Blogglistenhits

søndag 25. oktober 2020

"Engasjerende naturfag"-boka vår kommer i ny og oppdatert utgave til våren!

 


Vi var veldig fornøyde med "Engasjerende naturfag"-boka vår, som kom ut i 2015 på Cappelen Damm. Men årene går, ting forandrer seg og ikke minst har Fagfornyelsen og nye læreplaner kommet denne høsten.

Det er derfor tid for en grundig oppdatering av Engasjerende naturfag-boka. Vi tenker:

  • Bytte ut en del av arbeidsmåtene og ta inn flere arbeidsmåter som vi ikke har hatt i bøkene våre før. Som alltid gjør vi elevene til aktive deltagere på ulike måter.
  • Lage en masse nye ferdige eksempler, anslagsvis to til hver arbeidsmåte - tilpasset ny læreplan i naturfag Vg1. Slik blir det lettere for deg som lærer å prøve ut arbeidsmåten!
  • Ellers ta ut noen tekster og skrive en del nye. I boka fra 2015 var elevenes læring plassert grundig i sentrum, men det er likevel behov for oppdatering og noe videreutvikling. Dybdelæring og underveisvurdering er viktige tema.
Kom gjerne med innspill - tanker, ønsker, eller noe du synes det er viktig at vi tenker på med den nye boka!

søndag 18. oktober 2020

Om lærerforedrag: 6. Hvordan gjøre lærerforedragene din mer elevaktive

Når vi selv er tilhørere til foredrag, merker vi at vi ganske raskt kan bli utålmodige, hvis det for eksempel blir litt sånn at foredragsholderen litt rutinemessig "blar" seg gjennom powerpointen sin og vi selv blir sittende som passive tilhørere. Dersom man ikke er spesielt interessert, er det fort gjort å begynne å tenke over andre ting, eller sjekke noe på mobilen.

Vi ser ingen grunn til å tro at elever nødvendigvis er noe annerledes enn oss på dette! Elever er riktignok mer vant til denne formen. De opplever foredrag langt oftere enn oss - helt sikkert hver uke, sikkert også hver dag, og kanskje også i flere skoletimer hver dag. 

Lærerforedrag kan være en nyttig arbeidsmåte å bruke i klasserommet, men for oss er det viktig å tenke "elevaktive" lærerforedrag. Hvordan kan vi gjøre elevene til mentalt aktive deltagere i foredragene våre? Dette skrev vi en del om i det første innlegget i denne serien (Hva vi mener om lærerforedrag). Stikkord er 
  • maks 20 minutter
  • tydelig start og slutt
  • sentralt eller vanskelig lærestoff
  • hva skal vi bruke det til etterpå
  • og så videre. 
Vi vil nemlig ikke havne i det at "læreren bare snakker og snakker...", som mange elever forteller om. Som vanlig er det jo elevenes læring som er poenget, og da er det viktig å legge til rette for at elevene kan delta aktivt.



Noen elevaktive grep som vil gjøre elevene mer involvert i foredraget ditt




Tidligere her på bloggen - og i bøkene våre -  har vi foreslått flere ulike pedagogiske grep som læreren kan gjøre for å involvere elevene i foredraget. Ikke at alle skal brukes på en gang, men at læreren har dem som verktøy som kan brukes ved behov. Her er lenker til noen av dem:


På forhånd - for å aktivere førkunnskap




Underveis - for å sette egne ord på noe


  • Miniutveksling (under overskriften "for den tause elevene og alle de andre") 
Denne arbeidsmåten er svært anvendelig, og krever ingen forberedelser fra lærerens side. Vi bruker den ofte selv på våre Engasjerende naturfag-kurs for lærere!



Etter lærerforedraget 




Noen ord til slutt


Tidene endrer seg, men vi vil hevde at arbeidsmåten lærerforedrag stadig vekk har sin plass i lærerens verktøykasse. Som så mye annet er det snakk om hvordan vi gjør det. Det sentrale er at elevene er aktive deltagere, og de ulike grepene vi har listet opp her vil gjøre nettopp dette. 





søndag 11. oktober 2020

Lærerforedrag-serien som vi ikke ble ferdige med i vår!

Fra januar i år hadde vi en serie om lærerforedrag her på "Engasjerende naturfag-bloggen", men så kom 12.mars og korona-nedstengning. Vi forsto raskt at nå hadde lærerne fått en helt ny skolevirkelighet i fanget, og vi la bort serien så lenge.

Nå tar vi serien opp igjen, og vil komme med de siste par innleggene. Men først tar vi en oppsummering - her er lenker til Lærerforedrag-innleggene fra tidligere i år:


1. Hva vi mener om lærerforedrag

Innlegget finner du HER.



2. "Hvor skal innholdet ellers komme fra?"

Innlegget finner du HER.



3. "Hvordan skal jeg få tid til alle disse arbeidsmåtene - jeg må jo få gjennomgått alt?"

Innlegget finner du HER.




4. Vi "avtaler tid" med elevene!

Innlegget finner du HER.





5. Korte lærerforedrag og frigjøring av tid

Innlegget finner du HER.




De to siste innleggene kommer etter hvert!


søndag 27. september 2020

Aktuelt tema: Hvordan skape varige endringer i egen praksis

Hvordan kan vi skape varige endringer i egen praksis? Alle som har forsøkt å begynne å trene oftere eller slutte å røyke vet at endringer ikke kommer av seg selv. Heller ikke når vi ønsker å endre vår egen praksis som lærere i klasserommet. Vi forsøker noe nytt, men så glemmer vi det litt. Det krever virkelig noe av oss å gjøre endringene varige - selv om vi ønsker dem! Tidligere i høst delte vi noen lure triks i serien "Hvordan skape endringer i egen praksis", når poenget er at vi ønsker oss varige endringer. 

Så til deg som har overskudd til å tenke på utvikling av egen praksis i klasserommet - for eksempel inspirert av nye læreplaner, og til tross for utfordringene som kommer fra smittevern og karantener: Her får du alle innleggene samlet:


















Lykke til!

onsdag 23. september 2020

Ny "Engasjerende naturfag"-bok på gang!

 


Vi arbeider for tiden med en ny og forbedret utgave av Engasjerende naturfag-boka fra 2015: 

  • Noen arbeidsmåter går ut, og andre kommer inn. 
  • Det blir massevis av nye eksempler, selvfølgelig tilpasset den nye læreplanen for Vg1. 
  • Annet innhold vil også bli oppdatert eller videreutviklet, og boka skal få en visuell make-over. 

Har du noen tanker eller ønsker for en ny Engasjerende naturfag-bok? Kom gjerne med innspill!


søndag 20. september 2020

Om tegning som redskap for læring

 På Martin Johannessens Lærerbloggen, kunne vi i fjor høst lese et svært interessant innlegg om tegning som redskap for læring, se innlegget HER. Det anbefales!

Se for eksempel dette avsnittet: 

"Når du tegner er det flere områder i hjernen som blir aktivert. Det viser seg at tegning fungerer bedre enn lesing og skriving, fordi det tvinger personen til å prosessere informasjonen på mange flere måter: visuelt, motorisk og semantisk (hukommelse for kunnskap). Når man tegner notatene, er man nødt til å samtidig fortolke det som blir sagt, og dermed forholde seg mye mer aktivt enn når man skriver direkte av. Dette gjør at du får en dypere forståelse for det læringsstoffet du holder på med."

For oss inngår tegning som et naturlig redskap i en variert undervisning. Ikke bare kan det å tegne bli et nyttig redskap for læring for alle, men enkeltelever får plutselig vise fram noe de er flinke til. Vi har selv erfart at slike opplevelser kan gi en følelse av mestring, som igjen kan smitte over på andre deler av faget. 



Noen arbeidsmåter hvor tegning inngår


Her er noen arbeidsmåter som vi tidligere har vist her på bloggen:



Spisebrikke, se HER





Elevene arbeider først sammen, deretter hver for seg. Spisebrikken lamineres til slutt, og blir et slags avansert tankekart som elevene kan ta med seg hjem.





Plakater i en fei, se HER






Plakater i en fei er en oppsummeringsaktivitet, hvor grupper av elever får sprittusjer og store plakater eller ark fra rull. De må samarbeide i full fart, og presenterer resultatet for klassen etterpå.



Naturfaglige tegneserier, se HER




Her velger noen elever å løse oppgaven på en saklig og informativ måte, mens andre virkelig slipper kreativiteten løs. Resultatene blir gjerne svært varierte, og det kan være spennende for alle å se hvordan andre har løst oppgaven!



Verdt å forsøke?


Vi anbefaler gjerne å teste ut tegning som et arbeidsverktøy i klasserommet. 


Lykke til!

søndag 6. september 2020

Når vi vil at elevene skal få bevege på seg: Hvilke arbeidsmåter velger vi da?

Alle har godt av å bevege på seg, og vi har ofte sett at bevegelse gir ny energi og engasjement og en opplevelse av variasjon hos elevene.  Kanskje er dette spesielt viktig for elevene på studiespesialisering, som sitter mye ved pultene sine.

Elever er forskjellige, og de trives og lærer best på ulike måter. Noen elever setter stor pris på det hvis de får muligheten til å bevege på seg eller gjøre noe fysisk. Her finnes det mange muligheter!


Tips til arbeidsmåter som ligger her på bloggen


Idag har vi fire tips:

  • Å bygge det høyeste tårnet, se lenke her. Her blir elevene kjent med begreper fra den vitenskapelige metoden, samtidig som de får bevege på seg, samarbeide og bli litt kjent.



  • Steinleken, se lenke her. Elevene skal løse oppgaver i grupper, og alle må løpe litt! Det hele foregår selvfølgelig ute.





  • Ribbon game, se lenke her. En veksling mellom samtale i gruppe og at elevene går rundt i klasserommet og intervjuer andre elever om konkrete fagspørsmål.
Foto: Eirik Halvorsen (www.eirikhalvorsen.com)



  • Og en litt tullete greie helt til slutt, som gjør at man også må le litt: Boogie boogie, se lenke her.



Lykke til!


Lykke til!

onsdag 2. september 2020

Hvordan skape endringer i egen praksis? Noen ord helt til slutt


Da noen elever overrasket resten av klassen med pepperkaker-molekyler!



Noen elever hadde bakt "vannmolekyl-pepperkaker" til hele klassen - på eget initiativ!


For noen år siden opplevde en av oss at noen stolte elever kom til naturfag-timen med en pose full av "vannmolekyl-pepperkaker", som de hadde bakt selv. De hadde selv fått ideen, og det var selvfølgelig mange nok til at hele klassen kunne få smake. I ettertid filosoferte vi litt rundt disse elevenes herlige overskudds-prosjekt, for dette hadde de bare gjort fordi de hadde lyst. For oss føyer dette seg inn i rekken av ting som kan skje når vi tør å slippe opp litt og legge til rette for elevenes kreativitet og tiltakslyst. Elevene blir mer engasjerte, flere elever synes å føle seg trygge i naturfagtimene - og klassemiljøet blir annerledes. Så hvis du som lærer tør å endre på egen undervisningspraksis, kan ting som dette skje.



Da vi selv begynte å skape endringer i egen praksis


Da vi begynte å utvikle vårt repertoar av arbeidsmåter i klasserommet, merket vi at mange elever fikk et bedre forhold til naturfag. Ikke minst var det mange elever som åpenbart satte pris på å kunne bruke flere av sine sterke sider i fagarbeidet, om det nå var tegneferdigheter, det å bruke kreativiteten sin til å lage et produkt eller det å få gode ideer under litt tidspress. For oss som lærere var det inspirerende når en elev for eksempel fortalte at "Jeg liker så godt alle disse ulike måtene å arbeide på. Jeg trodde ikke at jeg kunne klare naturfag, men nå har jeg funnet ut at det kan jeg!". For vår egen del kan vi med hånden på hjertet si at det å utvikle vår egen praksis gjorde det mye mer spennende og interessant å være lærer. Og for oss dette var nok motivasjon i seg selv. Vi fortsatte med å utvikle undervisningen og så oss aldri tilbake.

Med erfaring økte vår egen trygghet, og det ble stadig lettere å kaste seg ut i nye arbeidsmåte-varianter. Det betyr ikke at ting gikk av seg selv. Av og til fungerte ting bare sånn halv-bra, men da lærte vi også noe nyttig til neste gang. Og det kan faktisk også være inspirerende for elevene å se at læreren er i en læringsprosess, at ikke alt bestandig blir perfekt og at man er åpen for innspill om hva man kan gjøre annerledes. 

Det er mye en lærer skal rekke over hver dag, og vi håper at vi med denne lille serien har fått fram noen enkle, konkrete og nyttige tips som kan gjøre det lettere å utvikle din egen undervisningspraksis. 

Til slutt vil vi bare si lykke til!


Hilsen Kari og Grethe




P.S. Har du gått glipp av de tidligere innleggene i denne serien?


Med Fagfornyelsen er det mer aktuelt enn noen gang før å utvikle sin undervisningspraksis. Vi vet imidlertid alle at det kan være tungt å skape VARIGE endringer, og derfor ønsket vi å bidra med noen strategier som var nyttige for OSS da VI arbeidet med å finne fram til nye arbeidsmetoder i klasserommet.

Du finner det første innlegget HER.

Der skriver vi om at det ofte er tre ting som skal til for å skape varige endringer:

1. Bevisstgjøring - hvorfor ønsker jeg å endre på egen praksis?
2. Lag nye strategier - enkle og konkrete grep som vil hjelpe deg
3. Øve og øve!

Videre i denne serien tar vi for oss noen nyttige strategier - de enkle og konkrete grepene som vil hjelpe deg til å skape varige endringer i egen undervisningspraksis:

  • Finn en venn! - du finner innlegget HER
  • Sett deg realistiske mål - og lag en synlig liste over veien du går! - du finner innlegget HER
  • Involver elevene! - du finner innlegget HER
  • Etterspør tid hos lederen din! - du finner innlegget HER 
  • Prøve å "lande" ting helt! - du finner innlegget HER 


søndag 30. august 2020

Hvordan skape endringer i egen praksis: 5. Prøv å "lande" ting helt!

Nå er det august. Snart begynner det nye skoleåret, med nye klasser, kanskje nye fag - og nye muligheter. Kanskje er det iår at du virkelig skal prøve deg på nye arbeidsmåter i klasserommet? Det er nemlig mulig å ønske seg endring - gjøre det - og fortsette å gjøre det. Men det er nok lurt å være litt bevisst på at man forsøker å endre på noe, for da kan vi også gjøre noen lure grep slik at forandringene vi ønsker skal bli mer varige.

Fagfornyelsen er her også, og læreplanene legger til rette for en tydelig mer aktiv elevrolle enn før. Kanskje dette kan være et ekstra push til å snuse på nye arbeidsmåter denne høsten?



Tidligere innlegg i serien


Tidligere i august begynte vi med vår nye serie: Hvordan kan vi endre egen praksis? Du finner det første innlegget HER.

Der skriver vi om at det ofte er tre ting som skal til for å skape varige endringer:

1. Bevisstgjøring - hvorfor ønsker jeg å endre på egen praksis?
2. Lag nye strategier - enkle og konkrete grep som vil hjelpe deg
3. Øve og øve!

Videre i denne serien tar vi for oss noen nyttige strategier - de enkle og konkrete grepene som vil hjelpe deg til å skape varige endringer i egen undervisningspraksis.

Tidligere nyttige strategier i serien:
  • Finn en venn! - du finner innlegget HER
  • Sett deg realistiske mål - og lag en synlig liste over veien du går! - du finner innlegget HER
  • Involver elevene! - du finner innlegget HER
  • Etterspør tid hos lederen din! - du finner innlegget HER



Nyttig strategi 5: Prøv å "lande" ting helt!



Lærere har mange ting de skal holde styr på, og kan ha en krevende hverdag. Å planlegge timer og arbeidsmåter er bare EN av mange ting som må gjøres. Heldigvis kan noen små grep bidra til at arbeidsmåter blir lettere å gjennomføre. (Bildet er tatt av Theodor Moise fra Pixabay)


Det er så lett å strekke seg for langt. Kanskje særlig når man er ung og nyutdannet, og kanskje er full av planer og visjoner om de gode timene man ønsker å skape for elevene. Du står på og bruker gjerne av fritiden din, og synes det er verdt det når alt ble så bra som du ønsket deg. Men dette er lite bærekraftig i lengden, og da er det mange som finner ut at de må fire på krava ved å la være å lage timene de egentlig ønsker å lage.

Heldigvis finnes det muligheter for å fortsette - uten å stadig strekke seg for langt, nemlig ved å "lande" ting helt etter at du har brukt en arbeidsmåte eller laget et helt opplegg for et tema. Da blir det nemlig mye lettere å bruke dette omigjen senere - på et nytt tema, i en annen klasse eller i et annet skoleår. For eksempel:

  • Når du har gjort en arbeidsmåte - ta en rask runde for deg selv: Hva fungerte bra med denne arbeidsmåten? Hva kan jeg gjøre slik at dette blir mindre arbeidskrevende - eller bare smartere - neste gang? Et par korte setninger som du oppbevarer slik at du vil se dem neste gang du skal prøve arbeidsmåten, kan for eksempel hindre deg i å gjøre den samme feilen om igjen. Et lurt innspill fra en elev etterpå ga deg også en aha-opplevelse som du noterer før du glemmer den. 
  • Mapper. Alt du lager av ark og opplegg bør du oppbevare i oversiktelige mapper på pc'en, slik at du vet hvor alt er og ikke må bruke tid på å skrive noe omigjen eller må prøve å huske hvem du fikk det arket av for noen måneder siden. Noe bruker du omigjen, og annet ønsker du å endre på før du bruker det på nytt.
  • Kan du laminere noe? Dette kan være ulike kort, bingobrett eller annet. Det tar litt tid å gjøre selve lamineringen, men det vil spare deg for en masse tid senere, når du bare kan finne fram sakene og gå til klasserommet. 
  • Oppbevare ting du trenger i en ferdig boks. På noen skoler samarbeider lærere i samme fag om å lage permanente bokser hvor alt de trenger for å gjøre en arbeidsmåte ligger klart. Når man har brukt boksen, sjekker man nøye at alt er på plass for neste bruker. Da trenger man litt ekstra hylleplass.




Hva har vært viktig for DEG?


Mange lærere arbeider konstant med å utvikle egen undervisningspraksis, og vi er sikre på at mange av dere vet mye om dette. Kanskje kan dine erfaringer være nyttige for andre, så del gjerne erfaringer i kommentarfeltet!

Lykke til!

torsdag 27. august 2020

Hvordan kan vi endre egen praksis? 4. Etterspør tid hos lederen din!

Nå er det august. Snart begynner det nye skoleåret, med nye klasser, kanskje nye fag - og nye muligheter. Kanskje er det iår at du virkelig skal prøve deg på nye arbeidsmåter i klasserommet? Det er nemlig mulig å ønske seg endring - gjøre det - og fortsette å gjøre det. Men det er nok lurt å være litt bevisst på at man forsøker å endre på noe, for da kan vi også gjøre noen lure grep slik at forandringene vi ønsker skal bli mer varige.

Fagfornyelsen er her, og læreplanene legger til rette for en tydelig mer aktiv elevrolle enn før. Kanskje dette kan være et ekstra push til å snuse på nye arbeidsmåter denne høsten?


Tidligere innlegg i serien

Tidligere i august begynte vi med vår nye serie: Hvordan kan vi endre egen praksis? Du finner det første innlegget HER.

Kort oppsummering: Der skriver vi om at det ofte er tre ting som skal til for å skape varige endringer:

1. Bevisstgjøring - hvorfor ønsker jeg å endre på egen praksis?
2. Lag nye strategier - enkle og konkrete grep som vil hjelpe deg
3. Øve og øve!

Videre i denne serien tar vi for oss noen nyttige strategier - de enkle og konkrete grepene som vil hjelpe deg til å skape varige endringer i egen undervisningspraksis.

Tidligere nyttige strategier i serien:
  • Finn en venn! - du finner innlegget HER
  • Sett deg realistiske mål - og lag en synlig liste over veien du går! - du finner innlegget HER 
  • Involver elevene! - du finner innlegget HER



Nyttig strategi 4: Etterspør tid hos lederen din! 


Lederen din kan komme med en hjelpende hånd, og gjøre det lettere for deg å nå målene dine med å utvikle egen praksis. Når dine ønsker i tillegg passer perfekt inn i skolens og læreplanens mål, burde det være en enkel sak å få hjelp! (Bilde av Samantha Garrote fra Pexels )


Utvikling gjør seg ikke selv. Å utvikle din egen praksis ved å endre på arbeidsmåtene du bruker, er viktig utviklingsarbeid. Ikke bare for deg selv, men også for skolen. Med Fagfornyelsen har dette blitt enda viktigere. For å jobbe med egen utvikling trenger du litt tid, ikke minst til å samarbeide med dine kolleger (se kapitlet Finn en venn!). Her kommer skolens ledelse inn i bildet, for de kan legge til rette for slikt samarbeid.


Noen tips fra oss:

  • Ha en plan og mål for hva du ønsker å oppnå (se innlegget Sett deg realistiske mål osv.) og hvordan du ønsker å arbeide med dette.
  • Du har allerede sjekket skolens utviklingsmål - kanskje utviklingsarbeidet ditt passer godt inn her? Da har du en god sak! 
  • Du har også sjekket overordnet plan i Fagfornyelsen om profesjonelle læringsfellesskap. Å utvikle arbeidsmåtene dine passer godt inn både under læreplanens mål om klasseledelse, vurdering for læring og elevenes egenvurdering. Kanskje tankene fra deg og de lærerne som ønsker å utvikle sin praksis sammen med deg er akkurat hva skolens ledelse ønsker seg for å skape en god utvikling?

Utvikling av læreres arbeidsmåter er viktig også for skolens ledelse. Skoler er organisert på ulike måter, men tidlig kontakt kan gjøre at det mulig å skape rom for litt systematisk utviklingsarbeid sammen med andre. Kanskje kan dere også gi noe tilbake i ettertid ved å holde et lite kurs for kolleger?



Hva har vært viktig for DEG?


Mange lærere arbeider konstant med å utvikle egen undervisningspraksis, og vi er sikre på at mange av dere vet mye om å skape varige endringer i egen undervisningspraksis. Kanskje kan dine erfaringer være nyttige for andre, så del gjerne erfaringer i kommentarfeltet!

Lykke til!

fredag 21. august 2020

Hvordan kan vi endre egen praksis? 3. Involver elevene!

Nå er det august. Snart begynner det nye skoleåret, med nye klasser, kanskje nye fag - og nye muligheter. Kanskje er det iår at du virkelig skal prøve deg på nye arbeidsmåter i klasserommet? Det er nemlig mulig å ønske seg endring - gjøre det - og fortsette å gjøre det. Men det er nok lurt å være litt bevisst på at man forsøker å endre på noe, for da kan vi også gjøre noen lure grep slik at forandringene vi ønsker skal bli mer varige.

Fagfornyelsen er her, og læreplanene legger til rette for en tydelig mer aktiv elevrolle enn før. Kanskje dette kan være et ekstra push til å snuse på nye arbeidsmåter denne høsten?



Tidligere innlegg i serien


Tidligere i august begynte vi med vår nye serie: Hvordan kan vi endre egen praksis? Du finner det første innlegget HER .

Her skriver vi om at det ofte er tre ting som skal til for å skape varige endringer:

1. Bevisstgjøring - hvorfor ønsker jeg å endre på egen praksis?
2. Lag nye strategier - enkle og konkrete grep som vil hjelpe deg
3. Øve og øve!

Videre i denne serien tar vi for oss noen nyttige strategier - de enkle og konkrete grepene som vil hjelpe deg til å skape varige endringer i egen undervisningspraksis.

Tidligere nyttige strategier i serien:
  • Finn en venn! - du finner innlegget HER 
  • Sett deg realistiske mål - og lag en synlig liste over veien du går! - du finner innlegget HER



Nyttig strategi 3: Involver elevene!


Elevene våre - tenk så mange de er! Vår erfaring er at mange av dem kan ha nyttige innspill å kommer med
(Illustrasjonsbilde tatt av Joseph Redfield Nino fra Pixabay)


Fortell elevene hva du ønsker å få til, at du nå framover ønsker å prøve ut noen nye arbeidsmåter i klasserommet og at du trenger deres tilbakemeldinger underveis. Elevene har mange års erfaring i å være nettopp elever, og kan ha mye å bidra med. Og det er alltid noen som synes det er inspirerende å høre at læreren er opptatt av hvordan dette fungerer for elevene.

For eksempel: Nå skal vi bruke arbeidsmåten Parsjekk til å arbeide med dette temaet, som flere av dere sier at dere strever litt med. Her må dere lytte godt til hverandre to og to, fortelle med egne ord, skrive ned svar, og støtte og hjelpe hverandre underveis. Etterpå - når jeg sier fra - sammenligner dere svarene deres med et annet par, og eventuelle uklarheter tar vi i plenum etterpå. Jeg håper at denne runden gjør at vi skal klare å ordne opp i noen misforståelser. 

Etterpå spør vi elevene: Hvordan opplevde du å arbeide på denne måten med dette temaet? Var det tydelig for deg hvordan dere skulle arbeide - var instruksjonene mine klare nok? Fikk du oppklart noen ting du har lurt på gjennom denne runden? 

En slik kort runde trenger ikke å ta mange minuttene, og det kan gi deg verdifull informasjon til neste gang du gjøre en runde med Parsjekk. Ikke minst er det viktig at vi som lærere lærer å være konkrete og tydelige på hva elevene skal gjøre - uten å bruke for mange ord. Ellers kan både lærer og elever oppleve at det bli mye mas rundt nye arbeidsmåter. Elevene har tatt i mot instruksjoner fra mange forskjellige lærere i årevis, og har ofte gode innspill her!



Hva har vært viktig for DEG?


Mange lærere arbeider konstant med å utvikle egen undervisningspraksis, og vi er sikre på at mange av dere vet mye om å skape varige endringer i egen undervisningspraksis. Kanskje kan dine erfaringer være nyttige for andre, så del gjerne erfaringer i kommentarfeltet!

Lykke til!

onsdag 19. august 2020

Hvordan kan vi endre egen praksis? 2. Sett deg realistiske mål - og lag en synlig liste over veien du går!

Nå er det august. Snart begynner det nye skoleåret, med nye klasser, kanskje nye fag - og nye muligheter. Kanskje er det iår at du virkelig skal prøve deg på nye arbeidsmåter i klasserommet? Det er nemlig mulig å ønske seg endring - gjøre det - og fortsette å gjøre det. Men det er nok lurt å være litt bevisst på at man forsøker å endre på noe, for da kan vi også gjøre noen lure grep slik at forandringene vi ønsker skal bli mer varige.


Tidligere innlegg i serien


Tidligere i august begynte vi med vår nye serie: Hvordan kan vi endre egen praksis? Du finner det første innlegget HER .

Der skrev vi om at det ofte er tre ting som skal til for å skape varige endringer:

1. Bevisstgjøring - hvorfor ønsker jeg å endre på egen praksis?
2. Lag nye strategier - enkle og konkrete grep som vil hjelpe deg
3. Øve og øve!

Videre i denne serien tar vi for oss noen nyttige strategier - de enkle og konkrete grepene som vil hjelpe deg til å skape varige endringer i egen undervisningspraksis. Så er det opp til deg selv å øve!

Tidligere nyttige strategier i serien:
  • 1. Finn en venn! - du finner innlegget HER .



Nyttig strategi 2: Sett deg realistiske mål, og lag en synlig liste over veien du går!


Veien fram kan av og til virke lang, og da er det lurt å sette realistiske delmål - og ikke minst, feire at du når dem!
(Bildet er tatt av Sarah Lötscher fra Pixabay)



Sett deg mål 

Det er lurt å sette noen mål for endringsarbeidet ditt. En lærers arbeidshverdag er ofte full av tusen større og mindre ting, så det er viktig at målene er realistiske. Et slikt mål kan for eksempel være "Jeg skal prøve ut en ny arbeidsmåte i uka i to måneder!". Eller to nye arbeidsmåter pr måned. Uansett er det viktig at du prøver å formulere et helt konkret mål, og at du bestemmer deg for at dette ønsker du å gjennomføre.


Synliggjør målene for deg selv

Det kan også være lurt å synliggjøre dine framskritt for deg selv, og gi deg selv en klapp på skulderen når du når målene sine. En måte å gjøre det på kan være å henge opp et ark på veggen, hvor du formulerer målet ditt og fører opp navnet på hver ny arbeidsmåte du gjør. En lett synlig liste ved arbeidsplassen din vil være vanskeligere å overse enn en liste som ligger på mobilen. På lista på veggen vil det etter hvert stå flere og flere arbeidsmåter, og etter for eksempel to måneder og åtte nye arbeidsmåter kan du feire litt for deg selv at du har nådd målet ditt. Nå er du på god vei til å utvide din egen pedagogiske verktøykasse!


Formuler nye mål 

Deretter formulerer du nye mål. Kanskje det skal være to nye måneder, men nå med å bruke et visst antall av disse arbeidsmåtene hver uke? Lag en ny liste for dette målet, før opp arbeidsmåtene etter hver - og feire deg seg litt etter de to månedene. Trening gjør mester, og du vil etter hvert kunne disse arbeidsmåtene - og dermed blir det stadig lettere å ta dem i bruk. Akkurat som du gjør med alle de andre arbeidsmåtene som du kan. Og da kan det jo passe å lage seg et nytt mål om nye arbeidsmåter som du kan erobre?


Vær litt raus med deg selv

Og husk også å være litt raus med deg selv, for av og til er det faktisk slik at ting kommer i veien og ødelegger planene våre den uka. Selv om det ikke ble noen ny arbeidsmåter i en uke, betyr ikke det at du ikke klarte det og må gi opp. Da fortsetter du bare med planen din i den neste uka!



Hva har vært viktig for DEG?


Mange lærere arbeider konstant med å utvikle egen undervisningspraksis, og vi er sikre på at mange av dere vet mye om dette. Kanskje kan dine erfaringer være nyttige for andre, så del gjerne erfaringer i kommentarfeltet!

Lykke til!

søndag 16. august 2020

Hvordan kan vi endre egen praksis? 1. Finn en venn!

Nå er det august. Snart begynner det nye skoleåret, med nye klasser, kanskje nye fag - og nye muligheter. Kanskje er det iår at du virkelig skal prøve deg på nye arbeidsmåter i klasserommet? Det er nemlig mulig å ønske seg endring - gjøre det - og fortsette å gjøre det. Men det er nok lurt å være litt bevisst på at man forsøker å endre på noe, for da kan vi også gjøre noen lure grep slik at forandringene vi ønsker skal bli mer varige.

Fagfornyelsen er her også, og læreplanene legger til rette for en tydelig mer aktiv elevrolle enn før. Kanskje dette kan være et ekstra push til å snuse på nye arbeidsmåter denne høsten?



Om det første innlegget i serien


Tidligere i uka begynte vi med vår nye serie: Hvordan kan vi endre egen praksis? Du finner det første innlegget HER.

Her skriver vi om at det ofte er tre ting som skal til for å skape varige endringer:

1. Bevisstgjøring - hvorfor ønsker jeg å endre på egen praksis?
2. Lage nye strategier - enkle og konkrete grep som vil hjelpe deg
3. Øve og øve!

Videre i denne serien tar vi for oss noen nyttige strategier - de enkle og konkrete grepene som vil hjelpe deg til å skape varige endringer i egen undervisningspraksis. Så er det opp til deg selv å øve!



Nyttig strategi 1: Finn en venn!



Hvis du finner en "venn" - en kollega eller to å samarbeide med - kan utviklingsarbeidet ditt bli både lettere og hyggeligere. 
Ikke minst kan venner inspirere hverandre!  (Bildet er tatt av Free-Photos fra Pixabay)



Det kan være tungt å arbeide alene med utvikling. Hvis du ønsker å utforske nye arbeidsmåter i klasserommet, er det lurt å finne seg en venn eller to - kolleger som har felles ønske om endring og utvikling, og aller helst har samme fag. Da kan dere dele erfaringer over matpakken, og generelt inspirere hverandre i hverdagen. Og hvis dere har samme fag, kan dere dele på arbeidet. En gang er det du som lager et Finn en guru-ark, som du deler med de andre. En annen gang overtar du et opplegg på Stasjonsundervisning  som en av de andre har laget.

På denne måten blir det mindre forberedelser, og dette kan ha ganske mye å si i en hektisk skolehverdag. Det blir lettere å få til varige endringer.

Vi har av og til hørt fra lærere som spør oss hva de kan gjøre når de opplever at de er alene om å ønske å skape endringer innen faget sitt, og hvem kan de samarbeide med da? Det er selvfølgelig lettere å kunne treffes i hverdagen, men kanskje kjenner du noen på en skole i nærheten? Man kan jo også samarbeide over telefon og nett - det var sånn samarbeidet til oss to, Kari og Grethe, begynte. Det viktigste er nok at man møtes i et felles ønske om endring - å samarbeide med noen som egentlig ikke er så interessert, vil både være tungt og uinspirerende og antagelig ikke føre noen vei.



Hva har vært viktig for DEG?


Mange lærere arbeider konstant med å utvikle egen undervisningspraksis, og vi er sikre på at mange av dere vet mye om dette. Kanskje kan dine erfaringer være nyttige for andre, så del gjerne erfaringer i kommentarfeltet!

Lykke til!

tirsdag 11. august 2020

Ny serie: Hvordan kan vi endre egen praksis?

Alle har vi erfart at endring ikke kommer av seg selv. Det er for eksempel ikke nok å bestemme seg for noe - nå skal jeg begynne å jogge, spise bare sunt eller slutte å se på smarttelefonen hele tiden. Før vi vet ordet av det, er vi tilbake i vante spor!

Sånn kan også være med lærere og undervisning. Kanskje har vi vært på et kurs, blitt inspirert, og tenker at dette skal jeg virkelig ta med meg videre. En lærer fortalte oss etter et foredrag vi holdt at hun hadde kjøpt to av bøkene våre året før og deretter hadde brukt mange av arbeidsmåtene i timene sine. Både elevene og hun selv hadde likt dette svært godt. "Men i år har jeg visst glemt det!", sa hun så - litt paff. Det er så utrolig lett å havne i gamle mønstre, dersom vi ikke er bevisste på dem.

Nå er det august. Snart begynner det nye skoleåret, med nye klasser, kanskje nye fag - og nye muligheter. Kanskje er det iår at du virkelig skal prøve deg på nye arbeidsmåter i klasserommet? Det er nemlig mulig å ønske seg endring - gjøre det - og fortsette å gjøre det. Altså skape en varig endring. Men det er nok lurt at vi er litt bevisst på at vi forsøker å endre på noe, for da kan vi også gjøre noen lure grep slik at forandringene vi ønsker skal bli mer varige.

Nå er Fagfornyelsen her, og læreplanene er svært tydelige på man ønsker å legge til rette for læring i en mer aktiv eleverolle. Det å utvikle vårt repertoar av arbeidsmåter som gir elevene mulighet til nettopp å være aktivt lærende er derfor helt i tiden!

Varig endring er ikke nødvendigvis enkelt. Men kanskje vi kan motiveres og inspireres av å se for oss at vi strekker oss etter noe som er bra? (Illustrasjonsfoto: "BANKSY" by JOHN19701970 is licensed under CC BY-NC 2.0)



Når du som lærer ønsker å endre på din egen praksis, kan det være lurt å tenke over disse tre punktene:



  1. Bevisstgjøring - hvorfor ønsker jeg å endre på egen praksis?

Kanskje har du erfart at du trenger å utvide verktøykassa di, fordi du ønsker å engasjere elevene mer i det som foregår i klasserommet. I dag vet vi jo at elever for eksempel lærer best når de får være mentalt aktive, og i Fagfornyelsen og de nye læreplanene kommer dette tydeligere fram enn før. 

For vår egen del var det rett og slett slik at vi begge to som relativt ferske lærere opplevde vår egen undervisning som kjedelig. Velforberedt og faglig god nok og så videre, men det var vi selv som var aktive mer enn elevene. De lyttet, noterte kanskje, men det var mange fjerne blikk. Særlig når gjennomgangen av fagstoffet tok sin tid. Vi følte sterkt at vi ønsket å gjøre noe annet, noe som engasjerte elevene mer - men hadde ikke lært noe annet gjennom egen utdannelse, og visste lite om mulighetene som fantes. Heldigvis var motivasjonen for endring sterk, og vi begynte å tenke og lete, og kom fram til massevis av muligheter for å arbeide på mer elevaktiserende måter. Elevenes respons og vår egen opplevelse av undervisningen gjorde at endringene vi gjorde var kommet for å bli. Etter hvert fant vi hverandre på hver vår kant av landet, og da ble det et kreativt samarbeid med å skrive bøker osv.

Mange lærere har fortalt oss om lignende erfaringer, om bevisstgjøring som førte til endringer som ble varige. Så dette er aboslutt mulig!



2. Lage nye strategier - noen enkle grep som vil hjelpe deg


Ofte er det ikke nok å tenke at "dette skal jeg gjøre!". For å hjelpe oss selv til å skape varige endringer kan vi lage nye strategier. Slike strategier bør for eksempel gjøre terskelen lavere eller bidra til motivasjon, for ofte er det slik at motivasjonen for endring glipper eller at møtet med skolehverdagens allerede mange forpliktelser gjør at det er lett å gi opp. I de kommende innleggene i denne serien vil vi foreslå noen slike strategier for deg som ønsker å endre på din egen undervisningspraksis. Dette er enkle og konkrete grep som var viktige for oss selv, og som vi også har hørt andre lærere fortelle om. Og som vi tror på!



3. Øve og øve!


Ja, til slutt er det bare å ikke gi seg, men å øve på endringene som du ønsker. Test ut nye arbeidsmåter, og ikke gi deg dersom det ikke fungerer supert den første gangen. Øving gjør mester, og du samler hele tiden erfaringer som gjør det lettere neste gang. Med jevnlig øving blir nye arbeidsmåter en naturlig del av repertoaret ditt, og det blir lettere å prøve ut flere nye ting.



Vi vil forslå nyttige strategier framover - følg med!


Så følg oss i denne serien - vi kommer til å legge ut en konkret og nyttig strategi om gangen. Så er det bare å velge de som er nyttige for DEG, og deretter øve. Kanskje varig endring viser seg å være lettere enn du tror?


søndag 14. juni 2020

Hva med å prøve litt samarbeidslæring til høsten?

Innenfor samarbeidslæringen får elevene være aktive deltagere innenfor tydelige strukturer. Ved for eksempel å lytte til en klassekamerat, skrive, fortelle med egne ord, være en hjelper for andre, diskutere seg fram til et felles standpunkt eller en felles forståelse, og så videre. Mange lærere synes samarbeidslæring er interessant med tanke på Fagfornyelsen, og dette er vi helt enige i. Og innenfor samarbeidslæringen finnes det massevis av ulike strukturer eller, som vi gjerne kaller arbeidsmåter, som lærere lett kan ta i bruk.

Vi har selv brukt mange av disse i klasserommet, og deler her fire strukturer fra samarbeidslæringen som vi liker godt.



Å vurdere og reflektere sammen med andre i Rotasjon


Se lenke om Rotasjon HER.

Her får elevene diskutere et tema og vurdere andres påstander. Samtidig får de bevege på seg i en rundløype, og det er ofte velkommen!

Foto: Eirik Halvorsen (www.eirikhalvorsen.com)



Å lese, skrive og dele i Puslespill


Se lenke om Puslespill HER.

Her må elevene lese om "sitt" tema, lytte til andres tema, notere ned informasjon, og legge fram "sitt" tema for en gruppe.






Å pønske ut sanne og usanne Påstander


Se lenke om Påstander HER.

Her må elevene tenke ut påstander selv, før de må vurdere andres påstander og også legge fram sine egne for gruppa si.

(Foto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com)




Å tenke, reflektere og diskutere i Finn noen som kan svare


Se lenke HER.

Her får elevene både tenke over sin egen mening om et spørsmål og hente inn meninger fra to klassekamerater, før de til slutt diskuterer spørsmålet i en gruppe.




Vi har erfart at mange elever liker godt å arbeide på disse måtene. De skaper variasjon, elevene får jobbe med stoffet på ulike måter, og ofte må elevene bevege litt på seg eller gå inn og ut av par eller grupper. Den tydelige strukturen på arbeidsmåtene er viktig, og det er helt sentralt at læreren er en tydelig leder, slik som vi har skrevet om under flere av arbeidsmåtene.


Lykke til!

onsdag 10. juni 2020

Flere arbeidsmåter som vil passe godt i dybdelæringens tid

Fagfornyelsen kommer til høsten, og dybdelæring er et viktig begrep i den nye skolereformen. Udir skriver at dybdelæring er å lære noe så godt at man forstår sammenhenger og kan bruke det man har lært i nye situasjoner (Udir, 2019). Mange lærere er opptatt av dybdelæring og hvilke arbeidsmåter som vil føre til dybdelæring. Vi bidrar gjerne, og skrev nylig et innlegg om fire muligheter, se lenke HER. Nå kommer vi med fire forslag til!



Bare helt kort først - om hva vi tenker om dybdelæring:


Som vi altså skrev mer om i det nylige  innlegget Arbeidsmåter i dybdelæringens tid, mener vi at med utgangspunkt i Fagfornyelsen vil følgende være viktig å tenke på når det gjelder arbeidsmåter:

  • At elevene er mentalt aktive i det som foregår
  • At elevene er aktive deltagere ved å tenke selv og bruker egne ord
  • At elevene får vise fram noe de kan og bruke flere sider av seg selv
  • Variasjon i arbeidsmåter
  • Vurdering for læring - arbeidsmåten organiseres slik at elevene har mulighet til å reflektere over hva de har lært, forstå hva som forventes og bidra til å vurdere eget arbeid
  • Arbeidsmåten bidrar til at eleven klarer å se sammenhenger og koblinger mellom tema i faget og mellom fag



Flere forslag til arbeidsmåter som vil bidra til dybdelæring


1. Perspektiver fra populærmusikken




Vi har skrevet om flere poplåter som kan brukes i naturfag, men liker spesielt godt låta Goliat med den svenske artisten Laleh, se lenke HER

I denne arbeidsmåten må elevene bruke egne ord om egne tanker. De må være mentalt aktive, og kanskje engasjeres også følelsene deres. Det faglige temaet settes ofte inn i en konkret ramme, og mange elever kan synes det er lettere å mene noe om synspunkter som uttrykkes i en sang heller enn å finne ut hva de selv mener. Og mange elever vil glede seg over å få musikk inn i klasserommet!



2. Likt og ulikt. Se lenke HER.


I arbeidsmåten Likt og ulikt må elevene bruke fagbegreper, noe som er poengtert i den nye læreplanen, og de må snakke fag med egne ord.



3. Å lage faglige tegneserier. Se lenke HER



I arbeidsmåten Å lage faglige tegneserier må elevene være mentalt aktive og fortolke lærestoffet. De får bruke sin kreativitet, og det kan oppstå koblinger som de ikke hadde tenkt på. Noen elever synes det er spesielt morsomt å få tegne, og tegning er også bra for hukommelsen.



4. Å tenke, lytte og snakke i en Sokrates-sirkel. Se lenke HER.



I arbeidsmåten Å tenke, lytte og snakke i en Sokrates-sirkel må elevene være mentalt aktive, øve på samarbeid og å se flere perspektiver. Elevene får eierskap til ideer og tanker, ved at de utarbeider egne spørsmål og tenker høyt sammen med andre. Og ikke minst kan de oppdage at man ikke alltid har fasit, og at det kan være viktigere å stille spørsmål enn å ha riktige svar.



Prøv en eller to av disse arbeidsmåtene, da vel!


Antagelig får du oppleve aktive og engasjerte elever, og det er vel alltid inspirerende?

søndag 7. juni 2020

Arbeidsmåtene våre - i dybdelæringens tid

Til høsten kommer Fagfornyelsen og nye læreplaner på flere trinn. Og er det en ting som dagens lærere vet, så er det at fra nå av er det dybdelæring som gjelder! Mange lærere ønsker konkret informasjon om hva de skal gjøre. For hva er dybdelæring og når skjer det dybdelæring, egentlig?

Derfor har vi lyst til å se på våre egne arbeidsmåter med tanke på nettopp dybdelæring, for vi opplever at mange av arbeidsmåtene passer svært godt inn i dybdelæringens tid. Og da finnes det jo massevis av enkle og konkrete arbeidsmåter lærere som leter kan bruke - i bøkene våre og her på Engasjerende naturfag-bloggen. Mange lærere sier nettopp at de ønsker seg konkrete tips og innspill, så mot slutten av dette innlegget lister viser vi mange konkrete arbeidsmåter som kan bidra til dybdelæring.




Noen overskrifter fra aviser det siste året. Ingen tvil om hvilket begrep som står helt sentralt i Fagfornyelsen!





Dybdelæring i de nye læreplanene


Vi føler oss absolutt hjemme i Fagfornyelsens ord om varierte, praktiske og utforskende arbeidsmåter, og vi tenker at vi her kan ha mye å bidra med:












Dybdelæring og arbeidsmåtene våre


Mange lærere lurer på hvordan man nå skal arbeide for å skape dybdelæring, for her skal det være mye opp til hver enkelt lærer. Med utgangspunkt i Fagfornyelsens ord tenker vi at følgende er viktig:
  • At elevene er mentalt aktive i det som foregår. 
  • At elevene er aktive deltagere ved at de tenker selv og bruker egne ord.
  • At elevene får vise fram noe de kan og bruke flere sider av seg selv
  • Variasjon i arbeidsmåter
  • Vurdering for læring - arbeidsmåten organiseres slik at eleven har mulighet til å reflektere over hva de har lært, forstå hva som forventes og bidra til å vurdere eget arbeid.
  • At arbeidsmåten bidrar til at eleven klarer å se sammenhenger og koblinger mellom tema i faget og mellom fag

Her er fire forslag til arbeidsmåter som kan bidra til dydelæring:


  1. Bruk rommet! Se lenke HER.

I arbeidsmåten Bruk rommet! må elevene snakke med en nabo, selv om de eventuelt ikke deltar i diskusjonen etterpå. De må ta aktivt stilling til utsagn, og de får bevege på seg. Og de opplever variasjon, såklart!



2. På kunstutstilling. Se lenke HER



I arbeidsmåten På kunstutstilling må elevene reflektere rundt egne tanker og hva de vet fra før. De får se vakre og/eller interessante bilder, kan se nye sammenhenger og opplever variasjon.



3. Å lete etter sammenhengen. Se lenke HER.


I arbeidsmåten Å lete etter sammenhengen må elevene aktivere førkunnskap og oppklare eventuelle misforståelser.



4. Å lage en spisebrikke. Se lenke HER.



I arbeidsmåten Å lage en spisebrikke er elevene mentalt aktive og må fortolke stoffet. De får bruke sin kreativitet, og det oppstår kanskje koblinger som de ikke hadde tenkt på. De husker lærestoffet bedre, for tegning er bra for hukommelsen. I tillegg har de noe de kan vise fram og kanskje være litt stolte av. Og opplever variasjon, såklart!



Prøv, da vel!


Mange lærere har testet ut disse arbeidsmåtene. Hva med å velge ut en av dem og prøve den ut? Noen ganger er det først når man prøver ut en arbeidsmåte at man ser muligheten for hvordan den kan bidra til dybdelæring. Og det er alltid inspirerende å oppleve aktive og engasjerte elever!


Lykke til!