Lærere forholder seg til ulike klasser og mange elever, og det er hele tiden mengder av smått og stort av informasjon og spørsmål å forholde seg til. Også når det gjelder hvordan man skal legge opp timene i et fag. Spørsmålene på bildet nedenfor dukker opp, og det er sikkert flere enn oss som har kjent spørsmål som dette surre rundt i hodet:
Fra vår egen historie - og svaret som vi fant
Da vi selv arbeidet som lærere og skulle planlegge timer, var spørsmålene mange av de samme som på bildet ovenfor, selv om begrepene "underveisvurdering" og "dybdelæring" er relativt nye. Som nyutdannede lærere, opplevde vi det som svært frustrerende å bruke en masse tid på å planlegge naturfagtimer som ikke engasjerte elevene. Men det var jo slik vi hadde lært å gjøre det - vi visste ikke om noe annet! Ved å gjennomgå og gjennomgå fagstoff, følte vi oss altfor bundet opp og at vi fikk for liten tid til å hjelpe enkeltelever. Vi opplevde også at timene ble for ensformige. Vi ønsket oss mer variasjon - både for oss selv og for elevene - men vi ante ikke hvilke muligheter som fantes. Spørsmålene på bildet ovenfor har altså vært med oss lenge.
Etter hvert fant vi to lærere på hver vår kant av landet fram til hverandre, og begynte å samarbeide om å utvikle undervisningsmetodene våre. Slik kom vi fram til det som vi etter hvert begynte å kalle elevaktive arbeidsmåter. Og for å si den enkelt: Det viste seg at "elevaktive arbeidsmåter" for oss var et godt svar på alle spørsmålene vi ramset opp på bildet ovenfor! Etter hvert ble det til og med flere bøker av dette samarbeidet.
For svaret kan være "elevaktive arbeidsmåter"
Med elevaktive arbeidsmåter får elevene delta aktivt i det som foregår i timene i større grad enn det som tradisjonelt har vært vanlig. De snakker, samarbeider, diskuterer, lager noe, organiserer fagstoff, formulerer spørsmål, lytter til andres mening, presenterer noe i en gruppe, bruker musikk eller bilder til inspirasjon, og så videre. De forholder seg rett og slett aktivt til fagstoffet på ulike måter. Gjerne i kombinasjon med korte lærerforedrag.
Vår erfaring er at denne nye helheten bidrar til:
- mer variasjon i timene, noe elevene ønsker seg
- at læreren i større grad blir veileder, og kan bidra der det trengs - eller observere det som foregår
- at flere elever blir engasjert i timene, og kanskje også i faget
I tillegg argumenterer vi i den nyeste Engasjerende naturfag-boka fra i år at de elevaktive arbeidsmåtene også støtter opp under et par sentrale begreper i dagens skole, nemlig:
- dybdelæring
- underveisvurdering
Kan det være så enkelt?
Dette ble kort og enkelt, men det er også helt passende, synes vi. Etter vår erfaring er nemlig elevaktive arbeidsmåter - og det finnes selvfølgelig mange flere enn de vi kommer med - et fantastisk og lavterskel verktøy for å skape store endringer i et klasserom. Elevaktive arbeidsmåter kan rett og slett være et enkelt svar på mange kompliserte spørsmål i skolen. Noe mange lærere selvfølgelig er fullstendig klar over allerede!
