Om lærerforedrag: 2. "Hvor skal innholdet ellers komme fra?"

I denne serien tenker vi litt høyt rundt ulike sider ved lærerforedrag. Selv tenker vi at lærerforedrag kan være en god arbeidsmåte, men mener at det bør være en avgrenset aktivitet, slik som vi skrev i det første innlegget i denne serien, se lenke her. Når vi snakker om "lærergjennomgang av fagstoff" er dette for oss noe annet og mer utflytende, som kan ta store deler av timen - eller kanskje også hele timen. Med nettet og digitale verktøy finnes det idag massevis av muligheter til å gjøre lærerforedrag bedre, tydeligere og mer visuelt spennende, men i denne serien er vi opptatt av strukturen lærerforedrag (altså uavhengig av måten innholdet presenteres på) og vi er som alltid opptatt av hvordan gjøre elevene til aktive deltagere. 

Idag tar vi opp noe som noen lærere har spurt oss om: Hvis ikke jeg som lærer skal gjennomgå lærestoffet for elevene på en eller annen måte - hvor skal faginnholdet da komme fra?"

Noen lærere har spurt oss om dette: "Hvis læreren ikke gjennomgår lærestoffet på en eller annen måte - hvor skal innholdet da komme fra?" (Image by Gerd Altmann from Pixabay)

Først: Hvilke arbeidsmåter vi velger å bruke er også avhengig av TEMA!

Det er ikke alltid et mål for oss å unngå for lange lærerforedrag, for dette vil også være temaavhengig. For enkelte tema i naturfag ser vi at lærerforedrag egner seg godt, og da kanskje gjerne tema som elevene opplever som spesielt vanskelige å forstå. Redoksreaksjoner er et slikt tema for mange elever. Da kan det passe godt å bruke mer tid på lærerforedrag, gjerne i kombinasjon med ulike småoppgaver eller -oppdrag, slik at det hele blir mer elevaktivt.

Når vi ikke nødvendigvis vil gjennomgå temaene med elevene - hvordan skal de presenteres for faginnholdet?

Dette er det flere som har spurt oss om. Vi tenker at det ikke lenger er snakk om at læreren skal "overlevere" et innhold til elevene før de kan svare på spørsmål eller gjøre noe med det, men at læreren jevnlig forsøker å skape settinger hvor elevene selv må finne eller forholde seg til et innhold - i en eller annen struktur. Her finnes det mange muligheter, og vi nevner noen her:

Skape en setting hvor elevene leter etter svar:

• Case (se lenke her) 

I denne casen om Anna tar elevene utgangspunkt i en skrevet historie med morens personlig perspektiv, og bruker denne til videre arbeid med temaet - diskusjon, innhenting av informasjon og presentasjon for klassen. Slik er elevene med på å skape sitt eget innhold, innenfor rammer satt av læreren. Historier med personlig perspektiv har en særlig kvalitet i at de kan hjelpe elevene til å se at temaet omfatter mennesker og livene de lever, det er ikke bare noe faglig som står i en naturfagbok. Mange elever opplever dette som meningsfylt. 

Skape en setting hvor du setter sammen informasjon fordi du skal lage noe:

• Kreative produkter (se lenker her og her)

Istedenfor å gå gjennom fordøyelsessystemet, DNA-molekylet eller innholdet i en celle, kan elevene selv lage en modell av dette. Her må de innhente informasjon om for eksempel cellens organeller og deres funksjon, de må oversette dette til noe visuelt, og de skal vise produktet fram for klassen til slutt og bruke modellen til å forklare hva en celle innholder og hvilken funksjon de ulike organellene har. Læreren setter rammene. Elevene får ofte et eierskap til temaet, og er stolte av det de har laget.

En gruppe elever har laget en cellemodell av tekno-lego!

Finne informasjon og dele med hverandre i grupper:

• Puslespill (se lenke her)

Her skal elever i en gruppe ta for seg hver sin bit av en tekst - gjerne i læreboka eller på nettet -, og notere ned stikkord på eget tema, presentere sitt eget tema for resten av gruppa og notere ned stikkord på de andres tema. Slik blir elevene aktive deltagere i det å ta inn relativt ukomplisert innhold.

Ett Puslespill-ark til hver elev!

Vurdere sammen i grupper:

• Ribbon game (se lenke her)

Noen tema kan være kompliserte i den forstand at det ikke finnes noen fasit eller "riktige svar". Ofte er det viktig å kunne se flere perpektiver, for eksempel innen bærekraftig utvikling eller bioteknologi. I Ribbon game henter elevene inn ulike synspunkter utenfor gruppa si, før de diskuterer temaet i gruppa si og til slutt deler konklusjonene sine med resten av klassen. 

En merkelig liten ting som farget tråd rundt fingeren, kan være med på å skape en "annerledes" setting
(Foto: Eirik Halvorsen - eirikhalvorsen.com)

Elevene blir aktive deltagere og læreren blir veileder

Her har vi nevnt noen måter læreren kan skape strukturer på, slik at elevene blir aktive deltagere i det å sette seg inn i et tema - innenfor rammer satt av læreren. Elevene får vridd og vendt litt på ting, lett etter informasjon, snakket, lyttet, skrevet, brukt sine kreative evner, presentert for andre - og så videre. Læreren er mer frigjort til støtte og veiledning når det trengs og når elevene er mottagelige for læring. Idag vet vi at elevene lærer best når der er aktive deltagere i det som foregår. Da bør vi lete etter arbeidsmåter som legger til rette for nettopp dette, og samtidig begrense mengden av lærerforedrag.

Tidligere innlegg i denne serien: 

1. Hva vi mener om lærerforedrag 

Om lærerforedrag: 1. Hva vi mener om lærerforedrag

Lærerforedrag har vel til alle tider vært en sentral undervisningsmetode i skolen, og lærere har lenge gjennomgått lærestoffet på tavla. Men tidene endrer seg. I dag er det ikke lenger slik at læreren er guru og forvalter av kunnskapen som overleveres til elevene. Heller ikke er læreboka lenger enerådende kilde til informasjon. Idag er nettet superviktig informasjonskilde, og samtidig gjør ulike digitale verktøy at vi kan vise elevene tydeligere eller mer virkelighetsnære presentasjoner av naturfaglige tema. For ikke å snakke om at elevene raskt kan sjekke ett eller annet via smarttelefonen sin! Som lærere er det viktig at vi hjelper elevene å sortere i en jungel av informasjon, og oppfordrer til kritisk tenkning og vurdering av kilder.

Uansett hvordan man velger å presentere fagstoffet for elevene og uansett at tidene har endret seg på mange måter, vil vi hevde at undervisningsmetoden - eller arbeidsmåten - lærerforedrag består. Altså at læreren presenterer fagstoff for elevene. Mange lærere har spurt oss om hva VI synes om denne arbeidsmåten. Dette vil vi skrive om i denne serien, og i dette første innlegget vil vi rett og slett si litt om hva vi mener om lærerforedrag.

For det første - bruker vi lærerforedrag selv?

Ja, vi bruker gjerne lærerforedrag!

For det andre - hvordan tenker vi at lærerforedrag bør være?

• For oss er lærerforedrag en avgrenset aktivitet, som tar maksimalt 20 minutter. 

• Foredraget har en tydelig start og en tydelig slutt, hvor man går over til andre aktiviteter 

• Elevene vet at nå skal læreren holde et foredrag, hva foredraget skal være om og hvor lang tid det maksimalt skal ta. 

• Elevene vet også noe om hvorfor temaet i lærerens foredrag er viktig - for eksempel fordi det er sentralt lærestoff, eller fordi det kan være litt vanskelig å forstå.

• Elevene vet også noe om hva vi skal gjøre etterpå. Da er det gjerne noe som innholdet i lærerforedraget skal brukes til, og elevene forstår at det er viktig å følge med for å kunne delta i det videre arbeidet.

Akkurat her er læreren ved whiteboarden, men ofte vil lærere bruke powerpoint eller nettkilder - eller alle mulige kombinasjoner av disse. Vi kaller det uansett lærerforedrag! Foto: Eirik Halvorsen (www.eirik.halvorsen.com) 

Fordeler med lærerforedrag

Lærerforedrag kan være en god måte å gjennomgå sentralt lærestoff på. Læreren kan sette ting i sammenheng, eller ha forberedt forklaringer på kompliserte tema. Det kan være både store og små ting som er vanskelige for elevene å forstå, og da kan læreren for eksempel komme inn med flere forklaringsmåter. Vi har vel alle hørt en elev si "Å, er det sånn - ja, men da forstår jeg!"

Uansett kan det også være lurt å gjøre lærerforedragene mer elevaktive, altså at elevene blir mer aktive deltagere. Vi vil gi noen tips om dette senere i denne serien.

Lærerforedragets begrensninger

Når læreren holder et foredrag, er det læreren som er den aktive, mens mange av elevene er mer passive mottagere. Og selv om elevene er både oppegående og motiverte, er det er rett og slett begrenset hvor lenge elevene kan ta inn nytt stoff i ett strekk. Slik opplever vi det også selv, når vi er tilhørere på foredrag, og vi ser ingen grunn til å tro at elever er annerledes.

Sitter man passivt og bare følger med, er det vanskelig for elevene å vite om de virkelig har forstått emnet. Dette vil først bli klart for dem når de prøver å jobbe med emnet selv. Det at elevene sitter stille og tilsynelatende følger med, gjør det også lett for læreren å gå litt fort fram eller ta for seg for mye stoff i forhold til hva elevene er i stand til å lærer i en økt.

For lange foredrag kan altså være lett å melde seg ut av. Og her bør vi også ha helheten i elevenes skoledag i bakhodet. Kanskje de har vært gjennom for mange lange lærerforedrag allerede denne dagen? Man begynner å dagdrømme eller tenke på andre ting. Ikke særlig gunstig hverken for læring eller motivasjon!

Og nå er det tid for ... lærerforedrag!

Vi mener at brukt på riktige måter kan lærerforedrag fungere riktig bra i klasserommet. Vanskelige tema kan bli mer forståelige, det er en effektiv måte å snakke med samtlige elever samtidig, og læreren kan sikre at alt som blir sagt er riktig. Med andre ord kan lærerforedrag være en effektiv arbeidsmåte!