Som et eksempel på en case viser vi historien om Anna, som er basert på kjente fakta fra media om en virkelig hendelse fra USA. Vi skrev den til vår bok Levende naturfag, som kom i 2007. Her er historien vinklet fra morens synspunkt:
Case: Hvordan vi reddet Anna – en historie fra virkeligheten
Vår lille
Anna ble født med den arvelige sykdommen «Fanconi anemia». Denne sykdommen
gjorde at kroppen hennes ikke ville produsere beinmarg. Legene fortalte oss at
Anna sannsynligvis ville dø før hun fylte 9 år. Det var kun én mulighet til å
kanskje redde Anna, og det var å gi henne stamceller fra en person som var ganske
lik henne, altså med riktig vevstype.
Dessverre
hadde vi ikke andre barn til å matche henne med, og faren hennes og jeg var
heller ikke egnet som donorer. Derfor bestemte vi oss for å få et barn til. Men
– vi ville sikre oss at barnet både var friskt og en genetisk match for Anna.
Derfor bestemte vi oss for å ta i bruk prøverørsbefruktning med
preimplantasjonsdiagnostikk. Heldigvis bor vi like ved en av de få klinikkene
som tilbyr denne typen inngrep.
Det var ikke
enkelt. Jeg følge meg ganske syk av alle de hormonene jeg måtte ta. Etter at
eggene ble fjernet og befruktet, ble de testet. Det ble funnet noen befruktede
egg som kunne være egnet som donor til Anna, og disse ble satt inn i livmoren.
Men av en eller annen grunn ble jeg ikke gravid. Vi prøvde igjen ved neste
menstruasjonssyklus. Det gikk heller ikke. På det femte forsøket ble jeg
gravid.
Vår lille
John, som hadde riktig vevstype for å redde Anna, ble født. Han donerte
stamceller fra navlestrengen. Nå ser det ut til at Anna er frisk! Hun er
faktisk en av de få i verden som har blitt frisk ved å bruke denne teknikken.
Det vi måtte gjennomgå var tungt. Vi synes det er forferdelig at teknikken ikke
alltid fører fram til ønsket resultat, men – det reddet Anna.
Foto: Eirik Halvorsen (www.eirikhalvorsen.com) |
Dette gjør du i klasserommet
- Gjennomlesing og innhenting av informasjon. Elevene leser først historien på egen hånd. Læreren må kanskje holde elevene litt igjen, slik at de ikke blir revet med, for først må casen analyseres. Elevene bør spørre seg: Hva kan jeg om dette emnet fra før? Hva bør jeg finne ut av for å kunne kommentere casen? Hvor kan jeg finne den informasjonen jeg trenger?
- Diskusjon. Deretter er det klart for diskusjon i klassen. Dette kan gjøres på ulike måter. I små grupper? I plenum? Vil kanskje pulter i hesteskoform kunne gi en bedre diskusjon? Læreren stiller åpne spørsmål til elevene, prøver å involvere ulike elever og lytter aktivt. Kanskje kan innspill noteres på smartboard?
- Alternativ til diskusjon: Ekspert-gruppe. Alternativt kan klassen deles i grupper som får i oppgave å spesialisere seg på et av områdene i casen. Dette arbeider de med i en "ekspert-gruppe", før det settes sammen nye grupper hvor eksperter fra hvert sitt område kommer sammen. Disse deler informasjon fra hvert sitt område, før de til slutt setter sammen informasjonen.
I casen om Anne kunne disse delområdene for eksempel være:
1. Hva sier bioteknologiloven i Norge om dette?
2. Har vi noen lignende tilfeller som Anna i Norge?3. Hva er prøverørsbefruktning og preimplantasjonsteknikk, og hvorfor virker det ikke alltid?
4. Er det riktig å skape et barn for å redde et annet barn?
Hva om det første barnet hadde bruk for et organ?
5. Hva er et sorteringssamfunn, og hvordan kan disse teknikkene oppfattes som å bidra til at vi blir et sorteringssamfunn?
Om å bruke case
Ved hjelp av case kan vi ta fagstoffet nærmere elevene. Vi kan også få fram at naturfag er relevant for elevene, fordi de får muligheten til å tenke analytisk og observere. Løsninger i naturfag er basert på fakta, men også på følelser, etikk og politikk. Elevene kan lettere forstå hvor sammensatt en problemstilling kan være, og at det ikke alltid finnes lette svar. Altså - litt som i livet ellers!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar