Elevaktive arbeidsmåter og ChatGPT: Vi ser på arbeidsmåten "Sokrates-seminar"

I vårt nylige innlegg Hva skjer når de elevaktive arbeidsmåtene møter ChatGPT fortalte vi hvordan vi kan se på de elevaktive arbeidsmåtene i lys av en ny situasjon i skolen. Kort sagt tenker vi at:

• Mange av de elevaktive arbeidsmåtene er styrt av lærer og krever aktivitet fra alle elever innenfor korte tidsfrister. Ingen har tid til å sjekke ChatGPT i løpet av en runde med Finn en guru, for eksempel!
• Gjennom elevaktive arbeidsmåter må elevene gjøre noe med lærestoffet på ulike måter, for eksempel diskutere og komme fram til noe sammen, vurdere utsagn, lage noe, forberede seg på en mini-presentasjon eller et rollespill, og så videre. Ingenting av dette kan ChatGPT gjøre for dem. 
• For noen arbeidsmåter kan kanskje ChatGPT inngå som en ressurs til informasjon? 

ChatGPT og arbeidsmåten "Sokrates-seminar"

Vi har tidligere beskrevet arbeidsmåten Sokrates-seminar HER. Der finnes også i den nye Engasjerende naturfag-boka vår fra ifjor. 

Ved selve Sokrates-seminaret sitter elevene i en indre og en ytre sirkel. og deler tanker, kommer med innspill og lytter til hverandre. 

I Sokrates-seminar skal elevene først forberede seg på et tema, og deretter sitte i en sirkel hvor de dele tanker, kommentere hverandres innspill og lytte til de andre. Og kanskje bli klokere sammen! I forberedelsene til selve seminaret leter elevene etter informasjon i ulike kilder, og ChatGPT kan fint inngå i dette. 

ChatGPT kan uansett bare produsere svar på spørsmål som stilles, så kanskje elevene uansett lærer noe om viktigheten av å stille gode og tydelige spørsmål? Og forholde seg kritisk til informasjonen som de finner? Det kan nemlig være viktig, dersom de skal finne informasjon som de skal kunne bruke til noe i selve Sokrates-seminaret!

Lykke til med å prøver arbeidsmåten Sokrates-seminar. Med eller uten ChatGPT!

Hva skjer når de elevaktive arbeidsmåtene møter ChatGPT?

Kunstig intelligens, eller KI, skaper for tiden mye diskusjon i skolen. ChatGPT er daglig i avisenes overskrifter. Alt dette har ført til at Udir nå har endret på eksamen i noen fag, slik at ikke alle hjelpemidler er tillatt lenger. Og hvordan vil egentlig alt dette påvirke skolehverdagen, for eksempel timene, vurdering og elevenes læring? Mange lærere er opptatt av disse spørsmålene. Og for vår egen del her på bloggen - hva har det å si for de elevaktive arbeidsmåtene når elevene plutselig har tilgang til ulike former for kunstig intelligens?

KI og ChatGPT kan høres litt skremmende ut, og kanskje gi mange av

oss bilder i hodet som vi ikke forbinder med aktive lærende elever

Vårt utgangspunkt: Kunstig intelligens er her

Kunstig intelligens og ChatGPT har altså plutselig blitt noe som lærere daglig må forholde seg til. Det finnes altså i skolen. Da velger vi å snu tenkemåten litt, og heller se etter muligheter. For de finnes! Og mulighetene er kanskje også lettere å se dersom man allerede bruker elevaktive arbeidsmåter i klasserommet.  

Elevaktive arbeidsmåter er nettopp elevaktive

De elevaktive arbeidsmåtene som vi presenterer i bøkene våre og her på bloggen er nettopp elevaktive, og der ligger det store poenget for oss. Gjennom elevaktive arbeidsmåter må nemlig elevene gjøre noe med lærestoffet på ulike måter, for eksempel diskutere og komme fram til noe sammen, vurdere utsagn, lage noe, forberede seg på en mini-presentasjon eller et rollespill, og så videre. Ingenting av dette kan ChatGPT gjøre for dem. 

Mange av de elevaktive arbeidsmåtene som vi presenterer er også preget av korte tidsfrister eller  sekvenser. Ingen har tid til å sjekke ChatGPT i løpet av en runde med Finn en guru, for eksempel. Da rekker elevene bare å bruke seg selv og sin egen forståelse. KI blir altså uaktuell i slike elevaktive arbeidsmåter, som er styrt av lærer og krever aktivitet fra alle elever innenfor korte tidsrammer.

I arbeidsmåten Finn en guru rekker ikke elevene noe mer enn å bruke den forståelsen 

de allerede har med seg. Hva vet de noe om, og hva kan de forklare til en annen elev etterpå?

ChatGPT som en ressurs

Vi ser for oss at for noen elevaktive arbeidsmåter - som for eksempel case, paneldebatt, o.l. - kan ChatGPT være en ressurs til informasjon, akkurat som andre ressurser som elevene vil ønske å bruke. ChatGPT kan uansett bare produsere svar på spørsmål som stilles, så kanskje elevene uansett lærer noe om viktigheten av å stille gode og tydelige spørsmål? Og forholde seg kritisk til informasjonen som man finner? Noe som uansett er viktig når man skal lære. Kanskje KI kan bidra til at elevene lærer å stille gode spørsmål eller kan hente ut riktig bakgrunnsinformasjon som vil hjelpe dem mens de jobber med et tema?

Ny serie på bloggen!

Med dette som bakgrunn har vi lyst til å se litt på noen av de elevaktive arbeidsmåtene våre i lys av denne litt nye situasjonen. Dette vil vi gjøre i en liten serie av innlegg framover. Kanskje vil vi komme fram til at trusselen ikke nødvendigvis er så stor? At det har mer å gjøre med hvilke arbeidsmåter man bruker i skolen? Og akkurat dette siste poenget er ikke nytt, for det har vi snakket om mange ganger før!

Gjetteleker vi kan gjøre om igjen: Jeopardy

Elever er vant til å finne svar på lærerens spørsmål, og det kan uansett være morsomt å snu saken på hodet og si: Hvilket spørsmål passer til dette svaret? Elevene må uansett kjenne den faglige sammenhengen for å foreslå riktig spørsmål. Mange elever synes det er forfriskende å tenke omvendt!

Slik kan dere gjøre det:

A. Læreren har laget spørsmål og svar på forhånd

Det er mange måter å organisere Jeopardy på. Her har læreren laget oppgaver på forhånd.

• Elevene sitter i par, eller kan arbeide på egen hånd. Underveis kan det være en ide å bruke litt bakgrunnsmusikk, slik at det ikke blir for stille. 
• Læreren leser opp ett og ett svar fra lista si, mens elevene tenker seg om og noterer ned sitt forslag til spørsmål. 
• For å unngå fristelsen til å gi seg selv ekstrapoeng, kan det være lurt å at elevene bytter svarark eller retter for hverandre i den felles gjennomgangen etterpå. 

En runde med Jeopardy kan fint gjøres på 20 minutter, så dette trenger ikke å være en omfattende sak.

B. Elevene lager oppgavene selv

Læreren kan også la elevene levere inn noen spørsmål/svar hver på forhånd, for eksempel bruke litt tid på dette først i timen. Elevenes lapper klippes opp i strimler, med ett svar og et tilhørende spørsmål på hver strimmel, og læreren trekker dem i tilfeldig rekkefølge. Poeng kan gis etter hvert spørsmål. Det gjør ikke noe om det dukker opp flere like spørsmål - da blir det bare etter hvert enda flere elever som kan spørsmålet til akkurat det svaret!

Lykke til!

Gjetteleker vi kan gjøre om igjen: Pictionary

Har du tenkt på å bruke tegning i naturfagtimen? Eller i andre fag, for den saks skyld. Mange elever elsker å få gjøre noe litt annerledes, og Pictionary kan også være faglig arbeid. Selv har vi brukt Pictionary i naturfag på Vg1, men Pictionary passer for de fleste tema og helt sikkert også på ungdomstrinnet.

Elevene vil raskt forstå hva det dreier seg om: Noen skal tegne naturfaglige ord og begreper, mens andre skal gjette hva de forsøker å tegne. Jo mer abstrakte oppgaver, jo mer utfordrende kan det være for både tegneren og de som skal gjette.

I Pictionary finnes oppgavene på lapper. Ark med for eksempel seks fagord klippes opp til hver gruppe.
Og må ligge med tekstsiden ned, ikke slik som dette!

Slik gjør du 

• Del klassen i grupper på 4-5 elever. Oppgavene er de samme for hver gruppe, og kan ligge i hver sin tilfeldige haug av papirlapper framme i klasserommet. Dette må læreren ha gjort på forhånd. 
• Tegneren, en rolle som går på omgang for hver oppgave, henter en lapp fra sin gruppes haug av papirlapper (som ligger med tekst-siden ned, så klart!), ser på den og legger den bort, og tegner på et ark mens de andre på gruppa gjetter.
• Første gruppe som har gjettet seg gjennom alle lappene, har vunnet, men alle gruppene kan holde på til de er ferdige.

Regler

Klassen blir enig om reglene på forhånd. For eksempel at tegneren har lov til å nikke eller riste på hodet til spørsmål utover rene forslag til svar. Eller at tegneren kan hinte om at de andre er på rett spor, ved å vise et avtalt tegn.

Å få skinne og bli sett

I en gjettelek som pictionary kan nye elever få skinne og bli sett, og få gode mestringsopplevelser. For her hjelper det å tenke raskt og kreativt, tørre å komme med forslag og ta feil, og å kunne tegne. Det er ikke nødvendigvis slik at de faglig sterkeste elevene også er gode på disse tingene.

Eksempel fra naturfag Vg1

Innen temaet stråling på Vg1 kan oppgavene for eksempel være: bølgelengde – ozonlaget – UV-stråling – drivhusgasser – nordlys – atmosfæren. Lapper til hver gruppe klippes opp av læreren på forhånd.

Lykke til!

Gjetteleker vi kan gjøre om igjen: 1,2,3,4,5-quiz

Mange elever sitter for mye stille, og da vil de elske 1,2,3,4,5-quiz - en gjettelek som har vært med oss lenge. Vi bruker litt tid på å lage spørsmålene første gang, men bruker gjerne de samme spørsmålene om igjen med en annen klasse, eller i et annet skoleår. 

Elevene får bevege seg, og det blir ofte både godt humør og god stemning - mens elevene også får teste seg selv, om de kan svare på viktige spørsmål fra et tema de har arbeidet med. Vi har tidligere beskrevet arbeidsmåten 1,2,3,4,5-quiz HER.

Prøv, da vel!

"Engasjerende naturfag"-bokas nettside kom endelig på plass!

Den nye Engasjerende naturfag-bokas nettsted kom endelig på plass like før jul, på forlaget Cappelen Damms nettsider. 

Adressen er engasjerendenaturfag.cdu.no.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Her finner du ferdige eksempelark til bokas arbeidsmåter fritt tilgjengelig. Eksempelarkene fra den forrige Engasjerende naturfag-boka fra 2016 finner du på samme sted.

Med vår egen erfaring som lærere vet vi at det er mye lettere å teste ut nye arbeidsmåter når en del av forberedelsene er gjort på forhånd. Ferdige uttenkte eksempler, med tilhørende eksempelark når dette trengs, har derfor vært en viktig del av alle våre bøker. 

De som kjenner bøkene våre, vet at de ferdige eksemplene er laget til læreplanen for Naturfag Vg1. Lærere i mange andre fag eller på andre nivå forteller også oss at de bruker arbeidsmåtene i bøkene våre, og da lager de bare sine egne eksempler. 

Lykke til!

Vi starter opp på nyåret med en runde "Fem på gata"

Denne uka kommer elevene tilbake til skolen fra ferie, og for mange kan det være tungt å komme i gang med skolehverdagen  nå i mørketida. Som lærere kan vi bidra med en engasjerende arbeidsmåte. Mange elever får ny energi av å plutselig forsøke en helt ny måte å arbeids på. For oss som lærere er det gøy å kunne by på arbeidsmåter som både skaper faglig refleksjon OG som oppleves som moro av elevene. 

Generelt trenger nok elever å bevege seg mer i løpet av skoledagen. I arbeidsmåten Fem på gata lar vi elevene ta seg en tur ut av klasserommet - rundt på skolen, eller ut i gata - for å høre med "vanlige folk" om deres meninger om et par faglige spørsmål. Kanskje kan være en måte til å koble seg på et tema fra i desember? 

Fem på gata

Denne arbeidsmåten har vi tidligere beskrevet HER. Vi gir flere konkrete eksempler på tema for Naturfag Vg1. 

I arbeidsmåten "Fem på gata" kan elevene ta seg en tur ut i gata - eller rundt på skolen.

Lykke til!