Hvordan engasjere elevene?
Alle elever
må ha naturfag. Både de som lar seg fascinere av faget, de som er i timene bare fordi de
må være der - og alle dem "imellom". Slik er det med fellesfag. Naturfag gir elevene viktig kunnskap som de vil ha behov for hele livet. Den pedagogiske utfordringen er: Hvordan engasjere ALLE elevene, til og med de som helst ville vært et helt annet sted enn i naturfagklasserommet? Det er godt kjent at elever som trives og engasjeres i undervisningstimene også har lettere for å lære.
Når elevene får være aktive deltagere i det som foregår i teori-timene og oppleve varierte undervisningsmetoder - for eksempel slik som vi beskriver her på
Engasjerende naturfag-bloggen - , skjer det mye bra:
- Elevene får bruke flere av egenskapene sine i læringsarbeidet, og opplever at de selv har mer å bidra med.
- Kanskje får de vise fram flere av sine sterke sider og "skinne" litt, for at de kan tegne, tør å kaste seg uti noe eller er gode til å tenke kreativt sammen med andre.
- Læreren blir i større grad en veileder, og kan bruke tid på å se den enkelte eleven.
Til sammen kan dette gjøre at elevene opplever timene som mer meningsfulle og seg selv som en som har noe å bidra med i fellesskapet. Enkeltelever har fortalt oss at slike opplevelser som dette har endret deres forhold til faget - og at de får lyst til å engasjere seg i det som foregår.
 |
Det er godt kjent at elever som trives og er engasjert i undervisningstimene også har lettere for å lære
(Foto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com) |
Hva læreren kan gjøre
Det er lærerne som daglig møter elevene i skolen. Det er
vi som møter elevene i undervisningstimene. Dermed er det
vi - og ingen andre - som har muligheten til å lage undervisningtimer som elevene har lyst til å komme til. Kanskje det er her vi finner lærernes unike mulighet til å være med på å "minske frafallet" når det gjelder uengasjerte elever? Rett og slett ved å gi flere elever lyst til å komme til timene?
I ytterste konsekvens kan uengasjerte elever bli "skole-sluttere". Det snakkes stadig om at mange elever ikke fullfører videregående skole. Det er mange grunner til at elever ikke fullfører, samtidig som vi opplever at diskusjonene rundt frafallsproblemet ofte domineres av hva som kan være "feil" med elevene: Skyldes frafallet psykiske problemer? Foreldrenes utdanningsnivå? Ensomhet? Hva kan vi gjøre for å hjelpe dem å finne seg bedre til rette i skolen? I denne serien vil vi la dette ligge, og altså heller fokusere på noe som faglærerne i skolen selv kan bidra med.
Hvordan vi underviser har mye å si for elevene
Som vanlig her på Engasjerende naturfag-bloggen kommer vi tilbake til hvordan vi underviser. Som naturfaglærere i videregående skole har vi ofte sett hvor viktig valg av undervisningsmetoder er for at elevene skal trives med et fag, oppleve mestring, har gode opplevelser i en time, bli mer motivert for innsats i et fag - og lære bedre. Mange elever har fortalt oss at "måten det undervises på" er superviktig, eller gjør at de får et nytt og bedre forhold til faget - eller at de gleder seg til timene i et fag. I denne serien har vi lyst til å peke på noen av mulighetene som finnes.
I skolens teoriundervisning - ihvertfall i mange fag - har det tradisjonelt ofte vært slik at det er læreren som er den mest aktive, mens elevene er mer passive mottakere. Etter hvert vet man at det ikke er slik elevene hverken lærer best eller blir mest motivert for faglig arbeid.
Personlig tenker vi at vi har de elevene vi har, som er preget av triden vi lever i. Basert på vår egen erfaring som naturfaglærere i videregående skoler vet vi at vi når mange flere elever når vi har variasjon i teoritimene, ved at vi for eksempel
- lar elevene får lage noe konkret, noe som gir praktiske innslag i teoriundervisningen,
- gir elevene mye tid til å snakke fag med egne ord - i strukturerte sekvenser
- legger inn elementer av uhøytidelig konkurranse i undervisningen
- osv.
Alt dette innenfor tydelige tidsrammer og styrt av læreren. Basert på vår egen erfaring som naturfaglærere i videregående skole er det åpenbart at måten vi velger å undervise på har stor innvirkning på hvordan elevene trives med faget og i timene - og at de rett og slett blir mer engasjert i læringsarbeidet. Og det er naturlig for oss å tenke at lærerens valg av undervisningsmetoder derfor vil påvirke elevenes forhold til det å gå på skolen og det å oppleve skoledagene som meningsfylte nok.
Tolv læringsstrategier som vil gjøre elevene til aktive deltagere i teoriundervisningen
I hvert innlegg i denne serien vil vi beskrive en elevaktiviserende læringsstrategi og vise eksempler på arbeidsmåter - eller pedagogiske grep - hvor denne læringsstrategien inngår. Altså: En læringsstrategi om gangen, og med lenker til eksempler, dvs. tidligere blogginnlegg, på hvordan vi har brukt disse i teoriundervisningen. Dette blir altså historier fra virkeligheten i naturfagklasserommet - om hvordan vi kan skape engasjerende timer.
Læringsstrategiene som vi kommer til å ta for oss i denne serien framover:
- Å snakke fag med egne ord
- Å organisere kunnskap
- Å skifte perspektiv
- Å samarbeide med andre elever
- Å skrive fag med egne ord
- Å presentere for – eller undervise – andre
- Å diskutere
- Å observere og beskrive
- Å sjekke egen forståelse
- Å bevege seg eller bruke kroppen
- Å anvende kunnskap til å lage et produkt
- Å være kreativ
Så følg med!
