Første time i naturfag: Å bygge det høyeste tårnet!

I naturfagboka, ihvertfall på Vg1, finner vi ofte et kapittel om den naturfaglige metoden - om begreper som teorier, hypoteser, testing av hypoteser, og så videre. Her kan det være lurt å gi elevene noen praktiske knagger å henge disse begrepene på, og tårnbygging med plastkopper gir oss en slik mulighet. Målet for timen er rett og slett å bygge det høyeste tårnet.

Dette er også en flott måte å begynne det nye skoleåret på, da elevene raskt vil bli kjent med noen i klassen.

Illustrasjonsbilde: Plastic cups (hentet fra PublicDomainPictures.net)

Dette gjør læreren på forhånd

Her må det kjøpes inn plastkopper! Du vil trenge en del, men husk at de kan brukes om igjen i mange år - og av mange parallelle klasser, hvis flere naturfaglærere har lyst til å prøve ut dette. Det trengs 30 kopper per gruppe på 4 elever, så har du 7 grupper, vil du trenge 210 kopper.

Selve bygge-timen

Elevene deles inn i grupper og får greie på at målet for timen er å bygge det høyeste tårnet. Dette er en enkel aktivitet som elevene har prøvd før i andre settinger, men nå skal læreren bruke denne aktiviteten til å få elevene til å skjønne noe om den vitenskapelige metoden i naturfag.

Slik foregår det:

• Det kan være lurt å etablere noen regler først, for eksempel at koppene skal forbli hele - det er ikke lov å klippe i dem.

• Hvordan vil gruppene løse denne utfordringen? Gruppene får et par minutter på å tenke seg om - de planlegger forsøket sitt. Nå er det lov å lage tegninger, men det er ikke lov å røre koppene. Elevene i gruppa må jobbe sammen og komme fram til en idé - altså en hypotese - før de setter i gang. De skriver ned hypotesen sin. 

• På signal fra læreren begynner byggingen - nå skal gruppene teste hypotesen sin. De kan også endre på ideen sin underveis, altså justere hypotesen, på bakgrunn av erfaringene de gjør når de bygger. Da bør de også skrive ned den justerte hypotesen. 

• Læreren styrer tiden. Den kan godt være litt knapp, og også tydelig styrt: " Dere har x minutter på dere" og "Nå har dere bare et minutt igjen!". Med begrenset tid vil det også bli mer fokus på egen bygging istedenfor å vurdere hva de andre gruppene gjør.

• Til slutt går elevene rundt og ser på de andre gruppenes tårn.

• Timen avsluttes med en oppsummering og gjerne kåring av et vinnerlag. Plenumssamtale med læreren tar for seg den naturvitenskapelige metoden, og elevene reflekterer rundt aktiviteten og hva de har lært om den naturvitenskapelige metoden.

Dette er en morsom aktivitet med mye engasjement og humor, men noen sliter litt med å finne ut hvordan de skal gjøre det. De disponerer 30 kopper - hva kan være den lureste måten å bygge på for å få et så høyt tårn som mulig? Og hva er tryggest for å få et tårn som ikke faller? Elevene må selv vurdere hva som er det viktigste.

Hvis du som lærer tenker at grupper kan komme til å herme etter andre grupper underveis (hvis de ser at andre har bedre ideer), kan det være lurt å få elevene til å levere inn hypotesene sine. Dette kan gjøres enkelt ved at lappen de har skrevet på blir lagt fram på et bord foran i klasserommet, uten at læreren trenger å se på dem. Hvis gruppe vil endre hypotesen sin underveis, må de først levere inn en ny hypotese-lapp. I oppsummeringen etterpå kan gruppa fortelle om de holdt seg til den første hypotesen sin, eller også hva som eventuelt fikk dem til å endre på hypotesen.

Som lærer må du ha en klar plan om du ønsker at elevene skal få ut av dette. Ja, det blir mye moro og god stemning, men elevene får også enkle konkrete erfaringer som alle kan delta på - og læreren bruker denne erfaringen i diskusjonen etterpå til å gi elevene innsikt i den naturvitenskapelige metoden.

Dette er en fellesopplevelse som elevene vil huske, og en måte å gi elevene et forhold til begreper som teori, hypotese, planlegging av forsøk og så videre, som lett kan bli fjerne og teoretiske. Konkrete erfaringer som dette kan åpne opp teoristoffet for mange flere elever - for alle kan jo være med å bygge et tårn!