Blogglistenhits

søndag 30. april 2017

Repetisjon i mai: Pictionary

I mai nærmer vi oss slutten av skoleåret og muntlig eksamen, og det er ofte tid for repetisjon. Vi har tidligere vist mange ulike pedagogiske grep som kan passe for repetisjon, og i denne lille Repetisjon i mai-serien vil vi løfte fram noen av dem.

I dag tips nr 1: Pictionary





Elevene spør ofte om "kan vi gjøre noe gøy?". Pictionary er et eksempel på en arbeidsmåte som både er moro, lærerik og sosial. HER finner du vår beskrivelse av hvordan du kan bruke Pictionary i timen.

Pictionary er faglig jobbing, hvor elevene innen en gruppe skal gjette hvilke faglige begreper eller tema andre elever tegner. Tegnerollen går på omgang.

Her får elevene
  • tegne
  • gjette
  • bruke sin kreativitet - både mens de tegner og gjetter
  • samarbeide osv. 

Dette er en fin variasjon fra mer tradisjonell repetisjon, samtidig som det ofte skapes humor og god stemning i gruppene underveis. Mange elever elsker Pictionary!

tirsdag 25. april 2017

Skjult læreplan: Hvordan opplever elevene realfagene?

Kjære Kunnskapsdepartementet! 


Når dere nå skal lage nye læreplaner i alle fag - også i realfagene: Skal dere skape virkelige endringer, må dere gjøre noe med den skjulte læreplanen i realfag også. La oss få fortelle litt om hvordan vi ser det, fra vår bakgrunn som naturfaglærere i videregående skole og som forfattere av fagbøker om teoriundervisning i naturfagene.


Realfagenes spesielle "rolle" blant folk


Som naturfaglærere har vi i mange år reflektert over dette med at realfagene synes å ha en litt spesiell rolle blant folk sammenlignet med andre fag. For eksempel:
  • Jevnlige medieoppslag om at elever synes realfag er tungt, vanskelig og kjedelig. Dette er nesten som en allment akseptert sannhet.
  • Nevn at du underviser i naturfag, og det er alltid flere i rommet som stemmer i: «Naturfag! Herregud, jeg skjønte aldri noe av det – kjemi og formler og sånt?»
  • Oppegående folk – på tv, på lærerrommet eller hvor som helst - , virker ofte nesten å pynte seg litt med hvor håpløse de var i matematikk i skolen. Det er vanskelig å se for seg at det skulle være like kult å skryte av hvor lite de skjønte av for eksempel norsk eller historie.
  • Alle har vært elever i skolen en gang, og når vi spør folk – i ulike aldre – om hvordan det var å ha naturfag, får vi ofte høre ord som: «Kjedelig» eller «ensformig». Hvis man ikke elsket faget da!

Med bakgrunn som naturfaglærere i videregående skole er vårt utgangspunkt at realfag i seg selv ikke trenger å være spesielt tyngre og kjedeligere enn andre fag. Og vi vil tro at de fleste realfaglærere vil være enig med oss i dette. Mange realfaglærere synes at fagene de underviser i er utrolig spennende! Ja, for de fleste av oss var det antagelig en interesse eller fascinasjon for realfag som fikk oss til å velge å utdanne oss den veien.


Skjult læreplan - hva betyr det?


Alt dette har fått oss til å tenke på begrepet «den skjulte læreplanen», som vi i sin tid lærte om da vi tok PPU for å bli naturfaglærere. «Den skjulte læreplanen» er et etablert pedagogisk begrep, som viser til det faktum at man ved formidling innenfor et system som skolen også vil formidle andre verdier enn dem man ønsker. «Den skjulte læreplanen» viser altså til verdier som elevene oppfatter, og ikke som noe som er planlagt eller bevisst formidlet av skolen eller av lærere. Det er heller ikke noe «skjult» i betydningen «hemmelig» ved den, men kanskje heller «skjult» i den forstand at vi ikke er klar over den.

Professor Gunn Imsen kaller «skjult læreplan» for «faktisk verdiformidling» i sin bok Elevens verden (2005), nettopp fordi det som skjer hverken er skjult eller planmessig. Professor Thomas Nordahl sa følgende i boka Eleven som aktør (2002): «Den skjulte læreplanen er viktig for å forstå elevenes situasjon, fordi søkelyset rettes mot det som faktisk foregår og de opplevelser og erfaringer som elevene faktisk får, uavhengig av om de er planlagte eller ikke.»


Et konkret eksempel – fra ikke SÅ lenge siden


Et tankevekkende eksempel på verdiformidling tilknyttet realfagene finner vi dersom vi går litt tilbake i tid. Da inneholdt lærebøkene i realfagene i vesentlig større grad bilder av gutter og gutters hverdag enn av jenter og jenters hverdag. Selv om det ikke ble sagt rett ut at dette var fag som passet best for gutter, var vel den underliggende meldingen klar: «Dette er gutters verden».

Slike ting kan være vanskelige å få øye på. Som naturfags- eller realfagslærere er vi jo alle formet av det samme skolesystemet og den samme faktiske verdiformidlingen. Kanskje må vi løfte blikket litt og være mer kritiske til det som ellers lett kan ta som en selvfølge?


Tid for å se nærmere på den faktiske verdiformidlingen i realfagene!


Vi lurer på om skolesystemets realfagsundervisning generelt preges av en faktisk verdiformidling som skaper et negativt inntrykk av realfagene. Her det mottakernes, altså elevenes, perspektiv som får vår oppmerksomhet, ikke kompetansemålene slik de er beskrevet i læreplanen. Vi lurer rett og slett på om måten realfagene presenteres og praktiseres på i skolen, kan ha noen følger som vi ikke er tilstrekkelig bevisste på! Hvis det er slik, mener vi det vil være viktig å skjønne litt mer av hva det er elevene oppfatter og hvorfor det eventuelt blir slik. For da kan vi også gjøre noe med det!

Det vil alltid være forskjeller mellom ulike skoler og de enkelte lærere. Vi vil også understreke at dette med skjult læreplan er en system-ting, som vi alle er preget av gjennom utdanningssystemet som har formet oss, og ikke noe som den enkelte lærer er ansvarlig for. Vi vil likevel si at vi har et generelt inntrykk av at disse fire verdiene er blant dem som kan oppfattes av elevene som en del av skolens realfag:



Noen verdier som vi foreslår kan oppfattes av elevene som en del av skolens realfagundervisning



En av faktorene som vil påvirke den skjulte læreplanen i realfagene er hvilke undervisningsmetoder vi velger å bruke i teoriundervisningen i realfagene. Vi mener at endringer her vil endre den skjulte læreplanen. Dette vil vi skrive mer om i senere innlegg!

I denne lille serien av blogginnlegg skal vi gå litt nærmere inn på hver av verdiene i figuren over, før vi ser nærmere på hvilke konsekvenser vi mener at den skjulte læreplanen fører til. Ikke minst vil vi hevde at vi ved å endre på den skjulte læreplanen kan gjøre noe med mange av de velkjente problemene med realfagene i skolen. Dette er våre egne tanker – basert på vår erfaring som naturfaglærere i videregående skole og forfattere av fagbøker om teoriundervisning i naturfagene.

Planen er å publisere denne serien som ett innlegg pr uke. Etter dette innlegget kommer det fem til på onsdagene framover, mens vi innimellom vil ta for oss noen pedagogiske grep i egne innlegg.


Neste gang: Realfag - fakta og riktige svar?






søndag 23. april 2017

Har du forsøkt "Finn en guru"?


Finn en guru er en arbeidsmåte som gjør at elevene

  • må tenke igjennom hva de tror de kan noe om
  • må tenke gjennom hvilke tema de kan forklare for andre
  • får snakke fag
  • får hjelp av andre elever 
  • får bevege seg mens de lytter til musikk!

Som alle de pedagogiske grepene vi presentrerer her på bloggen kan Finn en guru brukes på all slags teoristoff. Mange lærere har fortalt oss at denne arbeidsmåten har blitt en stor slager blant elevene - se lenken HER  om hvordan du gjør Finn en guru!

Like før påske hadde Grethes Vg1-klasse Finn en guru på temaer fra kjemi, energi og økologi i naturfag. Denne gangen var det spørsmål fra flere tema på oppgavearket, siden alle disse temaene skulle være med på en prøve rett over påskeferien. Her er oppgavearket:

Finn en guru-ark på temaer fra kjemi, energi og økologi på naturfag Vg1.

Dette var ikke første gangen klassen hadde Finn en guru. De kjente godt til gangen i det hele, og bidro med forslag til musikk, som læreren spilte fra youtube.

I løpet av denne arbeidsmåten fikk elevene både satt ord på fagstoff og oppklart spørsmål som de lurte på. Etterpå visste de også hvilke spørsmål de fremdeles syntes var vanskelige, og disse tok læreren en runde på i plenum.


Noen detaljer fra det samme oppgavearket

Takk til Grethes kollega, som hadde laget Finn en guru-oppgaven denne gangen!

onsdag 19. april 2017

Finn noen som kan svare...

Denne arbeidsmåten er hentet fra samarbeidslæringen. Finn noen som kan svare... er en enkel måte å få innspill fra andre elever på, samtidig om elevene får bevege seg fysisk. Det gir en litt annerledes setting enn bare å snu seg til naboen.


Slik foregår det:


1. Elevene får utdelt oppgavearket, og bruker først et par minutter på å tenke over sin egen mening om de to spørsmålene. Her er et oppgaveark innen medisinsk bioteknologi, som vi brukte på naturfag på Vg1:

Elevene skal spørre samme spørsmål til to medelever, og altså til sammen snakke med fire andre elever.


2. Deretter skal alle elevene vandre rundt i klasserommet og finne noen å stille disse spørsmålene til. Kun ett spørsmål pr medelev, men de spør det samme spørsmålet til to forskjellige elever. Eleven som spør, skriver ned den andres svar med sine egne ord, og forteller det tilbake til eleven som ble spurt for å sjekke om det er riktig forstått. Denne eleven skriver under for å bekrefte at det var dette han eller hun sa. Deretter bytter de roller, slik at den andre eleven får svar på ett av sine spørsmål på tilsvarende måte. Så går de videre for å finne flere som kan svare. Når de har fått sine fire svar, går de tilbake til plassen sin.

3. Etterpå samles elevene i grupper på tre eller fire og diskuterer sine egne meninger om spørsmålene.


Når passer det å bruke Finn noen som kan svare...?

For eksempel kan dette passe godt til å innlede gruppediskusjoner om kompliserte tema, slik som foreslått her. Elevene får tenke seg litt om, og de får høre innspill fra andre elever. Dette kan gjøre det lettere å finne ut hva de selv mener om saken. At de har samlet noen skriftlige notater før gruppediskusjonen, kan gjøre terskelen lavere for å uttale seg i gruppa. Det å få røre seg i klasserommet på denne måten, kan også være forfriskende. 


Husk å være tydelig leder!

Det er viktig at læreren er tydelig på å styre tiden, for hele denne sekvensen fra punkt 1 til 3, trenger ikke å ta mer enn 15 minutter. "Dere har to minutter til å tenke over deres egen mening fra NÅ...", "Nå har dere 7-8 minutter til å intervjue fire andre elever, så det er bare å sette i gang!" og "NÅ må dere gå tilbake til gruppene deres, uansett om dere ikke er helt ferdige".


Som alltid: Det faglig står i sentrum

Mange elever liker det uvanlige med å gå rundt i klasserommet og skulle intervjue hverandre, og det er litt artig med disse underskriftene. Som alltid er det det faglige innholdet som er poenget i arbeidsmåten, men det er utrolig hva en litt annerledes innpakning kan ha å si for elevenes engasjement!

lørdag 8. april 2017

Vår-tips: Ut på tur i nærområdet med suksesjon som tema!

Når elevene kommer tilbake til skolen etter påskeferien, vil det være full vår - og kanskje lyse og solfylte dager. Da er det ikke bare enkelt å sitte inne i klasserommet og fokusere på faglige tema i naturfagboka. Hva med å ta med temaet suksesjon på tur i skolens nærområde? Vi trenger ikke nødvendigvis "natur" når temaet er økologi, for i byområder kan det være mye å finne. Mange elever blir overrasket over dette.

Se vårt blogginnlegg fra ifjor om hva som skjedde da læreren tok Vg1-naturfagklassen med på en tur rundt i byskolens nærområde her. Elevene fikk kart og oppgaveark med, og brukte læreren som veileder undeveis. De fikk bevege seg, og oppdaget nye og overraskende ting om nærområdet sitt. Suksesjon i byen, liksom? Jadda!


søndag 2. april 2017

Men "undervisningen" er vel ingen gitt størrelse?

Denne tanken har slått oss flere ganger når ulike skolerelaterte problemstillinger er opp i media. Det en nemlig en ting som forbauser oss når vi i dag leser om ulike problemer i skolen: Undervisningen nevnes bare som "undervisningen", og høres ut som noe "fast", som bare er sånn som det er og som ikke kan endres eller utvikles. Og som derfor åpenbart ikke kan påvirke hverken frafall i skolen, laber interesse for fag eller elevenes oppmerksomhet på det som foregår i timen. Dette forbauser oss, for vi vet at mange med oss har sett det store potensialet som ligger i hvordan vi underviser.

La oss starte med våre egne erfaringer som lærere for å forklare nærmere:

Da vi selv begynte som naturfaglærere i videregående skole, var vi mest opptatt av hvordan vi selv underviste. Det gikk mye på gjennomgang av fagstoff på tavla, og vi forberedte oss godt for å kunne forklare stoffet så godt at elevene skulle forstå. For at elevene skulle forstå fagstoffet var selvfølgelig målet vårt!

Da vi begynte å arbeide som naturfaglærere på videregående ble det mye tavleundervisning i teoritimene.
Foto: Eirik Halvorsen (www.eirikhalvorsen.com)


Vi var mindre opptatt av hvordan elevene lærte. Kanskje tenkte vi at læringen ville skje av seg selv mens vi forklarte? Men det tok ikke lang tid før undervisningsrepertoaret i teoriundervisningen føltes for ensformig. Det ble mye gjennomgang av fagstoff på tavla fulgt av arbeid med oppgaver i læreboka. Vi merket det på elevene at de kunne trenge mer variasjon i timene, og vi merket det på oss selv. Alle lærere har vel kjent på det å skulle få med seg en klasse som bare ikke er med - noen ser ut av vinduet, andre skriver på ett eller annet, eller de ser på deg og tavla (eller smartboard, powerpointen,...) med et fjernt blikk.

Så utrolig mye mer engasjerende det ble da vi ble mer opptatt av elevenes læring! Ja, dette høres jo ganske opplagt ut, for læring og undervisning er selvfølgelig ikke det samme. Bare se her, for eksempel:

  • Men læring og undervisninger ikkje det same. Læring er noko som skjer i og med eleven. Undervisning er noko som blir gjort av ein annan. God undervisning set læring i gang - men læringa blir fullbyrda ved eigeninnsats frå eleven. Den gode læraren stimulerer denne prosessen. Elevane byggjer i stort monn sjølve opp sin kunnskap, opparbeider dugleik og utviklar holdningar. Dette arbeidet kan oppmuntrast og påskunnast - eller hemmast og hindrast - av andre. (Generell del, Kunnskapsløftet (2001)).

Og i Kvalitetsutvalgets rapport I første rekke i 2003 fant vi for eksempel dette:

  • I dag er det bred enighet om at læring ikke skjer passivt ved å "absorbere" kunnskap, men at det er en prosess der den lærende selv er aktiv.
  • Læring som aktiv prosess er ikke det samme som at eleven nødvendigvis skal være fysisk aktiv, det er den mentale prosessen som er avgjørende. Det kan være mye å lære av en god forelesning, hvis det lykkes å skape utfordrende læringssituasjoner hos tilhørerne. I motsatt fall kan monotone lærerforedrag knekke både faglig nysgjerrighet og lærelyst.

Underveis har vi funnet fram til arbeidsmåter som gjør elevene mer aktive i teoriundervisningen, for eksempel ved at de:
- samarbeider i små grupper på ulike strukturerte måter
(foto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com)



- stadig snakker fag to og to, hvor de bruker sine egne ord
(foto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com)

- bruker sin egen kreativitet til å lage en rask cellemodell, uten å bruke noe ferdig "kit".

Arbeidsmåter som dette førte til store endringer i elevenes engasjement i timene og holdning til naturfag. På utrolig mange måter ble det også mer spennende å jobbe som lærer.

Etter hvert fikk vi altså en bedre forståelse av at undervisning og læring henviser til to ulike prosesser som skjer hos to ulike personer. Og dermed også at gjennomført undervisning ikke nødvendigvis betyr at det har skjedd noen læring. Og ikke minst: "Undervisningen" er ingen gitt størrelse. Hvis vi endrer på - eller utvikler - måten vi underviser på, kan det skje litt av hvert av positive prosesser både i klassen som helhet og hos enkeltlever.

Vi har altså selv erfart at hvordan vi velger å undervise er utrolig viktig - ikke minst for elevenes interesse og engasjement. Og hvem vet - hvis vi ser "undervisningen" som noe vi kan utvikle eller endre, får vi kanskje en mulighet til å påvirke både elevers interesse for fagene, oppmerksomhet i timene, frafall i skolen og enda mer?