Blogglistenhits

søndag 30. desember 2018

Oppstart etter jul: Heia oss!

Er du interessert i en artig liten oppstartsaktivitet til den første naturfagstimen etter juleferien? Som skaper både motivasjon og mestringsfølelse hos elevene, og som ikke krever noen forberedelser for læreren? 

Da kan du prøve denne, som vi har kalt "Heia oss!". Det er rett og slett en måte å feire det vi har lært på, og vi lar elevene helt konkret se at de har lært noe i løpet av det første halvåret med naturfag.


Dette gjør du:

  • "Gi meg ett ord som dere kan mer om nå, enn før dere begynte med naturfag i høst!" Læreren står ved tavla, og er klar til å skrive ned. I eksemplet på bildet, ble det første ordet VANN. 
  • Læreren ber om flere ord, men elevene får vite at det neste ordet må begynne med den siste bokstaven i det forrige ordet. Og så videre. Etter VANN, fikk vi her altså NØYTRONER.
  • Slik fortsetter det. Læreren noterer ordene etter hverandre, og lar det bli en slags "slange" som vokser seg oppover og nedover og rundtomkring.
  • En slik runde med "Heia oss!" trenger ikke å ta mer enn ett kvarters tid. 

Fram og tilbake, opp og ned, på kryss eller tvers - eller i ett eller annet tilfeldig mønster.


Noen erfaringer med "Heia oss!"

Det blir ofte god stemning når vi starter opp på denne måten. Etter hvert skjønner elevene også at de må lete litt etter ord som ikke bare slutter på n eller r, fordi de ikke klarer å komme på enda flere ord som begynner med disse bokstavene.

Klassen er også avhengig av hverandre i denne arbeidsmåtene, for det er ikke bare lett å hele tiden komme på nye fagord som begynner på riktig bokstav. Og det er ofte slik at det ikke er de faglig sterkeste elevene som hele tiden har nye forslag til ord, men at nye elever er kjappe og kreative i denne settingen.

Ofte avslutter klassen med en følelse av at vi har faktisk lært en del i løpet av dette første halvåret. Dette kan jo også læreren støtte opp om: "Se så mye dere kan!" Mange elever sier at de føler seg seg litt stolte av seg selv, og vi tenker at dette er et godt utgangspunkt for videre arbeid i det nye året. Så "Heia oss!", rett og slett!

torsdag 20. desember 2018

Med ønske om et godt - og kreativt - nytt år!

Da nærmer vi oss slutten på enda et blogg-år, og nå blir det juleferie her på Engasjerende naturfag-bloggen. Vi er tilbake i januar!

Å drive en blogg er både morsomt og interessant, men også til tider litt frustrerende. Det er jo ikke bestandig slik at ideene bare kommer dalende. Men så er det også ekstra gøy når man kjenner på kreativiteten og får de gode ideene.

Enn så lenge lar vi oss inspireren av elevers kreativitet. Vi har så ofte blitt imponert over hvor kreative elever kan være når de får et oppdrag som engasjerer dem. Nylig fant vi disse bildene som vi ikke har vist her på bloggen før - fra en gang en Vg1-klasse skulle lage celle-modeller.


Man kan selvfølgelig bake en celle-kake:





Med gele og godteri er det lett å lage de lekreste celler:





Her ser vi visst en halv tennisball, noen piperenser-kromosomer - og litt annet:





Noen elektroniske duppeditter, lighter og en ballong kan man også bruke:





Ballonger og litt tråd, kanskje?





Denne arbeidsmåten har vi kalt Kreative produkter, og vi har tidligere beskrevet den her.

Vi ønsker alle som følger bloggen vår en riktig god jul og et godt nytt år!

Hilsen Kari og Grethe

søndag 16. desember 2018

Jo! Det går nok bra! - en prat om bærekraftig utvikling


Låta "Jo!" med Bare Egil Band kom på radioen her om dagen, og da var veien kort til å tenke på neste naturfagtime. Vi er alltid på leting etter låter med tekster som kan åpne opp et faglig tema og engasjere elevene i diskusjon. Her er det snakk om temaet bærekraftig utvikling og valg som vi mennesker, eller samfunnet, gjør. Rett inn i læreplanen for Naturfag Vg1, altså!



Hva låta handler om


Teksten finner du for eksempel her. Teksten er en slags dialog mellom en jeg-person som nevner opp en serie uttalelser om ting han ikke trodde var greit å gjøre, som for eksempel sage av greina man sitter på - og en DU-person, som sier at "Jo, det går nok bra!". Tanker om samfunnet og vår utvikling ligger åpenbart bak her, og dette kan det være interessant å få elevene til å tenke litt rundt. 

Etter en serie med slående utsagn som påpeker ukloke ting som vi mennesker gjør, fulgt av et refreng (fra samfunnet? fra de kreftene som styrer eller legger premisser?) som kanskje luller oss inn i en følelse av at "Jo! Det går nok bra!", skjer det en endring i siste vers og refreng: "Jeg trodde ikke jeg kunne gjøre en forskjell", svares med refrenget "Jo, det kan du gjøre!". Litt håp der, altså.



Dette gjør du


  • Lytt til låta
Det er viktig at elevene kan se teksten mens låta spilles, dersom de skal få med seg innholdet. Låtas video kan spilles av fra youtube, se her, mens elevene ser teksten, se for eksempel her. .


  • Et raskt blikk på teksten i plenum
Generelt kan det være lurt å ta et raskt blikk på slike tekster sammen før man går i grupper, men her er vel teksten ganske konkret og rett fram.


  • Diskusjon i grupper 
Elevene snur seg til en, to eller tre av naboene sine, og gruppa diskuterer teksten. Hver gruppe kan få utdelt en felles lapp med spørsmål, slik at låtteksten kan bli stående oppe. Litt lenger ned finner du forslag til slike spørsmål.


  • Oppsummering i plenum
Ta en kort plenumsrunde til slutt. De som har lyst til å dele noen tanker rundt disse spørsmålene, får muligheten til det. Det kan være interessant for alle å høre ulike innspill


  • Tiden det tar
Dette trenger ikke å ta lang tid, hvis læreren styrer tiden effektivt. Oppstart, lytting og et raskt blikk på teksten tar kanskje 7 minutter, gruppeprat 5 minutter og plenum kanskje 5 minutter.



Gruppeoppgaven


Dette oppgavearket deles ut til hver gruppe, og kanskje er det lurt å dele ut en kopi av sangteksten også.



Prøv, da vel!


Noen naturfaglærere vil kanskje si at "dette har vi faktisk ikke tid til!", og det må man jo selv vurdere. Men vær klar over at det å bruke en låttekst på denne måten kan skape en ny interesse for det faglige temaet. Det kan også bidra til at elevene opplever naturfag som mer relevant og interessant. Dette er verdifulle gevinster, og kan ikke bare måles ved tidsbruk.

Diskusjonene kan sette det faglige temaet inn i en mer konkret ramme. Vi har selv sett at dette kan fenge elevene. Plutselig diskuterer de ivrig - på en helt annen måte enn om de bare hadde blitt presentert for en liste med spørsmål. Det kan være lettere å mene noe om hva som uttrykkes i en låt, enn å finne ut hva man selv mener - eller tørre å uttrykke egen mening om et tema.



Ikke en hvilken som helst låttekst


Med denne låta fikk tekstforfatter Egil Hegerberg NOPAs (dvs. Norsk forening for komponister og tekstforfattere) tekstpris for 2017. I begrunnelsen står det bl.a.:

De som eventuelt trodde at protestvisa er død, får tro om igjen. I teksten «JO!» tar forfatteren opp høyst aktuelle samfunnsmessige, etiske og politiske problemstillinger på en direkte måte i en språkmiks av enkel naivisme og en høyst saklig, nesten journalistisk stil. Teksten er både selvransakende og utfordrende – uten å bli banal. Den er, for å ty til engelsk: «To the point».  Hentet fra http://www.duplexrecords.no/nyheter/2018/11/tekstpris-til-n-je-for-jo/


søndag 2. desember 2018

Litt rom for "barnslighet" - i alle aldre!

Når tjueåringer får et klistremerke på labrapport-samlingen sin


Tidlig i min jobb som lærer oppdaget jeg elevenes glede over klistremerker. De som hadde alt på plass i sine labrapport-samlinger, fikk den tilbake med et klistremerke på forsiden - og alle klistremerkene var ulike. Og så gøy de syntes det var! "Jeg fikk en sommerfugl - hva fikk du!",  "Å seee, jeg elsker gresshopper!" Og så videre. God stemning i klasserommet, og dette var påbygningselever på rundt 20 år. Det samme skjedde med voksne elever og med 16-åringer. Vi tror at dette er enkle små gleder som det er lett å tenke at elevene vokser fra, men sånn er det altså ikke, etter vår erfaring. Så vi tror det er lurt å gjøre rom for litt såkalt "barnslighet" på de høyere skoletrinnene også!



Hva med julepregede oppgaveark?

Det kan bli nok jul i desember, men man kan jo prøve seg på julepregede oppgaveark. Samme oppgave, men skrevet ut på fargede ark og klippet som en stjerne, et hjerte eller et juletre. Noe elevene kan smile litt av, eller de glede seg over en kul farge. For noen elever kan småting som dette gjøre en virkelig forskjell. Og mange setter pris på at læreren har tatt seg tid til en slik liten greie. Som mange voksne tror er ubetydelig - men som ofte viser seg å ikke være det!