Blogglistenhits

søndag 19. februar 2017

Lyst til å dele noen erfaringer med oss?

Mange av dere der ute har testet ut noen av disse pedagogiske grepene vi presenterer allerede, og tenker å teste ut enda flere i 2017. Dette var det klare inntrykket vi fikk  i løpet av romjulas tre vareopptellingsinnlegg her på bloggen, og alle kommentarene under innleggene på Engasjerende naturfag-siden på facebook. Nå synes vi det hadde vært moro å høre mer om disse erfaringene!

Dere nevner for eksempel Finn en guru, Case, Forbudt!, Spisebrikke, Paneldebatt, Å lage en ræpp, Plakater i en fei, Memory, Påstander, Pictionary, og mange flere. Så hvordan gikk det?




Hvis du har lyst til å dele noen av dine erfaringer, er du hjertelig velkommen. Poenget er ikke at det du gjorde ble perfekt eller "verdens beste time". Det kan uansett være inspirerende å lese noen linjer om hva som skjedde i en annen lærers klasserom. Kanskje blir terskelen lavere for å teste ut noe selv? Sammen kan vi inspirere hverandre, tror vi!

Det er ikke mye som skal til. Skriv to-tre setninger om hva som skjedde, og legg gjerne ved et bilde. Ikke nødvendigvis av ansikter på elever, for da kreves det tillatelser osv, men gjerne av lapper, oppgaveark, elevprodukter eller noe annet. Send på melding til Engasjerende naturfag-siden på facebook, eller bruk epost-adressen som er oppgitt under en av fanene øverst på bloggen. Så legger vi det ut på facebook-siden, eventuelt via bloggen.

Her er noen enkle bilder som vi har tatt selv. Vi synes de uansett tar oss nærmere det som skjer i praksis, og derfor kan utfylle våre beskrivelser av pedagogiske grep her på bloggen på en god måte:


En spisebrikke om elektrolyse, galvanisk element og stråling
Da en klasse  laget "plakater i en fei" av fordøyelsen.
Vi håper å høre fra deg!

søndag 12. februar 2017

"Speed dating" i praksis - med sterke innslag av Valentine

For noen dager siden beskrev vi arbeidsmåten "Speed dating". Arbeidsmåter kan stadig utvikles og justeres, så nå vil vi fortelle litt om hvordan det fungerte i praksis i naturfag på Vg1.

Dette var tidlig i februar, så vi valgte å gjøre det hele litt valentine-inspirert, med røde og rosa ark, hjerter, og så videre. Litt rolig jazz ble brukt som bakgrunnsmusikk, slik at det ikke skulle bli for stille.

Det ble mye rødt og rosa!


Noen erfaringer


  • Det er viktig å si tydelig fra om hvilket nivå du vil ha svarene på. Speed dating kan nok gi en lett og morsom ramme, men det sentrale er uansett de faglige spørsmålene, og det er viktig at elevene svarer så grundig og detaljert som de klarer - for eksempel på molekylnivå der hvor det er aktuelt. Speed dating kan være en fin øvelse i å svare kort og konsist, men samtidig detaljert.

  • Her er noen av oppgavene, som helt klart var vinklet mot kjærlighet og romantikk og valentine - for å bringe inn litt humor i det faglige arbeidet. Elevene elsket oppgaven om å få et barn som ville bli den nye Messi, og også den om snømannen. Akkurat snømann-oppgaven er inspirert av en oppgave i Aschehougs Naturfag SF:









  • Til slutt ble alle svarene limt opp på A2-plakater, sammen med oppgaveteksten, en plakat pr oppgave. Plakatene pryder nå veggen, og gir veldig Valentine-assosiasjoner. 

  • Det hele tok 60 minutter. Vi kunne gjerne brukt mer tid på å gå gjennom alle svarene, og kanskje sagt noe om dem i plenum, men nå kan elevene i ihvertfall gå rundt å se på dem senere.

  • Sirkuleringsruten som vi viste i speed dating-innlegget, legger vi her nedenfor også. Den er nok ikke perfekt. Den vi ønsker er jo at elevene hele tiden skal møte nye elever på stasjonene de kommer til, siden det jo er en viktig del av konseptet speed dating. Men denne fungerte helt ok. Eventuelt finnes det kanskje noen matte-lærere som ser en enda bedre løsning? Tips oss gjerne!







onsdag 8. februar 2017

"Speed dating" som arbeidsmåte

I de neste to ukene er det hjerter i butikkvinduer, noen lager hjemmelagde kort, og andre planlegger en kveld på byen med sin kjære. Da kan det kanskje passe med speed dating som arbeidsmåte i naturfag?

Det er selvfølgelig ikke snakk om noen date, men elevene synes arbeidsmåten er morsom og annerledes, og dette bidrar til engasjement og entusiasme. Selve arbeidsmåten er som stasjonsundervisning. I denne varianten ivaretas speed dating-konseptet ved at elevene for hver oppgave skal samarbeide i en ny gruppe, mens Valentine-assosiasjonene kan komme fra rosa oppgaveark osv.






Hvordan ha speed dating i naturfag? 


Pulter settes sammen til antall stasjoner, og læreren legger fram noen naturfagoppgaver på stasjonene - en oppgave på hver stasjon. I tillegg 1 stk stor konvolutt, og lapper som gruppene kan skrive sine svar på. Elevene jobber i grupper, så har man 28 elever vil det passe med 7 oppgaver / stasjoner. Bruk gjerne litt rosa papir, eller klipp arket med oppgaveteksten slik at det blir hjerteformet. Oppgavene bør kreve litt grubling, og kan gjerne være formulert slik at de gir assosiasjoner på å gå på en date eller på en eller annen måte vinkles til å ha noe med kjærlighet å gjøre.

For eksempel:
Forestill deg at du og din kjære holder hverandre i hendene. Det regner ute mens dere spaserer gjennom gågata, og hendene deres blir kalde. Beskriv energikjeden.



Litt praktisk - som stasjonsundervisning


For at elevene skal møte nye elever i hver gruppe, må hver elev har ulik "sirkulerings-rute", altså hvilken rekkefølge de skal gå til de ulike stasjonene. Her viser vi et ferdig eksempel for en klasse på 28 elever og sju stasjoner:

Her er en mulig sirkulering-rute for en klasse på 28 elever, med sju stasjoner og fire elever pr gruppe. Før timen har læreren klippet tabellen i vannrette strimler, slik at hver elev får sin lille plan for speed-datingen. Hver elev starter på gruppenummeret til helt venstre, og ved bytting til neste stasjon følger de den angitte rekkefølgen. Dette går av seg selv, men bare så lenge elevene tar vare på lappene sine. Det kan hjelpe å skrive navnet sitt på lappen (ledig plass i høyre rute!), men elevene bør egentlig holde den i hånda så lenge speed-datingen varer. 

Vi bør vel også nevne at denne sirkulerings-ruta er litt under utprøvning. Den første helt systematiske varianten førte til at en del elever stadig kom sammen med de samme elevene på grupper. Vi håper at denne justerte utgaven er bedre, siden det jo er noe av poenget med speed date-konseptet at man stadig komme sammen med nye elever. Kanskje noen av leserne har gode innspill på dette?


Så lenge Martin og resten av elevene holder godt fast i lappene sine, går selve organiseringen av Speed datingen  av seg selv.

Stasjonene merkes med nummer, slik at det er lett å finne ut hvor man skal. Når læreren gir signal om at elevene skal gå til ny stasjon, og elevene har ruta si på egen lapp - bør dette kunne gå raskt og enkelt.



Selve arbeidsmåten er som stasjonsundervisning. Grupper på fire elever sitter ved hver sin stasjon og jobber med en oppgave. De noterer svaret, og på lærerens signal putter de svaret sitt i en konvolutt og elevene går videre til hver sin neste stasjon, ifølge "sirkulerings-ruta" si. Her møter de helt andre elever, som de diskuterer den nye oppgaven med. På lærerens signal putter de svaret i konvolutten som ligger på stasjonen, og går videre.



Til slutt

Etter alle har vært gjennom alle stasjonene, går elevene tilbake til den første stasjonen de var på. Der tar de alle svarene ut av konvolutten, og ser litt nærmere på dem. De diskuterer svarene, og ser hva som er bra eller kan forbedres ved de ulike svarene. Dette å diskutere og vurdere svarene til slutt er vurdering for læring, men gruppene vil bare ha tid til å se på svaret til én oppgave sammen. Man kan gjerne henge opp svarene til de ulike oppgavene slik at elevene senere kan gå rundt og kikke på de andre svarene.



Takk til Mariken Barents, som hadde en speeddate på en matematikk-konferanse, hvor hun inspirerte en av våre kolleger. Dette ga oss ideen om å utarbeide et speed-date-opplegg i naturfag.



søndag 5. februar 2017

"Likt og ulikt" - om å sammenligne fagord

Innen flere tema i naturfag finner vi ord og begreper som kan være vanskelige for å elevene å få oversikt over, kanskje fordi de betyr noe av det samme, men likevel ikke helt.  Da kan en tekst fort bli uklar. For eksempel: Hva er egentlig likheter og forskjeller mellom DNA og kromosomer? Og hva er de egentlig i forhold til hverandre? Og hva med grunnstoffer og kjemiske forbindelser? Atomer og ioner? Det kan høres banalt ut, men vi har ofte erfart at elever får aha-opplevelser når de får hjelp til å sortere litt. Denne arbeidsmåten kaller vi Likt og ulikt.
Dette gjør du:

  • Vi tenker oss at dagens tema er genetikk, og som lærer vil du være sikker på at elevene har forstått de grunnleggende fagordene DNA, gener, kromosomer og arvestoff. Disse fagordene brukes ofte litt om hverandre, har mye felles - men betyr ikke helt det samme.
  • To og to elever går sammen. De kan gjerne få et blankt A4-arktil å notere/tegne/sortere på:
                  - Hva viser disse fagordene til helt konkret? Betyr noen av ordene det samme? 
                    Hva er likt og hva er forskjellig? 
  • Etter for eksempel fem minutter, kan elevene gjerne sammenligne hva de selv mener med en annen gruppe i et par minutter. 
  • Til slutt oppsummerer læreren i plenum, med innspill fra klassen. 

             




onsdag 1. februar 2017

"Bra at vi får prøve det selv!"

Dette sier mange lærere til oss etter våre Engasjerende naturfag-foredrag. Vi ønsker nemlig å gi lærerne nyttige pedagogiske grep som de lett kan ta i bruk i egen praksis. Derfor lar vi deltagerne på foredraget innimellom selv bli "klassen", slik at de selv får erfare hvordan det fungerer.

Endelig et matnyttig kurs J. Elevene har i hovedsak ikke sjangs til å melde seg ut, og det er uhyre viktig. Dere er utrolig ærlige – kommer ikke med fasiten, men gir oss ideer! Jeg har med suksess allerede prøvd ut flere av arbeidsmåtene i klasserommet", skrev en  vgs-lærer etter vårt foredrag for Vest-Agder fylkeskommune i fjor.



Veldig bra at det var så praktisk rettet. Utrolig kjekt å få så mange spennende verktøy og nye syn på arbeidsmetoder som jeg kan ta med meg og teste ut", skrev en realfagslektor-student etter vårt foredrag på NTNU i fjor.



"Bra foredrag, det gikk fort fordi dere var flinke til å ta inn praktiske eksempler og aktiviteter! Nyttig! Jeg gleder meg til å prøve mye", skrev en vgs-lærer etter vårt foredrag for Troms fylkeskommune i høst.

De pedagogiske grepene som vi presenterer passer godt på alt mulig faglig innhold. De er bare måter å arbeide på i teoriundervisningen, og kan fylles med alle slags tema eller fag. Vi vet at lærere bruker dem både på barnetrinnet, ungdomstrinnet, videregående skole og på høyskoler/universitet. Nyttige verktøy, med andre ord!

Hvis du ønsker å ta kontakt med oss for foredragsoppdrag, finner du kontaktinformasjon under en av fanene øverst på bloggen. Alternativt kan du sende en melding til oss på Engasjerende naturfag-siden på facebook.

"Gode metoder for å vekke engasjement hos elevene!", sa en annen lærer etter et foredrag i fjor. Og er det ikke nettopp det vi prøver på som lærere - å vekke elevenes engasjement? At det faglige temaet burde være interessant er ikke nødvendigvis nok, for måten vi lar elevene arbeide på kan også i høyeste grad påvirke deres interesse og engasjement. Etter hvert har vi alle hørt fra mange hold at elever må være aktive deltagere i undervisningen for å lære. Kanskje det er derfor lærerne på foredragene våre lar seg engasjere - rett og slett fordi de får "gjøre selv"?