Blogglistenhits

tirsdag 31. mai 2016

Ut i det fri: Stein-leken

Her tar vi med oss naturfagoppgavene ut i sola! Elevene får være ute og de får bevege på seg, men det er fremdeles det faglige som står i sentrum. Stein-leken kan passe for alle tema, og kan kanskje brukes til repetisjon før muntlig – en dag når sola skinner, og elevene har vanskelig for å konsentrere seg om mer ordinære inne-aktiviteter i klasserommet?

Dette gjør du


·         Elevene deles inn i grupper på ca. 5 elever. Gruppene nummereres til 1,2,… osv

·         Rundt omkring i skolegården er det plassert nummererte steiner (stasjoner), og under hver av steinene ligger det en oppgave. Det må være like mange oppgaver som det er grupper, og antall eksemplarer av hver oppgave tilsvarer antall grupper.

Oppgavearkene plasseres under nummererte steiner rundt om i skolegården


·         På signal løper en elev fra hver gruppe bort til den steinen som har deres gruppenummer, henter et ark med oppgaven og leverer det raskt til gruppa. Sammen skal gruppa løse oppgaven. Med en gang de mener oppgaven er løst, løper den samme eleven bort til læreren og viser svaret. Godkjenner læreren svaret, løper eleven tilbake til gruppa og neste elev løper bort til en stein for å hente en oppgave. Denne eleven må gå til neste nummererte stein - det vil si at gruppe nr 4 nå henter oppgave fra stein nr 5, og så videre. 

·         Så snart gruppene er ferdige, er premien at de kan ta en pause i sola. Noen vil velge å se nærmere på oppgavene, andre vil slappe av litt.

Noen tips

Det ideelle er at oppgavene er «passe vanskelige». Da blir alle litt tidlig ferdig, og føler at de har "vunnet en premie", samtidig som vi ikke ønsker at noen blir liggende og late seg i solen veldig lenge. Vi vil jo ha effektiv bruk av tiden!
I en aktivitet som dette vil det være viktig at elevene snakker fag sammen, og at de blir enige om svarene før de tar oppgaven videre til læreren. Oppgavene kan gjerne kreve en del grubling, men svarene må likevel være korte, slik at de raskt kan kontrolleres av læreren. 

søndag 29. mai 2016

Vil du bli med å lær'?

Vil du bli med å lær'? er en gjettelek som bygger på TV2’s «Vil du bli millionær?», et konsept som er godt kjent for mange elever, både fra tv og brettspill. Vi presenterte den på fb-siden i januar som Vil du bli helt sjef?, men har endret navnet til det bedre, synes vi, etter forslag fra en kanskje litt trøndersk-inspirert lærer.
Et slikt oppsett lages enkelt i PowerPoint

Dette gjør du: 


Klassen deles inn i tre lag. En elev fra lag 1 kommer fram og setter seg i "the hot seat". Den første oppgaven vises på Powerpoint, og leses opp av læreren. Eleven får litt tenketid, mens en frivillig elev spiller vente-musikken fra «Vil du bli millionær» fra youtube.

Hvis eleven strever med å svare, kan han eller hun velge et hjelpemiddel. Det finnes tre hjelpemidler, men hvert lag får bare lov til å bruke hver av dem én gang i løpet av hele gjetteleken:
  1. Eleven kan spørre laget om hjelp. Da leser læreren opp svaralternativene, og elevene på gruppa rekker opp hånden til det de mener er riktig svar. Eleven kan velge å høre på gruppa eller velge eget svaralternativ.
  2. Eleven kan ringe en venn, og gjør dette der og da foran klassen, gjerne til en medelev i klasserommet. Elevene leser opp oppgaven og svaralternativene for å få hjelp til å velge. Imidlertid kan de ikke vite om vennen svarer riktig, og må selv avgjøre om de tror forslaget er riktig.
  3. Eleven kan be læreren om å fjerne to svaralternativ, slik at det bare er to igjen å velge mellom.

Læreren kan gjøre som på tv, og si for eksempel "Er svaret avgitt? Er det ditt endelig svar?". Hvis riktig svar, får laget ett poeng.
Så kommer en elev fra lag 2 fram, og så videre.
Det må være nok spørsmål til at alle elever skal få én oppgave. Dersom det blir ulikt antall elever på lagene, kan det hende at en elev må få to oppgaver for at det skal gå opp.

Eksempel på et spørsmål for en kjemiklasse på videregående skole

Kanskje er det akkurat dette med musikken som gjør at elevene elsker denne gjetteleken! Et enkelt grep som skaper en spesiell stemning i klasserommet. Litt som Finn en guru, hvis noen husker denne – hvor musikk og en litt annerledes setting plutselig gjør fagsnakking og -lytting lystbetont.

Ekstra morsomt blir når noen skal ringe en venn. Da ringer de en i klasserommet, men hvem? Og kan den personen hjelpe med riktig svar?

fredag 20. mai 2016

Lærer, kan vi gjøre "noe gøy" i dag?

Dette er et vanlig spørsmål fra mange elever på denne tiden av året. Det er vår, og kanskje sola skinner. Noen elever prøver seg med forslag om utetime: "for det er jo ihvertfall naturfag - ute og naturen og sånt!". Eller "se film". Ihvertfall "noe gøy". Ikke bare naturfag, for nå er jo faget snart ferdig likevel. Og så videre.

Men er det nå slik at det å arbeide med fagstoff i naturfag og realfag pr definisjon ikke kan gå under "noe gøy"? Det tror vi ikke. Selvfølgelig kan både naturfag og alt annet fagstoff fint presenteres på kjedelige måter. Men det er også omvendt! For hvis vi tenker litt lurt om hvordan vi arbeider med fagstoffet, tror vi at det meste også kan bli ganske gøy og interessant. Selv om det fortsatt er fagstoffet som er i sentrum.


Gøyal naturfag-repetisjon på solfylte dager:


Bingo

En etter hvert velkjent arbeidsmåte, hvor fagstoffet pakkes inn som en gjettelek. Hvem som helst kan vinne, og mange elever blir overraskende glade og stolte over å vinne en liten sjokolade eller lignende. For læreren er det bare å "snu bunken". Det tar nemlig litt tid å lage et sett av bingobrett, men så kan man også bruke det om og om igjen - i forskjellige klasser eller i andre skoleår. For hver klasse er dette uansett nytt - OG gøy!


Bingo passer for de aller fleste fagtema - kanskje alle?
(Foto: Anette S. Guldager)

Level up

Oppgavearbeid på en annerledes måte. Vi har sett elever kose seg og helt glemme at det faktisk er "de kjedelige naturfagoppgavene" de holder på med!

I Level up! arbeider elevene seg gjennom tre nivåer av oppgaver.
(Foto: Anette S. Guldager)


Stasjonsundervisning

Oppgavearbeid kan fordeles på stasjoner i klasserommet. Elevene får fem minutter på hvert sted, Alt trenger ikke bare være 100 % seriøst. For eksempel kan læreren oppfordre til fullt fagfokus på alle stasjoner, bortsett fra den ene - "skravlehjørnet", hvor elevene kan snakke om hva de vil. Vi har sett elever kose seg stort med dette. Og andre stasjoners oppgaver kan enkelt gjøres litt kreative, ved at elevene for eksempel skal tegne noe eller konstruere en liten modell av papir og teip.

Pultene i klasserommet settes sammen til fem-seks stasjoner, og plutselig blir stemningen i klasserommet en helt annen.

"Noe gøy" og naturfag - ja, det er mulig!


Kanskje lar elevene seg overraske, for dette ble jo litt gøy også. Og timen gikk faktisk ganske fort! Vi tenker at det er viktig å vise elevene at det er mulig å finne på noe som både er gøy og har relevans til læreplanen. Det er nemlig ikke bare snakk om hva vi gjør, men hvordan vi gjør det!

Ribbon game

Det kan være utfordrende å undervise i tema der det ikke finnes noen fasit, eller der politikk, etikk og kultur også er sentrale dimensjoner. Ribbon game går ut på at elevene skal samle innspill fra andre om en problemstilling. Det gjør de ved å ha miniintervjuer med andre elever, hvor de stiller spørsmål og noterer ned svarene. Da snakkes det fag, og et emne blir belyst fra flere sider. Til slutt organiserer hver gruppe alle innspillene og diskuterer konklusjonene sine. Kanskje vil noen elever gruppemedlemmer oppleve at de endrer perspektiv underveis?



Dette gjør du:

  • Inndeling i gruppe og fordeling av oppgaver (5 minutter). 3-5 elever pr gruppe. Garn i ulik farge knyttes rundt finger eller håndledd viser gruppetilhørighet. Oppgaver kan trekkes tilfeldig, for eksempel ved at læreren deler oppgavearket i strimler og lar elevene trekke. Eller rød gruppe kan jobbe med oppgave 1, gul gruppe tar oppgave 2, osv.
Eksempel på oppgaver til Ribbon game - fra temaet Bioteknologi på Naturfag Vg1.


Oppgavene kan fordeles ved at gruppene trekker hver sin lapp

  • Gruppa ser på oppgaven og kommer fram til en felles forståelse av hva de skal prøve å finne ut av (3 minutter).

  • Miniintervju (12-15 minutter). På signal går alle elevene rundt i klasserommet. Hver elev gjennomfører miniintervjuer med fire personer fra ulike grupper, dvs. med ulike garnfarger. De spør spørsmålet sitt og noterer to setninger fra hvert intervju. På hvert av miniintervjuene bytter de to elevene på å intervjue hverandre. Hver runde med gjensidige miniintervjuer kan ta 3-4 minutter. Læreren styrer dette ved for eksempel å klappe høyt i hendene: "Alle må finne en ny partner NÅ!"

  • Tilbake i gruppa (5 minutter). Etter intervjuene samler elevene seg i gruppene sine. Etter at alle har kommet med sine innspill, skal de nå diskutere oppgaven de har utforsket, og konkludere med hva de mener.

  • Plenumsdiskusjon (15-20 minutter). Aktiviteten rundes av ved å ha en kort plenumsdiskusjon der gruppene deler funnene med resten av klassen. Læreren er også tydelig på hva som vil kreves av kunnskap innenfor kompetansemålet, med tanke på vurdering for læring.

Det å ha en tråd rundt fingeren er ikke avgjørende i arbeidsmåten, men det er en artig og litt kul vri, synes mange. Istedenfor å ha oppgave 1, er du med på rød gruppe. Når elevene leter rundt etter elever med ulike farger, hører vi kanskje: "Er du grønn? Nei, jeg er rød!". Hvis elevene kunne hatt miniintervjuer med hvem som helst, hadde de kanskje valgt venner, mens her blir det mer tilfeldig hvem de intervjuer, siden de må finne en av hver farge.

Det ideelle hadde vært om alle elever i løpet av intervju-fasen måtte svare på hvert av de andre gruppenes spørsmål. Det får vi ikke til her, og det kan hende at samme elev svarer på samme spørsmål flere ganger. Uansett blir alle gruppenes spørsmål belyst i plenum etterpå.

I løpet av en runde med Ribbon game blir hver elev kjent med mange flere sider av en problemstilling enn om de hadde jobbet alene. De er også med på å vurdere kvaliteten på innspill de har fått fra andre, før de trekker egne konklusjoner. Dette gir fin trening i å vurdere argumenter opp mot hverandre. For mange elever blir det tydeligere at på en del områder er det slett ikke lett å finne fram til gode løsninger.


søndag 15. mai 2016

For den tause eleven - og alle de andre

Som lærere ønsker vi å inkludere alle elevene i timen. Når det gjelder å snakke fag, vet vi at det er mange elever som for eksempel ikke tør å rekke opp hånden for å si noe og snakke til hele klassen. Å snakke fag bare med en medelev vil være mindre skummelt. Jevnlig bruk av slike korte sekvenser i timen kan gi gradvis økt trygghet på å bidra også når flere hører på.

Mini-utveksling er et anvendelig lite grep fra samarbeidslæringen, som vi gjør på tre-fire minutter. En Mini-utveksling passer fint til å bryte opp et lærerforedrag. For å lære, vet vi at det er viktig at elevene snakker fag med egne ord, og det får de gjøre her. Når elevene skal forklare eller beskrive noe med egne ord, kan de også oppdage at her er det noe de ikke forstår.

Dette gjør du: 

Læreren ber elevene om å dele eller oppsummere noe sammen med en annen elev uten å bruke lærebok eller notater. Det kan være en nabo, eller også en partner et helt annet sted i rommet. Da fordeles elevene tilfeldig, ved å finne noen som har samme farge på genseren e.l. Alle får røre på seg, og det blir litt humor mens elevene finner hverandre, men læreren holder styr på det hele. Elevene må raskt finne hverandre, og får bare et minutt eller to til å oppsummere.


Mange elever får aha-opplevelser når de skal snakke fag med sine egne ord.
For eksempel at her er det noe de ikke helt skjønner.
(Foto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com)

To eksempler fra naturfag på Vg1:

  • Hva er ozonlaget, og hvorfor er det så viktig for oss? 
  • Nevn noen eksempler på hvordan vann eller mangelen på vann kan skape problemer for menneskene som bor i et område.
Så er det tilbake på plass igjen. Elevene kan faktisk føle seg litt oppkvikket av denne lille runden med Mini-utveksling, og er kanskje mer klare for resten av foredraget.

Det er viktig å ha en tydelig struktur i arbeidsmåter som dette, slik at de blir tydelige grep som har en funksjon. Vi kommer stadig tilbake til den tydelige lederrollen som læreren må ha: "Vær raske til å finne en partner NÅ.... Dere starter NÅ... NÅ må dere avslutte." Og så videre. Etter vår erfaring venner elevene seg raskt til dette.

torsdag 12. mai 2016

Elevaktivt OG lærerstyrt!

Hvorfor enten-eller?

Ofte ser vi at begrepene lærerstyrt undervisning og elevaktiv undervisning brukes som motsetninger. Elevaktiv undervisning assosieres ofte med prosjektarbeid, gruppearbeid og lignende åpne aktiviteter. Her er det ansvar for egen læring og stor grad av frislipp fra lærerens kontroll. Og siden slik elevaktiv undervisning viser seg å gi lavere læringsutbytte, hevdes det at lærerstyrt undervisning tross alt er det beste (for eksempel i denne rapporten fra Utdanningsdirektoratet i 2010).

Også i Kvalitetsutvalgets rapport fra 2003 gjenkjenner vi denne tenkemåten: «På den andre siden er ikke elevaktive arbeidsmåter noen garanti for at læring skal skje». De eneste eksemplene på elevaktive læringsmåter rapporten nevner for fag som naturfag er laboratoriearbeid, gruppearbeid og prosjektarbeid.

For oss blir dette kunstige motsetninger og en merkelig svarthvitt-tenkning. Elevaktiv undervisning og elevaktive arbeidsmåter kan nemlig være noe helt annen enn mangelfullt styrte gruppe- og prosjektarbeid. For oss har det gjennomgående dreid seg om å skape strukturerte arbeidssekvenser der elevene er aktivt lærende under naturfaglærerens tydelig ledelse. Dette kan for eksempel være å bearbeide stoffet på ulike måter, ved å skrive og formulere noe med egne ord, organisere kunnskapen på ulike måter, teste seg selv – eller til og med leke litt. Den slags elevaktive arbeidsmåter kan skape god læring hos elevene, og støttes også av nyere forskning om læring.

Ulike former for fagprat i korte og strukturerte sekvenser kan skape stort engasjement.
Foto: Eirik Halvorsen (www.eirikhalvorsen.com)

Ikke i tillegg til, men istedenfor

Selv ønsket vi oss litt bort fra den tradisjonelle lærerstyrte undervisningen, hvor tavleundervisning/Powerpoint og oppgavearbeid er sentrale ingredienser. Det betyr ikke at vi forkaster disse to etablerte arbeidsmåtene. Tvert imot liker vi godt lærerforedrag, for eksempel. Men vi tror at dette i mye større grad enn det som er vanlig kan kombineres med arbeidsmåter hvor elevene blir mer engasjert i det som foregår – både kognitivt, sosialt og emosjonelt. Og hvis vi er opptatt av at elevene skal lære, er det mye å hente her. Det betyr ikke at lærerens styring forsvinner. Totalt sett dreier det seg om å legge til rette for elevenes læring, noe som sikkert er et mål alle kan enes om.

Flere av de elevaktive arbeidsmåtene vil være alternativer til oppgavearbeid, eller de kan kombineres med lærerens foredrag for å engasjere elevene mer. De elevaktive arbeidsmåtene – som vi også kaller pedagogiske grep – kommer ikke i tillegg til, men istedenfor.


For eksempel

Helt konkret før et nytt tema. Er det kanskje slik at elevene vet litt om dette temaet fra før, slik at det kan passe å gjøre en runde med Test-deg-selv – hva vet jeg fra før?. Eller skal dere avslutte dobbelttimen med en runde med Påstander, slik at det er viktig at elevene følger med på lærerens oppsummering? Er temaet slik at det passer å lage et kreativt produkt etter en kort intro fra læreren? Her finnes det mange muligheter som fint lar seg kombinere med lærerforedrag om det sentrale, eller det vanskelige, lærestoffet.


Da vi først begynte å bli bevisste på at elevaktivt og lærerstyrt ikke var enten-eller, men kunne være både-og, åpnet det seg mange nye muligheter for å engasjere elevene mer i sin egen læring. Faktisk ble det mer spennende å være lærer også!

søndag 8. mai 2016

Forbudt!

Å av og til overraske elevene kan gi god stemning og økt arbeidslyst. Kanskje Forbudt! kan være en slik overraskelse? Her får vi elevene til å beskrive hvert av fem fagbegrep med fem ord som de assosierer med dette fagbegrepet. Deretter kommer noe uventet: De skal beskrive hvert av fagbegrepene for andre elever, men uten å bruke de beskrivende ordene som de har notert ned – en utfordring som de antagelig ikke så komme!

Denne arbeidsmåten passer best for tema med mange fagbegrep som skal læres. Det hele foregår som et lagspill. Læringen ligger i at elevene arbeider med sine egne ord (Del 1), og at får høre andre fagbegrep beskrevet på nye måter (Del 2).


Dette gjør du:


DEL 1 (det elevene får vite om på forhånd)


Hver elev får utdelt en lapp med fem fagbegrep. Disse er klippet opp fra et oppgaveark som læreren har laget på forhånd. Selv har vi brukt femti fagbegrep til å lage tretti oppgaver som hver består av fem fagbegrep. Da får hver elev en lapp med fem ulike fagbegrep. Når femti fagbegrep brukes til å lage lister av fem tilfeldige ord til tretti oppgaver, betyr dette at hvert fagbegrep vil dukke opp på lappene til tre elever.

Denne lappen skal de ikke vise til noen andre, og læreren må understreke at dette er veldig viktig. 

Elevene får også utdelt fem tomme papirlapper, se her:

Hver elev får utdelt en papirlapp med fem "hemmelige" fagbegrep og i tillegg fem tomme lapper



De skriver hvert av sine fem fagord øverst på hvert sitt kort, slik: 

Eleven skriver "sine" fagbegrep øverst på hver av de blanke lappene.

Under hvert av fagordene sine noterer elevene fem ord som de assosierer med fagordet. Da kan de gjerne bruke læreboka. Men de må passe tiden, og totalt har de bare 15 minutter til å notere på sine fem lapper. Det ferdige resultatet kan se slik ut for en elev:

Eleven har notert ned ord som hun forbinder med hvert av fagordene.
Fagordene i dette eksemplet er hentet fra temaet genetikk for en biologiklasse på Vg3.

Del 1 kan ta ti minutter. Det å holde tiden kan hjelpe elevene til å fokusere på oppgaven. Læreren kan for eksempel si: "Nå er det to minutter igjen!".

Nå først får elevene greie på hvordan resten av gjetteleken skal foregå.

DEL 2


Læreren deler inn klassen i lag 1 og lag 2 ved å telle 1-2-1-2-1-… Lagene samler seg i hver sin halvdel av klasserommet. Elevene kan godt velge et lagnavn hvis de vil, og hvis de kan gjøre dette raskt.

En elev fra hvert lag kommer fram, og har med seg kortene sine. Hver av disse elevene skal få de andre elevene til å gjette seg fram til så mange som mulig av de fem fagordene på kortene sine i løpet av 30 sekunder. Alle elevene er med på å gjette, og den første med riktig svar får ett poeng til laget sitt. Underveis må man være nøye med reglene:

Regler for Forbudt!

  • Elevene kan snakke og forklare om hvert ord, MEN – det er forbudt for eleven å bruke noen av de fem ordene som er skrevet ned under dette fagordet, i sin forklaring om dette ordet. Eleven fra det andre laget følger med, og sier fra dersom dette skjer. Da må en ny elev fra dette laget komme fram.
  • Etter 30 sekunder byttes rollene uansett. Da skal eleven fra lag 2 få elevene i klassen til å gjette ordet som står øverst på kortet sitt, mens eleven fra Lag 1 følger med på at ikke de fem ordene blir brukt i forklaringen. Etter 30 sekunder kommer nye representanter for de to lagene fram.
  • Lagene får ett poeng for hvert ord som de gjetter riktig. Læreren passer tiden, og holder rede på poengene.
  • Det er ikke lov til å mime, bruke tall, stave baklengs eller si deler av ordet. Dette må avtales tydelig på forhånd. Kanskje det kan stå på tavla? Læreren kan eventuelt bestemme at en elev har diskvalifisert seg, og ikke får lov til å stå foran med sine fagbegrep. Her er læreren allmektig dommer.

Del 2 trenger ikke å ta mer enn 20 minutter.


NOEN ERFARINGER


Det er ikke så lett å beskrive et fagbegrep uten å bruke noen av ordene som du først og fremst assosierer med fagbegrepet. For DNA-eksemplet på bildet ovenfor må eleven unngå ordene arvestoff, baser dobbelheliks, gener og genteknologi, men kan for eksempel si "Dette er noe du får av foreldrene dine... som sendes videre fra generasjon til generasjon...". Altså ikke umulig, men eleven må konsentrere seg godt og kanskje tenke litt annerledes enn vanlig. Det kan også være nyttig for de andre elevene som skal gjette, at fagbegrepene er beskrevet på nye måter - med andre ord enn de "vanlige". 

Denne gjetteleken bør nok bare brukes en gang i hver klasse. Når elevene har vært gjennom en runde med Forbudt!, skjønner de at de kan gjøre det lettere for seg å laget sitt ved å velge mindre viktige beskrivende ord på de fem lappene sine. Da forsvinner også mye av poenget med denne gjetteleken. Vi har sett at de ti minuttene som elevene arbeider konsentrert med å finne de sentrale ordene, er svært nyttige med tanke på repetisjon og læring av hva disse ordene innebærer.

Slik vi har gjort det, vil hvert av fagbegrepene finnes på oppgaven til tre elever, men ingen oppgaver vil inneholde alle de samme fagbegrepene. Derfor vil det samme fagordet dukke opp flere ganger i løpet av gjetteleken, og da vil det kanskje bli lettere å gjette riktig ord - og kanskje flere elever opplever å skjønne hva som er riktig fagbegrep.

Til slutt: Tydelig styring fra lærerens side - på tid og avtalte regler - er viktig for at gjetteleker som dette skal fungere på en god måte!