Hele serien: Det store mysteriet

Har du fulgt med på vår serie om "Det store mysteriet" i høst? Her har vi tenkt høyt rundt hvorfor det er slik at mange lærere fremdeles bruker mye tid på laaaange lærerforedrag og oppgavearbeid, når vi etter hvert vet at det ikke er slik elever lærer best.

Hva VI synes om lærerforedrag

Noen har tolket oss som at vi er imot lærerforedrag sånn i seg selv, men det er vi absolutt ikke. Lærerforedrag er en arbeidsmåte som vi gjerne bruker, så lenge de ikke blir for lange og elevene for eksempel vet hva de skal bruke dem til etterpå.

Selve serien "Det store mysteriet"

I det siste innlegget endte vi opp med å påstå at HVORDAN vi underviser har noe å si, både når læring er målet og når vi ønsker å løse andre utfordringer for elevene eller skolen. Så har vi også tenkt høyt rundt mulige grunner til at mange lærere bruker mye lærerforedrag og oppgavearbeid, og at det ikke nødvendigvis er så lett for den enkelte lærer å endre på dette selv. Dette reflekterer vi rundt i innleggene "Fordi det er det vi kan"?, "Fordi jeg ikke har tid til annet"? og "Fordi realfag og naturfag er annerledes"?.

Og snart kommer Fagfornyelsen...

Snart kommer Fagfornyelsen med nye læreplaner. Her legges det tydelig opp til at elevene skal bli mer aktive deltagere i sine egne læringsprosesser. Dette blir spennende, men vi håper at ikke lærerne må fikse alle endringer helt på egen hånd!

Det store mysteriet: 4. HVORDAN vi underviser har noe å si!

"Det store mysteriet" 

Nå har vi kommet fram til siste innlegg i denne serien, hvor vi har reflektert litt rundt følgende spørsmål: Hvorfor holder vi sånn fast ved lange lærerforedrag og oppgavearbeid i skolen? Dette har vært et stort mysterium for oss, og var et viktig underliggende spørsmål da vi skrev vår første bok om engasjerende teoriundervisning. I denne lille serien har vi delt noen tanker om hvorfor det er slik at lærerforedrag og oppgavearbeid ofte står så sentralt i skolen, selv om vi etter hvert vet nok om at det ikke er slik læring best skjer. Lenker til de tre første innleggene i serien finner du her:

• Det store mysteriet: 1. "Fordi det er det vi kan"?
• Det store mysteriet: 2. "Fordi jeg ikke har tid til annet"?
• Det store mysteriet: 3. "Fordi realfag og natufag er "annerledes""?

I dette fjerde og siste innlegget i serien, vil vi dele noen tanker rundt undervisningsmetoder eller arbeidsmåter. Det er ikke likegyldig hvilke undervisningsmetoder vi velger - heller ikke i teoritimer. For HVORDAN vi underviser har noe å si!

Litt recap først: Egne erfaringer og lesing i pedagogisk litteratur

Som nyutdannede lærere følte vi sterkt på at disse undervisingsmetodene som vi selv drev med i teoritimene i naturfag i videregående skole - "læreren snakker" og oppgavearbeid - ikke fungerte særlig bra for mange elever. Vi var alltid godt forberedt, men timene ble ensformige, og få av elevene var særlig engasjerte. Det måtte da finnes andre muligheter? Og så var vi i gang!

Det at elevene ikke ble engasjerte av vår velforberedte undervisning burde heller ikke være noen overraskelse. Helt etter boka, fant vi ut da vi leste litt i skoledokumenter og pedagogiske litteratur. For eksempel fant vi i Kvalitetsutvalgets rapport I første rekke fra 2003 at læringen er en aktiv prosess som skjer hos eleven, og som læreren kan gjøre mye for å legge til rette for. Her blir det også sagt med rene ord at monotone lærerforedrag kan stenge for både motivasjon og læring. Ikke vanskelig å finne gode grunner til å endre på praksis, altså!

For ordens skyld vi vi nevne at vi selv gjerne bruker lærerforedrag. Men vi tenker at lærerforedrag må være en avgrenset og tydelig aktivitet, som ikke varer for lenge. Problemet er når det blir for mye av det, slik at det utarter til "læreren snakker", som mange elever forteller om.

Hvordan vi underviser har noe å si!

Fra "læreren snakker" og oppgavearbeid til varierte læringsaktiviteter - vår egen erfaring 

Etter å ha fått vår dose av uengasjerte elever og elevers glassaktige blikk til våre velforberedte gjennomganger av lærestoff, forsto vi at det var vi selv som måtte ta grep. For vi underviste jo på samme måte som vi selv opplevde da vi gikk i videregående skole, og det var faktisk noen år siden.Vi ønsket at elevene skulle være mer aktive deltagere i teoritimene ved at de mått gjøre noe med lærestoffet, og noe annet enn oppgaver i læreboka.

"Læreren snakker" ble til kortere og mer begrensede lærerforedrag. Dette fungerte mye bedre, særlig når elevene visste hva de skulle bruke dem til etterpå. Vi så at når elevene fikk små oppdrag, som å tegne og forklare for en nabo, eller lage en modell sammen, ble stemningen i naturfagrommet helt annerledes. Flere elever deltok aktivt og var positive til arbeidet.

Tidligere kunne oppgavearbeid lett bli til at elevene hentet setninger fra læreboka og spurte læreren om dette var riktig svar. Når de nå for eksempel oftere selv måtte sette egne ord på ting, ble det tydeligere for dem om det var noe de ikke hadde forstått. Mange av våre arbeidsmåter er rett og slett alternativer til standard oppgavearbeid, for eksempel ved at de er "innpakket" på en annen måte. "Hvordan kan jeg gjøre dette annerledes?", er et spørsmål vi ofte har stilt oss: Kan vi flytte dette utendørs? Skal jeg klippe oppgavearket i strimler og legge en oppgave hver på ulike stasjoner rundt i klasserommet? Kan jeg putte noen av disse oppgavene inn i en LevelUp!? Og så videre. Eller det kunne tenkes at oppgavene ble mer utforskende uten at det fantes riktige svar. Akkurat dette er også avhengig av tema.

Mange elever elsker å få bruke sin egen kreativitet i naturfagtimene. Her ser vi eksempler fra arbeidsmåtene Å lage et kreativt produkt,  Plakater i en fei, Å lage en spisebrikke og Å lage naturfaglige tegneserier. Alle eksempler er hentet fra Naturfag Vg1.

Små endringer kan gjøre stor forskjell!

Det som både var morsomt og svært inspirerende for oss, var å se at små forandringer i vår egen undervisning gjorde stor forskjell for elevene. Arbeidsmåter som gjorde elevene til mer (mentalt) aktive deltagere var, sammen med en tydeligere struktur på timen, nok til at flere elever ble engasjerte og flere opplevde naturfagtimene som helt ok - eller kanskje til og med ganske ålreite. 

Basert på våre egne erfaringer mener vi at dette er lavterskel endringer som ikke krever store investeringer eller langvarige utviklingsprogrammer, og som derfor burde være interessante å lage plass for i dagens skole.

Når samfunnsaktørere snakker om "undervisningen" som en gitt størrelse

Noe som vi synes er rart: Når politikere eller ulike fagfolk uttaler seg om skolen og hva som skal til, snakker de ofte om "undervisningen" som om den er en svart boks, noe som bare foregår. De snakker om hva som skal til for at elevenene skal kunne "sitte stille i undervisningen", osv. Alt annet kan liksom endres på, mens "undervisningen" er en gitt størrelse.

For oss er det åpenbart at "undervisningen" eller måten vi underviser på er svært viktig, og at dette kan påvirke både elevers mentale tilstand, frafall, gutters forhold til faget - og alt mulig annet som politikere og fagfolk ønsker å endre på. Da blir det meningsløst å snakke om "undervisningen" som noe som bare skjer.

Det handler om arbeidsmåter. Det er læring som er poenget, og det er der fokuset bør være. Hvilke arbeidsmåter kan vi bruke som vil stimulere til elevenes læring? Dette mener vi bør være et sentralt spørsmål for dem som ønsker å skape endringer i skolen, og da kan ikke lenger "undervisningen" være noe som bare skjer.

Kanskje skolen bør tilpasse seg hvordan elever lærer?

Hvorfor er det slik at det er elevene som må endre seg for å passe bedre inn i skolen? At det er elevene som for eksempel faller utenfor som det er noe galt med, og at det er de som må "repareres" slik at de kan passe bedre inn?

Tenk hvis det er slik at hvis skolen bedre tilpasser seg slik vi vet at elevene lærer og finner mening, ville mye falle på plass for flere elever? Kanskje vi her har et kjempepotensiale til å endre på litt av hvert?

Det hadde vært spennende om systemet rundt lærerne ble mer nysgjerrige på hvordan vi underviser, eller kanskje heller hvordan elevene lærer. Dette kan ikke lærerne ordne opp i alene.

Men så er det ikke så lett for lærere heller, for dette med å bruke mesteparten av tiden i teoritimene på lærergjennomgang av fagstoff er noe som sitter godt. Flere av dagens lærere forteller oss at de fremdeles føler ansvar for å "få gjennomgått alt". Kanskje fordi at da har de oppfylt det samfunnet (elever, foreldre, andre) forventer av dem, og da kan det ikke stilles spørsmål ved undervisningen deres, selv om den kanskje blir ensformig. Og vi vet jo også at noen elever trives godt med lange lærerforedrag, og føler at det er trygt å få oversiktelige notater fra hvert tema, kanskje med tanke på neste prøve.

Men snart kommer Fagfornyelsen...

I de tre tre tidligere innleggene i denne serien har vi sett på ulike årsaker til at mange realfagslærere underviser på den tradisjonelle måten, selv om vi idag vet at dette ikke gir de beste betingelsene for læring. Vi har foreslått tre mulige årsaker til dette: Fordi det er det vi kan, Fordi jeg ikke har tid til annet eller Fordi naturfag og realfag er "annerledes".

Med Fagfornyelsen og nye læreplaner på vei, får vi håpe at ting endrer seg. Den nye læreplanen for naturfag er gjennomsyret av "aktive verb" - det er helt klart at elevene ikke lenger skal være passive mottagere av lærerens undervisning. Vi antar at det dermed blir mer fokus på hvordan elevene lærer, og krysser fingrene for at skolen går inn i en spennende utvikling.

Tidligere innlegg i denne serien:

Det store mysteriet: 1. "Fordi det er det vi kan"?

Det store mysteriet: 2. "Fordi jeg ikke har tid til annet"?

Det store mysteriet: 3. "Fordi realfag og natufag er "annerledes""?

Det store mysteriet: 3. "Fordi realfag og naturfag er annerledes"?

"Det store mysteriet"

Hvorfor holder vi sånn fast ved lange lærerforedrag og oppgavearbeid i skolen? Dette har vært et stort mysterium for oss, og var et viktig underliggende spørsmål da vi skrev vår første bok om engasjerende teoriundervisning. I denne lille serien vil vi dele noen tanker om hvorfor det er slik at lange lærerforedrag og oppgavearbeid ofte står så sentralt. Som lærere formes vi både av våre erfaringer gjennom utdanning og arbeidet i skolen. Og hvordan vi tenker påvirker hvilke valg vi gjør i klasserommet. Dette er det tredje innlegget i serien - de to første finner du her:

• Det store mysteriet: 1. "Fordi det er det jeg kan"?
• Det store mysteriet: 2. "Fordi jeg ikke har tid til annet"?

Litt recap først: Egne erfaringer og lesing i pedagogisk litteratur

Som nyutdannede lærere følte vi sterkt på at disse undervisingsmetodene som vi selv drev med i teoritimene - "læreren snakker" og oppgavearbeid - ikke fungerte særlig bra for mange elever. Vi var alltid godt forberedt, men timene ble ensformige, og få av elevene var særlig engasjerte. Det måtte da finnes andre muligheter? Og så var vi i gang!

Det at elevene ikke ble engasjerte av vår velforberedte undervisning burde heller ikke være noen overraskelse. Helt etter boka, fant vi ut da vi leste litt i skoledokumenter og pedagogiske litteratur. For eksempel fant vi i Kvalitetsutvalgets rapport I første rekke fra 2003 at læringen er en aktiv prosess som skjer hos eleven, og som læreren kan gjøre mye for å legge til rette for. Her blir det også sagt med rene ord at monotone lærerforedrag kan stenge for både motivasjon og læring. Ikke vanskelig å finne gode grunner for å endre på praksis, altså!

Hvorfor holder vi fast ved lærergjennomgang og oppgavearbeid? 

Ut fra undersøkelser, media og utsagn fra lærere og elever virker det som om lange lærerforedrag og oppgavearbeid har en stor plass også i dagens skole. Slik var det da vi selv var elever, men det begynner å bli noen år siden. Vi undrer oss over hvorfor det fortsatt er slik. Hvorfor fører ikke det vi vet om læring i dag til større endringer? At elevene trenger å være aktivt deltagende i det som foregår er rett og slett ikke lenger ny informasjon.

I de første innleggene i denne serien foreslo vi "Fordi det er det jeg kan" og "Fordi jeg har ikke tid til annet"som mulige årsaker til mye lærerforedrag i skolen. Nå vil vi foreslå en tredje mulighet.

Forskjellen på "lærergjennomgang" og "lærerforedrag"

Og bare for å være helt tydelige: Vi har stor sansen for lærerforedrag, og har brukt det mye selv. For oss er "lærerforedrag" avgrenset til gjerne maks 20 minutter, og ofte konsentrert om hovedtrekk og sammenhenger. Elevene vet at det finnes en tidsplan, og hva vi skal gå over til etterpå. 

Tidligere kunne vi bruke vesentlig mer tid på å få gått igjennom alt eller forklart alle detaljer, en mer utflytende aktivitet hvor læreren og et par ivrige elever var de aktive deltagerne og hvor det var lett for elevene å melde seg ut av det som foregikk. Dette er mer det vi kaller "lærergjennomgang" eller laaange lærerforedrag, og vårt inntrykk er at elevene ofte kaller dette for "læreren snakker". 

Fordi realfag og naturfag er "annerledes"?

Vi ser altså en tredje mulighet til at lærergjennomgang og oppgavearbeid står så sterkt i vårt eget fag naturfag. Kan det være slik at vi alle - ikke bare realfagslærere - tenker at realfag og naturfag er "annerledes" enn andre fag, og at de dermed faktisk "må" undervises på den gammeldagse måten? At ny kunnskap om læring derfor ikke gjelder disse fagene? Litt om hvorfor vi har dette inntrykket:

• Fakta og riktige svar: Det finnes kanskje en holdning om at realfag består av fakta og riktige svar, og at det er viktig at alt dette blir presentert for elevene på en oversiktlig måte. En overlevering av fakta etc som gjøre lærergjennomgang av lærestoff svært aktuelt. 

• Lite fokus på undervisningsmetoder: Fra systemets side har det vært lite fokus på alternative undervisningsmetoder innen realfag og naturfag, både innen lærerutdanning og gjennom kursing av lærere, hvor det er det faglige som står i sentrum. Vi har inntrykk av at alternative undervisingsmetoder generelt får mer plass innen andre fag, og vi tror at dette kan bygge opp under denne "annerledesheten" til naturfag og de realfagene.

• Tungt og kjedelig!: Tanken om at realfag og naturfag er litt tunge og kjedelige, og dermed lite tilgjengelig for mange, synes å være litt akseptert - i betydningen sånn er realfag, liksom! Hvis elevene har negative erfaringer fra tidligere naturfagundervisning, har de kanskje lave forventinger til at naturfag kan være noe annet - og godtar lange lærerforedrag som sentral undervisningsmetode. 

• Skjønner ingenting av realfag!: Realfag og naturfag er det liksom helt ok at man ikke skjønner noe av, og både andre lærere på lærerrommet eller ressurssterke folk i beste sendetid på TV kan godt skryte av at de ikke skjønte noe som helst av disse fagene. Man er jo ikke helt nerd, liksom! Vårt inntrykk er at realfag får en spesiell rolle her.

Vi tror at måten disse fagene ofte formidles på - med lange lærerforedrag og oppgavearbeid som sentrale arbeidsmåter - gjør at det tunge og ensformige formidles som en del av fagene. At naturfag og realfag er tungt og kjedelig. Vi tror ikke at det må være slik!

Og snart kommer Fagfornyelsen...

Med Fagfornyelsen og nye læreplaner på vei, får vi håpe at ting endrer seg. Den nye læreplanen for naturfag er gjennomsyret av "aktive verb" - det er helt klart at elevene ikke lenger skal være passive mottagere av lærerens undervisning. Igjen får man håpe at ikke lærerne skal fikse dette alene! Vi kommer tilbake til flere tanker rundt dette senere i det neste - og siste - innlegget i denne serien.

Tidligere innlegg i denne serien:

• Det store mysteriet: 1. "Fordi det er det jeg kan"?
• Det store mysteriet: 2. "Fordi jeg ikke har tid til annet"?

Det store mysteriet: 2. "Fordi jeg ikke har tid til annet"?

"Det store mysteriet"

Hvorfor holder vi sånn fast ved lange lærerforedrag og oppgavearbeid i skolen? Dette har vært et stort mysterium for oss, og var et viktig underliggende spørsmål da vi skrev vår første bok om engasjerende teoriundervisning i 2007. I denne lille serien vil vi dele noen tanker om hvorfor det er slik at lærerforedrag og oppgavearbeid ofte står så sentralt. Som lærere formes vi både av våre erfaringer gjennom utdanning og av arbeidet i skolen. Og hvordan vi tenker, påvirker hvilke valg vi gjør i klasserommet.

Dette er det andre innlegget i serien - det første innlegget, "1. Fordi det er det vi kan?", finner du her.

Egne erfaringer og lesing i pedagogisk litteratur

Som nyutdannede lærere følte vi sterkt på at disse undervisingsmetodene som vi selv drev med i teoritimene - "læreren snakker" og oppgavearbeid - ikke fungerte særlig bra for mange elever. Vi var alltid godt forberedt, men timene ble ensformige, og få av elevene var særlig engasjerte. Det måtte da finnes andre muligheter? Og så var vi i gang!

Det at elevene ikke ble engasjerte av vår velforberedte undervisning burde heller ikke være noen overraskelse. Helt etter boka, fant vi ut da vi leste litt i skoledokumenter og pedagogiske litteratur. For eksempel fant vi i Kvalitetsutvalgets rapport I første rekke fra 2003 at læringen er en aktiv prosess som skjer hos eleven, og som læreren kan gjøre mye for å legge til rette for. Her blir det også sagt med rene ord at monotone lærerforedrag kan stenge for både motivasjon og læring. Ikke vanskelig å finne gode grunner for å endre på praksis, altså!

Hvorfor holder vi fast ved lærergjennomgang og oppgavearbeid? 

Ut fra undersøkelser, media og utsagn fra lærere og elever virker det som om lange lærerforedrag og oppgavearbeid har en stor plass også i dagens skole. Slik var det da vi selv var elever, men det begynner å bli noen år siden. Vi undrer oss over hvorfor det fortsatt er slik. Hvorfor fører ikke det vi vet om læring i dag til større endringer? At elevene trenger å være aktivt deltagende i det som foregår er rett og slett ikke lenger ny informasjon.

I det første innlegget i denne serien foreslo vi "Fordi det er det jeg kan" som mulig årsak til mye lærerforedrag i skolen. Nå vil vi foreslå en annen mulighet.

"Fordi jeg ikke har tid til annet"?

Lærerforedrag og oppgavearbeid er godt kjente arbeidsmåter for lærere. Med stadig mer administrasjon og kontrollrutiner for den enkelte lærer har det blitt mindre tid til å forberede den daglige undervisningen. Ekstra planlegging eller det å finne fram til alternative arbeidsmåter krever kanskje tid som lærerne ikke har?  Kanskje har lærerne ikke tid til noe annet enn å fortsette på "gammel-måten", og kanskje er dette en viktig årsak til at lange lærerforedrag og oppgavearbeid fremdeles later til å stå såpass sterkt.

For det er jo ikke mye tid. Lærere har travle og krevende arbeidsdager - en haug av elever de skal være tilstede for, hele tiden nye timer som skal forberedes, og mange kolleger og møter å forholde seg til. Vi forstår godt at dette er en heftig kabal, som rett og slett ikke går opp. Det kan lett bli slik at man aksepterer at dette får være greit nok, jeg rekker ikke mer. Og lærerforedrag og standard oppgavearbeid kan vi!

Den danske pedagogen Knud Illeris skriver i sin bok Læring fra 2012 om flere grunnleggende misforståelser i forhold til læring og utdanning. En av disse går ut på at vi later som det er sammenfall mellom det som blir undervist og det som blir lært. Illeris hevder at selv om vi vet at dette er en misforståelse - vi har jo alle vært elever - så holder vi fast ved den fordi det er bekvemt. Han påpeker: "Det er bare noe av det som det blir undervist i, som blir lært, det er forskjellig hva hver enkelt lærer, det forekommer mye feillæring, og vi lærer også noe annet enn det som blir undervist". En konsekvens av denne misforståelsen, hevder Illeris, er at læreren ikke kan kritiseres så lenge det er undervist i det foreskrevne faglige innholdet, uansett hvordan undervisningen har foregått og uansett hva deltagerne har fått ut av det. For vår egen del husker vi lærerkolleger fra en del år tilbake som fikk det travelt med laaange lærerforedrag på slutten av året, men: "Jeg fikk i det minste gjennomgått alt!" Læreren har sin kontrakt med samfunnet som skal oppfylles, og tar ansvar ved å få gjennomgått det faglige stoffet. Så blir det mindre viktig om elevene falt helt av lasset eller aldri fikk koblet seg på - man kom i mål med pensum! Og vi fortsetter å holde fast ved den grunnleggende misforståelsen om at undervist = lært, selv om vi egentlig også vet at det ikke er sånn.

At null tid til overs kan føre til at vi lener oss for mye på lange lærerforedrag, kan vi altså på mange måter godt forstå. Og når lærerne får for liten tid til å forberede selve undervisningen, kan problemet også sees som en "system-ting". Er det for lite anerkjent at det faktisk tar tid å forberede god og engasjerende undervisning med elever som aktive deltagere? Det er synd hvis det hele blir opp til ildsjeler og lærere som bruker av fritiden sin.

Og snart kommer Fagfornyelsen...

Med Fagfornyelsen og nye læreplaner på vei, får vi håpe at ting endrer seg. Den nye læreplanen for naturfag er gjennomsyret av "aktive verb" - det er helt klart at elevene ikke lenger skal være passive mottagere av lærerens undervisning. Igjen får man håpe at ikke lærerne skal fikse dette alene! Vi kommer tilbake til flere tanker om akkurat dette senere i denne serien. Foreløpig gir vi ikke helt slipp på "det store mysteriet": Hvorfor holder vi fast ved lærergjennomgang og oppgavearbeid? Vi vil ta for oss enda en mulig årsak i neste innlegg!

Tidligere innlegg i denne serien:

1. Det store mysteriet: 1. "Fordi det er det vi kan?"

Det store mysteriet: 1. "Fordi det er det vi kan"?

"Det store mysteriet"

Hvorfor holder vi sånn fast ved lange lærerforedrag og oppgavearbeid i skolen? Når mange har påpekt at dette ofte ikke gir gode betingelser for læring. Og det er jo elevenes læring som er målet!

Dette har vært et stort mysterium for oss, og var et viktig underliggende spørsmål da vi skrev vår første bok om engasjerende teoriundervisning i 2007. I denne lille serien vil vi dele noen refleksjoner rundt hvorfor det er slik at lærerforedrag og oppgavearbeid ofte står så sentralt i skolen.

Egen erfaring og litt lesning i pedagogisk litteratur

Som lærere formes vi både av våre erfaringer gjennom utdanning og arbeidet i skolen. Og våre erfaringer påvirker hvilke valg vi gjør i klasserommet. Som nyutdannede lærere følte vi nemlig sterkt på at disse undervisingsmetodene som vi selv drev med i teoritimene - "læreren snakker" og oppgavearbeid - ikke fungerte særlig bra for mange elever. Vi var alltid godt forberedt, men timene ble ensformige, og få av elevene var særlig engasjerte. Det måtte da finnes andre muligheter? Og så var vi i gang!

Det at elevene ikke ble engasjerte av vår velforberedte undervisning burde heller ikke være noen overraskelse. Helt etter boka, fant vi ut da vi leste litt i skoledokumenter og pedagogiske litteratur. For eksempel fant vi i Kvalitetsutvalgets rapport I første rekke fra 2003 at læringen er en aktiv prosess som skjer hos eleven, og som læreren kan gjøre mye for å legge til rette for. Her blir det også sagt med rene ord at monotone lærerforedrag kan stenge for både motivasjon og læring. Ikke vanskelig å finne gode grunner for å endre på praksis, altså!

Hvorfor holder vi fast ved lærergjennomgang og oppgavearbeid? 

Ut fra undersøkelser, media og utsagn fra lærere og elever virker det som om lange lærerforedrag og oppgavearbeid har en stor plass også i dagens skole. Slik var det da vi selv var elever, men det begynner å bli noen år siden. Vi undrer oss over hvorfor det fortsatt er slik. Hvorfor fører ikke det vi vet om læring i dag til større endringer? At elevene trenger å være aktivt deltagende i det som foregår for å lære, er rett og slett ikke lenger ny informasjon.

"Fordi det er det vi kan"?

Kanskje en viktig årsak er at det er dette som lærerne kan? Det kan vi forstå som en god grunn til at mange lærere gjør som de gjør. Lærere gjør naturligvis som de har lært! Gjennom utdannelsen har det for mange av dagens lærere i stor grad vært lærerforedrag og egenarbeid med oppgaver o.l. Til og med studenter i dagens lektorutdannelse har fortalt oss at de opplever lite fokus på alternative arbeidsmåter i løpet av studiet - dette må studentene selv finne ut av. Selv opplevde vi også lite fokus på andre undervisningsformer i arbeidslivet, gjennom kurs for lærere. Akkurat som vi selv kjørte lærerforedrag og ganske standard oppgavearbeid fordi vi ikke visste noe annet, er det mange andre som gjør det samme. Det er helt forståelig.

Dessuten er det ofte slik at elevene etterspør læreforedrag, for eksempel fordi at det føles trygt. Kanskje fordi de føler at de får greie på hva læreren vil de skal kunne til neste prøve?

Vi er alle forskjellige, og vi synes det er naturlig at man som lærer gjør det man er trygg på. Kanskje også uansett hvordan det egentlig fungerer i klasserommet, fordi det i en hektisk lærerhverdag nødvendigvis blir en automatikk i hvordan man gjør ting. Det er også lett å forstå at vi som lærere kun forbereder med tanke på fag, og ikke på hvordan elevene bør arbeide for å lære - dersom det er dette som har hatt fokus både gjennom lærerutdannelsen og i arbeidslivet. Derfor vil vi ikke legge ansvaret på lærerne alene for at lærerforedrag og oppgavearbeid synes å være dominerende arbeidsmåte i skolen. Dette ser ut til å være en system-ting.

Og snart kommer Fagfornyelsen ...

Med Fagfornyelsen og nye læreplaner på vei, får vi håpe at ting endrer seg. Den nye læreplanen for naturfag er gjennomsyret av "aktive verb" - det er helt klart at elevene ikke lenger skal være passive mottagere av lærerens undervisning. Og vi håper at dette ikke blir noe som lærerne skal fikse alene! Vi kommer tilbake til flere tanker om akkurat dette senere i denne serien. Foreløpig gir vi ikke helt slipp på "det store mysteriet": Hvorfor holder vi fast ved lærergjennomgang og oppgavearbeid? Vi vil ta for oss enda et par mulige årsaker i kommende innlegg!

Hmm - hva tenker vi å blogge om i høst?

Etter en sommerferie er vi klare til blogge om naturfag og undervisning og læring igjen. Vi er nå inne i vårt fjerde år som "Engasjerende naturfag"-bloggere, og har fortsatt noe vi har lyst til å si og skrive om.

Så hva skal vi skrive om i år?

Nye arbeidsmåter

Vi har beskrivet ganske så mange arbeidsmåter etter hvert, både i bøkene våre og her på bloggen, men av og til kommer vi på nye også. De vil vi skrive om her, så klart!

Recaps

Arbeidsmåtene, som vi også kaller pedagogiske grep, går ikke ut på dato. De kan brukes på alt mulig av faglig innhold, og på alle fag og trinn, så en arbeidsmåte vi skrev om for to år siden er like aktuell i dag. Mange følgere setter også pris på å bli minnet på arbeidsmåter. Så recaps fortsetter vi med!

"Det store mysteriet"

Vi har noen tanker om undervisning og arbeidsmåter som vi vil komme tilbake til i en liten serie. Må bare tenke litt mer først!

Design av timer

Dette er en serie vi har hatt over litt tid, hvor vi viser hvordan vi kombinerer ulike arbeidsmåter til en undervisningsøkt, også sammen med vurdering for læring. 

Nye læreplaner skal inn i skolen

Gjennom Fagfornyelsen skal skolen videreutvikles, og dette synes vi det er interessant å tenke rundt. Våre arbeidsmåter vil være like aktuelle for de nye læreplanene, og dette vil vi nok mene noe om!

Har DU noen innspill?

Alltid interessant å høre hva dere følgere mener, så kom gjerne med innspill. Hva synes DU det er interesant å lese om? Hva gir DEG inspirasjon?