"Det store mysteriet"
Hvorfor holder vi sånn fast ved lange lærerforedrag og oppgavearbeid i skolen? Dette har vært et stort mysterium for oss, og var et viktig underliggende spørsmål da vi skrev vår første bok om engasjerende teoriundervisning. I denne lille serien vil vi dele noen tanker om hvorfor det er slik at lange lærerforedrag og oppgavearbeid ofte står så sentralt. Som lærere formes vi både av våre erfaringer gjennom utdanning og arbeidet i skolen. Og hvordan vi tenker påvirker hvilke valg vi gjør i klasserommet. Dette er det tredje innlegget i serien - de to første finner du her:
Litt recap først: Egne erfaringer og lesing i pedagogisk litteratur
Som nyutdannede lærere følte vi sterkt på at disse undervisingsmetodene som vi selv drev med i teoritimene - "læreren snakker" og oppgavearbeid - ikke fungerte særlig bra for mange elever. Vi var alltid godt forberedt, men timene ble ensformige, og få av elevene var særlig engasjerte. Det måtte da finnes andre muligheter? Og så var vi i gang!
Det at elevene ikke ble engasjerte av vår velforberedte undervisning burde heller ikke være noen overraskelse. Helt etter boka, fant vi ut da vi leste litt i skoledokumenter og pedagogiske litteratur. For eksempel fant vi i Kvalitetsutvalgets rapport I første rekke fra 2003 at læringen er en aktiv prosess som skjer hos eleven, og som læreren kan gjøre mye for å legge til rette for. Her blir det også sagt med rene ord at monotone lærerforedrag kan stenge for både motivasjon og læring. Ikke vanskelig å finne gode grunner for å endre på praksis, altså!
Hvorfor holder vi fast ved lærergjennomgang og oppgavearbeid?
Ut fra undersøkelser, media og utsagn fra lærere og elever virker det som om lange lærerforedrag og oppgavearbeid har en stor plass også i dagens skole. Slik var det da vi selv var elever, men det begynner å bli noen år siden. Vi undrer oss over hvorfor det fortsatt er slik. Hvorfor fører ikke det vi vet om læring i dag til større endringer? At elevene trenger å være aktivt deltagende i det som foregår er rett og slett ikke lenger ny informasjon.
I de første innleggene i denne serien foreslo vi "Fordi det er det jeg kan" og "Fordi jeg har ikke tid til annet"som mulige årsaker til mye lærerforedrag i skolen. Nå vil vi foreslå en tredje mulighet.
I de første innleggene i denne serien foreslo vi "Fordi det er det jeg kan" og "Fordi jeg har ikke tid til annet"som mulige årsaker til mye lærerforedrag i skolen. Nå vil vi foreslå en tredje mulighet.
Forskjellen på "lærergjennomgang" og "lærerforedrag"
Og bare for å være helt tydelige: Vi har stor sansen for lærerforedrag, og har brukt det mye selv. For oss er "lærerforedrag" avgrenset til gjerne maks 20 minutter, og ofte konsentrert om hovedtrekk og sammenhenger. Elevene vet at det finnes en tidsplan, og hva vi skal gå over til etterpå.
Tidligere kunne vi bruke vesentlig mer tid på å få gått igjennom alt eller forklart alle detaljer, en mer utflytende aktivitet hvor læreren og et par ivrige elever var de aktive deltagerne og hvor det var lett for elevene å melde seg ut av det som foregikk. Dette er mer det vi kaller "lærergjennomgang" eller laaange lærerforedrag, og vårt inntrykk er at elevene ofte kaller dette for "læreren snakker".
Fordi realfag og naturfag er "annerledes"?
Vi ser altså en tredje mulighet til at lærergjennomgang og oppgavearbeid står så sterkt i vårt eget fag naturfag. Kan det være slik at vi alle - ikke bare realfagslærere - tenker at realfag og naturfag er "annerledes" enn andre fag, og at de dermed faktisk "må" undervises på den gammeldagse måten? At ny kunnskap om læring derfor ikke gjelder disse fagene? Litt om hvorfor vi har dette inntrykket:
- Fakta og riktige svar: Det finnes kanskje en holdning om at realfag består av fakta og riktige svar, og at det er viktig at alt dette blir presentert for elevene på en oversiktlig måte. En overlevering av fakta etc som gjøre lærergjennomgang av lærestoff svært aktuelt.
- Lite fokus på undervisningsmetoder: Fra systemets side har det vært lite fokus på alternative undervisningsmetoder innen realfag og naturfag, både innen lærerutdanning og gjennom kursing av lærere, hvor det er det faglige som står i sentrum. Vi har inntrykk av at alternative undervisingsmetoder generelt får mer plass innen andre fag, og vi tror at dette kan bygge opp under denne "annerledesheten" til naturfag og de realfagene.
- Tungt og kjedelig!: Tanken om at realfag og naturfag er litt tunge og kjedelige, og dermed lite tilgjengelig for mange, synes å være litt akseptert - i betydningen sånn er realfag, liksom! Hvis elevene har negative erfaringer fra tidligere naturfagundervisning, har de kanskje lave forventinger til at naturfag kan være noe annet - og godtar lange lærerforedrag som sentral undervisningsmetode.
- Skjønner ingenting av realfag!: Realfag og naturfag er det liksom helt ok at man ikke skjønner noe av, og både andre lærere på lærerrommet eller ressurssterke folk i beste sendetid på TV kan godt skryte av at de ikke skjønte noe som helst av disse fagene. Man er jo ikke helt nerd, liksom! Vårt inntrykk er at realfag får en spesiell rolle her.
Vi tror at måten disse fagene ofte formidles på - med lange lærerforedrag og oppgavearbeid som sentrale arbeidsmåter - gjør at det tunge og ensformige formidles som en del av fagene. At naturfag og realfag er tungt og kjedelig. Vi tror ikke at det må være slik!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar