"Det store mysteriet"
Hvorfor holder vi sånn fast ved lange lærerforedrag og oppgavearbeid i skolen? Når mange har påpekt at dette ofte ikke gir gode betingelser for læring. Og det er jo elevenes læring som er målet!
Dette har vært et stort mysterium for oss, og var et viktig underliggende spørsmål da vi skrev vår første bok om engasjerende teoriundervisning i 2007. I denne lille serien vil vi dele noen refleksjoner rundt hvorfor det er slik at lærerforedrag og oppgavearbeid ofte står så sentralt i skolen.
Dette har vært et stort mysterium for oss, og var et viktig underliggende spørsmål da vi skrev vår første bok om engasjerende teoriundervisning i 2007. I denne lille serien vil vi dele noen refleksjoner rundt hvorfor det er slik at lærerforedrag og oppgavearbeid ofte står så sentralt i skolen.
Egen erfaring og litt lesning i pedagogisk litteratur
Som lærere formes vi både av våre erfaringer gjennom utdanning og arbeidet i skolen. Og våre erfaringer påvirker hvilke valg vi gjør i klasserommet. Som nyutdannede lærere følte vi nemlig sterkt på at disse undervisingsmetodene som vi selv drev med i teoritimene - "læreren snakker" og oppgavearbeid - ikke fungerte særlig bra for mange elever. Vi var alltid godt forberedt, men timene ble ensformige, og få av elevene var særlig engasjerte. Det måtte da finnes andre muligheter? Og så var vi i gang!
Det at elevene ikke ble engasjerte av vår velforberedte undervisning burde heller ikke være noen overraskelse. Helt etter boka, fant vi ut da vi leste litt i skoledokumenter og pedagogiske litteratur. For eksempel fant vi i Kvalitetsutvalgets rapport I første rekke fra 2003 at læringen er en aktiv prosess som skjer hos eleven, og som læreren kan gjøre mye for å legge til rette for. Her blir det også sagt med rene ord at monotone lærerforedrag kan stenge for både motivasjon og læring. Ikke vanskelig å finne gode grunner for å endre på praksis, altså!
Hvorfor holder vi fast ved lærergjennomgang og oppgavearbeid?
Ut fra undersøkelser, media og utsagn fra lærere og elever virker det som om lange lærerforedrag og oppgavearbeid har en stor plass også i dagens skole. Slik var det da vi selv var elever, men det begynner å bli noen år siden. Vi undrer oss over hvorfor det fortsatt er slik. Hvorfor fører ikke det vi vet om læring i dag til større endringer? At elevene trenger å være aktivt deltagende i det som foregår for å lære, er rett og slett ikke lenger ny informasjon.
Kanskje en viktig årsak er at det er dette som lærerne kan? Det kan vi forstå som en god grunn til at mange lærere gjør som de gjør. Lærere gjør naturligvis som de har lært! Gjennom utdannelsen har det for mange av dagens lærere i stor grad vært lærerforedrag og egenarbeid med oppgaver o.l. Til og med studenter i dagens lektorutdannelse har fortalt oss at de opplever lite fokus på alternative arbeidsmåter i løpet av studiet - dette må studentene selv finne ut av. Selv opplevde vi også lite fokus på andre undervisningsformer i arbeidslivet, gjennom kurs for lærere. Akkurat som vi selv kjørte lærerforedrag og ganske standard oppgavearbeid fordi vi ikke visste noe annet, er det mange andre som gjør det samme. Det er helt forståelig.
Dessuten er det ofte slik at elevene etterspør læreforedrag, for eksempel fordi at det føles trygt. Kanskje fordi de føler at de får greie på hva læreren vil de skal kunne til neste prøve?
Vi er alle forskjellige, og vi synes det er naturlig at man som lærer gjør det man er trygg på. Kanskje også uansett hvordan det egentlig fungerer i klasserommet, fordi det i en hektisk lærerhverdag nødvendigvis blir en automatikk i hvordan man gjør ting. Det er også lett å forstå at vi som lærere kun forbereder med tanke på fag, og ikke på hvordan elevene bør arbeide for å lære - dersom det er dette som har hatt fokus både gjennom lærerutdannelsen og i arbeidslivet. Derfor vil vi ikke legge ansvaret på lærerne alene for at lærerforedrag og oppgavearbeid synes å være dominerende arbeidsmåte i skolen. Dette ser ut til å være en system-ting.
Med Fagfornyelsen og nye læreplaner på vei, får vi håpe at ting endrer seg. Den nye læreplanen for naturfag er gjennomsyret av "aktive verb" - det er helt klart at elevene ikke lenger skal være passive mottagere av lærerens undervisning. Og vi håper at dette ikke blir noe som lærerne skal fikse alene! Vi kommer tilbake til flere tanker om akkurat dette senere i denne serien. Foreløpig gir vi ikke helt slipp på "det store mysteriet": Hvorfor holder vi fast ved lærergjennomgang og oppgavearbeid? Vi vil ta for oss enda et par mulige årsaker i kommende innlegg!
"Fordi det er det vi kan"?
Dessuten er det ofte slik at elevene etterspør læreforedrag, for eksempel fordi at det føles trygt. Kanskje fordi de føler at de får greie på hva læreren vil de skal kunne til neste prøve?
Vi er alle forskjellige, og vi synes det er naturlig at man som lærer gjør det man er trygg på. Kanskje også uansett hvordan det egentlig fungerer i klasserommet, fordi det i en hektisk lærerhverdag nødvendigvis blir en automatikk i hvordan man gjør ting. Det er også lett å forstå at vi som lærere kun forbereder med tanke på fag, og ikke på hvordan elevene bør arbeide for å lære - dersom det er dette som har hatt fokus både gjennom lærerutdannelsen og i arbeidslivet. Derfor vil vi ikke legge ansvaret på lærerne alene for at lærerforedrag og oppgavearbeid synes å være dominerende arbeidsmåte i skolen. Dette ser ut til å være en system-ting.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar