Blogglistenhits

søndag 25. november 2018

Naturfag på ekte: 3. Lyseslukking på Earth Day!

"Vi klarte det!". Jubelen sto i taket hos denne Vg1-klassen i Stavanger for noen år siden. Hva hadde skjedd?


Elevenes egen idé


Elevene kjente godt til konseptet Earth Day og lyseslukking, en kampanje som frontes av WWF. Gjennom media oppfordres det hvert år til at folk skal slukke lyset på et bestemt tidspunkt - og i en time - denne dagen. Naturfagelevene var opptatt av om slike kampanjer kunne føre til noe konkret! De hadde nemlig i tidligere år lest i sin lokale avis Stavanger Aftenblad at det ikke var mulig å se noen reell endring i byens strømforbruk i denne timen på Earth Day. Dette ville elevene prøve å gjøre noe med!




Byen Stavanger, strålende opplyst på kveldstid.
Elevene var spente på om det var mulig å få flere mennesker til å slokke lysene sine i én time på Earth Day



Lærerens tanker


Læreren tenkte at det å forsøke å redusere strømforbruket og å prøve å påvirke andre til å gjøre det samme, ville kunne motivere elevene til å jobbe med temaet bærekraftig utvikling. Å delta i Earth Day var ikke i årsplanen, men når klassen selv er motivert til å jobbe med noe som passer så fint inn i læreplanen, er det jo bare å justere litt på selve planen.



Lyseslukking i praksis - elever og lærer


Klassen bestemte seg å bruke sosiale medier og alle andre muligheter uken før Earth Day, til å oppfordre familie, venner og bekjente til å delta i Earth Day dette året. Målet var at mange nok lys skulle slukkes i Stavanger til at Stavanger Aftenblad valgte å skrive om det som en sak - uten at avisen kjente til elevenes private Earth Day-kampanje, selvfølgelig. Elevene jobbet hardt med å mobilisere deltagere.

I begynnelsen av hver naturfagtime i den aktuelle uken brukte klassen noen minutter på å diskutere dilemmaer rundt det å prøve å få folk til å redusere strømforbruket sitt, som for eksempel:

  • Ville de kanskje bare lade opp PC'ene og mobilen i forkant av timen man skal redusere strømforbruket, slik at nedgangen ikke er reell? 
  • Hva kan samfunnet gjøre for å motivere folk til å redusere sitt eget forbruk? 
  • Er det mulig å vinkle det positivt, slik at folk får lyst til å bruke mindre strøm?

Læreren tenkte mye på hva som ville skje dersom elevene ikke lyktes med prosjektet. Det var et hårete mål å prøve å redusere strømforbruket i hele Stavanger slik at man kunne måle forskjellen før og etter Earth Day. Ville elevene miste motivasjonen for å aktivt prøve å påvirke lokalsamfunnet dersom de ikke klarte dette? Læreren tenkte grundig igjennom hvordan hun ville snakke om temaet dersom elevene ikke klarte målet. Her var det viktig å få dem til å forstå at det er holdningene deres som var det viktigste, og at læreren deres var stolt av dem.



Resultatet


Earth Day kom og gikk, og på skolen var jubelen stor da elevene neste dag googlet litt - og fant ut at Stavanger Aftenblad faktisk hadde en sak på gårsdagens Earth Day. I Stavanger-området hadde man nemlig kunnet registrere en tydelig dipp i strømforbruket i denne timen. Målet var nådd!

Vi vil aldri vite om det var elevenes innsats som førte til redusert strømforbruk i Stavanger i akkurat denne timen på akkurat denne dagen, men det er kanskje ikke så viktig. Elevene var overbevist om at deres innsats bidro til resultatet, og deres glede var til å ta og føle på.


Naturfag "på ekte"


En autentisk læringsaktivitet som denne kan føles mindre trygg for læreren enn å bruke kjente arbeidsmåter der man er sikker på hvordan gå fram og nøyaktig hvordan ta med ulike kompetansemål. Samtidig er det akkurat denne usikkerheten som gjør at elevene blir engasjert. De får lov å være med å planlegge og gjøre noe nytt, og elevene opplever at naturfag er relevant for dem og deres liv. Og det er ikke lite!


Se også våre tidligere innlegg i denne serien:

søndag 11. november 2018

Bærekraftig utvikling - og Marvin Gaye, rett og slett!

Hvis vi finner den rette låta, kan det være en god ide å begynne på et nytt tema med litt musikk. Låter og låt-tekster kan formidler følelser og holdninger, og nå oss på en helt annen måte enn saklig informasjon - og slik er det for elever også.

Når vi skal starte med temaet bærekraftig utvikling på Naturfag Vg1, henter vi fram Marvin Gaye's "Mercy, mercy me (The ecology)" fra 1971, som var en stor hit i sin tid. Teksten finner du for eksempel her, og låta kan for eksempel spilles av fra youtube. Låta ble gitt ut for snart 50 år siden, men kan fremdeles oppleves som aktuell - om hvordan vi mennesker forurenser påvirker planeten Jorda, og om hvilket ansvar vi har.





Dette gjør du:


  • Litt bakgrunnsinformasjon om låta, men her er det kanskje nok at den er skrevet for snart femti år siden, og at vi skal bruke den til å tenke rundt temaet bærekraftig utvikling.
  • Elevene samler seg i smågrupper. Låta spilles av, mens elevene kan se teksten underveis.
  • La elevene ta en rask runde i gruppene sine på følgende:
    • Hvilke helt konkrete forurensningsproblemer finner du referert til i denne teksten?
    • Hvem er "she" i siste tekstlinje?
  • Deretter oppfordrer læreren til idédugnad i gruppene:
    • Denne låta er skrevet for femti år siden, åpenbart med et ønske om å peke på alvorlige problemer. På hvilken måte ville DERE sagt fra idag - om samme sak eller mer generelt klimaproblematikk eller bærekraftig utvikling - slik at dere tror dere ville bli hørt
      • av politikere og dem som påvirker utviklingen
      • av "folk flest"
    • Vet du om et forurensningsproblem som var større før, men har blitt bedre? Hvordan kan vi øke sannsynligheten for at du som enkeltperson kan påvirke de store tingene? 


Dette oppnår vi når vi bruker musikk på denne måten:


Musikk er en viktig del av elevers liv. For mange elever vil derfor musikk være en annerledes og interessant inngang til det faglige temaet. Noen elever vil oppleve skolefaget naturfag som mer relevant og interessant når et tema dukker opp i en låttekst. Dette er verdifulle gevinster, og kan ikke bare måles ved tidsbruk. Å bruke en låt på denne måten trenger heller ikke å ta så lang tid, dersom vi er strukturerte og tydelig styrer rammene for aktiviteten. Kanskje 20 minutter sånn totalt?

Den riktige låta kan med få ord lage en litt annerledes setting, kanskje få fram følelser eller tanker, som gjør at elevene lettere lar seg engasjere i diskusjonen - og plutselig er ivrige deltagere i det som skjer. En liste med ulike spørsmål ville nok ikke fått fram det samme engasjementet.

Og, ikke minst - variasjon i input er bestandig bra, synes vi. Naturfag via både tekst, observasjon, lyd, film, nett, praktisk arbeid - og selvfølgelig også musikk!


søndag 4. november 2018

Gøy med puslespill!


Vi gir et tilbakeblikk til tre typer puslespill som vi har presentert tidligere - to med konkrete brikker,
og en hvor det er elevenes egne notater som utgjør brikkene. 


Mange elever har positive assosiasjoner til puslespill. Her på bloggen har vi tidligere vist tre ulike varianter som du kan bruke i klasserommet. Trykk på den enkelte overskriftene nedenfor for å komme til de tre ulike variantene, eller på "Se her"-lenken som ligger først etter hver av overskriftene.



1. Puslespill med reaksjonsligninger

Se lenke her. Elevene får noe konkret å ta i, som gjerne har en litt kvikk farge - og det blir plutselig litt mer interessant å få reaksjonsligningene til å gå opp.





2. Å legge et puslespill

Se lenke her. Fargede brikker og samarbeid om å få puslespillet til å stemme.





3. Puslespill fra samarbeidslæringen

Se lenke her. Litt heseblesende kan dette bli, når elevene både må lese, notere, lytte og skrive - alt i løpet av kanskje 20 minutter.



Har DU gjort noen puslepill-erfaringer i klasserommet? Kommenter gjerne!