Blogglistenhits

søndag 31. mars 2019

Design av timer 2. Dagens tema er elektromagnetisk stråling

Vi fortsetter vår serie "Design av timer", hvor vi vil vise hvordan vi kobler sammen ulike arbeidsmåter til en helhet. Første innlegg i serien finner du her. Idag tenker vi oss at vi skal ha den første timen med temaet elektromagnetisk stråling på Naturfag Vg1.


En naturfagtime kan bestå av større og mindre sekvenser - som vi lærere forsøker å sy sammen til en helhet.



Første time med elektromagnetisk stråling - dette gjør vi:

Intro (5 minutter)

Vi forteller klassen om kompetansemålene klassen skal jobbe med i denne timen - og hvordan vi skal jobbe med dem. Kanskje har vi med noe å vise fram også - et røntgenbilde, eller et prisme som viser at lys består av mange farger?


Ett minutts stillhet - hva vet jeg fra før? (5 minutter)

Hva vet du om temaet elektromagnetisk stråling fra før? Arbeidsmåten Ett minutts stillhet - hva vet du fra før? er beskrevet her. Elevene har to minutter på seg til å notere ned stikkord, og på ditt signal snur de seg mot naboen og forteller hva de har notert. Her aktiverer elevene førkunnskapen sin og er skjerpet før lærerforedraget.


Lærerforedrag (20 minutter)

Vi forteller klassen hva elektromagnetisk stråling er, og viser fram et diagram med oversikt over de ulike typene elektromagnetisk stråling. Bølgelengde, frekvens og hva som er ioniserende stråling og så videre.


Parsjekk (20 minutter)

Etterpå tar vi en runde med Parsjekk, se beskrivelse her. Denne arbeidsmåten egner seg godt til enkle og konkrete spørsmål som det er viktig at elevene har på plass før de går videre. Læreren går rundt og hjelper elevene, og merker seg hva elevene strever med og hva de får til.


Elevene hjelper og støtter hverandre med å finne ut av enkle og konkrete spørsmål om stråling i Parsjekk.


Oppsummering (5 minutter)

Vi bruker et par minutter på å gjenta kompetansemålene for timen. I oppsummeringen tar læreren for seg de emnene som elevene syntes var utfordrende, og det er viktig at vi er tydelige på hva vi forventer fra elevene ut fra kompetansemålene som de har jobbet med.


Spørsmål (5 minutter)

Siden elevene har jobbet aktivt med stoffet, kan det godt hende at de har behov for å få svar på ting som de fortsatt lurer på. Det er fint hvis elevene får svar umiddelbart etter at de har jobbet med stoffet, mens mange ennå er genuint interessert i å få svar - og ikke minst husker hva de synes var vanskelig. 



søndag 24. mars 2019

Hvilke arbeidsmåter vi velger har noe å si!

Som naturfaglærere ønsker vi gjerne å engasjere elevene i de spennende temaene i faget, men det er ikke alltid at vi treffer med undervisningsoppleggene våre. Uten at planene våre nødvendigvis var dårlige, for det er et faktum at noen klasser eller enkeltelever kan være krevende å nå. Så er det også moro de gangene vi føler at noe virkelig treffer!



Ikke nødvendigvis noe galt med lærerforedrag i seg selv, men da vi selv begynte å arbeide som lærere i videregående skole, befant vi oss nok her for mye av tiden. Fordi vi visste altfor lite om mulighetene som fantes.
(Foto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com)




Vi trengte å utvide vår pedagogiske verktøykasse!


Med Engasjerende naturfag er vi spesielt opptatt av teoriundervisningen. Ikke fordi at ikke andre områder av naturfagene er viktige, men fordi vi selv i de første årene som naturfaglærere opplevde at vi visste altfor lite om hvordan vi kunne variere teoriundervisningen og engasjere elevene mentalt i det som foregikk. Vi opplevde at vi hadde for for få verktøy i vår pedagogiske verktøykasse, og syntes det var vanskelig å finne innspill om dette. Vi trengte rett og slett flere arbeidsmåter!



Når elevene får snakke fag med egne ord i ulike arbeidsmåter, arbeider de aktivt med egen forståelse.
(Foto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com)



Elevene sitter mye - i time etter time, dag etter dag, uke etter uke. Mange elsker å få muligheten til å bevege på seg litt også i teoritimene - for eksempel bruke kroppen til å gi svarsignaler i 1,2,3,4,5-quiz.



Når måle er at elevene skal LÆRE


Etter hvert vet man mye om dette: For at elever skal lære, må de forholde seg aktivt til fagstoffet på ulike måter, ved å bruke ulike læringsstrategier. For eksempel ved å snakke fag, organisere kunnskap, samarbeide med andre, skrive fag med egne ord, sjekke sin forståelse, presentere fagstoff for andre i uformelle settinger og så videre - det finnes massevis av muligheter!  Og lærerforedrag kan fint inngå i dette - vi har ikke sluttet med å gjennomgå teoristoff for elevene. Vi bare gjør det i mindre omfang enn tidligere, og legger større vekt på varierte arbeidsmåter i teoriundervisingen. Dette er ikke komplisert, og hvemsom helst kan gjøre det samme dersom de har lyst.



Og noe vi virkelig har oppdaget gjennom disse årene: Nå elevene får bruke sine kunstneriske og kreative evner, er det ikke grenser for hva de kan få til! Her en celle, som ble laget av en gruppe på vgs - med en eske, alu-folie og litt frukt. Lekkert!




"Du lærer'n - det her var skikkelig kult!"



For oss som naturfaglærere har det vært spennende og motiverende å se at hvilke måter vi arbeider med fagstoffet på i klasserommet har mye å si – for elevers interesse, motivasjon, engasjement og læring. Når Petter på vei ut av klasserommet, sier til deg at «Det her var skikkelig kult!», eller du hører Silje si til en klassekamerat at «Jeg har begynt å like å ha naturfag, faktisk!», vet du at det har skjedd noe bra.

søndag 17. mars 2019

Design av timer 1. Dagens tema er sola og stråling

For oss er det viktig å bruke varierte arbeidsmåter i teoriundervisningen. Idag vet vi nok om at  elevene trenger slik variasjon - slik at de får bruke ulike sider av seg selv i læringsarbeidet, og får være aktive deltagere i det som foregår i klasserommet. Og er det ikke slik med oss voksne også? Mange av oss liker at arbeidsdagene våre er varierte - vi tar en¨t par telefoner, det er et møte, vi skriver på en rapport, må ordne ett eller annet praktisk og så videre. Og uventede ting kan skje underveis, og da må vi finne ut av det. For oss er det ihvertfall opplagt at dette ikke er annerledes for elever. Arbeidsmåter er derfor en like så viktig del av forberedelsene som det å kunne dagens tema. 

Hvilke arbeidsmåter vi velger å bruke avhenger av så mye. Hvor mange elever vi har, hva de er interessert i, når på dagen eller når  uka vi er, og så videre. Selv har vi gjort mye forskjellig og prøvd oss fram. Det finnes nemlig ingen oppskrift på perfekte timer! Men så er det også utrolig inspirerende når man merker at dette ble en bra time. For eksempel fordi elevene ble så engasjert at de ikke hadde lyst til å gi seg da det ringte ut, eller fordi et par elever som til vanlig gjør lite av seg våget å kaste seg ut i det og delta.

Og så er det heller ikke krise hvis ting ikke funket helt som vi ønsket. Vi lærer nemlig av det, og det gjør elevene også. Ofte vil elevene komme med innspill på hvordan vi kan gjøre ting på en lurere måte neste gang. Det kan også være fint for dem å se at ikke at trenger å funke perfekt fra lærerens side - men det kan være bra nok likevel.

Vi har kalt denne serien "Design av timer", og vil vise hvordan vi kobler sammen de ulike arbeidsmåtene på ulike måter. Dette har vi ikke gjort på bloggen før, så kanskje det kan være  interessant?





Så til selve timen - om sola og stråling

Dagens tema er stråling, og siden sola skinner går vi selvfølgelig ut! Vi velger å gjøre arbeidsmåten Nytt perspektiv", se lenke her : 

  • Introduserer emnet og viser til kompetansemålene, så tar vi elevene med ut i sola - og læreren styrer den første delen. Her stopper vi opp litt og kjenner på varmen fra sola og forsøker å forestille oss de enorme avstandene i universet. Se lenken for forslag. En uvant start på en time - og mange elever elsker slike overraskelser!
  • Over til et nytt perspektiv, for elevene skal forestille seg at de er solstrålene i oppgavene som de får utlevert fra læreren. Det kan høres rart ut, men et lite grep som dette kan virke forfriskende for elevene. Selv om oppgavenes innhold ellers er ganske standard. For hvordan ville det vært å være en solstråle? Se lenken for forslag til spørsmål.
  • Tilbake til klasserommet for en oppsummering til slutt. Elevene ser gjennom oppgavene og stiller spørsmål. Antagelig vil engasjementet være større enn vanlig når elevene ønske å få oppklart ting de lurer på. 

søndag 10. mars 2019

Gjøre noe gøy? Jada!

Dette spørsmålet får vel alle lærere av og til: "Lærer, kan vi gjøre noe gøy i timene i morra?" Fordi det er fredag..., eller fordi det er tirsdag... - eller fordi det snart er ferie. Her kan grunnene både være mange og fantasifulle.

Og kanskje møter vi gjerne elevene på dette. Vi kan gjerne gjøre noe gøy i morra eller siste dag før ferien. Samtidig vil vi vise dem at vi kan gjøre noe gøy som også er faglig arbeid. For eksempel kan det kanskje passe med en oppsummering av det vi har arbeidet med, og da har vi flere strukturerte gjetteleker å foreslå - som elevene pleier å elske.



LevelUp! 


Se lenke her om den gangen elevene ble så engasjert i oppgavearbeid - som LevelUp! jo egentlig er - at de ikke ville stoppe da timen var slutt. Oppgavearbeid i engasjerende innpakning, med andre ord!

Oppgaveark på tre ulike nivåer i LevelUp!



Bøttekviss


Se lenke her om Bøttekviss, som kan fungere spesielt godt for de elevene som strever litt med å sitte stille. Det faglige er uansett i sentrum, men nye elever kan få "skinne" litt i timen.


I Bøttekviss får elevene kaste på blink - men bare hvis de kan svare riktig på det faglige spørsmålet først. 




Finn en guru


Denne gjetteleken (se lenke her) har spredd seg på mange skoler - og til mange ulike fag. Det dreier seg om faglig arbeid i kombinasjon med både bevegelse og musikk. Litt intrikat er denne arbeidsmåten, så vi er imponert over at mange lærere har kastet seg over den. Men for mange lærere og klasser blir den tatt fram om og omigjen!


Finn en guru i miniversjon - i praksis bruker vi ofte hele klasserommet.




Gøy OG faglig!


Mange elever tror at hvis vi skal gjøre noe gøy må det være noe helt annet enn fag - se en film uten relevans til faget, rusle en tur i sola, bare slappe av, osv. Så er det opp til oss lærere å vise dem at vi kan kombinere gøy og fag i teoriundervisningen. I disse gjettelekene blir elevene engasjert i det som foregår, glemmer tiden og koser seg. At de også har jobbet intensivt med å svare på faglige spørsmål, er plutselig ikke noe problem lenger. 

Prøv du også, da vel!

søndag 3. mars 2019

Om bærekraftig utvikling: "Ecology", "Jo!" og "Vi ska ta över världen"

Vi blir alltid glade når vi kommer over låter som vi kan bruke i naturfag. Elevene blir ofte svært engasjerte i diskusjonene nå et tema knyttes til musikk og låttekster på denne måten.

De siste månedene har vi kommet over hele tre låter som vi kan relatere til temaet bærekraftig utvikling. Hvis du ikke har fått dem med deg, lister vi opp alle tre her:


"Ecology"

Se innlegget "Bærekraftig utvikling - og Marvin Gaye, rett og slett!". Låta ble gitt ut for hele 50 år siden, men kan fremdeles oppleves som aktuell. Om hvordan vi mennesker forurenser og påvirker Jorda, og om hvilket ansvar vi har. 






"Jo!"

Se innlegget "Jo! Det går nok bra!" En prat om bærekraftig utvikling. Teksten er en slags dialog mellom en JEG-person som nevner opp en serie uttalelser om ting han ikke trodde var greit å gjøre, som for eksempel sage av greina man sitter på - og en DU-person, som sier at "Jo! Det går nok bra!". Tanker om samfunnet og vår utvikling ligger åpenbart bak her, og dette kan det være interessant å få elevene til å tenke litt rundt. 






"Vi ska ta över världen"

Se innlegget "Vi ska ta over varlden" - om bærekraftig utvikling. Lalehs tekst, med setninger som "Vi skal ta över världen... göra jorden hel ... göra vattnet rent ..." og "Vi skal slåss mot Goliat!", gjør inntrykk når alle som synger ser rett i kamera - på oss - mens de synger. 




Har DU gjort noen erfaringer med å bruke låttekster på denne måten?

Del gjerne erfaringer i kommentarfeltet. Og tips oss gjerne om andre låter som kan relateres til naturfag-temaer!