Fem på gata!

I denne arbeidsmåten får elevene gå en rask tur ut i verden utenfor klasserommet. De har et klart oppdrag og kort tid, og skal ha med seg noe tilbake til klassen etterpå. Settingen er ikke ukjent, for alle elever har nok sett oppslag av typen "Fem på gata" om ulike tema i lokalavisa. Nå er det de selv som skal leke journalister på leting etter tilfeldige folks meninger, og mange elever opplever at de får energi og motivasjon ved denne typen oppdrag.

I Fem på gata! skal elevene hente inn folks meninger om et åpent spørsmål. For elevene kan Fem på gata! foregå i forbindelse med innlæring av nytt stoff, eller det kan være snakk om å finne eksempler på noe. Av naturlige årsaker vil nok denne arbeidsmåten passe best for en skole som ligger i et byområde.

Det kan være spennende å leke litt journalist, og hente innspill fra Fem på gata! (Foto: Rebekka Helland)

Slik gjør du:

• Elevene deles inn i grupper på to-tre elever. Læreren kan gjerne se til at det ikke blir flere sjenerte og forsiktige elever i samme gruppe. 

• Gruppene får beskjed om at de skal ut av skolegården og snakke med folk på gata, gjerne folk i ulike aldersgrupper

• Oppdraget er å høre folks meninger som et åpent spørsmål, og elevene må:

• lytte aktivt og notere stikkord
• stille oppfølgningsspørsmål dersom de ikke forstår svaret de får
• selvfølgelig behandle folks ulike meninger med vanlig høflighet og respekt

• Gruppene får bare 15-20 minutter på seg før de må være tilbake i klasserommet til et avtalt tidspunkt. Læreren står ved tavla og noterer, mens gruppene formidler det som har blitt sagt. Svarene settes i ulike kategorier.

• Elevene kan gjerne selv være med på å utforme spørsmål - eventuelt basert på innspill fra læreren.

Eksempler fra naturfag Vg1:

Spørsmålene bør være åpne, og så konkrete at "vanlige folk" vil synes dette er noe de kan si noe om.

• Hva mener du vi mennesker selv har avsvar for når det gjelder å ta vare på helsa vår? (om livsstil/ Ernæring og helse)
• Det skrives noen steder at vann kan være kilde til store konflikter. Hva tenker du om det? (om global interessekonflikt/ Bærekraftig utvikling) 
• Hva tror du må til for at flere av oss skal bruke mer kollektivtrafikk, og mindre bil i byen? (om forbruksvalg / Bærekraftig utvikling)

Som nevnt er det viktig at elevene ikke jakter på "riktige" meninger, men behandler folks meninger med respekt.

Dette oppnår vi ved en runde med Fem på gata!

Mange elever vil nok oppleve en runde med Fem på gata! som forfriskende og energiskapende. Ut på et lite oppdrag og leke litt jounalist, liksom! Og de opplever at fagtema tas ut av bøkene - ut på gata, rett og slett - og at de kan snakke med "vanlige folk" om det.

Elevene får snakke fag med egne ord, lytte til andre folks svar og lytte til andre gruppers innspill. Antagelig vil tavla være full av ulike innspill etterpå, og disse kan være utgangspunkt for refleksjoner og diskusjon. For noen vil det være lettere å ta ordet i klasserommet når de kan refere til noe som noen andre har sagt, og ikke måtte legge fram noe som sin egen mening.

Elever sitter mye stille gjennom skoledagen, slik at en liten spasertur også vil være en fin avveksling i seg selv. En time med Fem på gata! blir ofte en opplevelse som elevene husker!

Vi vil takke lærer Lise Skarbøvik ved Stavanger Katedralskole, som fortalte oss om denne arbeidsmåten, som hun bl.a. har brukt i sin psykologiundervisning.

Vi husker elevene som ... ble helt svette i luggen

Dette skjedde for en god del år siden, men er et godt eksempel på noe som fortsatt gjelder for oss: Måten vi velger å arbeide på i klasserommet er viktig, og kan ha svært mye å si for en del elever. 

Dette var en yrkesfaglig klasse på VG1, og naturfag var ikke noe favorittfag. Men jeg som lærer merket at det fungerte bra å gjøre konkrete og praktiske småprosjekter i teoriundervisningen. Plakater i en fei og det å bruke A3-ark på ulike måter og vise det til noen andre etterpå, var for eksempel gode arbeidsmåter. Og så Kreative produkter, da!

Det som skjedde:

To og to elever hadde gått sammen for å lage en modell av fordøyelsen. Alle hadde tatt med seg diverse greier hjemmefra, som de skulle bruke til å lage modellen sin. To av guttene på bakerste benk var uvanlig engasjerte. De hadde gjemt seg bort bak stolene helt bakerst i klasserommet og arbeidet hardt for å rekke å bli ferdige med modellen sin til tiden. Til slutt sto de der, varme og helt svette i luggen, men også veldig stolte.

Og her er modellen som de kunne vise fram til klassen etterpå:

De to guttene hadde hatt med seg en slags plasthylse på rull, som nå gikk gjennom hele fordøyelsessystemet. Montert på en pappfigur i menneskestørrelse, og med diverse andre småting som var magesekk og så videre. Ideen var god og helt deres egen, og de to guttene var kjempestolte over resultatet der de sto foran klassen og pekte of forklarte om fordøyelsessystemet.

Som lærer kunne jeg selvfølgelig ha hatt en mer standard teorigjennomgang med å gjennomgå fordøyelsessystemet grundig, og elevene kunne ha arbeidet med å tegne eller skrive navn på riktige deler av fordøyelsessystemet, eller hva som var oppgaven til de ulike delene, og så videre. Men da er det jo også lettere å melde seg ut av det som foregår, slik som disse to guttene nok ofte gjorde.

Aldri før hadde læreren opplevd at disse to var så engasjert i det som foregikk i timen! Å legge til rette for slike øyeblikk eller prosesser tror vi kan gjøre elevene til mer engasjerte deltagere i det som foregår i klasserommet.

Mange lærere har nok gjort seg lignende erfaringer. Husker DU en gang du tenkte at "oi, dette skapte virkelig engasjement - dette må jeg huske på å gjøre igjen!"? Del gjerne i kommentarfeltet!

"Vi ska ta över världen" - om bærekraftig utvikling

Ikke så rart at det finnes mange låter som kan relateres til bærekraftig utvikling! Det er snakk om jordens framtid, og tema som global oppvarming er jevnlig framme i media. Mange uttrykker frustrasjon over at det skal være så vanskelig å komme fram til internasjonale avtaler, og andre lurer på om avtalene er gode nok til at vi vil klare å skape reelle endringer. Nå har vi enda en gang kommet over en låt som kan brukes på Naturfag Vg1.

Mange unge mennesker er også opptatt av bærekraftig utvikling. For eksempel kunne vi nylig lese et "Si ;D"-innlegg i Aftenposten med overskriften: "Nyttårstale fra en ungdom som er i ferd med å miste håpet". Den 16-årige artikkelforfatteren nevner også den sterke talen som 15-årige Grethe Thunberg holdt på klimatoppmøtet i Katowice høsten 2018, hvor hun bl.a. anklager dagens politikere for å overlate problemene til de kommende generasjoner - som ikke får være med å bestemme over situasjonen slik som den er i dag.

Sikkert er det også at mange av elevene våre er opptatt av jordens framtid. Kanskje noen synes dette er litt skummelt å tenke på? Det kan være fint å sette ord på tankene sine, og ved hjelp av låttekster og musikk tenker vi som vanlig at vi kan skape rom for litt annerledes diskusjoner i klasserommet.

Denne gangen med låta Goliat av den svenske artisten Laleh.

Hva låta handler om

En tekstet video med låta finner du på Youtube her. Laleh synger låta, men i videoen er ordene lagt i munnen på barn og unge mennesker - de som etter hvert skal ta over etter de som bestemmer i verden i dag. Det visuelle i videoen er lyst og lett, og mange av barna ler mot oss. Likevel gjør setninger som "Vi skal ta över världen... göra jorden hel ... göra vattnet rent ..." og "Vi skal slåss mot Goliat!" et tankevekkende inntrykk når alle som synger ser rett i kamera - på oss - mens de synger. 

Dette gjør du

• Lytt til låta

Det er viktig at elevene kan se teksten når vi bruker låter på denne måten, for at de skal få med seg innholdet. Her er videoen tekstet, og det gjør det lettere for elevene å få med seg teksten underveis. Når elevene etterpå skal snakke i grupper, kan det være lurt å ha hele teksten oppe, og den finner du for eksempel her. Eller du kan dele den ut på et ark til hver grupper.

• Et raskt blikk på teksten i plenum

Generelt er det lurt å se raskt på slike tekster sammen, før elevene går i grupper. Her er nok teksten ganske enkel og grei, men noen elever vil kanskje trenge hjelp for å forstå enkelte svenske ord.

• Diskusjon i grupper

Elevene snur seg til en, to eller tre av naboene sine, og gruppa diskuterer teksten. Hver gruppe får utdelt en felles lapp med spørsmål, slik at låtteksten kan bli stående oppe. Litt nedenfor vinner du forslag til slike spørsmål for låta Goliat.

• Oppsummering i plenum

Ta en kort oppsummeringsrunde til slutt. De som har lyst til å dele noen tanker rundt disse spørsmålene, får muligheten til det. Det kan også være interessant for alle å høre ulike innspill. 

• Tiden det tar

Dette trenger ikke å ta lang tid, hvis læreren styrer tiden effektivt. Oppstart, lytting og et raskt blikk på teksten tar kanskje 7 minutter, gruppeprat 5 minutter og plenum kanskje 5 minutter.

Gruppeoppgaven

Dette oppgavearket deles ut til hver gruppe, og kanskje er det lurt å dele ut en kopi av sangteksten også.

Har vi tid til dette, da?

Det må selvfølgelig den enkelte lærer vurdere. Men bare være klar over at det å bruke låttekster på denne måten kan skape en ny interesse for det faglige temaet hos elevene. Slik kan vi bidra til at elevene opplever naturfag som mer relevant og interessant. Dette er verdifulle gevinster, og kan ikke bare måles ved tidsbruk.

Låter og videoer kan nå elevers følelser, og et faglig tema som "bærekraftig utvikling" kan settes inn i er mer konkret ramme. Vi har ofte sett at dette kan fenge elever. Plutselig diskuterer de ivrig, og på en helt annen måte enn om de bare hadde fått en liste med spørsmål. Noen elever synes ikke det er så lett å uttrykke meningene sine, eller finne ut hva de selv egentlig mener. Det kan være lettere å mene noe om hva som uttrykkes i en  låt, enn å finne ut hva man selv mener - eller tørre å uttrykke sin egen mening om et tema.

Prøv, da vel!