Om lærerforedrag: 3. "Hvordan skal jeg få tid til alle disse arbeidsmåtene - jeg må jo få gjennomgått alt!"

I denne serien tenker vi litt høyt rundt ulike sider ved lærerforedrag. Selv tenker vi at lærerforedrag kan være en god arbeidsmåte, men mener at det bør være en avgrenset aktivitet, slik som vi skrev i det første innlegget i denne serien, se lenke her. Når vi snakker om "lærergjennomgang av fagstoff" er dette for oss noe annet og mer utflytende, som kan ta store deler av timen - eller kanskje også hele timen. Med nettet og digitale verktøy finnes det idag massevis av muligheter til å gjøre lærerforedrag bedre, tydeligere og mer visuelt spennende, men i denne serien er vi opptatt av strukturen lærerforedrag (altså uavghengig av måten innholdet presenteres på) og vi er som alltid opptatt av hvordan gjøre elevene til aktive deltagere. 

"Jeg må jo få gjennomgått alt!"

Dette er et utsagn som vi har hørt noen ganger gjennom årene. For en lærer som føler at det viktigste er "å få gjennomgått alt", må nødvendigvis mye av tiden i klasserommet gå med til nettopp dette. Arbeidsmåtene som vi presenterer blir da noe man må gjøre plass for "i tillegg", og det er kanskje vanskelig å se hva andre arbeidsmåter kan tilføre av verdi.

Arbeidsmåtene: "Istedenfor", ikke "i tillegg til"

Tidligere var det nok litt automatikk i at alt fagstoffet måtte gjennomgås av læreren. Og tidligere så man kanskje dette som en naturlig måte å lære på. At det læreren sa ble lyttet til, og kanskje notert ned, og uansett ihvertfall lært, av elevene. I dag vet vi at den passive mottager-rollen ofte ikke gir gode betingelser for læring. Elevene er ikke tomme krukker som fylles av lærerens ord og forklaringer, men bør være aktive deltagere i sin egen læringsprosess.

For oss er det slik at arbeidsmåtene kommer "istedenfor" en del av den "lærersentrerte undervisningen", ikke "i tillegg til". Vi ser det slik at lærerforedrag har sin naturlige plass i klasserommet, slik som vi skrev om i det første innlegget i denne serien. Men når vi gjør disse til kortere sekvenser, har vi mye tid til andre mer elevaktiviserende arbeidsmåter, også utover det mer tradisjonelle "arbeid med oppgaver". Da kommer arbeidsmåtene inn som noe som gjør elevene til aktive deltagere, istedenfor at de mye av tiden er mer passive mottagere, slik som vi også viste noen eksempler på i det andre innlegget i denne serien.

For oss er det også et poeng at varierte arbeidsmåter vil nå flere elever, da flere elever vil oppleve arbeidsmåter som passer dem. I tillegg vil selve variasjonen gi fellesopplevelser og oppleves som engasjerende for elevene. Fellesopplevelser og godt humør bidrar til et godt arbeidsmiljø.

For å lære er det viktig at elevene er mentalt aktive, for eksempel ved at de snakker fag to og to (se Miniutveksling) eller i en gruppe i ulike strukturer (se Ribbon game), samarbeider om å lage noe (se Kreative produkter), presenterer noe for andre (se Kreative produkter), sjekker sin egen forståelse (se Finn en guru), og så videre. Arbeidsmåtene som vi presenterer er eksempler på strukturer som lar elevene selv arbeide aktivt med lærestoffet.

Men noen elever forventer kanskje også at alt blir gjennomgått?

Det finnes absolutt elever som trives med lange lærerforedrag, kanskje også fordi de da vet hva læreren legger vekt på i temaet. Det er også noe med lærerens "kontrakt med samfunnet", tror vi. Dersom lærestoffet blir gjennomgått av læreren, kan det tross alt ikke kritiseres av noen, da lærerforedrag er en effektiv måte å gå raskt gjennom stoffet. Man kan gå gjennom mange detaljer på kort tid når elevene sitter stille og bare følger med. I tillegg kan alternative arbeidsmåter bli sett på med skeptiske øyne, både av foreldre og andre.

Likevel - når målet er læring!

Men likevel: Når målet faktisk er elevenes læring, spørs det om det er lurt for eksempel å kjøre intensiv lærergjennomgang av fagstoff på slutten av terminen for å rekke gjennom alt vi hadde planlagt. Vi kan ikke se bort fra det vi i dag vet om hvordan elever lærer best.

Og når vi leser i de nye læreplanene som skal innføres fra høsten 2020, legger vi merke til at det nå brukes flere "aktive verb" om elevene. De skal for eksempel utforske, beskrive, drøfte og vurdere. Det er helt klart at Fagfornyelsen legger til rette for en aktiv elevrolle, og det synes vi er både interessant og spennende!

Tidligere innlegg i denne serien: 

1. Hva vi mener om lærerforedrag
2. Hvor skal innholdet ellers komme fra? 

Boogie boogie!

Dette er en liten aktivitet som vi kan gjøre en gang vi tenker at nå trenger elevene å bevege seg litt, og kanskje kan vi ha godt av å bare le litt sammen? Læreren leder det hele, og det tar mindre enn ti minutter å gjøre en runde Boogie boogie. Her er et viktig mål at vi bare vil skape litt god stemning, men vi ønsker også at elevene ved hjelp av den litt tøysete sangen senere skal huske fem ulike undergrupper eller deltema eller hva det nå er.

Vi er mange som synes det er deilig å få beveget seg litt når vi har sittet stille en stund, og elever er ikke noe unntak.

Lærerens forberedelser

• Tema: Ikke annet enn at vi har et tema som kan deles i fem undergrupper. For eksempel at vi for tiden arbeider med temaet næringsstoffer, som vi deler inn i:

• Karbohydrater
• Fett
• Proteiner
• Vitaminer
• Mineraler og sporstoffer 

• Må kunne sangen: Og læreren må kunne barnesangen "Boogie boogie" - men både lærer og elever kan den sikkert fra før. Du finner den kanskje i en barnesangbok hjemme, eller det er lett å finne teksten på nettet, for eksempel her. Læreren må også kunne de enkle bevegelsene som hører med, og de kan du for eksempel se på en youtube-video her.

Slik gjør du:

• Læreren forklarer: 

"Sist jobbet vi jo litt med de ulike næringsstoffene. Så nå tenkte jeg vi skal ta en liten sang sammen - samtidig som vi putter inn de fem undergruppene av næringsstoffer inn i teksten. Kanskje det blir lettere for dere å huske på alle fem senere? 

De fleste av dere har sikkert sunget barnesangen "Boogie boogie"? Men det er kanskje lurt med en liten repetisjon, så bli med meg på førsteverset:....(Læreren synger og viser, antagelig sammen med  de fleste av elevene)

Nå skal vi bytte ut de sentrale ordene i de forskjellige versene med navnet på de fem gruppene av næringsstoffene. "Høyrehånda" blir til KARBOHYDRATER, så da "skriver" vi det på armen her (alle liksom-skriver med pekefingeren, slik læreren gjør). "Venstrehånda" i andre vers blir til FETT ... sånn! "Høyrefoten" i tredje vers blir PROTEINER..., "venstrefoten" i fjerde vers blir VITAMINER ..., og til slutt femte vers hvor "hodet" blir til MINERALER OG SPORSTOFFER.

Ok, er alle klare?"

Hva oppnår vi med en runde Boogie boogie?

Dette er ingen revolusjonerende og superanvendelig arbeidsmåte, men rett og slett et lite "friminutt" - en litt uhøytidelig aktivitet som kan skape god stemning:

• Vi gjør noe gøy og overraskende sammen
• Elevene får bevege på seg
• Noen elever vil synes det er nyttig å tenke tilbake til denne sangen når de skal huske undergruppene av næringsstoffer senere. Ofte kan overraskende opplevelser som dette - for denne sangen bruker vi  nok for en gangs skyld - gjøre inntrykk, slik at elevene faktisk husker de fem undergruppene etterpå.

Fortell oss gjerne hvordan det gikk - og lykke til!

Vi vil takke psykologi- og kroppsøvingslærer Lise Skarbøvik ved Stavanger Katedralskole, som fortalte oss om denne arbeidsmåten.