Blogglistenhits

lørdag 27. august 2016

Puslespill av reaksjonslikninger... Seriøst?

Joda, det går an! Når formler og tall står på fargede papirlapper som kan tas i og flyttes på, minner det hele litt om et slags spill. Ikke dumt for et tema som oppleves som vanskelig eller umulig for mange elever. Et puslespill som dette kan både inspirere og motivere, og mange elever setter pris på noe konkret å ta i.


Et illustrasjonsbilde av det hele. Elevene skal pusle brikker til en balansert reaksjonlikning, men i klasserommet tar vi gjerne oppgaveteksten på projektor.


Dette gjør du: 

  • Elevene går sammen i grupper på tre. 
  • Brikker til hver av oppgavene finnes på et ark, som deles ut til hver gruppe. Arket må klippes opp i biter:




  • Oppgaveteksten vises på projektor:




Gruppene får maksimalt fem minutter til å komme fra til et svar, men læreren ser også  an tiden ut fra aktivitetsnivået. Elevene leser oppgaven grundig, og samarbeider om å sette brikkene sammen til en reaksjonslikning. Læreren kan bli bedt om innspill, men må ikke røpe selve svaret.

  • Etter på vises riktig svar på projektor:


Litt uheldig med fonten her - men i siste parantes står det altså en l for Lene, ikke en I for Ivar.


  • Læreren sjekker med elevene om det er dette de har kommet fram til. Er det noe de ikke skjønner? 


Dette er bare ett eksempel på en puslespill-oppgave med reaksjonslikninger. Vi har vist flere vår bok Engasjerende naturfag, hvor vi også har foreslått å bruke en litt banal introduksjon til dette kjemispråket av formler, symboler. store tall og små tall, som så mange elever fort går seg vill i. Vi har ofte sett at når vi gjør dette stoffet litt lek-preget, blir det mer ufarlig  - og dermed tilgjengelig for flere elever. Og når de bare får en grunnforståelse på plass, blir det videre arbeidet så mye lettere.

Pusleoppgaver som dette kan også brukes i stasjonsundervisning. Da jobber gruppene parallelt med ulike oppgaver. Dette gjør at det hele organiseres på en litt annen måte, men oppgavene kan være de samme. Innholdsmessig passer nok dette puslespillet best for Vg1 og Vg2, hvor reaksjonslikninger er mest aktuelt.

onsdag 24. august 2016

Kan en gammal diskolåt bidra til "Ernæring og helse"-timen?

Ja, faktisk! Diskolåta "I am what I am" med Gloria Gaynor begynner nok å bli en del år gammel, men her er det teksten vi er ute etter.

Hva låta handler om

Her uttrykker sangeren at hun er stolt over den hun er. Hun er helt bra nok, og andre kan synes hva de vil. Tekstbiter som "I bang my own drum", "I deal my own deck" og "what I am needs no excuses" kan for mange ungdommer være befriende å høre. 

Teksten kan sies å omhandle selvfølelse - jeg er bra nok som jeg er. Dette er et svært relevant tema i forhold til noen av målene innen "Ernæring og helse" på naturfag Vg1. Å diskutere selvfølelse og hva dette kan bety for spiseforstyrrelser eller hvor fornøyd man er med seg selv, kan være lettere når man tar utgangspunkt i en fiktiv tekst.


Dette gjør du


  • Lytt til låta
På Youtube finner du en versjon hvor teksten er synlig mens låta spilles - se her. Dette er viktig, hvis elevene skal få med seg innholdet.


  • Et raskt blikk på teksten i plenum
Er det noen ord eller uttrykk som er uklare? Hva menes for eksempel med "I bang my own drum" - er det trommingen som er poenget her?


  • Diskusjon i grupper
Elevene snur seg til en, to eller tre av naboene sine, og gruppa diskuterer teksten. Hver gruppe kan få utdelt  en felles lapp med spørsmål, slik at låtteksten kan bli stående oppe. Litt lenger ned finner du forslag til slike spørsmål!


  • Oppsummering i plenum
Ta en kort plenumsrunde til slutt. De som har lyst til å dele noen tanker rundt disse spørsmålene, får muligheten til det. Det kan være interessant for alle å høre ulike innspill.

Her skal ikke elevene komme fram til konkrete svar eller konklusjoner av typen "Alle burde være sånn eller sånn", og det vil variere hva elevene ønsker å kommentere. Uansett kan denne lille runden være en fin inngang til tema som slanking og spiseforstyrrelser, hvor skam og lav selvfølelse kan inngå i årsaksbildet bak sykdommen.


  • Tiden det tar

Dette trenger ikke å ta lang tid, hvis læreren styrer tiden effektivt. Oppstart, lytting og et raskt blikk på teksten tar kanskje ca 7 minutter, gruppeprat 5 minutter og plenum kanskje 5 minutter.


Gruppeoppgaven



Prøv, da vel!

Noen naturfaglærere vil si at "dette har vi faktisk ikke tid til!", og det må man jo selv vurdere. Men vær klar over at det å bruke en låttekst på denne måten kan skape en ny interesse for det faglige temaet. og det kan også bidra til at elevene opplever naturfag som mer relevant og interessant, Dette er verdifulle gevinster, og kan ikke bare måles etter tidsbruk.

Diskusjonene kan sette det faglig temaet inn i en mer konkret ramme. Vi har selv sett at dette kan fenge elevene. Plutselig diskuterer de ivrig - på en helt annen måte enn om de bare hadde blitt presentert for en liste med spørsmål. Kanskje skjer dette fordi meninger om følsomme temaer som selvfølelse, slanking og spiseforstyrrelser lett kan føles for personlige. Da kan det være lettere å ta utgangspunkt i en konkret case, altså mene noe om det som uttrykkes i denne låta.

Har du kanskje ideer til andre låter som kan brukes på denne måten? Kom gjerne med forslag!

torsdag 18. august 2016

Gjetteleker på fargede lapper

Når fagstoffet plutselig dukker opp på fargerike  ark eller papirlapper, skjer det noe med stemningen i klasserommet. Mange elever liker å kunne ta i ting når de arbeider faglig, og det hele minner kanskje litt om et artig brettspill? Det er flere måter å bruke papirlapper på i klasserommet, og i løpet av vinteren og våren har vi vist vi noen her på bloggen. Slike gjetteleker er nyttige pedagogiske grep for enhver lærer - og ikke minst enkle å lære seg - , og derfor tar vi like gjerne en liten oppsummering: 


Memory

finner du her. Elevene får teste seg selv på hvilke fagord og definisjoner som hører sammen. Alt foregår mellom to og to elever, og man vinner bare over partneren sin.


Foto: Anette S. Guldager

Formeldrill

har vi skrevet om her. Også i Formeldrill foregår arbeidet i par, hvor elevene forsøker å huske hvilken formel som høres med hvilket navn osv. 


Foto: Anette S. Guldager

Å legge et puslespill

står det mer om her. Dette er gruppearbeid, som kan passe for oppsummering av tema som lar seg presentere i en oversiktstabell som for eksempel på bildet. Flere elever samarbeider om å pusle brikkene på riktig plass.


Foto: Anette S. Guldager


Bingo

En beskrivelse av Bingo finner du her. Dette er en velkjent gjettelek, som foregår i samlet klasse. Elevene samarbeider to og to, slik at de har støtte av en partner, og det er flaks som bestemmer hvem som får bingo først.



Foto: Anette S. Guldager


Alle disse fire gjettelekene kan tas fram av læreren ved behov, og de passer på mange alderstrinn og på mange slags fagtema. Selv har vi brukt disse i naturfagene på videregående skole. Gjetteleker er bestandig stas og skaper stort engasjement. Vi har mange ganger opplevd at elevene gjerne forbereder seg litt ekstra til timen når de vet at de skal ha for eksempel Formeldrill eller Memory. Mange elever synes det er morsomt å teste kunnskapen sin, og med elementer av kameratstøtte eller samarbeid blir det heller ikke så skummelt for de elevene som føler på det

For læreren kan det være interessant å se hvordan det som mange elever synes er kjedelig puggestoff får nytt liv i slike gjetteleker. Og poenget for læreren er jo aldri hvem som vinner, men at elevene har lyst til å delta, og arbeider faglig både for å forberede seg og mens de tester hvor mye som sitter. Det er ikke til å komme forbi at elevene reagerer annerledes på "Husk å repetere dette til i morra, for da skal dere få teste dere selv med en Memory på dette temaet!", enn hvis vi minner dem om at i morra skal vi arbeide med repetisjonsoppgavene i læreboka. Vi har ofte erfart at gjetteleker på fargede lapper er et nyttig verktøy å hente fram fra vår pedagogiske verktøykasse.

tirsdag 16. august 2016

God skolestart: Hvordan få "den stille eleven" til å delta i naturfagtimen?

Som lærere vet vi at i en ny klasse møter vi elever av mange slag. I klassen finner vi alltid noen som er spesielt interessert i akkurat naturfag, og som synes alle tema er spennende. Disse er det lett å nå.

En større utfordring er det å nå de "stille" elevene, de som ikke ønsker eller våger å delta, og som heller ikke gir signaler om hva læreren eventuelt kan gjøre for dem. "Neida, det er greit", sier de kanskje, hvis vi prøver å få kontakt. Hvordan skal vi nå disse elevene?

De "stille" elevene har vi møtt i mange klasser

Se etter de "stille" elevene

Førsteinntrykket av et nytt fag og en ny lærer er viktig for slike elever. Hvis vi som lærere tidlig aktivt leter litt etter de "stille" elevene, og er raske med å gi et lite smil eller et oppmuntrende nikk, kan det bety noe. Alle vil gjerne bli sett, og for enkelte kan dette være viktigere enn for andre.


Lær navn

Ganske så opplagt, kanskje - men vi har sett "stille" elever sette pris på at læreren kan navnet deres. Det er så mye lettere å lære seg navnet på dem som tar mest plass i timen, de som er faglig interesserte eller morsomme og sjarmerende, så kommer de andre etter hvert. Og da kanskje de som gjør minst av seg kommer til sist, og etter et par uker.


Vis at du ønsker å nå alle

"Hvordan fungerte dette, synes dere?" eller "Hvordan synes dere at dere kan lære best i naturfag?". Dette kan være naturlige spørsmål å stille i en ny naturfagklasse, men hvis vi spør klassen i plenum, får vi gjerne bare svar fra de mest taleføre,m eller de som liker faget og uansett synes det meste er helt greit. 

Et alternativ kan være å gi elevene et kort spørreskjema - for eksempel om "hvordan synes du at du lærer best i naturfag?", og understreke at dette er det interessant for deg som lærer å vite noe om. Elever skriver gjerne navn på skjemaet, hvis de vet at dette bare er info til læreren. Ikke noe av dette tar lang tid, og læreren kan få et inntrykk av å se raskt gjennom elevenes svar. Kanskje sier noen av de "stille" elevene noe som er nyttig. Både for å vite noe om den enkelte, eller for å bruke det i plenum, anonymt selvfølgelig: "Jeg vet at noen av dere gjerne ønsker at vi arbeider litt på denne måten, og derfor skal vi ....". Slik kan vi også bygge tillitsforhold og trygghet i forhold til enkeltelever, og gjøre at også "stille" føler seg "sett" av læreren. Dette kan bidra til at de får en mer positiv innstilling til timene, og at de kanskje tør å delta mer.

Mange elever blomstrer i sosiale faglige settinger, men det gjelder ikke alle elever.  

Aktivitet i par eller grupper

I begynnelsen av skoleåret har det vært viktig for oss å forsøke å få alle elevene "med", og da er det ofte en utfordring med "stille" elever som gir liten respons. Og det er selvfølgelig ikke noe galt med "stille" elever, vi har alle ulike personligheter og har ulike måter å være på eller måter vi liker å arbeide på. Men det vi ønsker som lærere er at alle elever skal våge å engasjere seg i det faglige arbeidet som foregår i naturfagtimene. Som oss har sikkert mange lærere sett viktigheten av å legge til rette for deltagelse i små settinger - i par eller små grupper - for å bygge gradvis økt trygghet.

 Å snakke fag i par eller grupper er fint for alle som skal lære noe, siden de får bruke sine egne ord på det faglige stoffet. For de "stille" elevene kan det være nyttig også på en annen måte. Å ta ordet i plenum er nok uaktuelt, og det å stå foran klassen og presentere noe høres kanskje helt umulig ut. Men i par og grupper - og når alle  si noe, men ikke nødvendigvis så mye - kan også disse elevene få gode mestringserfaringer, for eksempel ved noen så enkelt som Miniutveksling eller Ett minutts stillhet. Et oppmuntrende nikk fra læreren kan også være positivt!

Korte sekvenser med fagprat i par kan være nyttig for alle - også for de "stille" elevene.

En læringsaktivitet som Finn en guru tar mer tid, og er mer krevende for læreren. Også her snakker alle på en gang i par, og alle bidra, så dette kan fungere fint også for "stille" elever.

På alle disse måtene legger vi til rette også for at "stille" elever gradvis skal kunne finne seg til rette i naturfagtimen. Hvis vi isteden går rett på med spørsmål i plenum, som "Enn du da, Emilie, hva synes du om dette?" eller presentasjoner foran hele klassen, kan vi bidra til å skape en følelse av nederlag og dermed gjøre terskelen høy for Emilie. Gradvis økende trygghet kan gjøre at noen av disse "stille" elevene tør å utfordre seg selv litt mer, og da kan det å bidra i større settinger heller bli en god mestringserfaring - dette har vi sett mange eksempler på i videregående skole.

lørdag 13. august 2016

God skolestart: Hva med de uinteresserte eller skeptiske naturfagelevene?

Mange elever synes at naturfag er gøy, interessant - eller helt ålreit. Men i alle klasser finner vi også det motsatte: Naturfag er et fag som en del elever forventer skal være tungt og vanskelig eller uinteressant. Kanskje har de dårlig erfaring med faget fra tidligere - har aldri skjønt det, aldri fått til noe, kommet på kant med læreren, hadde mange vikarer og alt ble litt rotete. De forteller om mange mulige årsaker, som kan være helt forståelige.

På videregående skole har vi nok møtt flest av disse elevene på yrkesrettede studieprogram eller i påbygningsklasser, men vi finner dem i alle klasser.

For naturfaglæreren kan det være en utfordring å møte disse elevene og deres skeptiske blikk, sukk eller oppgitte kommentarer. Da kan det være viktig å formidle at nå er det et nytt skoleår og nye muligheter. Som naturfaglærere har vi også noen grep vi kan gjøre, som for eksempel disse:


Våg å leke litt

Mange av disse elevene forventer at her - i naturfagtimen - kommer alt til å være tungt og alvorlig og uinteressant. Da kan vi vise dem at slik trenger det ikke å være. Dette kan gjøre en forskjell for elevene.

  • Bruk et enkelt og dagligdags språk, og gjerne litt humor
  • Bruk tidlig arbeidsmåter som skaper god stemning - som for eksempel en bingo som oppsummering, eller en eller annen "pang-start" på timen, som vi nylig skrev om her. Positive enkeltopplevelser kan faktisk bidra til at negative elever endrer sin holdning til naturfag!
Gjetteleker er alltid populære innslag i naturfagtimen, og akkurat i Bingo er det slik at hvem som helst kan vinne. Det er tankevekkende å se hvor gøy det kan være å vinne noe, for den eleven som ikke er vant til å markere seg positivt i naturfag-timen. 

Gjør det klart at dere har et felles mål

Målet med natufagtimene er naturligvis at elevene skal lære. Her kan vi være tydelig på at dette er et felles mål - læreren er på elevenes lag. Da kan det være naturlig å spørre dem underveis hvordan dette og dette fungerer med tanke på læring, og vise interesse for elevenes tanker og meninger. Noen elever har fortalt oss at det var uventet, men svært motiverende, å møte en slik holdning fra naturfaglæren.


Bruke varierte arbeidsmåter

Vi tror at måten vi arbeider med naturfag på har svært mye å si for elevenes interesse for faget. Mange elever har fortalt at de er vant til at teoriundervisning er lærergjennomgang og oppgavearbeid - punktum. Når vi tar i bruk flere arbeidsmåter i teoriundervisningen, hvor elevene i mye større grad er de aktive, er det mange som endrer holdning til faget. Gjennom ulike pedagogiske grep kan vi la de lage noe (se for eksempel her), stadig fagsnakke i par eller grupper, teste seg selv (som for eksempel her) - gjerne to og to sammen - eller bruke sine kreative evner. Alt tydelig styrt av læreren. Etter vår erfaring kan dette skape store endringer i elevers innstilling, interesse og deltagelse.

Her på bloggen viser vi mange former for strukturert arbeid i grupper, hvor det er vanskelig å melde seg ut av det som foregår - og ofte også morsomt å være med å bidra.

Nytt skoleår - nye muligheter

At en elev aldri har likt eller orket eller sett poenget med naturfag, betyr ikke at det må fortsette å være sånn. Ny skole, ny klasse, ny naturfaglærer - i slike overganger finnes det både muligheter til endring av holdninger og til å gjøre nye erfaringer.

Når du hører enkeltelever si "Jeg visste ikke at naturfag kunne være gøy, faktisk!" eller "Disse brikkene skal jeg ta med hjem og øve på egen hånd - dette var jo kjempelurt!" vet du at det har skjedd noe viktig. Gjennom årene har vi sett mange videregående-skole-elever, også blant dem som virket uinteresserte og negative i utgangspunktet, oppdage at naturfag kan da være helt ålreit - og det unner vi flere å gjøre!

onsdag 10. august 2016

God skolestart: Elevaktive arbeidsmåter i ny klasse

Noen lærere opplever årets første naturfagtimer som krevende. Elevene sitter fint på plassene sine, men de aller fleste er stille. Spenningen er til å ta og føle på, men liten respons fra elevene kan gjøre at læreren opplever det som om hun snakker til et tomt rom.

Førsteinntrykket av faget skapes bare i august. Læreren bruker ofte de første timene til å gjennomgå planen for året, dele ut ark med regler, oppsett for hvordan skrive en labrapport, eller lignende. Det er viktig å sette en tydelig ramme for hvordan skoleåret skal være og vise til kompetansemål og prøveplanen, slik at alt skal være forutsigbart. Likevel: De første timene er uvurderlige for å sette tonen for naturfagundervisningen. Hva med å vente litt med papirarbeidet og heller gi naturfagtimene en "pang-start"?


Noen tanker

Vår egen erfaring er fra undervisning på Vg1, og her kommer alle elevene til en ny skole, hvor mye er ukjent. Få elever tør å delta i diskusjoner i de første timene. Derfor kan man etter å ha hilst på elevene ha en aktivitet der alle skal gjøre noe. Aktiviteten bør ikke være for utfordrende, siden en del elever ikke vil være godt kjent med hverandre, og derfor kanskje ikke vil sette pris på en aktivitet med stor fallhøyde. Likevel finnes det mange arbeidsmåter der samtlige elever må delta på det som foregår.

De første timene kan brukes til å skape trygghet, gi en følelse av å kunne mestre faget, og til og med la elevene kose seg litt. Mange vil begynne å glede seg til naturfagtimene, noen kanskje for først gang. Så hvilke arbeidsmåter kan man bruke?

Mange elever er fulle av forventninger før et nytt skoleår. Kanskje gjelder dette i spesiell grad Vg1, hvor  det meste er nytt og ukjent for elevene. Det kan være et lurt grep å vise dem med en gang at naturfagtimene kan være engasjerende!


Konkrete forslag



  • Begynner man med temaet "den vitenskapelige metoden"?  Da kan klassen gjerne lage papirhelikoptre - hvor fokus er begreper som hypotese o.l., men i en uhøytidelig setting (se vår siste bok "Engasjerende naturfag") - eller kanskje tippe hva som er i en pakke. Disse aktivitetene bidrar til god stemning blant elevene, og gir samtidig læreren mulighet til å vise hva den vitenskapelige metoden går ut på.

  • Er det økologi som er det første temaet? Da kan man gjerne ta en tur ut, mens godværet fortsatt er der. Klassen kan for eksempel se på suksesjon, eller øve på definisjoner som art, populasjon, samfunn, osv. Her kan elevene gjerne få et arbeidsark de kan ta med seg ut, så blir det en slags ekskursjon tilknyttet oppgaver i nærområdet. Det er langt fra alle elever som har tidligere tatt seg tid til å se på hvilke planter og dyr bor i nærheten av skolen. Hvis elevene samarbeider i grupper, bidrar dette til at de blir bedre kjent med hverandre.

Vi kan gjøre et lærerforedrag mer engasjerende ved å legge inn små samarbeidssekvenser før, under eller etter foredraget. Dette har fungert fint på Vg1. Mange elever trives godt med å være faglig aktive i små grupperinger, slik som det er snakk om her.


Etter hvert som klassen blir godt kjent og elevene trygge på hverandre, kan man gjerne bruke litt mer utfordrende arbeidsmåter. Men i begynnelsen av skoleåret er det viktig å sette tonen for naturfagtimene, bidra til at elevene blir trygge på hverandre og på læreren, og begynner å se fram til å lære mer naturfag.