Studievaner for hjemmeskole

Studievaner for hjemmeskole

Denne guiden er ment som tips og hjelp til å etablere gode studievaner. Vi skal innom:

·       Hvordan organisere skolearbeidet

·       Unngå multitasking

·       Å gjøre det meste ut av videoforelesninger

·       Utvikle nye studiestrategier

·       Samarbeide i grupper

·       Holde kontakten

1.   Hvordan organisere skolearbeidet

Husker du følelsen av å være ny på skolen, august vg1? Kanskje opplever du litt av den samme forvirringen nå, samtidig som du skal være så organisert som du var før skolebygningen stengte 12.03. Faglæreren er førstelinjen i fagene dine, og den som har oversikt over organiseringen av det faglige arbeidet. Sjekk likevel Itslearning, dernest en medelev, og om du fremdeles er usikker, snakker du med faglæreren din.

Hold deg til timeplanen så mye som mulig. Å holde en timeplan bevarer en følelse av normalitet og forhindrer deg i falle for langt bak.

Under er noe av det du bør skaffe oversikt over:

A.     Skal fagene dine ha noen form for synkron undervisning? Foregår det asynkron undervisning? I så fall; hvor? a.      Hvordan organiseres denne (itslearning? Teams?)? B.     Er det endringer i oppgaveinnleveringer? a.     Er innleveringsfristene endret? b.     Er måten du skal levere på endret? C.     Hva gjør du om du trenger hjelp med skolearbeidet? a.     Hvilke kontaktpunkter har faglærerne dine, i timene og utenfor? b.     Hvilke forum bruker klasse og lærer for faglig oppfølgning?		Synkron undervisning er når du, klassen din og læreren arbeider med skolearbeidet samtidig, eksempelvis i videochat. Asynkron undervisning er når du jobber med skolearbeidet uten at læreren kan gi deg direkte tilbakemelding, eksempelvis når du ser en video som læreren din har spilt inn og delt med deg.

Det finnes selvsagt flere måter å holde oversikten på. Har du en som fungerer for deg, bruker du den. Under er det foreslått én måte:

	Fag 1	Fag 2	Fag 3
Viktige datoer			Innlevering fredag
Endringer	Lab utgår Live forelesning i Teams	Gruppediskusjon i Itslearning Opptak av forelesning	Valgfri innlevering etter gruppediskusjon
Viktige lenker og info	Opptak av forelesning Lærer kan veilede etter timeplan	Online diskusjon i Teams	Heldagsprøven går som planlagt, vise utregning i video (innlevering)

Etter hvert som den nye situasjoner begynner å bli den nye normalen, vil du se at du har færre forpliktelser, sosiale sammenkomster, og så videre. Å lage en timeplan kan hjelpe deg med å strukturere dagen og holde deg motivert. Om du ikke allerede har en ukentlig eller daglig kalender, kan du bruke eksempelet under til å organisere tiden din (iCal eller kalenderen i Outlook er gode alternativ). Husk å inkludere tid til å slappe av, trene og annet du liker å gjøre.

	Timeplanfestet aktivitet	Arbeidsform	Personlig pleie/fritid
07:30			Frokost med mamma
08:15	Norsk	Oppmøte i Teams. Kameratvurdering i grupper. Levere utkast til kortsvar på Itslearning (fredag)
09:00	Norsk
10:00	Naturfag	Lese kapittel 3, oppgave 10-15. Levere video med løsning.
11:00	Naturfag
11:30	Kl. 12:00: Teamsmøte med kalkulatorklubben		Lunsj med venn på Facetime
12:30	Matte	Oppmøte i teams. Se videoforelesning, løse oppgaver i grupper. Gruppelevering i teams
13:20	Matte
14:00	Engelsk	Gruppediskusjon i Teams, hele klassen
15:00
16:00			Egentrening, løpe tur?

2.   Unngå multitasking

Nå som du skal gjøre mye arbeid på egenhånd og tiden er mindre strukturert enn du er vant til, kan fristelsen for å multitaske bli stor. Vi tenker gjerne at vi er flinke til å multitaske, men forskning viser at bare 2% av befolkningen faktisk kan multitaske. Om du tenker at du multitasker, er altså sjanser stor for at du bare switcher mellom oppgaver (mikrotasking) 😉

Ulempen med multitasking og mikrotasking

·       Oppgaver tar lengre tid. Hver gang du vender tilbake til en oppgave (fra Instagram, for eksempel), må du finne tilbake til hvor du var, huske hva du holdt på med, osv.

·       Sjansene for å gjøre feil blir større. Distraksjoner og det å veksle mellom oppgaver gjør hjernen sliten.

·       Du husker mindre. Når hjernen må dele oppmerksomhet mellom mange ulike oppgaver, vil det du skal lære ikke feste seg like godt i langtidsminnet ditt (fordi det ikke kodes ordentlig i hjernen din).

Hva du skal gjøre i stedet

Når du trenger å fokusere på noe viktig, tenk på The Magic of Monotasking.

·       Fokuser på en ting av gangen.

·       Ta pauser mellom oppgaver.

·       Test ut “pomodorometoden” for å fokusere i 25- eller 50-minuttersbolket og deretter belønn deg selv med 5 eller 10 minutter pauser.

3.   Å gjøre det meste ut av videoforelesninger

·       Benytt muligheten til å stille spørsmål. Bruk Når læreren åpner opp for spørsmål, om det er en synkron videoforelesning, bør du benytte deg av muligheten til å stille spørsmål. Om det er asynkron undervisning; finnes det et sted dere kan diskutere (Itslearning? Teams?).

·       Steng ned distraherende faner og apper. Mennesker er ikke så flinke til å multitaske som de tror (se punkt 2 over).

·       Fortsett med å ta notater på lik linje som du ville gjort i klasserommet.

·       Om læreren legger ut video, se denne om igjen i normal hastighet. Forskning viser at det å se forelesninger på 1.5x vil senke din evne til å bevare informasjon. Foreløpig finnes ingen forskning på hastigheter over 1.5x.

4.   Utvikle nye studievaner

Rutinene dine må kanskje tilpasses situasjonen. Se etter måter du kan tilpasse de vanene du allerede har, og forme nye.

For eksempel:

·       Om du vanligvis leser på kafé eller på biblioteket, kanskje kan du lage tilsvarende miljø hjemme. Bruk stol heller enn å sitte i sengen eller på sofaen, flytt deg til et annet sted når du endrer oppgaver. Om du mener du trenger bakgrunnsstøy, kan du kanskje like å bruke en app med white noise. Bruker du Spotify, finnes det mange gode spillelister som kan hjelpe på konsentrasjonen, eksempelvis denne eller denne.

·       Om du trenger å arbeide med en gruppe, finnes det flere alternativ: Teams, eller samskriving i o365.

·       Om du jobber best under tidspress, men nå har mer tid enn vanlig, tenk over hvordan det å arbeide sammen med andre og lage en timeplan kan gjenskape det for deg. Når dette blir vanskelig, se om du kan sette av 15 minutter om gangen.

5.   Samarbeide i grupper

Fjernsamarbeid er noe annet enn å samarbeide i klasserommet, men det er absolutt mulig.

·       Unngå prokrastinering. Unngå fristelsen med å utsette arbeidet. Sett dere små mål for når dere jobber med skolearbeidet.

·       Møt hverandre jevnlig, bruk Teams eller lignende for å holde kontakten, med eller uten video.

·       Ha en møteagenda og del dokumenter. Å møtes virtuelt er noe man blir vant til. Bli enige om hva dere skal få ut av møtet. Ta notater og del dokumenter med hverandre. O365 fungerer godt for samskriving!

·       Hold videoen gående når du kan. Så lenge dere samarbeider om noe, bør dere la videoen kjøre. Det hjelper samarbeidet å se hverandre under diskusjoner og skaper en følelse av tilhørighet.

·       Sjekk hvordan det går med de andre, og be om hjelp. Om noen ikke har møtt til diskusjonen, send dem en melding og hør hvordan det går. Om du ikke får svar, gi beskjed til faglærer. Det er ikke å sladre, men å bry seg om klassekameraten din.

6.   Holde kontakten

Selv om du ikke treffer vennene dine ansikt til ansikt, er det viktig å holde kontakten med klassekamerater, venner og familie. Det er også viktig at du opprettholder kontakten med faglærerne dine og kontaktlæreren din. Legg det inn i timeplanen din og ha videosamtaler med venner og familie. Husk at det er viktig å ta pauser og snakke om helt hverdagslige ting.

Husk å være en støtte for deg selv også. Pass på at du roser deg selv for det du får til. Den indre dialogen er der hele tiden, selv om vi ikke er bevisste på det, så prøv heller å tenke at dette klarer du, enn at dette klarer du ikke. Dette er en tid hvor vi skal være ekstra rause, både med oss selv og med hverandre.

Om lærerforedrag: 5. Korte lærerforedrag og frigjøring av tid

I denne serien tenker vi litt høyt rundt ulike sider ved lærerforedrag. Selv tenker vi at lærerforedrag kan være en god arbeidsmåte, men mener at det bør være en avgrenset aktivitet, slik som vi skrev i det første innlegget i denne serien, se lenke her. Når vi snakker om "lærergjennomgang av fagstoff" er dette for oss noe annet og mer utflytende, som kan ta store deler av timen - eller kanskje også hele timen. Med nettet og digitale verktøy finnes det idag massevis av muligheter til å gjøre lærerforedrag bedre, tydeligere og mer visuelt spennende, men i denne serien er vi opptatt av strukturen lærerforedrag (altså uavhengig av måten innholdet presenteres på) og vi er som alltid opptatt av hvordan gjøre elevene til aktive deltagere. 


Skolene er stengt på grunn av corona-epidemien. Lærerne har fått en hel masse nye utfordringer å håndtere, og da kommer selvfølgelig temaet "lærerforedrag" langt ned på lista. Vi fortsetter likevel å dele noen tanker i vår lille Lærerforedrag-serie - idag om mulighetene som åpner seg når læreren ikke er bundet opp til å gjennomgå lærestoff det meste av tiden. Kanskje dette kan være lesestoff til inspirasjon?

Frigjøring av tid gir nye muligheter

Når læreren ikke er bundet opp til å gjennomgå fagstoff mye av tiden, er det mye tid som blir frigjort til annen type arbeid. Ikke bare for klassen, men også for læreren. Mange muligheter åpner seg til å være i dialog med flere elever enn de få som stiller spørsmål underveis i lærerens gjennomgang: For eksempel:

• Ha kontakt med enkeltelever: Mange elever setter pris på at læreren "ser" dem, kanskje bare med et blikk og et nikk, eller en kort oppmuntrende bemerkning.

• Hjelpe dem som trenger det. Veiledning fra læreren kan gjøre elever tryggere på at de er på riktig spor, og kan gi dem en god følelse av å bli "sett" av læreren.

Viktig når du har mer tid til å følge med på elevenes arbeid:

• Våg å miste kontrollen!

Mange av arbeidsmåtene som vi presenterer forutsetter at du som lærer våger å miste litt av kontrollen, fordi du kan ikke kvalitetssikre alt som blir sagt i klasserommet til enhver tid. For eksempel når elevene snakker og lytter til hverandre i par eller grupper, som for eksempel i Ribbon game.

• Ikke grip inn når du hører noen si noe som er feil! 

Hvis læreren går rundt og kommenterer eller retter på ting som blir sagt, kan dette virke hemmende på elevers utfoldelse og deltagelse. Av og til er det viktig å bare merke seg misforståelser, og heller ta dem i plenum etterpå uten at elenkeltelever føler seg uthengt. Noen arbeidsmåter er også slik at elever hjelper hverandre og retter opp i misforståelser underveis, som for eksempel Parsjekk.

• Arbeidsglede og iver er også bra

Når elevene for eksempel driver med Stasjonsundervisning, Kreative produkter eller Spisebrikke - velg å observere arbeidsgleden og iveren som mange elever har når de arbeider på disse måtene. For eksempel fordi de får bruke andre sider av seg selv, eller er glade for variasjonen eller det å kunne bevege seg litt. Kanskje disse erfaringene kan bli med inn i det tyngre arbeidet med faget? Når flere elever finner seg til rette i timene, kan de også få en mer positiv holdning til faget generelt.

En eksempel på en spisebrikke som ble laget av en elev på Kjemi1.
Klassens lærer delte dette i et gjesteblogger-innlegg på Engasjerendenaturfag-bloggen for et par år siden.

Her er et eksempel på den samme arbeidsmåten, Spisebrikke, men her fra en elev på barnetrinnet.
Klassens lærer sendte oss noen eksempler!

Tidligere innlegg i denne serien: 

1. Hva vi mener om lærerforedrag 
2. Hvor skal innholdet ellers komme fra?
3. "Hvordan skal jeg få tid til disse arbeidsmåtene - jeg må jo få gjennomgått alt!"
4. Vi "avtaler" tid med elevene!

Paneldebatt i klasserommet - nå også tverrfaglig!

For et år siden var jeg (Kari) med på å planlegge en paneldebatt på Vg1 innen bærekraftig utvikling. Det ble to ulike paneldebatter med hvert sitt tema - et lokalt giftdeponi og snøtømming i elva. Halvparten av klassen deltok på hvert sitt tema. Det var klassens naturfaglærer som organiserte og ledet det hele, med stor suksess. Vi har tidligere skrevet om denne spesielle varianten av paneldebatt her på bloggen, under overskriften "Paneldebatt -med ressursgrupper og løse kanoner". Det var stor variasjon i rollene - noen elever var paneldebattanter, andre var mer tilbaketrukket som ressursgrupper bak hver sin debattant, mens andre igjen hadde roller som ulike berørte personer som stilte spørsmål fra salen. Alle elevene syntes å være aktivt involvert i det som foregikk. Det hele framsto som en svært naturtro og levende paneldebatt, og læreren holdt god styring på det hele.

På tvers av fag

Tidligere i vinter brukte den samme naturfaglæreren denne arbeidsmåten med en ny Vg1-klasse. Nå var det et tverrfaglig prosjekt med både naturfag, geografi, samfunnsfag, engelsk og norsk involvert. Temaene var "livstidsutslipp for elbil" i den ene debatten, og "hva gjøres med biologisk søppel på skolen vår?" i den andre. Dette siste temaet er spesielt relevant for denne skolen, siden skolen har en egen kafe, hvor det foregår mye helhetlig tenking rundt mat. Den ene halvparten av klassen hadde rollene i den første debatten, med den andre halvparten som publikum. I den andre paneldebatten var dette omvendt. Selv var jeg bare med som observatør av selve de to paneldebattene, og har ikke oversikt over alle forberedelsene og tiden som har vært brukt.

Som sist slo det meg hvor levende og "ekte" de to paneldebattene framsto. Alt som inneholder rollespill og litt drama kan ofte bli litt ukomfortabelt og "kleint" for en del elever, men her våget alle å ta litt plass med rollene sine. Og alle elevene har heller ikke så framskutte roller. Ressursgruppene bak hver paneldebattant jobber hardt underveis med å følge med i debatten og gi sine debattanter innspill på lapper underveis.

Eksempler på rollekort

Disse er laget av lektor Katrine Dahl Tindberg ved Skien videregående skole.

Paneldebatt som arbeidsmåte i Fagfornyelsen

Vi "Engasjerende naturfag"-bloggere synes det er spennende å se en såpass intrikat arbeidsmåte som Paneldebatt - med ressursgrupper og løse kanoner  i praksis. Med tanke på de uttalte ønskene om dybdelæring og tverrfaglighet, vil vi tro at en slik arbeidsmåte kan være svært interessant å bruke i Fagfornyelsen.

Men vi antar jo også at med tverfaglighet kommer det nye utfordringer. Mer koordinering og tid til samarbeid mellom lærere - åpenbart vil dette være utfordringer som skolen må legge til rette for. 

Uansett er det lett å bli inspirert når man ser paneldebatt i praksis, slik som Kari fikk se det her. Aktivt deltagende elever som sammen og ved hjelp av læreren skaper en levende ramme for faglig prat og diskusjoner - i roller. En spennende arbeidsmåte!

Om lærerforedrag: 4. Vi "avtaler" tid med elevene!

I denne serien tenker vi litt høyt rundt ulike sider ved lærerforedrag. Selv tenker vi at lærerforedrag kan være en god arbeidsmåte, men mener at det bør være en avgrenset aktivitet, slik som vi skrev i det første innlegget i denne serien, se lenke her. Når vi snakker om "lærergjennomgang av fagstoff" er dette for oss noe annet og mer utflytende, som kan ta store deler av timen - eller kanskje også hele timen. Med nettet og digitale verktøy finnes det idag massevis av muligheter til å gjøre lærerforedrag bedre, tydeligere og mer visuelt spennende, men i denne serien er vi opptatt av strukturen lærerforedrag (altså uavhengig av måten innholdet presenteres på) og vi er som alltid opptatt av hvordan gjøre elevene til aktive deltagere. 

 

Et glimt fra virkeligheten

Nå har det gått 15 minutter, lærer! Noen av elevene har passet på tiden mens læreren har holdt foredrag.

Dette var avtalt på forhånd av læreren: Nå blir det et lærerforedrag om xx, fordi dette vet jeg at flere av dere synes var vanskelig å forstå. Derfor er det viktig at dere følger godt med! Men - dette foredraget skal ta maksimalt 15 minutter, og etterpå skal vi bruke dette til ....

Og læreren gjør som hun har lovet, så da er foredraget over, og vi går over til det vi skulle gjøre etterpå!

Hvorfor "avtale tid" med elevene?

Vårt inntrykk er at lærere ofte snakker mer enn de tror. Det sier ihvertfall elever, og med lærerbakgrunn selv forstår vi jo hvor lett det kan bli slik: Oi, der ringer det - dette tok visst hele timen, ja! 

Hvis vi ser dette fra elevenes perspektiv, kan det virke litt rotete og tilfeldig. Og elevene har mange timer med ulike lærere, hver dag hele uka. Kanskje er det ikke bare denne ene timen som ble rotete, men kanskje skjer det stadig vekk. Kanskje har det vært mye "læreren snakker og snakker hele timen" denne dagen, og elevene har fått litt nok? Dette kan oppleves som både ensformig og lite motiverende, og det er lett å melde seg ut og kanskje gi litt opp. For de færreste elever klarer å holde konsentrasjonen oppe i en passiv rolle i lang tid om gangen.

Vi har opplevd at elever som ofte detter av i løpet av et lærerforedrag kan være "på" gjennom hele foredraget når de får beskjed på forhånd om hva som er viktig med foredraget og hvor lang tid foredraget vil ta. Det å på forhånd være tydelig på dette hjelper elever til å spisse ørene. De aller fleste kan følge med i noen minutter, så slike beskjeder kan gjøre at de blir innstilt på å følge med gjennom hele foredraget.

Vi viser at vi har en plan!

Nå vi avtaler tid med elevene ved å si at dette foredraget skal ta 15 minutter, viser vi at vi har en plan. Dette blir noe helt annet enn "læreren prater", og vi skal også bruke det til noe etterpå. Kanskje holder vi også fram tre punkter som det er veldig viktig at elevene må få med seg, fordi at dette er det aller viktigste.

Mange elever vil oppleve denne tydeligheten som forfriskende og følge godt med. Nye elever kan bli motivert til å delta mer, og noen elever vil synes det er moro å passe på.

Grep som dette gjør at elevene kan oppleve lærerforedrag som en helt ok arbeidsmåte. For det er jo ikke noe galt med lærerforedrag sånn i seg selv!

Tidligere innlegg i denne serien: 

1. Hva vi mener om lærerforedrag
2. Hvor skal innholdet ellers komme fra?
3. "Hvordan skal jeg få tid til disse arbeidsmåtene - jeg må jo få gjennomgått alt!"