Om lærerforedrag: 5. Korte lærerforedrag og frigjøring av tid

I denne serien tenker vi litt høyt rundt ulike sider ved lærerforedrag. Selv tenker vi at lærerforedrag kan være en god arbeidsmåte, men mener at det bør være en avgrenset aktivitet, slik som vi skrev i det første innlegget i denne serien, se lenke her. Når vi snakker om "lærergjennomgang av fagstoff" er dette for oss noe annet og mer utflytende, som kan ta store deler av timen - eller kanskje også hele timen. Med nettet og digitale verktøy finnes det idag massevis av muligheter til å gjøre lærerforedrag bedre, tydeligere og mer visuelt spennende, men i denne serien er vi opptatt av strukturen lærerforedrag (altså uavhengig av måten innholdet presenteres på) og vi er som alltid opptatt av hvordan gjøre elevene til aktive deltagere. 


Skolene er stengt på grunn av corona-epidemien. Lærerne har fått en hel masse nye utfordringer å håndtere, og da kommer selvfølgelig temaet "lærerforedrag" langt ned på lista. Vi fortsetter likevel å dele noen tanker i vår lille Lærerforedrag-serie - idag om mulighetene som åpner seg når læreren ikke er bundet opp til å gjennomgå lærestoff det meste av tiden. Kanskje dette kan være lesestoff til inspirasjon?

Frigjøring av tid gir nye muligheter

Når læreren ikke er bundet opp til å gjennomgå fagstoff mye av tiden, er det mye tid som blir frigjort til annen type arbeid. Ikke bare for klassen, men også for læreren. Mange muligheter åpner seg til å være i dialog med flere elever enn de få som stiller spørsmål underveis i lærerens gjennomgang: For eksempel:

• Ha kontakt med enkeltelever: Mange elever setter pris på at læreren "ser" dem, kanskje bare med et blikk og et nikk, eller en kort oppmuntrende bemerkning.

• Hjelpe dem som trenger det. Veiledning fra læreren kan gjøre elever tryggere på at de er på riktig spor, og kan gi dem en god følelse av å bli "sett" av læreren.

Viktig når du har mer tid til å følge med på elevenes arbeid:

• Våg å miste kontrollen!

Mange av arbeidsmåtene som vi presenterer forutsetter at du som lærer våger å miste litt av kontrollen, fordi du kan ikke kvalitetssikre alt som blir sagt i klasserommet til enhver tid. For eksempel når elevene snakker og lytter til hverandre i par eller grupper, som for eksempel i Ribbon game.

• Ikke grip inn når du hører noen si noe som er feil! 

Hvis læreren går rundt og kommenterer eller retter på ting som blir sagt, kan dette virke hemmende på elevers utfoldelse og deltagelse. Av og til er det viktig å bare merke seg misforståelser, og heller ta dem i plenum etterpå uten at elenkeltelever føler seg uthengt. Noen arbeidsmåter er også slik at elever hjelper hverandre og retter opp i misforståelser underveis, som for eksempel Parsjekk.

• Arbeidsglede og iver er også bra

Når elevene for eksempel driver med Stasjonsundervisning, Kreative produkter eller Spisebrikke - velg å observere arbeidsgleden og iveren som mange elever har når de arbeider på disse måtene. For eksempel fordi de får bruke andre sider av seg selv, eller er glade for variasjonen eller det å kunne bevege seg litt. Kanskje disse erfaringene kan bli med inn i det tyngre arbeidet med faget? Når flere elever finner seg til rette i timene, kan de også få en mer positiv holdning til faget generelt.

En eksempel på en spisebrikke som ble laget av en elev på Kjemi1.
Klassens lærer delte dette i et gjesteblogger-innlegg på Engasjerendenaturfag-bloggen for et par år siden.

Her er et eksempel på den samme arbeidsmåten, Spisebrikke, men her fra en elev på barnetrinnet.
Klassens lærer sendte oss noen eksempler!

Tidligere innlegg i denne serien: 

1. Hva vi mener om lærerforedrag 
2. Hvor skal innholdet ellers komme fra?
3. "Hvordan skal jeg få tid til disse arbeidsmåtene - jeg må jo få gjennomgått alt!"
4. Vi "avtaler" tid med elevene!