Om lærerforedrag: 3. "Hvordan skal jeg få tid til alle disse arbeidsmåtene - jeg må jo få gjennomgått alt!"

I denne serien tenker vi litt høyt rundt ulike sider ved lærerforedrag. Selv tenker vi at lærerforedrag kan være en god arbeidsmåte, men mener at det bør være en avgrenset aktivitet, slik som vi skrev i det første innlegget i denne serien, se lenke her. Når vi snakker om "lærergjennomgang av fagstoff" er dette for oss noe annet og mer utflytende, som kan ta store deler av timen - eller kanskje også hele timen. Med nettet og digitale verktøy finnes det idag massevis av muligheter til å gjøre lærerforedrag bedre, tydeligere og mer visuelt spennende, men i denne serien er vi opptatt av strukturen lærerforedrag (altså uavghengig av måten innholdet presenteres på) og vi er som alltid opptatt av hvordan gjøre elevene til aktive deltagere. 

"Jeg må jo få gjennomgått alt!"

Dette er et utsagn som vi har hørt noen ganger gjennom årene. For en lærer som føler at det viktigste er "å få gjennomgått alt", må nødvendigvis mye av tiden i klasserommet gå med til nettopp dette. Arbeidsmåtene som vi presenterer blir da noe man må gjøre plass for "i tillegg", og det er kanskje vanskelig å se hva andre arbeidsmåter kan tilføre av verdi.

Arbeidsmåtene: "Istedenfor", ikke "i tillegg til"

Tidligere var det nok litt automatikk i at alt fagstoffet måtte gjennomgås av læreren. Og tidligere så man kanskje dette som en naturlig måte å lære på. At det læreren sa ble lyttet til, og kanskje notert ned, og uansett ihvertfall lært, av elevene. I dag vet vi at den passive mottager-rollen ofte ikke gir gode betingelser for læring. Elevene er ikke tomme krukker som fylles av lærerens ord og forklaringer, men bør være aktive deltagere i sin egen læringsprosess.

For oss er det slik at arbeidsmåtene kommer "istedenfor" en del av den "lærersentrerte undervisningen", ikke "i tillegg til". Vi ser det slik at lærerforedrag har sin naturlige plass i klasserommet, slik som vi skrev om i det første innlegget i denne serien. Men når vi gjør disse til kortere sekvenser, har vi mye tid til andre mer elevaktiviserende arbeidsmåter, også utover det mer tradisjonelle "arbeid med oppgaver". Da kommer arbeidsmåtene inn som noe som gjør elevene til aktive deltagere, istedenfor at de mye av tiden er mer passive mottagere, slik som vi også viste noen eksempler på i det andre innlegget i denne serien.

For oss er det også et poeng at varierte arbeidsmåter vil nå flere elever, da flere elever vil oppleve arbeidsmåter som passer dem. I tillegg vil selve variasjonen gi fellesopplevelser og oppleves som engasjerende for elevene. Fellesopplevelser og godt humør bidrar til et godt arbeidsmiljø.

For å lære er det viktig at elevene er mentalt aktive, for eksempel ved at de snakker fag to og to (se Miniutveksling) eller i en gruppe i ulike strukturer (se Ribbon game), samarbeider om å lage noe (se Kreative produkter), presenterer noe for andre (se Kreative produkter), sjekker sin egen forståelse (se Finn en guru), og så videre. Arbeidsmåtene som vi presenterer er eksempler på strukturer som lar elevene selv arbeide aktivt med lærestoffet.

Men noen elever forventer kanskje også at alt blir gjennomgått?

Det finnes absolutt elever som trives med lange lærerforedrag, kanskje også fordi de da vet hva læreren legger vekt på i temaet. Det er også noe med lærerens "kontrakt med samfunnet", tror vi. Dersom lærestoffet blir gjennomgått av læreren, kan det tross alt ikke kritiseres av noen, da lærerforedrag er en effektiv måte å gå raskt gjennom stoffet. Man kan gå gjennom mange detaljer på kort tid når elevene sitter stille og bare følger med. I tillegg kan alternative arbeidsmåter bli sett på med skeptiske øyne, både av foreldre og andre.

Likevel - når målet er læring!

Men likevel: Når målet faktisk er elevenes læring, spørs det om det er lurt for eksempel å kjøre intensiv lærergjennomgang av fagstoff på slutten av terminen for å rekke gjennom alt vi hadde planlagt. Vi kan ikke se bort fra det vi i dag vet om hvordan elever lærer best.

Og når vi leser i de nye læreplanene som skal innføres fra høsten 2020, legger vi merke til at det nå brukes flere "aktive verb" om elevene. De skal for eksempel utforske, beskrive, drøfte og vurdere. Det er helt klart at Fagfornyelsen legger til rette for en aktiv elevrolle, og det synes vi er både interessant og spennende!

Tidligere innlegg i denne serien: 

1. Hva vi mener om lærerforedrag
2. Hvor skal innholdet ellers komme fra?