Blogglistenhits

onsdag 30. mai 2018

Har DU lyst til å være en gjesteblogger?

Høsten 2017 hadde vi en gjesteblogger-serie her på Engasjerende naturfag-bloggen. Naturfaglærere fra videregående skole og grunnskole fortalte om hvordan de har brukt pedagogiske grep fra bloggen vår - eller bøkene våre - i sin undervisning. Altså: Hva skjedde, og hvordan gikk det?

Nå tenker vi blogg-høst igjen, og ønsker oss flere gjesteblogg-innlegg av samme type som sist, altså: Hva testet du ut, og hvordan gikk det? Har DU lyst til å bidra? Det kan være korte eller lengre innlegg, helst med noen bilder (ikke av elever), så dette trenger ikke å være veldig komplisert. Og poenget er å dele virkelighetsnære erfaringer - ikke nødvendigvis at det må være en å-for-en-perfekt-time!

Det er alltid interessant å høre om andre læreres erfaringer med de pedagogiske grepene, og vi satte stor pris på at disse lærerne ville dele sine erfaringer her på bloggen. Andre lærere har også fortalt oss at det var spesielt interessant - og også inspirerende - å lese om andre læreres konkrete erfaringer på denne måten. 

Hvis du har lyst til å bidra, er det bare å ta kontakt via kontaktinformasjonen under fane øverst på bloggen. Innlegg kan tas imot når som helt - også til høsten.


Til inspirasjon får du her et gjensyn med gjesteblogger-innlegg fra ifjor høst:























Vi håper at DU har lyst til å bidra med dine erfaringer!

Hilsen Kari og Grethe

søndag 13. mai 2018

Å lage en "minne-pinne"

Våren er her, og det gror og grønnes overalt. Vi velger å ta naturfagtimen - eller repetisjonen - om suksesjon og næringskjeder utendørs, og lar naturen vise oss hva som foregår!

Vi har flere ganger hørt om "journey stick", som i USA bl.a. brukes av elever på tur til å ta med seg planter etc. Vi velger å kalle den for en minne-pinne, og tror det kan være nyttig å bruke dette når vi jobber med temaet økologi.

Vi ser for oss at klassen bruker en times tid på en tur ut for å observere, samle informasjon og lage en "minne-pinne", og etterpå samles i klasserommet for å presentere både minne-pinnene og funnene sine for hverandre. Og mange vil nok ha lyst til å ta bilde av minne-pinnene sine - kanskje alle kan samles på ett bilde og legges på skolens hjemmeside?



Slik gjør vi det: 

  • I en tidligere time har læreren vist fram en "minne-pinne", altså en kvist eller trepinne med tråd eller strikk surret rundt - gjerne i flere farger, slik at den ser mer interessant ut:
    • Lekse har vært at et par elever på hver gruppe tar med garnnøste, hyssing, strikk etc og en kvist eller trepinne som kan være minne-pinne. 
    • Hvis det er praktisk, kan læreren selv ta med kvister / pinner som elevene kan bruke. For eksempel en hver til grupper på tre elever.
    • Angående garn, kan man også gjøre det slik at noen elever - som vet de har garnnøster hjemme - tar med seg ett hver, og alle får. Eller læreren har garn kan ta med noen nøster selv - eventuelt klippe opp tråder på forhånd, og elevene får tråder av ulike farger.

  • På forhånd har også læreren fortalt elevene at neste naturfagtime skal de bruke minne-pinnen til å dokumentere hva de har funnet på en liten tur utendørs. 

  • Så til selve dagen: Før klassen går ut, deles elevene inn i grupper på cirka 3 elever - et partall antall, siden to og to grupper skal gjøre noe sammen når de er tilbake i klasserommet.

  • Læreren tar med elevene på en tur ut - gjerne til et stort område hvor det ikke har vært luket eller plantet på en god stund. De vil sannsynligvis kunne finne både lav og mose, gress, blomster og trær. Det er fint om læreren har valgt et område der det også er gran og furu, slik at elevene kan identifisere et klimakssamfunn. Her får halvparten av gruppene én oppgave - og den andre halvparten en annen:
    • 1. Å identifisere suksesjonsprosesser. Se utdelt oppgaveark nedenfor.
    • 2. Å finne mulige næringskjeder, næringsnett og habitat. Se utdelt oppgaveark nedenfor.

  • For både suksesjons-gruppene og næringskjede-gruppene gjelder det at de skal bruke minne-pinnene mens de arbeider, til å dokumentere hvilke planter de fant underveis. De fester planter på tur-pinnen i den rekkefølgen de finner dem.

  • Bilder av de ulike oppgavearkene - de første spørsmålene er like for begge grupper:

Oppgaveark til suksesjons-gruppene



Oppgaveark til næringskjede-gruppene


  • Etter en times tid - på et gitt klokkeslett - er gruppene tilbake i klasserommet. 

  • Nå skal to og to grupper - en "suksesjons-gruppe" og en "næringskjede-gruppe" - presentere for hverandre hva de har funnet, med utgangspunkt i minne-pinnen som de viser fram. Dette foregår parallelt for alle par av grupper (spredt i klasserommet eller også ute på gangen), ved at den ene gruppa er "presentasjonsgruppe" og den andre "publikumsgruppe":
    • Alle på presentasjonsgruppa må si noe. 
    • Presentasjon-gruppene kan få tilbakemelding fra publikumsgruppa si - for eksempel av typen to stjerner og et ønske - altså to ting som var bra med presentasjonen og en ting som kan forbedres. Gruppene bytter roller etter noen minutter, på signal fra læreren. 
    • Hvis tid, kan læreren kjapt organisere nye par av de ulike gruppene, slik at alle får presentert resultatene sine en gang til. Dette er fin muntlig trening, og gruppene får mulighet til å gjøre noe med eventuelle forbedringsbehov som de fikk tilbakemelding om.

  • Til slutt kan det være morsomt å ta et samlebilde av alle minne-pinnene - kanskje noe til skolens hjemmeside? Mange elever vil ha lyst til å ta egne bilder av minne-pinnen sin med mobilene sine.

onsdag 9. mai 2018

Vi husker elevene som ... delte ut pepperkakemolekyler til hele klassen!

Dette skjedde for noen år siden: Klassen hadde arbeidet med Kreative produkter. Her er det slik at gruppene bruker sin egen fantasi til å finne ut hvilke materialer de vil bruke og hvordan cellen skal se ut. Klassen hadde laget mange flotte celle-modeller, og elevene hadde hatt stor glede av å se det store mangfoldet av løsninger.

Et par dager senere kom to av elevene til naturfagtimen med to kakebokser full av pepperkake-vannmolekyler, som de hadde bakt selv - nok til at alle i klassen fikk et kake-molekyl hver. Slik så de ut:

Vannmolekyler - bakt av pepperkakedeig

De to elevene fortalte at det hadde vært så inspirerende å lage noe, slik som de hadde gjort med cellemodellene - og at de rett og slett fikk lyst til å prøve å lage noe mer! Som lærer er det utrolig moro å høre at det man har gjort i timene har gitt elevene inspirasjon på denne måten.

Og pepperkake-vannmolekylene smakte selvfølgelig kjempegodt!

søndag 6. mai 2018

På kunstutstilling


Innenfor flere av temaene innen naturfag finnes det mange flotte bilder som kan sette elevenes tanker i sving. Bildene setter vi inn i en slags stasjonsundervisning, og – vipps har vi en arbeidsmåte vi har kalt På kunstutstilling! Kanskje egner denne seg spesielt for tema innen bioteknologi, verdensrommet eller klimautfordringer, hvor det bør være enkelt å finne interessante bilder.

Kanskje dette bildet kan være noe å tenke litt over? For eksempel: Hva kan disse to sauene ha med bioteknologi å gjøre?  (Bildet er hentet fra http://img.timeinc.net/time/images/covers/asia/1997/19970310_400.jpg )


Slik gjør vi det:


  • På forhånd har læreren funnet bilder – kanskje via lærebokas nettsider, eller ved leting på nettet. Bildene forstørres til A3, og kan rammes inn på en eller annen enkel måte, slik at vi i hvert fall får en følelse av innramming. Dette skal jo gi en illusjon av kunstutstilling, ikke bare være noen bilder vi har skrevet ut og teipet opp på veggen! Uansett – bildene henger oppe på veggene når elevene kommer inn til timen.

  • Elevene får utdelt et oppgaveark fra læreren med noen enkle spørsmål til hvert bilde. For eksempel om hva de ser, eller hva de tenker om det de ser. Dette kan være en fin måte å aktivere elevenes forkunnskaper på. Det kan godt være ganske stille i rommet de første minuttene, mens elevene rusler rundt og svarer på spørsmålene. Etterpå kan læreren velge å la elevene gå sammen to og to ("Finn noen som har så lik farge som deg på genseren som mulig!"), og la dem bruke et par minutter på å utveksle tanker rundt de ulike bildene. 

  • Elevene leverer inn arkene sine til læreren, som ikke trenger å se på dem, men skal kunne levere dem tilbake til elevene igjen senere.

  • Bildene blir hengende oppe på veggen mens klassen arbeider med temaet, og andre runde med På kunstutstilling foregår etter at klassen er ferdige med temaet. Da er det nytt oppgaveark med de samme spørsmålene. Etterpå kan det være interessant for elevene å få utdelt arket sitt fra første runde for å få et inntrykk av hva de tenkte før og etter. Og ikke minst - hva de har lært i løpet av denne perioden.


 
Og hva med dette? For eksempel: Kan det tenkes at man i framtiden kan få resept fra legen på å spise mais? 
Er det mulig å tenke seg at mais kan brukes som medisin? (Bildet er hentet fra  http://pharming.yolasite.com/)

 


Her kan spørsmålet gjelde eneggede tvillinger, for eksempel: Vil man kunne se forskjell på DNA-profilene til eneggede tvillinger? Hvorfor, eller hvorfor ikke?  (Bildet er hentet fra https://dna-fingerprint.weebly.com/a-closer-look.html )




Om valg av bilder

  • Bildene må være slik at de kan egne seg både til å sette tankene i gang rundt tema man ikke vet så mye om, og konkrete nok til at de gir noe elevene kan bruke kunnskapen sin inn i etter at de har arbeidet med temaet. 
  • Det finnes mange flotte fotografier, men vi kan også finne mer kunstneriske bearbeidelser hvis vi leter litt på nettet (se for eksempel maiskolbe-bildet ovenfor). Kanskje er det mulig å tenke tverrfaglig her, for eksempel sammen med Kunst og Håndverk for dem som er på ungdomstrinnet? 



Til slutt

Bioteknologi er et av de naturfag-temaene som favner bredere enn mange av de andre, i og med at det også omfatter etikk, bærekraftig utvikling og situasjonen i verden. Derfor er det lett å lage åpne spørsmål, og temaet egner seg til å tenke rundt i et opplegg som dette. På kunstutstilling vil nok også passe for temaene astronomi og bærekraftig utvikling. Her er det også lett å finne flotte og tankevekkende bilder.

Som vanlig bruker vi ting som dette omigjen - i en annen klasse eller neste skoleår. Bildene tar vi vare på, og andre lærere kan gjerne bruke dem. Kanskje en annen lærer kan lage noe tilsvarende om temaet verdensrommet?

onsdag 2. mai 2018

Tolv strategier for engasjerende timer - det aller siste innlegget

Nå er vi ferdige med denne serien om hvordan vi kan skape engasjerende timer i teoriundervisningen. Det har blitt et startinnlegg, fulgt av tolv "strategi-innlegg" (se lista nedenfor) og nå dette til slutt.





Vi er opptatt av hvordan vi som lærere kan skape engasjerende timer for alle elevene i naturfagklasseommet - både de som liker faget og de som aller helst ville vært et annet sted. Og alle dem imellom.

Som lærere velger vi å bruke læringsstrategier som gjøre at elevene blir aktive deltagere i teoriundervisningen. Her er læringsstrategiene vi har tatt for oss i denne "Tolv strategier..."-serien, med lenke til hvert av innleggene:


Alle innleggene i "Tolv strategier..."-serien

1. Å snakke fag med egne ord
2. Å organisere kunnskap
3. Å samarbeide
4. Å skrive fag
5. Å presentere for - eller undervise - andre
6. Å diskutere
7. Å observere og beskrive
8. Å sjekke sin forståelse
9. Å bevege seg eller bruke kroppen
10. Å bruke kunnskap til å lage et produkt
11. Å være kreativ
12. Å erfare med flere sanser


Hvor vi selv startet

Selv startet vi med svært tradisjonell tavleundervisning i naturfag Vg1, hvor det var vi som lærere som var den aktive, mens elevene i stor grad var mer passive mottakere. Etter hvert som vi begynte å la elevene bli mer aktive deltagere - ved å bruke arbeidsmåtene som vi har beskrevet i denne serien - merket vi at dette gjorde stor forskjell både for enkeltelever og for klasser.


Elevene ønsker seg mer variasjon

Mange elever har fortalt oss at de liker - og ønsker seg - at timene er varierte og at de får bruke mange sider av seg selv i det faglige arbeidet. Dette inspirerer. De elevene som hadde klart seg fint med kun tradisjonell tavleundervisning og oppgaveløsning klarer seg fortsatt bra, og mange av disse har gitt tilbakemelding på at de setter pris på variasjonen. I tillegg får noen nye elever "skinne" litt, fordi klassekameratene får oppleve flere av deres sterke sider, for eksempel fordi det plutselig viser seg at de kan tegne eller fordi de er modige i å presentere noe gruppa har gjort i løpet av timen for de andre - selv om det ikke er perfekt. Slike ting gjør at flere elever trives i timene, og at flere elever får lyst til å engasjere seg aktivt i det faglige arbeidet.


Lærerens unike rolle

Vi har selv erfart at hvordan vi underviser har svært mye å si for hvordan elevene opplever faget og timene. Slik kan vi som lærere bidra til å skape mer meningsfulle undervisningstimer - og kanskje også skoledager - for elevene. Dette er det læreren som kan gjøre, og gjennom mer engasjerende teoriundervisning kan vi gi både klasser og enkeltelever mer læringslyst og mer mestringsfølelse. Og som vi skrev i start-innlegget i denne serien:

...det er naturlig for oss å tenke at lærerens valg av undervisningsmetoder derfor vil påvirke elevenes forhold til det å gå på skolen og det å oppleve skoledagene som meningsfylte nok.

Hvis du synes at dette er interessant å utforske på egen hånd, trenger du ikke nødvendigvis å gjøre store endringer i undervisningen. Du kan se gjennom de tolv innleggene i denne serien, og velge ut noe du synes virker engasjerende og prøve det ut i en time. Noen av oppleggene er bare for en del av en enkelt-time. En annen gang kan du prøve noe annet. Kanskje justerer du også på opplegget for å tilpasse til din egen klasse. Uansett, som lærer har man etter hvert utvidet repertoaret sitt, og timene blir mer interessante for både lærer og elever. 


Lykke til!