Blogglistenhits

søndag 27. august 2017

Hvorfor er vi så opptatt av VARIASJON i teoriundervisningen?

Som ferske lærere i naturfag Vg1 på videregående skole opplevde vi aldri at det var noe problem å engasjere elevene i lab eller ekskursjoner i faget. Teoriundervisningen, derimot - kunne være tung for mange. Dette ble starten på vår egen utvikling.

Vi brukte mye tid på å gå gjennom lærestoff på tavla, fordi det var dette vi selv hadde erfart gjennom egen skolegang: Man gjennomgår og forklarer, og elevene arbeider med oppgaver til stoffet etterpå! Vi kunne legge mye forarbeid i å lage gode presentasjoner og forklaringer, men opplevde likevel at teoriundervisningen ble utilfredsstillende - både for oss selv og elevene. Fjerne ansikter og matte blikk viste at elevene strevde med å følge med, og jammen syntes vi dette var ganske kjedelig selv også.

Variasjon i teoriundervisningen og hvordan aktivisere elevene i teoriundervisningen er viktige tema for oss. Men lærerforedrag er en arbeidsmåte som vi også gjerne bruker!
(foto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com)


Etter hvert har vi funnet fram til mange forskjellige arbeidsmåter eller pedagogiske grep som kan engasjere og aktivsere elevene i teoriundervisningen, og dette kombinerer vi gjerne med lærerforedrag. Elevene får være mer aktive i sin egen læring, vet at de i større grad for eksempel får
  • snakke fag med egne ord
  • anvende kunnskap til å lage et produkt
  • være kreative
  • sjekke sin egen forståelse
  • samarbeide med to eller flere andre elever
  • osv.

Dette har vi skrevet tre fagbøker om, og vi har også drevet facebook-siden Engasjerende naturfag og denne Engasjerende naturfag-bloggen i snart to år.

Så langt har det vært mye idealistisk arbeid, og av og til lurer vi på hvorfor vi holder på. Men vi vet jo også at det finnes mye som motiverer oss:


Hvorfor er vi så opptatt av variasjon i teoriundervisningen i naturfagene?


  • Fordi vi opplever at vi har noe viktig å si, som det er lite snakk om. Hvorfor har vi ikke hørt om dette før? Det er jo dette vi trenger!, har flere naturfaglærere sagt til oss etter Engasjerende naturfag- foredrag. 

Fra et av våre Engasjerende naturfag-foredrag i 2016. Lærerne blir elever, og får øve seg på forskjellige pedagogiske grep.

  • På grunn av vår egne erfaringer, som nevnt. Vi har selv sett at større variasjon i teoriundervisningen engasjererer elevene og gjør dem mer motiverte for naturfag. 

  • Fordi vi opplever at mange naturfagslærere og realfagslærere vet alt for lite om hvilke muligheter som finnes til å aktivisere elevene i teoriundervisningen. Dette har de selv fortalt oss.

  • Fordi teoriundervisning sjelden er tema for kurs og etterutdanning innnfor realfag, så det er få muligheter for lærere til å lære om dette.

  • Fordi elevene ønsker mer variasjon i teoriundervisningen. Og i følge læringsforskningen har de helt rett i at de trenger det for å lære!


Å skape variasjon med anvendelige pedagogiske grep


For oss betyr variasjon i teoriundervisning å bruke mange ulike pedagogiske grep. Det er altså snakk om hvordan vi underviser. De pedagogiske grepene er en skattekiste, som funker på alle slags faglige tema. Det vil si at hvis du lærer deg bare 5 - 10 stykker, har du plutselig utvidet verktøykassa di betraktelig. Du henter fram Spisebrikke, Kreative produkter, Finn en guru eller Miniutveksling  når du trenger det - i løpet av et skoleår i et fag i en klasse, og i andre klasser eller i andre fag. Og bare så det er sagt: Vi har ikke noe i mot lærerforedrag - dette er en arbeidsmåte som vi gjerne bruker.

I Kreative produkter får elevene bruke sin egen kreativitet til å lage modeller av fenomener, som her av en bakterie. Det er ofte tankevekkende å se hvor mange gode ideer de har, og - også for elevene - hvor mange ulike løsninger de kommer på. Etterpå presenterer de produktene sine for klassen.


Vi er nok litt fascinert av at pedagogiske grep er så anvendelige. Grepene gjorde det lett for oss å skape mer variert teoriundervisning i naturfag, slik at elevene ble mer mer engasjert i - og motivert for - det faglige arbeidet. Vi opplever at det er altfor lite snakk om pedagogisk utvikling av realfagene, og forsøker å dele erfaringene våre slik at flere lærere kan få vite om mulighetene som finnes.

For oss er det så enkelt som at mer variasjon i teoriundervisningen treffer flere elever, og gjør at mange flere elever trives med det faglige arbeidet!

onsdag 23. august 2017

Ny opplevelse for oss: Pedagogiske grep for ALLE lærerne på skolen!

Forrige uke holdt vi foredrag på Tryggheim videregående skole i Rogaland, og for første gang for oss var et slikt foredrag for alle lærerne ved skolen, ikke "bare" realfagslærerne. På Tryggheim møtte vi en engasjert gjeng med lærere, og flere hadde også allerede tatt bøkene våre i bruk.

Veldig spennende for oss, og jammen fikk vi bekreftetet at de pedagogiske grepene er interessant for lærere i alle fag. Ikke helt uventet selvfølgelig - vi vet jo allerede at lærere med andre fag både kjøper bøkene våre og følger oss på facebook og blogg. Det er jo sånn at når vi kan putte alle slags fagtema inn i de ulike pedagogiske grepene, kan vi også putte inn tema fra ulike fag. Til tross for at vi, med vår bakgrunn som naturfaglærere, har kalt prosjektet vårt for Engasjerende NATURFAG, er det - selvfølgelig - mange lærere som har skjønt dette helt av seg selv.


Sporty lærere på Tryggheim vgs stilte opp for å "illustrere" Finn en guru.

Vi ønsker lærerne fra alle de forskjellige fagene på Tryggheim videregående skole lykke til med å ta i bruk både Finn en guru, LevelUp!, 1,2,3,4,5quiz eller noen av de andre pedagogiske grepene vi presenterte - i skoleåret som nettopp har startet!

søndag 20. august 2017

Første time i naturfag: Å bygge det høyeste tårnet!

I naturfagboka, ihvertfall på Vg1, finner vi ofte et kapittel om den naturfaglige metoden - om begreper som teorier, hypoteser, testing av hypoteser, og så videre. Her kan det være lurt å gi elevene noen praktiske knagger å henge disse begrepene på, og tårnbygging med plastkopper gir oss en slik mulighet. Målet for timen er rett og slett å bygge det høyeste tårnet.

Dette er også en flott måte å begynne det nye skoleåret på, da elevene raskt vil bli kjent med noen i klassen.

Illustrasjonsbilde: Plastic cups (hentet fra PublicDomainPictures.net)

Dette gjør læreren på forhånd

Her må det kjøpes inn plastkopper! Du vil trenge en del, men husk at de kan brukes om igjen i mange år - og av mange parallelle klasser, hvis flere naturfaglærere har lyst til å prøve ut dette. Det trengs 30 kopper per gruppe på 4 elever, så har du 7 grupper, vil du trenge 210 kopper.


Selve bygge-timen

Elevene deles inn i grupper og får greie på at målet for timen er å bygge det høyeste tårnet. Dette er en enkel aktivitet som elevene har prøvd før i andre settinger, men nå skal læreren bruke denne aktiviteten til å få elevene til å skjønne noe om den vitenskapelige metoden i naturfag.

Slik foregår det:

  • Det kan være lurt å etablere noen regler først, for eksempel at koppene skal forbli hele - det er ikke lov å klippe i dem.
  • Hvordan vil gruppene løse denne utfordringen? Gruppene får et par minutter på å tenke seg om - de planlegger forsøket sitt. Nå er det lov å lage tegninger, men det er ikke lov å røre koppene. Elevene i gruppa må jobbe sammen og komme fram til en idé - altså en hypotese - før de setter i gang. De skriver ned hypotesen sin. 
  • På signal fra læreren begynner byggingen - nå skal gruppene teste hypotesen sin. De kan også endre på ideen sin underveis, altså justere hypotesen, på bakgrunn av erfaringene de gjør når de bygger. Da bør de også skrive ned den justerte hypotesen. 
  • Læreren styrer tiden. Den kan godt være litt knapp, og også tydelig styrt: " Dere har x minutter på dere" og "Nå har dere bare et minutt igjen!". Med begrenset tid vil det også bli mer fokus på egen bygging istedenfor å vurdere hva de andre gruppene gjør.
  • Til slutt går elevene rundt og ser på de andre gruppenes tårn.
  • Timen avsluttes med en oppsummering og gjerne kåring av et vinnerlag. Plenumssamtale med læreren tar for seg den naturvitenskapelige metoden, og elevene reflekterer rundt aktiviteten og hva de har lært om den naturvitenskapelige metoden.


Dette er en morsom aktivitet med mye engasjement og humor, men noen sliter litt med å finne ut hvordan de skal gjøre det. De disponerer 30 kopper - hva kan være den lureste måten å bygge på for å få et så høyt tårn som mulig? Og hva er tryggest for å få et tårn som ikke faller? Elevene må selv vurdere hva som er det viktigste.

Hvis du som lærer tenker at grupper kan komme til å herme etter andre grupper underveis (hvis de ser at andre har bedre ideer), kan det være lurt å få elevene til å levere inn hypotesene sine. Dette kan gjøres enkelt ved at lappen de har skrevet på blir lagt fram på et bord foran i klasserommet, uten at læreren trenger å se på dem. Hvis gruppe vil endre hypotesen sin underveis, må de først levere inn en ny hypotese-lapp. I oppsummeringen etterpå kan gruppa fortelle om de holdt seg til den første hypotesen sin, eller også hva som eventuelt fikk dem til å endre på hypotesen.

Som lærer må du ha en klar plan om du ønsker at elevene skal få ut av dette. Ja, det blir mye moro og god stemning, men elevene får også enkle konkrete erfaringer som alle kan delta på - og læreren bruker denne erfaringen i diskusjonen etterpå til å gi elevene innsikt i den naturvitenskapelige metoden.

Dette er en fellesopplevelse som elevene vil huske, og en måte å gi elevene et forhold til begreper som teori, hypotese, planlegging av forsøk og så videre, som lett kan bli fjerne og teoretiske. Konkrete erfaringer som dette kan åpne opp teoristoffet for mange flere elever - for alle kan jo være med å bygge et tårn!




onsdag 16. august 2017

... og da er vi i gang igjen!



Nå er sommeren snart over, og da er det også slutt på Engasjerende naturfag-bloggens sommerpause! Vi kommer til å fortsette med å skrive innlegg om pedagogiske grep eller tanker vi gjør oss rundt hvordan vi underviser i klasserommet. Det er dette vi har skrevet om i bøkene våre, og det er dette som er vårt "univers" her på bloggen.

Denne høsten planlegger vi også en egen serie av innlegg hvor ulike gjestebloggere - altså lærere eller lærerstudenter som følger bloggen eller facebook-siden - forteller om sine egne erfaringer med de pedagogiske grepene vi presenterer. Hva testet de ut og hvordan fungerte det? Vi synes det er spennende å få inn flere stemmer på bloggen, og tror det kan være inspirerende for våre følgere å høre også andres erfaringer enn våre egne. Flere har allerede sagt at de gjerne vil skrive et slikt innlegg, og hvis DU også kan ha lyst til å bidra, er det bare å ta kontakt!