Blogglistenhits

onsdag 24. mai 2017

Skjult læreplan: Realfag - ikke ha det gøy & ikke være kreative?

Kjære Kunnskapsdepartementet, vi har nå kommet fra fram til det femte innlegget i serien vår

Denne lille blogg-serien er vårt innspill til dere når dere nå likevel skal lage nye læreplaner i realfagene. Med bakgrunn som naturfaglærere i videregående skole - og forfattere av fagbøker om teoriundervisning i naturfagene - tror vi nemlig at det finnes en skjult læreplan i realfagene, som formidles av skolen og som i stor grad preger elevenes holdning til disse fagene. Dette tror vi det kan være nyttig å reflektere over når man skal utvikle nye læreplaner i realfagene og ellers arbeider med å skape mer positive holdninger til disse fagene mer generelt.

Se innlegget Skjult læreplan: Hvordan opplever elevene realfagene?  for bakgrunn på dette, og her, her og her for tidligere innlegg i serien. "Skjult læreplan" er et etablert pedagogisk begrep, som viser til verdier som elever oppfatter, men som ikke er planlagt eller bevisst formidlet av skolen eller lærere. Det er heller ikke noe "skjult" i betydningen "hemmelig" ved den, men kanskje heller "skjult" i den forstand at vi ikke er klar over den.


En liten recap:

Dette er vårt forslag til verdier som presenteres som en del av skolens realfagundervisning,


Men nå altså litt mer om det siste punktet:



Kan det være at "I teoritimene i realfagene kan man ikke ha det gøy eller være kreative" er et inntrykk som elevene får gjennom skolens realfag? Vi tenker litt høyt rundt dette videre i denne teksten.


Realfag = "annerledes" fag?

Selv om undersøkelser tyder på at lærergjennomgang av fagstoff er en dominerende undervisningsmetode i ungdomsskole og videregående skole, har vi likevel et inntrykk av at spekteret av arbeidsmåter er noe større i teoriundervisningen i andre fag enn i realfagene. Rollespill og ulike gjetteleker forekommer for eksempel i en viss grad. At slikt sjelden forekommer i natur-/realfagene, vil være med på å forsterke inntrykket av at disse fagene som annerledes.



Å gjøre "noe gøy" en dag

Vi bør også tenke oss om dersom det er slik at vi velger å gjøre noe helt annet enn realfag dersom vi skal gjøre noe gøy en dag, for eksempel som belønning for god innsats eller fordi det snart er ferie. Å se film er ofte etterspurt blant elevene, og her kan den faglige relevansen være svak. Bingo eller sudoku kan også være eksempel på slike aktiviteter.

Spørsmål: Uttrykker vi, dersom vi velger slike aktiviteter i realfagtimen, at det er vanskelig eller umulig å finne på noe gøy som likevel har relevans til læreplanen?



Kan vi arbeide kreativt i teoritimene i realfagene - og likevel beholde det faglige fokuset?

Ja, selvfølgelig! For teoriundervisning i naturfag, for eksempel, kan være både gøy og kreativt! Dette mener vi for eksempel å ha vist med alle arbeidsmåtene – eller de pedagogiske grepene – som vi presenterer her på blogg, facebook-side og i de tre bøkene våre. Andre enn oss kommer med sine innfallsvinkler på dette. Det finnes altså massevis av muligheter til å ha det gøy med eller arbeide kreativt med naturfag eller realfag innenfor læreplanens kompetansemål, samtidig som det er det faglige temaet som står i sentrum.

Når elevene får tenke selv rundt teoritema, arbeide aktivt med å finne løsninger, og ikke bare lete etter den "riktige" løsningen, er det ikke så mye som skal til før de opplever teoriundervisningen som mer engasjerende. Når elevene får bruke flere av egenskapene sine i teoriundervisningen, spør de heller ikke om vi kan gjøre "noe gøy". Det er nemlig gøy nok allerede!



Neste gang:

Da er det bare oppsummeringen igjen, og den kommer i neste – og siste – innlegg i denne serien på Engasjerende naturfag-bloggen. Viktig spørsmål: Hindres realfagenes utvikling av en spesiell «realfagskultur»? 

søndag 21. mai 2017

Repetisjon i mai: Skattejakt

Det er mai, sola skinner - og i timen skal det repeteres. Kanskje vi skal la elevene få bruke både inne- og uteområdet til en faglig skattejakt? Selv har vi gjort dette på Vg1, men "Skattejakt" passer nok for elever i mange aldre!


I dag tips nr 4: Skattejakt





Dette er en arbeidsmåte som vi ikke har skrevet om her på bloggen før.


Dette gjør du:

  • Oppstart: "Her er dagens tema - nå lager vi en liste over de viktigste begrepene!" Elever og lærer lager i plenum en liste. Kanskje det blir ti ord til sammen? 

  • Skattejakt i grupper: Elevene skal nå arbeide i grupper på fire. De har en skoletime på seg til å finne noe - ute eller inne - som kan representere eller symbolisere hvert av fagordene på lista. Innenfor temaet stråling eller økologi, næringsstoffer eller hva det måtte være.

  • Dokumentasjon: Elevene skal ikke ta med seg noe tilbake til klasserommet, men bruker mobilen til å ta bilder av det de fant. Disse kan deles både med lærer og klasse.

  • Presentasjon og oppsummering. Her finnes det flere alternativer, som bl.a. avhenger av hvor mye tid man har. Hver av gruppene kan vise fram bildene sine for resten av klassen. Alternativt kan læreren kan også velge ut noen av bildene - kanskje ett fra hver gruppe. Det er også viktig å spørre elevene oppklarende spørsmål underveis - "hvordan tenkte dere her?". Poenget er jo hele tiden å repetere det faglige stoffet.


Erfaringer

Her får elevene røre på seg og tenke kreativt. Det kan også være gøy å ta bilder, men det er det faglige som uansett er fokuset: Hva kan de finne som kan representere osonlaget på et bilde, for eksempel? Eller karbohydrater? Da må de vite noe noe om disse tingene, eller sette sammen det de vet for å komme på lure løsninger.

Med aktiviteter som dette er det alltid lurt å være nøye med tiden. Litt tidspress er bra, for da føler elevene på det at de må skynde seg litt og har ikke tid til å spore av med annet prat. Dette kan gi en god energi i arbeidet. Samtidig må de ha nok tid til å rekke å diskutere litt og komme på gode løsninger.

En annen ting er at alle kan være med på dette, og nye elever kan få "skinne" litt. Kanskje fordi de raskt får gode ideer, eller fordi de er flinke med kameraet. Slik kan Skattejakt bli en god naturfag-opplevelse for mange elever!

Det blir ofte god stemning med Skattejakt, og mange er stolte over løsningene sine. For eksempel husker vi en gruppe som slet med å finne en næringskjede. Det endte opp med et bilde av en blomst, en død bie, en eddderkopp som de hadde under et glass og en tegning av en fugl. Det er alltid morsomt å følge elevene i prosesser som dette!


Konkurranse?

Skattejakt kan også fungere som en konkurranse. Hvem klarer å finne noe til alt på lista, for eksempel? 

onsdag 17. mai 2017

Skjult læreplan: Realfag - må behandles alvorlig?

Kjære Kunnskapsdepartementet, nå har vi kommet til innlegg nr 4 i vår lille serie

Som sagt ønsker vi å gi dere et innspill til prosessen med å lage nye læreplaner i realfagene. Dette er det fjerde innlegget i vår lille serie om skjult læreplan i realfagene, som vi har skrevet til dere. Se første innlegg for mer bakgrunn: Skjult læreplan: Hvordan opplever elevene realfagene? Begrepet "skjult læreplan" viser til verdier som elever oppfatter, men som ikke er planlagt eller bevisst formidlet av skolen eller lærere. Det er heller ikke noe "skjult" i betydningen "hemmelig" ved den, men kanskje heller "skjult" i den forstand at vi ikke er klar over den.

Når dere nå skal utvikle nye læreplaner bør dere også reflektere over den skjulte læreplanen i realfagene, som etter vår mening formidles til elevene i norsk skole.


En liten recap:

Dette er vårt forslag til verdier som presenteres som en del av skolens realfagundervisning,
se det første innlegget i denne serien:   Skjult læreplan - hvordan elevene oppfatter realfagene? Se også de påfølgende to innleggene i denne serien her og her.


Men altså - nå over til det tredje av disse punktene:



Kan det være at "Realfag må behandles alvorlig, og alt som blir sagt høyt må være riktig" er et inntrykk som elevene får gjennom skolens realfag? Vi tenker litt rundt dette videre i denne teksten.


Realfaglærernes utdannelse og etterutdannelse - hva med undervisningsmetoder?

På videregående skole, og også gjerne før, møter elevene i stor grad lærere med god faglig bakgrunn fra høgskole eller universitet i naturfag og de andre realfagene. Dette er i utgangspunktet en god ting. Selvfølgelig er det en fordel for elevene å ha lærere som både har god oversikt og en grundig faglig forståelse. Imidlertid må en lærer også være god til å undervise. Det er det også mange som er.

Men en svakhet ved mange realfaglæreres utdannelse – mener vi – er at det er det faglige som nesten har fått alt oppmerksomhet. På den etterfølgende lærerutdannelsen på ett år har det vært mye som skulle dekkes, og undervisningsmetoder har bare vært ett av mange emner. Resultatet har gjerne vært at realfagslærere i svært stor grad praktiserer gjennomgang av fagstoff på tavla (smartboard, power point, …) som sin dominerende undervisningsmetode i teoriundervisningen. Naturfags- og realfagslærerne har i liten grad fått muligheten til å lære noe annet – gjennom utdanning eller kurs – , hvis de da ikke har tatt ansvar for å utvikle undervisningsmetodikken sin på egen hånd.


Lærergjennomgang av fagstoff er ofte dominerende i realfagenes teoriundervisning
(Foto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com)

"Tavleundervisning" eller lærergjennomgang av fagstoff

Når gjennomgang av lærestoff på tavla blir en dominerende undervisningsmetode, vil det være slik at én person har ordet om gangen. Dette er for det meste læreren, men elever vil også komme med innspill eller spørsmål. Feil blir korrigert med en gang, og det som er riktig, blir understreket. Dette er noe ganske annet enn en arbeidssituasjon der flere elever kommer til orde gjennom å snakke fag, og der det foregår annen samhandling i par eller små grupper hvor elevene kan hjelpe hverandre med å finne ut av ting underveis.

Vi mener at selve den lærersentrerte arbeidsmetoden kan formidle et budskap om at alt som sies, må være helt riktig. Dette kan føre til at mange elever ikke tør å si noe i disse sammenhengene, eller at det blir vanskelig å si fra dersom man ikke forstår. Dette kan igjen sees som en del av en faktisk verdiformidling, et signal til elevene som ikke er planlagt og sikkert heller ikke ønsket, men som kommer som følge av andre valg.

Dersom det er slik at man som lærer bruker den samme arbeidsmåten om og om igjen, vil dette også kunne oppleves som ekskluderende for de elevene som ikke finner seg til rette med den. Noe som kan gjøre at fagene også oppleves som mer utilgjenglige enn de egentlig er.


Lærerforedrag i en mer variert helhet

Bare så det er sagt: Vi bruker selv gjerne lærerforedrag! For oss er det viktig at de ikke er for lange - maks 20 minutter - og at de har en tydelig start og slutt. Da kan vi få fram helheten i et tema, og ta for oss de viktigste eller vanskeligste punktene. I tillegg vil elevene ha mye tid i par eller grupper, hvor de for eksempel snakker fag uten at læreren og alle de andre hører på, men i ulike korte sekvenser som er styrt av læreren. Dette gir rom for egen aktivitet, samhandling med andre og gjør det hele mindre formelt og alvorlig.

Slik kan valg av arbeidsmåter gjøre at realfag framstår som mindre "alvorlige". Eller mindre skumle, som de jo også er for noen elever. Rikelig med mulighet for å snakke fag med egne ord i små settinger, vil gjøre at elevene hjelper hverandre med å utvikle sin forståelse - eller gjør at de innser at dette skjønner vi ikke helt, og kan spørre læreren om et konkret problem. Etter vår erfaring gir dette elevene en mer aktiv holdning til ting de ikke forstår, noe som ikke nødvendigvis utvikles når mesteparten av tiden brukes til å få fagstoffet "servert".

Etter vår erfaring skal det ikke så mye til av slike erfaringer før også skeptiske elever sier at de opplever naturfag som helt ok!




Neste gang:


søndag 14. mai 2017

Repetisjon i mai: Parsjekk

Nå i mai fortsetter vi med å løfte fram tidligere blogg-innlegg som passer til repetisjon av fagstoff. Variasjon i arbeidsmåter er bestandig viktig, for mange elever setter stor pris på å få bruke forskjellige sider av seg selv i fagarbeidet. Kanskje blir det ekstra viktig på denne tiden, siden det repeteres i alle fag?


I dag tips nr 3: Parsjekk




Parsjekk er kjent fra samarbeidslæringen, og passser til alt, også til repetisjon. HER har vi beskrevet hvordan du kan gjøre Parsjekk i klasserommet.

Her får elevene

  • hjelp og støtte fra en partner
  • snakke fag
  • diskutere med andre hva som er riktig svar

Med styring av tid fra lærerens side tar en slik runde kanskje bare 20 minutter, og kan være et fint utgangspunkt for oppklaring i plenum av de spørsmålene som flere elever fremdeles synes er vanskelige.

Lykke til!

onsdag 10. mai 2017

Skjult læreplan i realfagene: Realfag - tungt og kjedelig?

Kjære Kunnskapsdepartementet, det er fortsatt dere vi ønsker å nå!


Dette er det tredje blogginnlegget i vår lille serie om den skjulte læreplanen i realfagene, slik vi ser den fra vår bakgrunn som naturfaglærere i videregående skole og som forfattere av fagbøker om teoriundervisning i naturfagene. Se nærmere beskrivelse i det første innlegget Skjult læreplan: Hvordan elevene oppfatter realfagene? Begrepet "skjult læreplan" viser til verdier som elever oppfatter, men som ikke er planlagt eller bevisst formidlet av skolen eller lærere. Det er heller ikke noe "skjult" i betydningen "hemmelig" ved den, men kanskje heller "skjult" i den forstand at vi ikke er klar over den.

Tenk hvis det finnes en skjult læreplan som ligger bak og gjør at det er vanskelig å skape positive endringer for elevene i skolen? Da hjelper det ikke bare å lage nye læreplaner - eller for den saks skyld nye strategiplaner for realfagene. Kanskje bør dere også forholde dere til at det kan finnes en skjult læreplanen i realfagene, for å kunne endre elevenes oppfatning av disse fagene.


En liten recap fra det første innlegget i denne serien:


Dette er vårt forslag til verdier som presenteres som en del av skolens realfagundervisning,
se det første innlegget i denne serien:


Men altså - nå litt mer om dette:


Kan det være at "Realfag er tungt og kjedelig" er et inntrykk som elevene får gjennom skolens realfag? Vi tenker litt rundt dette videre i denne teksten. 


Elevenes opplevelse formes av erfaring

Både elever og media beskriver ofte realfagene som tunge og kjedelige. Elevene selv har lang erfaring med realfag når de kommer til videregående skole. Dersom de opplever naturfag som et tungt og kjedelig fag på ungdomsskolen, og dette fortsetter på Vg1, er det ikke rart om de ser det tunge og kjedelige som egenskaper ved selve faget. Da kan det være kort vei til å konkludere med at «naturfag og sånt er tungt og kjedelig, og ikke interessant for meg!». Selvfølgelig vil de legge vekt på sin egen erfaring, dersom denne er ganske entydig.

Hvis vi for eksempel bruker liten variasjon i teoriundervisningen i realfagene, kan vi bidra til å skape et negativt inntrykk av disse fagene - tror vi. Dersom dette er et gjennomgående trekk på forskjellige klassetrinn og med forskjellige faglærere, vil det påvirke elevenes holdning til realfagene. Da kan det være vanskelig for elevene å se at "tungt og kjedelig"-opplevelsen kan ha med noe annet å gjøre enn selve fagene.



«Realfag = gøy?»

Man kan godt tenke seg at en slik negativ erfaring med naturfag vil gjøre elevene mindre mottagelige for presentasjoner som forteller hvor spennende og interessante realfagene kan være – det være seg reklame for Vg2- og Vg3-fag eller rekrutteringskampanjer for realfag i høyere utdanning. Hvorfor skal de tro på den fine ordene når de selv over lang tid har erfart noe annet?



Utforming og innpakning

Vi tenker at all slags fagstoff kan presenteres på måter som gjør at innholdet ikke virker interessant og relevant. Men det motsatte gjelder også: Det meste av fagstoff - og nå snakker vi ikke bare om realfag - kan gjøres mer tilgjengelig og relevant for andre. For elevene i klasserommet tenker vi at både utforming og innpakning har mye å si, også når det gjelder realfagene.

For vår egen del er det ofte snakk om hvilke arbeidsmåter eller pedagogiske grep vi bruker i teoriundervisningen. Vi har sett at dette gjør stor forskjell både for hele klasser og for enkeltelever, også fordi elever har sagt det til oss etterpå. Det samme fagstoffet får nytt liv når elevene på ulike måter må forholde seg aktivt til det, ved for eksempel å snakke fag med medelever eller bruke fagstoffet til å lage et produkt, og gjerne under litt tidspress. Eller teste selv på litt uventede måter.

Det finnes mange andre enkle grep som vil være med på å skape mer positive inntrykk:

  • Fargede oppgaveark eller memory-lapper på farget papir. Det høres banalt ut, men har faktisk noe å si for mange elever. 
  • Layout eller vinkling på oppgaveark o.l. Farger og fonter, selvfølgelig. Og hva skriver vi som overskrift - hva kan fenge elevene?
  • Demonstrasjon av faseforandringer - kan vi koke noe annet vann, som elevene selv har sett koke utallige ganger?


Til alle dere erfarne lærere: Kom gjerne med flere forslag til punkter her - små grep dere har gjort som dere merker betyr noe for elevene og engasjerer dem mer i fagstoffet. Slike erfaringer kan vi andre ha nytte av!



Hva sier elevene om naturfag?

Da vi skrev boka Engasjerende naturfag, spurte vi noen naturfaglelever på videregående om å beskrive sitt forhold til naturfag og å si noe om hvordan de lærte best. Her er noen sitater, som kanskje kan gi et inntrykk av mangfoldet som vi alle har møtt i klasserommet:






Neste gang:


lørdag 6. mai 2017

Repetisjon i mai: Test-deg-selv - på ulike måter

Det er mai, lysere dager og kanskje sola skinner. Ikke bare enkelt for elevene å konsentrere seg om teoriundervisningen. Heller ikke når det er snakk om repetisjon, selv om de vet at de kan komme opp i muntlig. Men - når vi som lærere gir elevene anledning til å arbeide på litt andre måter, bevege seg litt eller legger inn litt konkurranse, opplever vi ofte at repetisjonen går som en lek. 


I dag tips nr 2: Test deg selv - på ulike måter




Vi har tidligere vist mange ulike pedagogiske grep som kan passe for repetisjon, og i denne lille Repetisjon i mai-serien vil vi løfte fram noen av dem. Noen er pakket inn i en litt uhøytidelig atmosfære og litt humor, uten at dette gjør arbeidet mindre seriøst. Ofte har dette noe med trivsel å gjøre - mange elever liker nemlig denne typen læringsaktiviteter, kanskje fordi de også er preget av samarbeid og bidrar til variasjon i undervisningen.

Slike test-deg-selv-sekvenser kan organiseres på ulike måter:
  • Alene eller på lag med en kamerat eller gruppe
  • I plenum, eller bare mot en kamerat innen et par - eller innen en gruppe
  • Med kamerathjelp - eller uten. 

Nedenfor lister vi opp en smørbrødliste av konkrete test-deg-selv-varianter som du kan bruke som repetisjon nå i mai.


    Snart begynner musikken! Elevene er klare for en mini-variant av Finn en guru.
    Foto: Eirik Halvorsen (www.eirikhalvorsen.com)

    En liste over muligheter:


    Disse pedagogiske grepene kan brukes på alle slags faglige tema. For læreren er det bare å putte inn det faglige stoffet som er aktuelt!

    • Påstander 
    Se her. Sant og usant innen en gruppe av elever.

    Påstander foregår innen en gruppe
    Foto: Eirik Halvorsen (www.eirikhalvorsen.com)

    • Test-deg selv - hva vet jeg fra før? 
    Se herEn og en, sammenligner bare med en kamerat etterpå, oppgaver gir mestring for mange.


    • Finn en guru

    Se her. En litt intrikat stol-lek hvor alle får hjelp og er guru etter beste evne. Dette er ofte en sikker vinner blant elevene!

    • Test-deg selv - sett utsagn i riktig rekkefølge

    Se her. Når hendelser e.l. skal plasseres i riktig rekkefølge. Sammenligner med kamerat.

    • 1,2,3,4,5-quiz

    Se her. Alle mot alle i plenum, husk å ha noen greie spørsmål først, slik at alle får god mulighet til å gi riktig svar.

    • Gjetteleker på fargede lapper

    Disse er oppsummert herBingoMemoryÅ legge et puslespill og Formeldrill. Noen er mellom to og to, andre med to eller flere på lag.

    Formeldrill
    (Foto: Anette S. Guldager)

    • Puslespill av reaksjonsligninger

    Se her. Akkurat denne varianten er nok begrenset til naturfag og kjemi. Samarbeid to og to eller flere.



    Disse test-deg-selv-variantene kjennetegnes av:


    Vi ønsker at elevene gjennom disse test-deg-selv-variantene får en tilbakemelding på hva de har fått med seg - og hva de trenger å se mer på. Det er også viktig at elevene får gode mestringserfaringer. Ikke minst ligger det mye læring her, for eksempel ved at elevene må snakke fag med sine egne ord.

    De fleste av disse test-deg-selv-variantene foregår ikke i plenum, og det er heller ikke noe poeng for oss at læreren - eller de andre elevene - skal vite hvordan den enkelte gjorde det. Tilbakemeldingen til eleven oppleves gjennom selve aktiviteten, og kommer altså ikke fra læreren til den enkelte elev. Dette kan læreren understreke i intro og oppsummering. Og læreren bidrar på andre måter underveis, for eksempel ved å oppmuntre og støtte enkeltelever, eller få et inntrykk av eventuelle faglige misforståelser som kan tas i plenum etterpå.


    Lykke til!

    onsdag 3. mai 2017

    Skjult læreplan: Realfag - bare fakta og riktige svar?

    Kjære Kunnskapsdepartementet, det er dere vi henvender oss til i denne lille blogg-serien! 


    Husk at når dere nå skal lage nye læreplaner i alle fag - også i realfagene: Skal dere skape virkelige endringer, må dere gjøre noe med den skjulte læreplanen i realfag ogsåSe vårt forrige innlegg Skjult læreplan: Hvordan oppfatter elevene realfagene? om hva vi legger i denne skjulte læreplanen.

    I dette innlegget går vi nærmere inn på en av verdiene i den skjulte læreplanen slik vi oppfatter den, fra vår bakgrunn som naturfaglærere i videregående skole og som forfattere av fagbøker om teoriundervisning i naturfagene.


    En liten recap fra sist:


    Dette er vårt forslag til verdier som presenteres som en del av skolens realfagundervisning,
    se innlegget det første innlegget i denne serien:
     Skjult læreplan - hvordan elevene oppfatter realfagene? 



    Men altså - nå litt mer om dette:


    Kan det være at "Realfag består av fakta og riktige svar" er et inntrykk som elevene får gjennom skolens realfag? Vi tenker litt rundt dette videre i denne teksten. 


    Om Anders og undervisningmetoder


    Vi husker Anders som rakk opp hånden midt i en teoritime mens læreren gjennomgikk dagens tema, og nesten tigget: "Du - kan vi ikke bare...  finne ut av noe!". Han visste at det var mulig, for han hadde opplevd annerledes teoritimer også. Dette var en svært engasjert gutt, som elsket å lære - men mistrivdes i den passive mottager-rollen som elev. Han hadde ofte snakket med læreren om hvor gøy det var å lure på hvordan ting kunne henge sammen og jobbe med noe konkret. Og hvor spennende naturfag egentlig var. Men å bare skulle ta inn fakta, syntes Anders var uinspirerende og tungt.

    Som naturfaglærere forstår vi ham. Realfagene presenteres ofte som detaljerte fakta, med liten plass til erfaringsbaserte tolkninger og konklusjoner. Tradisjonell undervisning tar utgangspunkt i slike fakta og presenterer den naturvitenskapelige verdenen med høy grad av sikkerhet. Jo høyere opp i utdanningen man kommer, jo mer detaljerte er forklaringene. Mange opplever kanskje at de i teoritimene blir matet med et fikst og ferdig innhold, som de skal memorere slik at de kan levere det ut igjen på neste prøve. Noen elever orker ikke denne undervisningsformen, og velger heller å melde seg ut. Kanskje opplever de at det er selve naturfaget som er kjedelig og ensformig, mens problemet heller er måten det ofte blir presentert på. Ikke så lett for elevene å se at dette er to forskjellige sider av saken. Anders, som vi fortalte om ovenfor, hadde ihvertfall ikke gitt opp faget, men ønsket seg mer engasjerende måter å lære på.


    Ikke bare fakta?

    For å kunne forstå sammenhenger og tolke fenomener er det viktig at elevene blir kjent med og lærer det som i dag er basiskunnskap i de ulike realfagene. Mye forskning i framtiden vil bygge på den forståelsen vi har av verden i dag. Imidlertid er det mye som fortsatt ikke er kjent, og noe av det vi i dag tror er fakta, er kanskje misforstått og vil bli endret i framtidige lærebøker. Det er viktig å få fram dette også i realfagenes arbeidsmåter, slik at elevene kan få undre seg over det vi i dag ikke helt har forstått. Elevene må få anledning til å stille spørsmål som vi ikke har gode svar på.

    I praksis kan det være at tidspress kan gjøre at det blir mye overlevering av fakta og lite rom for nysgjerrighet og undring. Kanskje lærere føler seg presset til i det minste å få gjennomgått alt? Det handler imidlertid om å finne en balanse mellom å sikre seg at elevene har fått med seg alt og å skape interesse og motivasjon for faget. Det er jo heller ikke sånn at eleven lærer det læreren sier, men heller lærer når læreren legger til rette for ulike aktiviserende prosesser, mentalt og sosialt.


    Fascineres av realfag?

    For at en elev skal få lyst til å velge realfaglig utdanning, må eleven oppleve at det er plass til og behov for ham eller henne. Ofte er det slik at eleven gjennom sitt eget arbeid med realfagene, gjerne mens eleven bygger en modell eller prøver å forklare noe for en medelev, lar seg fascinere av et tema og begynner å tenke at akkurat dette kunne det være interessant å jobbe videre med.

    Nysgjerrighet og undring over hvordan tingene henger sammen har ofte vært drivkrefter bak når vi skjønt nye sammenhenger innen fysiologi, genteknologi, stråling eller kjemiske reaksjoner. For elever kan det være viktig å se at her er det spennende områder man har lyst til å lære mer om, eller skjønne mer av - både i skolen og kanskje senere når de skal velge utdanning.


    Til slutt: "Realfag - bare fakta og riktige svar"?

    Vi tror at dette er en oppfatning som mange elever har. Men vi tror også at det ikke trenger å være sånn. Kanskje er det sånn at måten disse fagene presenteres på i skolen har skapt dette inntrykket? Da kan vi også endre det!



    Neste gang: