Skjult læreplan: Realfag - må behandles alvorlig?

Kjære Kunnskapsdepartementet, nå har vi kommet til innlegg nr 4 i vår lille serie

Som sagt ønsker vi å gi dere et innspill til prosessen med å lage nye læreplaner i realfagene. Dette er det fjerde innlegget i vår lille serie om skjult læreplan i realfagene, som vi har skrevet til dere. Se første innlegg for mer bakgrunn: Skjult læreplan: Hvordan opplever elevene realfagene? Begrepet "skjult læreplan" viser til verdier som elever oppfatter, men som ikke er planlagt eller bevisst formidlet av skolen eller lærere. Det er heller ikke noe "skjult" i betydningen "hemmelig" ved den, men kanskje heller "skjult" i den forstand at vi ikke er klar over den.

Når dere nå skal utvikle nye læreplaner bør dere også reflektere over den skjulte læreplanen i realfagene, som etter vår mening formidles til elevene i norsk skole.

En liten recap:

Dette er vårt forslag til verdier som presenteres som en del av skolens realfagundervisning,

se det første innlegget i denne serien:   Skjult læreplan - hvordan elevene oppfatter realfagene? Se også de påfølgende to innleggene i denne serien her og her.

Men altså - nå over til det tredje av disse punktene:

Kan det være at "Realfag må behandles alvorlig, og alt som blir sagt høyt må være riktig" er et inntrykk som elevene får gjennom skolens realfag? Vi tenker litt rundt dette videre i denne teksten.

Realfaglærernes utdannelse og etterutdannelse - hva med undervisningsmetoder?

På videregående skole, og også gjerne før, møter elevene i stor grad lærere med god faglig bakgrunn fra høgskole eller universitet i naturfag og de andre realfagene. Dette er i utgangspunktet en god ting. Selvfølgelig er det en fordel for elevene å ha lærere som både har god oversikt og en grundig faglig forståelse. Imidlertid må en lærer også være god til å undervise. Det er det også mange som er.

Men en svakhet ved mange realfaglæreres utdannelse – mener vi – er at det er det faglige som nesten har fått alt oppmerksomhet. På den etterfølgende lærerutdannelsen på ett år har det vært mye som skulle dekkes, og undervisningsmetoder har bare vært ett av mange emner. Resultatet har gjerne vært at realfagslærere i svært stor grad praktiserer gjennomgang av fagstoff på tavla (smartboard, power point, …) som sin dominerende undervisningsmetode i teoriundervisningen. Naturfags- og realfagslærerne har i liten grad fått muligheten til å lære noe annet – gjennom utdanning eller kurs – , hvis de da ikke har tatt ansvar for å utvikle undervisningsmetodikken sin på egen hånd.

Lærergjennomgang av fagstoff er ofte dominerende i realfagenes teoriundervisning
(Foto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com)

"Tavleundervisning" eller lærergjennomgang av fagstoff

Når gjennomgang av lærestoff på tavla blir en dominerende undervisningsmetode, vil det være slik at én person har ordet om gangen. Dette er for det meste læreren, men elever vil også komme med innspill eller spørsmål. Feil blir korrigert med en gang, og det som er riktig, blir understreket. Dette er noe ganske annet enn en arbeidssituasjon der flere elever kommer til orde gjennom å snakke fag, og der det foregår annen samhandling i par eller små grupper hvor elevene kan hjelpe hverandre med å finne ut av ting underveis.

Vi mener at selve den lærersentrerte arbeidsmetoden kan formidle et budskap om at alt som sies, må være helt riktig. Dette kan føre til at mange elever ikke tør å si noe i disse sammenhengene, eller at det blir vanskelig å si fra dersom man ikke forstår. Dette kan igjen sees som en del av en faktisk verdiformidling, et signal til elevene som ikke er planlagt og sikkert heller ikke ønsket, men som kommer som følge av andre valg.

Dersom det er slik at man som lærer bruker den samme arbeidsmåten om og om igjen, vil dette også kunne oppleves som ekskluderende for de elevene som ikke finner seg til rette med den. Noe som kan gjøre at fagene også oppleves som mer utilgjenglige enn de egentlig er.

Lærerforedrag i en mer variert helhet

Bare så det er sagt: Vi bruker selv gjerne lærerforedrag! For oss er det viktig at de ikke er for lange - maks 20 minutter - og at de har en tydelig start og slutt. Da kan vi få fram helheten i et tema, og ta for oss de viktigste eller vanskeligste punktene. I tillegg vil elevene ha mye tid i par eller grupper, hvor de for eksempel snakker fag uten at læreren og alle de andre hører på, men i ulike korte sekvenser som er styrt av læreren. Dette gir rom for egen aktivitet, samhandling med andre og gjør det hele mindre formelt og alvorlig.

Slik kan valg av arbeidsmåter gjøre at realfag framstår som mindre "alvorlige". Eller mindre skumle, som de jo også er for noen elever. Rikelig med mulighet for å snakke fag med egne ord i små settinger, vil gjøre at elevene hjelper hverandre med å utvikle sin forståelse - eller gjør at de innser at dette skjønner vi ikke helt, og kan spørre læreren om et konkret problem. Etter vår erfaring gir dette elevene en mer aktiv holdning til ting de ikke forstår, noe som ikke nødvendigvis utvikles når mesteparten av tiden brukes til å få fagstoffet "servert".

Etter vår erfaring skal det ikke så mye til av slike erfaringer før også skeptiske elever sier at de opplever naturfag som helt ok!

Neste gang: