Blogglistenhits

onsdag 29. mars 2017

Venn-diagram i naturfag

Mange begreper i naturfag har noe til felles, samtidig som de også er ulike. For å hjelpe elevene med å sortere i dette, kan det være nyttig å bruke et Venn-diagram. Her tok vi for oss temaene Brenselcelle, Bensin og El-bil. Når elevene har jobbet med hvert tema for seg, kan det være ganske krevende å plutselig skulle sammenligne dem på denne måten. Hva har disse to til felles - og hva er felles for alle tre?

Det vi gjorde:

  • Elevene fikk utdelt diagrammet, og kunne velge om de ville arbeide med å fylle ut diagrammet på egen hånd eller sammen. Det var også mulig å bruke læreboka for dem som ville det. Denne runden kan for eksempel ta et kvarter, men styres av læreren etter elevenes aktivitet.

Venn-diagrammet som ble delt ut til hver elev.


Her er et par av diagrammene etter at elevene hadde arbeidet med dem, og før fellesrunden.




























  • Etterpå var det en fellesrunde med lærer og klasse. Nå kom det stadig opp nye punkter som andre elever ikke hadde tenkt på, og som de føyet på diagrammet sitt i løpet av fellesrunden.



Nyttig som prøveforberedelse og mange elever får nye utfordringer

Venn-diagrammer kan være krevende, siden man virkelig må sammenligne og sortere i det man vet for å fylle det ut. Vi tenker at dette kan være veldig nyttig som prøveforberedelse, så elevene tar nok gjerne diagrammene med seg hjem.

En litt annerledes måte å tenke på, gir nye elever muligheten til å "skinne" i naturfagtimen. Det er ikke sikkert at det er de som har lett for å huske punktene under hvert tema, som vil ha lettest for å sammenligne flere tema på denne måten. Andre kan ha lett for å se forbindelser i venn-diagrammet, og fyller det ut ganske raskt - og med mange punkter.


Mange elever kjenner til Venn-diagrammer fra matematikk-faget. Tipset om å bruke Venn-diagram i naturfag fikk vi av Grethes kollega Berit Elin Nedrebø ved St Olav videregående skole i Stavanger.

søndag 26. mars 2017

Ny rekord: Tre foredrag på en måned!

Dette har vært en uvanlig travel Engasjerende naturfag-måned på foredrags-fronten. Vi har vært

  • på nettverkssamling hos naturfaglærere i Rogaland fylkeskommune i februar.
  • på vitensenteret DuVerden i Porsgrunn med lærere fra Porsgrunn kommune i begynnelsen av mars
  • på Elvebakken videregående skole i Oslo med realfaglærerne denne uka.
Vi har funnet fram til en form på foredragene som deltagerne sier fungerer godt. "Learning by doing" er sentralt, og da blir deltagerne "klassen" og får øve på mini-versjoner av arbeidsmåtene vi presenterer. Slik tenker vi at det blir lettere for deltagerne å ta arbeidsmåtene/grepene til eget klasserom,

På det lokale vitenseteret DuVerden for lærere i Porsgrunn kommune. 

Eksempler på tilbakemelding fra deltagerne:



Om "learning by doing":
  • Veldig nyttig og lærerikt! Fint at vi fikk prøve selv. (lærer, Porsgrunn kommune)

For lærere kan jo også lage "plakater i en fei", og de får til og med bare fem minutter på seg!


Noen er lette å inspirere:
  • Har allerede prøvd en del, men fikk nå mange nye ideer. Har allerede plan om å kjøre en 1,2,3,4,5-quiz i morgen, lage en Plakat i en fei med noen klasser neste uke, og lage Spisebrikke om radioaktivitet etter vinterferien. Kommer nok til å bruke Finn en guru og Kreativt produkt når det passer slik i undervisningen. (lærer, Rogaland fylkeskommune)


Om at det vi viser er konkrete og enkle arbeidsmåter hvor enkelt kontorustyr er det eneste som trengs:
  • Flott at det er praktisk rettet uten krav til bestemt utstyr (lærer, Porsgrunn kommune)



Mange ser også at dette er arbeidsmåter og pedagogiske grep som de kan bruke i mange fag:
  • Ja! Jeg begynner med 1,2,3,4,5-quiz og Finn en guru. Vil bruke dette også i Matte 1P i tillegg til kjemi og naturfag. Kommer til å prøve ut alle på sikt. (lærer, Rogaland fylkeskommune)
  • Jeg bygger meg en «verktøykasse» - her var det fine verktøy! Til mange fag.(lærer, Elvebakken vgs, Oslo)


Og flere velger å følge oss på facebook og blogg etter foredraget:
  •  Dette er inspirerende, og fint med tilgjengelige ressurser på nett. Da er det enkelt å bruke.



Det er alltid moro å møte lærere på disse foredragene. Nå blir det roligere tider foredragsmessig, men vi er alltid interessert i flere oppdrag. Kontaktinformasjon finner du øverst på bloggen!

onsdag 22. mars 2017

Da klassen lagde naturfag-ræpp!




























Å lage en ræpp kan være en måte å oppsummere et naturfaglig tema på. Flere detaljer om hvordan man kan gjøre dette i klasserommet har vi skrevet om her.

Nylig lagde Grethes Vg1-klasse ræpp på temaet "varmepumpe". Mange elever opplever dette som et tungt og teoretisk tema, så her kan det være velkomment med en litt spenstig avslutning, som ræpp kan bli.

Her er ræppen fra en av gruppene:


Varmepumpe-ræpp

Energi, det kan ikke forsvinne
Dette er sant, la solen skinne
Energi, det kan ikke oppstå
Dette er bare noe du må forstå

Energi kan bare endre form
Det kan til og med skape storm
Dette er energiens vakre lover
For å varme våre koslige stover

(Pause)

Varmepumpe er et omfattende tema
Det er ikke noe man kan kjøpe på ræma
Kjølemediet starter i en fordamper
Får å lyse våre evige lamper

Så går det gjennom en tett kompressor
Dette ble sett av en kul professor
Trykket øker, kokepunktet og
Får nesten lyst til å kjøre på tåååååg

(Pause)

Kjølemediet går til en kondensator
For å gi strøm til min vibrator
kjølemediet kondenseres her
for å gi oss varme borte der

mediet går gjennom en ventil
fordi den likte ikke sin gamle stil
dampform er ikke så veldig kult
det er veskeform som ruler skjult

(pause)

dette gir oss varme som aldri før
for å passe på at vi ikke dør
hva skulle vi gjort uten varmepumpe?
Hvert fall ikke hatt en varm rumpe



Under selve framføringen begynte klassen å klappe i takt med ræppen, og det var god stemning.

Gruppene besto av fire elever. Noen velger å kjøre litt karaoke-stil med at de spiller av komp, men bruker egen tekst. Andre velger å gjøre alt selv. Kanskje har de til og med en elev som er spesielt god på rytmer eller beat-boxing, og som tør å vise det fram. Å lage "faglige ræpper" på denne måten kan gi nye elever muligheten til å "skinne", og skaper ofte gode fellesopplevelser for klassen.

søndag 12. mars 2017

Dramatisering i naturfag?

Det er forskjell på klasser, og det er nok ikke alle klasser som vil synes det er ålreit å prøve seg på litt dramatisering. Men for elever som er trygge på hverandre og som våger å kaste seg litt uti ting uten å være sikre på at det går bra, kan dette være interessant. Og kanskje midt-i-blinken for en naturfagklasse på studieretningen Musikk, Dans og Drama?



Grupper av elever får litt tid på seg til å forberede et lite rollespill om det aktuelle faglige temaet. Rollespillet kan ta mange ulike former. Elevene kan ha replikker, eller de kan vise ett eller annet, mens en elev har "forteller-stemmen". Rollespillet kan være saklig og konkret, eller man kan bruke litt fantasi og humor og for eksempel lage en slags historie.

Noen naturfagtema som kan egne seg for slik dramatisering er ulike biologiske eller kjemiske prosesser:

  • Fordøyelsen, eller en annen fysiologisk prosess i kroppen vår
  • Et kretsløp, for eksempel karbon eller vann
  • Fotosyntese
  • Et næringsnett
  • "Survival of the fittest", tilpasning
  • Immunforsvaret

Elevene deles inn i grupper. Størrelsen på gruppene bestemmes av antall roller i rollespillet. Samtlige gruppemedlemmer må delta, og alle bør oppleve at deres rolle er viktig for å demonstrere temaet. Gruppene kan selv bestemme hvilke roller som trengs, eller læreren kan gjøre dette på forhånd. Tidsbruk avhenger av hvor komplisert temaet er, og hvor mye tid læreren mener det er fornuftig å bruke.


Eksempel om fordøyelsen - dette gjør du:


  • Læreren lister opp rollene som må være med: Munn, spyttkjertler, spiserør, magesekk, lever (med galleblære), bukspyttkjertel, tynntarm, tykktarm. 
  • Personlig er vi tilhenger av korte tidsfrister på slikt arbeid, og etter tydelige instruksjoner fra læreren, kan elevene for eksempel få 20 minutter til å lage rollespillet.
  • Når gruppene skal presentere, kan det være en elev som forteller mens de andre demonstrerer det som skjer ved hjelp av kroppene sine. Alternativt kan klassen forsøke å gjette hva gruppene prøver å vise.


Etterpå

Klassediskusjonen etter presentasjonen bør fokusere på hva gruppene klarte å vise fram på en god måte, og hvordan de eventuelt kunne vist fram andre elementer av fordøyelsessystemet. Mange elever i klassen pleier å engasjeren seg i diskusjonen, og noen er alltid villige til å vise fram andre måter gruppa kunne ha gjort det på.

Det kan være en ide å oppsummere rollespillet ved at elevene tegner diagram og setter navn på det som skjer i prosessen. Dette kan også være en test-deg-selv-oppgave etterpå.


Passer nok ikke for alle

Å lage rollespill som dette passer som sagt ikke for alle klasser, men det kan være stor stas for dem det fungerer for. Mange elever setter stor pris på å få bevege seg og bruke kroppene sine, eller at de får være med å skape noe. De må stille seg flere viktige spørsmål underveis, for eksempel: "Hva gjør egentlig magesekken? Hva skjer når maten kommer dit?" Dette må de finne ut for å kunne demonstrere magesekken på en tydelig måte. Og det er jo - som alltid - det faglige innholdet som er poenget!

lørdag 4. mars 2017

Om "Engasjerende naturfag"-bloggen som ressurs

Denne "Engasjerende naturfag"-bloggen kan fungere som en ressurs for deg som er naturfaglærer eller -student. Her finner du et stort spekter av pedagogiske grep / arbeidsmåter, som du kan ta i bruk i teoriundervisningen på alle slags tema. Se på dem som verktøy det er nyttig å ha i lærer-verktøykassa si, og som du kan ta fram etter behov.


Finnes alle de pedagogiske grepene fra bloggen i bøkene våre?

Nei, ikke alle. Men mange av disse pedagogiske grepene vil nok være kjente for deg som har lest noen av bøkene våre. Flere har vi også funnet fram til etterpå, og disse finnes derfor ikke i noen av bøkene, men bare her på bloggen. For eksempel: Likt og ulikt, Hver for seg og sammen eller Stein-leken.

Stein-leken kan passe ute til våren!


Hvordan finne fram i eldre innlegg på bloggen?

Det er ganske enkelt. Gå til fanen "Etiketter" på høyre side av bloggen, og velg etiketten "Pedagogiske grep". Da kan du bla deg gjennom ett og ett pedagogisk grep nedover siden. Andre ganger vet du kanskje mer om hva slags type grep du leter etter. Da kan du bruke etikettene som viser forskjellige undergrupper, nemlig "Repetisjon /Oppsummering", "Å aktivere før-kunnskap", "Å snakke fag" eller " Å være kreative".


Når elever får være kreative, kan det skje mye spennende. Her har en gruppe elever laget et kreativt produkt av en celle. Og tatt bilde selv, som de sendte til læreren.

Pedagogiske grep går ikke ut på dato!

Vi synes det har vært interessant og spennende å finne fram til pedagogiske grep eller arbeidsmåter som er enkle, konkrete og anvendelige. Vi liker også at de er "evigvarende" på den måten at de er uavhengige av ulike "diller" som kommer og går, ett eller annet utstyr eller programvare, eller at tidene endrer seg. Pedagogiske grep er nyttige verktøy, rett og slett - og du finner altså en hel haug av dem her på Engasjerende naturfag-bloggen!

onsdag 1. mars 2017

Hvor forskjellige er jenter og gutter?

Finnes det noen generelle forskjeller på gutter og jenter? I hvilken grad er vi født med slike generelle forskjeller, og i hvilken grad er det omgivelsene våre som har formet oss? Dette er spørsmål som mange elever har en mening om, og som uansett er lett å relatere til egne liv og folk man kjenner. Derfor kan disse spørsmålene være en god og konkret oppstart til tema rundt arv og miljø. Vi har gjort dette ved å bruke en låt av den svenske sang-gruppa The Real Group, som bruker humor når de beskriver typiske mannlige egenskaper og mannens utvikling. Låta nevner faktisk også x- og y-kromosomer, og det er ikke så vanlig i populærmusikk!

Født sånn, eller blitt sånn? Dette kan det være spennende å tenke høyt rundt i en naturfagtime. 


Dette opplegget leverte vi for flere år siden til Naturfagsenteret på naturfag.no, se her. Kort beskrivelse:
  • Låta "Man e man" (på norsk: "Man er mann") spilles, du finner den på youtube, se her
  • Teksten vises samtidig på kanon - du finner teksten på naturfag.no-siden her.
  • Kort oppklaring av svenske ord, hvis nødvendig. ("Gossar" er "gutter", for eksempel!)
  • Diskusjon i grupper, se naturfag.no-siden her men også gjengitt her:

Forslag til diskusjonstema:
  • Er det sånn at jenter og gutter er forskjellige, og i tilfelle, på hvilke måter?
  • Finnes det egenskaper som bare er knyttet til jenter eller til gutter?
  • Hvis det ikke finnes noen slike generelle forskjeller, hva er det da som gjør at vi blir forskjellige – arv eller miljø?
  • Kan du uansett kjønn være som du er, eller vil du kunne få reaksjoner fra venner eller familie dersom du ikke gjør som jenter eller gutter flest? Hvordan kan du forholde deg til slike reaksjoner?

Vi har selv brukt dette som en aktiviserende oppstart av et nytt tema, og lar hele opplegget ikke ta mer tid enn 15 minutter. Selv om elevene blir veldig engasjerte i diskusjonen, er det læreren som styrer tiden og bestemmer at "NÅ går vi videre".


Noen erfaringer

Når vi bruker låter på denne måten, er det teksten som er poenget - ikke at vi finner en kul låt som elevene kjenner fra før. Vi ønsker låter som kan brukes som inngang til et naturfaglig tema, for å inspirere elevene til å hente fram sine egne tanker og meninger. Som her med jenter og gutter er det et tema som alle har erfaring med og kan mene noe om, og det kan derfor være en fin måte å øve seg på å si meningen sin i en gruppe eller i plenum.

Mange elever engasjeres av musikk. Det kan også være oppkvikkende å bli møtt av en uvanlig start på naturfagtimen, så da er kanskje denne låta en mulighet?