Blogglistenhits

onsdag 27. september 2017

Når politikerne bommer på medisinen

Valgkampen er over, og igjen tar ikke våre viktigste politikere tak i den virkelige utfordringen i norsk skole. Flere lærere, tidlig innsats og faglig videreutdanning er vel og bra, men hvorfor snakker ingen om hvordan vi underviser? Undervisningen høres ut som noe "fast", som ikke kan endres eller utvikles. Og som derfor verken kan påvirke frafall i skolen eller laber interesse for fag. Dette forbauser oss, når vi vet at det virkelige potensialet i norsk skole ligger i hvordan vi underviser.

 
Befinner vi oss for mye her i teoriundervisningen? Det finnes mange andre muligheter!
(foto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com)


Tavleundervisning og oppgaver i læreboka


Da vi selv begynte som naturfaglærere i videregående skole, var vi mest opptatt av hvordan vi selv underviste. Det ble mye gjennomgang av fagstoff på tavla, og vi forberedte oss godt for å kunne forklare stoffet slik at elevene skulle forstå. For dette var selvfølgelig målet vårt!

Vi var mindre opptatt av hvordan elevene lærte. Kanskje tenkte vi at læringen ville skje av seg selv mens vi forklarte? Det tok ikke lang tid før teoriundervisningen føltes for ensformig. Tavleundervisning ble gjerne etterfulgt av arbeid med oppgaver i læreboka. Vi merket det på elevene at de kunne trenge mer variasjon i timene, og vi merket det på oss selv. Alle har vi vel kjent på det å skulle få med seg en klasse som bare ikke er med – noen ser ut av vinduet, andre skriver på ett eller annet, eller de ser på deg og tavla med et fjernt blikk.



Med elevenes læring i fokus


Alt forandret seg da vi begynte å legge opp teoriundervisninga med fokus på elevens læring. Samtidig som det ble mer spennende å være lærer, økte engasjementet hos elevene, og stadig flere begynte å glede seg til naturfagtimene.

Noen eksempler på arbeidsmåter som stimulerte læring:

  •  samtale om fag to og to, hvor de bruker sine egne ord:
  
(foto: Eirik Halvorsen - eirikhalvorsen.com)


  • samarbeid i små grupper på ulike strukturerte måter:


(foto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com)

  •  bruk av egen kreativitet til å lage raske cellemodeller - uten å bruke ferdige kit:

En gruppe elever på naturfag Vg1 i fjor valgte å bruke lego til cellemodellen sin


Forskjellen på læring og undervisning


Jo mer vi begynte å utforske forskjellen på undervisning og læring, jo tydeligere ble skillene. Vi skjønte at gjennomført undervisning ikke nødvendigvis betyr at det har skjedd noen læring. Og dette er ikke ny viten, men ble i sin tid støttet av både Kunnskapsløftet (2001) og Kvalitetsutvalget (2003):

  • «Læring er noko som skjer i og med eleven, mens undervisning er noko som blir gjort av ein annan. God undervisning set læring i gang - men læringa blir fullbyrda ved eigeninnsats frå eleven. Den gode læraren stimulerer denne prosessen (2001)
  • Det kan være mye å lære av en god forelesning, hvis det lykkes å skape utfordrende læringssituasjoner hos tilhørerne. I motsatt fall kan monotone lærerforedrag knekke både faglig nysgjerrighet og lærelyst (2003)
  • I dag er det bred enighet om at læring ikke skjer passivt ved å "absorbere" kunnskap (2003)


Undervisningen er ingen gitt størrelse, slik våre politikere kan få det til å høres ut som. Derfor må vi nå sette elevenes læring i fokus og ta tak i den virkelige utfordringen i norsk skole. Ikke bare gjennom flere lærere og økt faglig videreutdanning, men gjennom å endre hvordan vi underviser. Slik øker vi elevenes interesse for fagene og senker frafall i skolen.




søndag 24. september 2017

Oppsummering før høstferien?

Med Bøttekviss ønsket vi å engasjere de elevene som trenger å bevege på seg og bruke kroppen sin. Samtidig skal fagligheten være det sentrale, og det er viktig at dette også er en tydelig faglig aktivitet. Vi har sett at mange elever, og dette er særlig en del gutter, aldri blir lei av å kaste blink på søppelkurven med papirrask. Kunne vi utnytte dette i undervisningen?

Vi har tidligere beskrevet Bøttekviss her. Kanskje noe klassen din kan gjøre som en oppsummering av et tema før høstferien?

Lykke til!


En søppelkurv og litt papir er alt som trengs til Bøttekviss!

onsdag 20. september 2017

Facebook-siden "Engasjerende naturfag" er 2 år!


For to år siden fikk vi ideen om å lage facebook-siden Engasjerende naturfag. Vi ønsket å spre ideene fra bøkene våre videre, og skjønte at facebook var en opplagt kanal. Et halvt år senere startet vi i tillegg Engasjerende naturfag-bloggen, som vi har bruker sammen med facebook-siden.


Her har vi delt:

  • Arbeidsmåter / pedagogiske grep fra bøkene våre - konkrete grep som viser hvordan du kan gjøre teoriundervisingen mer engasjerende for elevene. Som for eksempel Spisebrikke og Kunnskapens tre.
  • Arbeidsmåter / pedagogiske grep som ikke står i bøkene våre, fordi vi stadig får nye ideer. Hva med for eksempel Skattejakt?
  • Korte innlegg om foredrag som vi har holdt - for eksempel her fra da vi var i Rogaland i august


Toveis kommunikasjon gir inspirasjon

Facebook-siden har også gitt oss mulighet til toveis kommunikasjon med lærerne, noe som ikke var mulig gjennom bøkene. Deres tilbakemeldinger har gitt oss inspirasjon, nye ideer, og ikke minst - bekreftelse på at mange tenker i de samme baner som oss.


Hva med å feire dagen med et smilefjes eller noe?

Vi vet at mange av dere som følger "Engasjerende naturfag"-siden har testet ut mange av disse pedagogiske grepene som vi presenterer. I anledning av dagens lille toårs-jubileum - bidra gjerne med å si navnet på et par av grepene som du har testet ut, sånt er alltid moro å høre om! Eller kanskje bare noen smilefjes - ett for hvert grep du kan huske at du har brukt?

søndag 17. september 2017

Læreres egne erfaringer: "... fungerer veldig godt på ungdomsskulen og!"

Vi har spurt noen lærere som har kommentert innlegg på Engasjerende naturfag-siden på facebook om de kunne tenke seg å skrive et blogginnlegg om egne erfaringer med de pedagogiske grepene som vi presenterer. Mange har sagt ja til dette, og vi presenterer innleggene deres i denne "Gjesteblogger"-serien utover høsten:





Gro Iren Horve, lærer ved Tau Ungdomsskule i Rogaland, forteller:


"Kor tid skal vi gjere forsøk?" er eit stadig tilbakevendande spørsmål frå ungdomskuleelevar. Med hjelp av boka Engasjerande naturfag har eg funne ut at det går an å ha veldig kjekke timar utan å gjere forsøk og. I løpet av 9. og 10. trinn har vi saman prøvd mange av tipsa. 

Elevane var særs glad i Finn ein guru som oppsummering av eit kapittel. Sidan Engasjerende naturfag-boka er lagt til vidaregåande, har eg lagt nye spørsmål tilpassa kapitla i bøkene ut frå malen til Engasjerande naturfag. Dette syns dei var både kjekt og lærerikt. Eg har og brukt desse arka som prøvar både munnleg og skriftleg. Elevane vel kanskje to bolker sjøl og eg ei. 

Dette Finn en guru-arket har jeg brukt på ungdomsskolen.

I kvar time har vi Miniutveksling. Eg legg inn 1- 2 små 2 min. Snakking med naboen. Spørsmåla skriv eg på tavla og handlar om akkurat det vi har snakt om. 2- 3 spørsmål bare og veldig enkle. Dette får alle til å måtte formulere seg sjøl og snakke om temaet. Det engasjerer. 

Plakat i ein fei er ein morsom måte å oppsummere emnet på. Fungerer godt på ungdomskulen og. Viktig at gruppene bare presentere for kvarandre. Alt treng ikkje presenterast for heile klassen. 

Skattejakt var gøy på slutten av året, der dei tok bilder av alle viktige ord vi hadde skrevet på tavla. Alle bildene måtte forklarast til ei anna gruppe. Her var engasjementet høgt! 

Eg har prøvd mykje av det som står i Engasjerende naturfag-boka og på Engasjerende naturfag-bloggen, og det fungerer veldig godt på ungdomskulen og.


Jeg har også testet ut Formeldrill og Memory.


Tusen takk for alle fantastiske tips!


Gro Iren Horve, lærer ved Tau ungdomsskule, Rogaland



søndag 10. september 2017

Å bruke bilder som inspirasjon

Et bilde kan si mer enn tusen ord. Bilder kan nå tankene og følelsene på en annen måte enn tekst i læreboka kan. Av og til kommer vi over bilder som kan knyttes opp til et faglig tema, og da kan det være vel verdt å bruke noen timer på dette i klasserommet.

Det kan være lurt å ta en trinnvis tilnærming til bildet. La elevene hjelpe hverandre med å se så mye som mulig først, før de begynner å tenke rundt bildet og temaet. Det hele kan ta for eksempel 10 minutter.

Eksempel på et bilde som kan brukes - her dreier det seg om søppelet som vi mennesker skaper. Kan passe under Bærekraftig utvikling i Naturfag Vg1.

Dette kan du gjøre:

  • Vis bildet på projektor. Elevene sitter i grupper på tre og studerer bildet.


Internt i gruppa - noen få minutter:

Læreren stiller spørsmålene etter hvert, men all snakking skjer internt i hver gruppe:
  • Hva ser dere? En rask runde i gruppa om det de faktisk ser. Kanskje oppdager noen en detalj som de andre ikke så.
  • Har dere noen tanker eller følelser rundt bildet? En rask runde i gruppa.
  • Hvis dette bildet skulle illustrere et nyhetsoppslag, hva kunne være temaet for oppslaget? Har dere et forslag til hva overskriften kunne være?
  • Har dere noen mening om bildet eller om temaet det tar for seg?
  • Kan dere relatere bildet til naturfagtemaet xx? På hvilken måte?


I plenum - for eksempel fem minutter:
  • Er det noen som har lyst til å dele noe av det dere har snakket om i gruppa?
  • Kan dette bildet ha noe å gjøre med temaet xx (eksempel) i naturfag? På hvilken måte?


Læreren finner bilder på nettet. Selv har vi med stort hell brukt disse motivene på Naturfag Vg1, som du lett kan finne på nettet:

- Isbjørn sittende på en isklump i havet under temaet global oppvarming
- Søppelansamlinger, dyr som sitter fast i plast under temaet miljøspørsmål
- Kropper som ser unaturlige ut pga heftig bildebehandling under temaet slanking etc.


Bilder og refleksjon kan gi "noe mer"


Et relevant bilde kan øke interessen for og motivasjonen til å arbeide med et faglig tema. Elevene må ikke bare forholde seg til tekst, og opplever kanskje at det er lettere å bli engasjert av et bilde. De kan også får et inntrykk av at det faglige temaet er en del av en historie eller av noe som faktisk pågår i samfunnet rundt oss.

onsdag 6. september 2017

Gjestebloggere på "Engasjerende naturfag"-siden!



Vi har lenge ønsket oss flere stemmer på Engasjerende naturfag-bloggen. Vi tror det er interessant å høre andre andre lærere fortelle om sine erfaringer med de pedagogiske grepene som vi presenterer her på bloggen og på Engasjerende naturfag-siden på facebook.

Flere har sagt at de kan tenke seg å bidra, og det setter vi stor pris på. Vi kommer til å publisere disse innleggene her på bloggen utover høsten, under tittelen Læreres egne erfaringer. Det blir korte eller lengre innlegg, med navn eller anonymt, og så videre. Hva testet de ut, og hvordan gikk det?

Og hvis du også har lyst til å bidra med et innlegg i denne serien, er det bare å ta kontakt!

Vi gleder oss!


søndag 3. september 2017

Å bygge STORE molekyler!

Mange elever synes det er gøy å bygge molekyler, og ekstra gøy er det når molekylene blir kjempestore. Når elevene bruker flere molekylbyggesett på en gang, kan de lage både karbohydrater, proteiner og lipider. Det kan være ganske fascinerende å lage molekyler som er så store at de brer seg over hele pulten. Et lite vannmolekyl er jo ganske enkelt og kjedelig i forhold! Vi har opplevd mange elever juble over disse "kjempe-molekylene", og vise dem stolt fram etterpå.


Elevene trenger flere enn ett molekylbyggesett til å bygge store molekyler som karbohydrater.
(Foto: Anette S. Guldager)


Dette kan du gjøre - to ulike forslag:


A. Gruppene bygger de samme molekylene


Grupper på fire elever får like oppgaver, for eksempel å bygge ett karbohydrat, ett "mini-peptid" og et lipid, for eksempel: 
  • Karbohydratet sukrose
  • "Mini-peptidet" asparaginsyre + metionin + arginin
  • Ett triglyserid med uspesifiserte "mini-fettsyrer", som må inneholde både mettede og umettede fettsyrer

Med "mini-peptid" og "mini-fettsyrer" mener vi rett og slett at disse inneholder færre enheter enn det som vi vanligvis vil kalle peptider og fettsyrer. Da begrenser vi de lange karbonkjedene, mens det viktigste får være de funkjonelle gruppene og hvordan enhetene binder seg til hverandre. Læreren sier tydelig fra om dette på forhånd.

Gruppene kan arbeide i sitt eget tempo, og for hvert molekyl får de en rask godkjenning av læreren før de går videre til neste. Underveis bruker de læreboka til hjelp, eller spør læreren dersom de står fast. Etter hvert som de er ferdige, går de over til annet arbeid som lett kan gjøres mens de andre gjør seg ferdige. Faglig sterke elever kan eventuelt gå inn som hjelpelærere på andre grupper.



Et stort molekyl dekker til slutt hele pulten.
(Foto: Anette S. Guldager)


B. Gruppene bygger ulike molekyler

Det tar sin tid å bygge disse store molekylene. En grunn til å gi gruppene ulike oppgaver kan være at læreren ønsker å bruke mindre fellestid på selve byggingen, og heller vil la elevene få se flere forskjellige molekyler ved at alle gruppene må presentere molekylet sitt for de andre etterpå.

Hver gruppe får en oppgave, for eksempel fordelt ved at de trekker en lapp:
  1. Et triglyserid med bare mettede "mini-fettsyrer"
  2. Et triglyserid med bare umettede "mini-fettsyrer"
  3. Et "mini-peptid" bestående av tre ulike aminisyrer (læreren angir hvilke)
  4. Et "mini-peptid" bestående av tre ulike aminisyrer (læreren angir hvilke, ulike fra eksempel 3)
  5. Disakkaridet sukrose
  6. Disakkaridet maltose

Tidspress kan være en fordel i denne type aktiviteter, og fører ofte til høy arbeidsintensitet. Læreren fastsetter et nøyaktig klokkeslett når gruppene skal være ferdige, og holder seg til dette. Så kan man heller gi et minutt ekstra hvis det er helt krise. Ti minutter kan være et bra utgangspunkt her.

Det kan være vanskelig å løfte slike store molekyler uten av de går i stykker. Ved presentasjonen etterpå kan det derfor være praktisk å samles rundt hver gruppes bord i en rask "rundløype".  Dette kan gjøres i løpet av 15 minutter. Gruppene viser fam molekylene på følgende måte:
  • De forteller hva molekylene heter, eventuelt hvilke delmolekyler det består av
  • De peker på karakteristiske trekk ved molekylet
  • Alle i gruppa må bidra med å si noe
Dersom gruppa glemmer noe som burde vært sagt, kan læreren stille et oppklarende spørsmål. Det er uheldig hvis slike spørmål gir elevene en følelse av at læreren "retter" på dem, men dette kan læreren lett unngå. 


Akkurat dette eksemplet skrev vi om i boka Engasjerende realfag fra 2011, hvor bokas eksempler var hentet fra Kjemi1 og 2 og Biologi 1 og 2.