Bærekraftig utvikling - og Marvin Gaye, rett og slett!

Hvis vi finner den rette låta, kan det være en god ide å begynne på et nytt tema med litt musikk. Låter og låt-tekster kan formidler følelser og holdninger, og nå oss på en helt annen måte enn saklig informasjon - og slik er det for elever også.

Når vi skal starte med temaet bærekraftig utvikling på Naturfag Vg1, henter vi fram Marvin Gaye's "Mercy, mercy me (The ecology)" fra 1971, som var en stor hit i sin tid. Teksten finner du for eksempel her, og låta kan for eksempel spilles av fra youtube. Låta ble gitt ut for snart 50 år siden, men kan fremdeles oppleves som aktuell - om hvordan vi mennesker forurenser påvirker planeten Jorda, og om hvilket ansvar vi har.

Dette gjør du:

• Litt bakgrunnsinformasjon om låta, men her er det kanskje nok at den er skrevet for snart femti år siden, og at vi skal bruke den til å tenke rundt temaet bærekraftig utvikling.

• Elevene samler seg i smågrupper. Låta spilles av, mens elevene kan se teksten underveis.

• La elevene ta en rask runde i gruppene sine på følgende:
• Hvilke helt konkrete forurensningsproblemer finner du referert til i denne teksten?
• Hvem er "she" i siste tekstlinje?

• Deretter oppfordrer læreren til idédugnad i gruppene:
• Denne låta er skrevet for femti år siden, åpenbart med et ønske om å peke på alvorlige problemer. På hvilken måte ville DERE sagt fra idag - om samme sak eller mer generelt klimaproblematikk eller bærekraftig utvikling - slik at dere tror dere ville bli hørt
• av politikere og dem som påvirker utviklingen
• av "folk flest"
• Vet du om et forurensningsproblem som var større før, men har blitt bedre? Hvordan kan vi øke sannsynligheten for at du som enkeltperson kan påvirke de store tingene? 

Dette oppnår vi når vi bruker musikk på denne måten:

Musikk er en viktig del av elevers liv. For mange elever vil derfor musikk være en annerledes og interessant inngang til det faglige temaet. Noen elever vil oppleve skolefaget naturfag som mer relevant og interessant når et tema dukker opp i en låttekst. Dette er verdifulle gevinster, og kan ikke bare måles ved tidsbruk. Å bruke en låt på denne måten trenger heller ikke å ta så lang tid, dersom vi er strukturerte og tydelig styrer rammene for aktiviteten. Kanskje 20 minutter sånn totalt?

Den riktige låta kan med få ord lage en litt annerledes setting, kanskje få fram følelser eller tanker, som gjør at elevene lettere lar seg engasjere i diskusjonen - og plutselig er ivrige deltagere i det som skjer. En liste med ulike spørsmål ville nok ikke fått fram det samme engasjementet.

Og, ikke minst - variasjon i input er bestandig bra, synes vi. Naturfag via både tekst, observasjon, lyd, film, nett, praktisk arbeid - og selvfølgelig også musikk!

Tenke sjæl!

Å forstå hva vi ønsker å få svar på og å stille gode spørsmål er ferdigheter vi kan bruke gjennom hele livet. Ikke minst vil dette være nyttig med tanke på læring. Hvis elevene opplever at det er trygt og produktivt både å stille egne spørsmål og å være med på å se på hva andre vil ha svar på, kan dette bli noe de selv oftere tar i bruk. Og de gode spørsmålene kommer ikke nødvendigvis dalende ned i hodet vårt av seg selv - derfor kan det være lurt å øve litt! 

Arbeidsmåten Tenke sjæl er et tenke-redskap til elevens eget bruk, og spørsmålene må ikke nødvendigvis spørres i plenum. Arbeidsmåten kan brukes slik som vi beskriver her - eller i forkant av andre læringsaktiviteter. Den siste varianten kommer vi tilbake til i et senere innlegg.

Å reflektere over hva vi lurer på om et tema er nyttig en læringsprosess. 
http://www.ttischool.com/blog/wp-content/uploads/2017/10/girl-with-question-mark.jpg

Elevene utarbeider egne spørsmål

La oss si at vi skal vise en film, ta elevene med til en bedrift, ta imot en gjesteforeleser eller kanskje ha et lærerfredrag selv. På forhånd ber du elevene tenke seg om og notere ned en del spørsmål som de tenker det kan være nyttig å få svar på. I utgangspunktet er dette altså ikke spørsmål som nødvendigvis skal stilles i plenum - dette er spørsmål som skal hjelpe elevene å fokusere på det de ønsker å forstå eller lære.

Be elevene tenke over:

• Hva i dette temaet er det jeg lurer på? Kanskje er det noe jeg har grublet over?
• Vil jeg ha behov for noe i denne filmen/presentasjonen til en labrapport, eller kanskje til en presentasjon som jeg skal ha? Hva må jeg vite for å kunne ta det med?
• Kan noe av dette komme på prøven? Hva er det jeg ikke forstår, som jeg kan trenge å forstå?

Antall spørsmål avhenger av nivå og alder på elevene. Ti spørsmål er kanskje et greit antall for Naturfag Vg1. Fokuset bør være på det store bildet, ikke på detaljer.

Det er et mål at elevene skal ha like mange åpne som lukkede spørsmål. Det skal altså ikke bare handle om å få fram fakta, men også spørsmål der det kanskje ikke finnes fasit. 

Eksempler på spørsmål - om filmen GATTACA

Det er viktig at elevene forstår at her er det ingen "riktige" spørsmål, for poenget er at den enkelte skal tenke rundt - og lage - spørsmål som er nyttige for seg selv. Elevene befinner seg på ulike faglige nivåer og har ulike interesser - og det er ok.

La oss si at elevene skal se filmen GATTACA, og læreren har allerede fortalt litt om temaene som filmen tar for seg - som genteknologi, sorteringssamfunn og etikk rudt dette.

Noen elever vil være opptatt av det helt konkrete og tekniske ved genteknologien, som for eksempel "Hva slags resultater kan man få av blodprøver som sier noe om menneskers egenskaper?". Andre vil være mer opptatt av etiske dimensjoner, som for eksempel "Hva skjer med samfunnet dersom menneskene sorteres?" eller "Hva vil skje med menneskene i et sorteringssamfunn?".

Lærerens rolle

Første gang man bruker arbeidsmåten Tenke sjæl! med en klasse, er det lurt at læreren ser på spørsmålene og gir litt tips eller veiledning. Slik kan vi skape trygghet, og også få med oss de elevene som strever litt med hvordan de skal stille spørsmålene. Da hjelper det at læreren har gitt tommel opp!

Tidsbruk

Tenke- og skrive tid er ca 10 minutter. Dette kan gjerne gjøres i en tidligere time. Etter at elevene har utarbeidet sine spørsmål, kan det være fint for elevene å gå sammen to og to og se på hverandres spørsmål. De kan snakke litt sammen, og kanskje hjelpe hverandre med formuleringer. Noen ganger vil de oppleve at spørsmålene ikke var så tydelige som de tenkte. Dette er en viktig observasjon. Det kan også være interessant å se at man lurer på helt forskjellige ting. 

Etter filmen / presentasjonen

Noen elever vil oppleve at de ikke har fått svar på alt de lurte på, eller at de kanskje bare har fått svar på ett aspekt av et spørsmål. Da kan de spørre oppfølgningsspørsmål:

• Hvis det er en gjesteforelesning, kan man åpne opp for elevenes spørsmål
• Hvis klassen har sett en film, kan de kanskje snakke sammen om ubesvarte spørsmål. Kanskje læreren har et svar? Kanskje kan man undersøke litt på nettet?

Noen elever erfarer at det ikke finnes ett svar på spørsmålet de hadde, siden det er flere perspektiver å ta hensyn til. Dette kan være vanskelig å godta for elever som gjerne vil ha fasit, men det er viktig både å forstå ulike perspektiver og å lære seg å leve med kompleksiteten slik den faktisk er.

Og en ting som er helt sikkert, er at elevene vil være mye mer interessert i å gjøre noen dypdykk i et tema som de selv har brukt tid på å tenke rundt. Derfor vil det å tenke sjæl også være en fin erfaring å ta med seg i livet utenfor skolen.

               

På kunstutstilling

Innenfor flere av temaene innen naturfag finnes det mange flotte bilder som kan sette elevenes tanker i sving. Bildene setter vi inn i en slags stasjonsundervisning, og – vipps har vi en arbeidsmåte vi har kalt På kunstutstilling! Kanskje egner denne seg spesielt for tema innen bioteknologi, verdensrommet eller klimautfordringer, hvor det bør være enkelt å finne interessante bilder.

Kanskje dette bildet kan være noe å tenke litt over? For eksempel: Hva kan disse to sauene ha med bioteknologi å gjøre?  (Bildet er hentet fra http://img.timeinc.net/time/images/covers/asia/1997/19970310_400.jpg )

Slik gjør vi det:

• På forhånd har læreren funnet bilder – kanskje via lærebokas nettsider, eller ved leting på nettet. Bildene forstørres til A3, og kan rammes inn på en eller annen enkel måte, slik at vi i hvert fall får en følelse av innramming. Dette skal jo gi en illusjon av kunstutstilling, ikke bare være noen bilder vi har skrevet ut og teipet opp på veggen! Uansett – bildene henger oppe på veggene når elevene kommer inn til timen.

• Elevene får utdelt et oppgaveark fra læreren med noen enkle spørsmål til hvert bilde. For eksempel om hva de ser, eller hva de tenker om det de ser. Dette kan være en fin måte å aktivere elevenes forkunnskaper på. Det kan godt være ganske stille i rommet de første minuttene, mens elevene rusler rundt og svarer på spørsmålene. Etterpå kan læreren velge å la elevene gå sammen to og to ("Finn noen som har så lik farge som deg på genseren som mulig!"), og la dem bruke et par minutter på å utveksle tanker rundt de ulike bildene. 

• Elevene leverer inn arkene sine til læreren, som ikke trenger å se på dem, men skal kunne levere dem tilbake til elevene igjen senere.

• Bildene blir hengende oppe på veggen mens klassen arbeider med temaet, og andre runde med På kunstutstilling foregår etter at klassen er ferdige med temaet. Da er det nytt oppgaveark med de samme spørsmålene. Etterpå kan det være interessant for elevene å få utdelt arket sitt fra første runde for å få et inntrykk av hva de tenkte før og etter. Og ikke minst - hva de har lært i løpet av denne perioden.

 

Og hva med dette? For eksempel: Kan det tenkes at man i framtiden kan få resept fra legen på å spise mais? 
Er det mulig å tenke seg at mais kan brukes som medisin? (Bildet er hentet fra  http://pharming.yolasite.com/)

 

Her kan spørsmålet gjelde eneggede tvillinger, for eksempel: Vil man kunne se forskjell på DNA-profilene til eneggede tvillinger? Hvorfor, eller hvorfor ikke?  (Bildet er hentet fra https://dna-fingerprint.weebly.com/a-closer-look.html )

Om valg av bilder

• Bildene må være slik at de kan egne seg både til å sette tankene i gang rundt tema man ikke vet så mye om, og konkrete nok til at de gir noe elevene kan bruke kunnskapen sin inn i etter at de har arbeidet med temaet. 
• Det finnes mange flotte fotografier, men vi kan også finne mer kunstneriske bearbeidelser hvis vi leter litt på nettet (se for eksempel maiskolbe-bildet ovenfor). Kanskje er det mulig å tenke tverrfaglig her, for eksempel sammen med Kunst og Håndverk for dem som er på ungdomstrinnet? 

Til slutt

Bioteknologi er et av de naturfag-temaene som favner bredere enn mange av de andre, i og med at det også omfatter etikk, bærekraftig utvikling og situasjonen i verden. Derfor er det lett å lage åpne spørsmål, og temaet egner seg til å tenke rundt i et opplegg som dette. På kunstutstilling vil nok også passe for temaene astronomi og bærekraftig utvikling. Her er det også lett å finne flotte og tankevekkende bilder.

Som vanlig bruker vi ting som dette omigjen - i en annen klasse eller neste skoleår. Bildene tar vi vare på, og andre lærere kan gjerne bruke dem. Kanskje en annen lærer kan lage noe tilsvarende om temaet verdensrommet?

Hvor forskjellige er jenter og gutter?

Finnes det noen generelle forskjeller på gutter og jenter? I hvilken grad er vi født med slike generelle forskjeller, og i hvilken grad er det omgivelsene våre som har formet oss? Dette er spørsmål som mange elever har en mening om, og som uansett er lett å relatere til egne liv og folk man kjenner. Derfor kan disse spørsmålene være en god og konkret oppstart til tema rundt arv og miljø. Vi har gjort dette ved å bruke en låt av den svenske sang-gruppa The Real Group, som bruker humor når de beskriver typiske mannlige egenskaper og mannens utvikling. Låta nevner faktisk også x- og y-kromosomer, og det er ikke så vanlig i populærmusikk!

Født sånn, eller blitt sånn? Dette kan det være spennende å tenke høyt rundt i en naturfagtime. 

Dette opplegget leverte vi for flere år siden til Naturfagsenteret på naturfag.no, se her. Kort beskrivelse:

• Låta "Man e man" (på norsk: "Man er mann") spilles, du finner den på youtube, se her. 
• Teksten vises samtidig på kanon - du finner teksten på naturfag.no-siden her.
• Kort oppklaring av svenske ord, hvis nødvendig. ("Gossar" er "gutter", for eksempel!)
• Diskusjon i grupper, se naturfag.no-siden her men også gjengitt her:

Forslag til diskusjonstema:

• Er det sånn at jenter og gutter er forskjellige, og i tilfelle, på hvilke måter?
• Finnes det egenskaper som bare er knyttet til jenter eller til gutter?
• Hvis det ikke finnes noen slike generelle forskjeller, hva er det da som gjør at vi blir forskjellige – arv eller miljø?
• Kan du uansett kjønn være som du er, eller vil du kunne få reaksjoner fra venner eller familie dersom du ikke gjør som jenter eller gutter flest? Hvordan kan du forholde deg til slike reaksjoner?

Vi har selv brukt dette som en aktiviserende oppstart av et nytt tema, og lar hele opplegget ikke ta mer tid enn 15 minutter. Selv om elevene blir veldig engasjerte i diskusjonen, er det læreren som styrer tiden og bestemmer at "NÅ går vi videre".

Noen erfaringer

Når vi bruker låter på denne måten, er det teksten som er poenget - ikke at vi finner en kul låt som elevene kjenner fra før. Vi ønsker låter som kan brukes som inngang til et naturfaglig tema, for å inspirere elevene til å hente fram sine egne tanker og meninger. Som her med jenter og gutter er det et tema som alle har erfaring med og kan mene noe om, og det kan derfor være en fin måte å øve seg på å si meningen sin i en gruppe eller i plenum.

Mange elever engasjeres av musikk. Det kan også være oppkvikkende å bli møtt av en uvanlig start på naturfagtimen, så da er kanskje denne låta en mulighet?

Å lete etter sammenhengen

Å aktivere elevenes førkunnskap kan være viktig for læring. Med Å lete etter sammenhengen må elevene tenke gjennom og pusle sammen det de vet - eller tror de vet. Slik kan vi skape en nysgjerrighet hos eleven før et lærerforedrag: «Er det sånn det henger sammen? Eller sånn?». Dette kan bidra til å løfte elever ut av den passive rollen de ofte har under et lærerforedrag.

Når elevene samarbeider med en nabo om å teste førforståelsen sin, blir det heller ikke så skummelt.
Foto: Eirik Halvorsen (www.eirikhalvorsen.com)

Dette gjør du:

• Læreren deler ut papirlapper med oppgaven til elevene, som sitter to og to. Her står det noen ord og begreper - for eksempel ti stykker - som kommer til å dukker opp i foredraget, eller som tilhører dagens tema. Hvordan henger disse ordene og begrepene sammen?

Eksempel

For temaet bioteknologi på Vg1 kan ordene og begrepene være:

Bioteknologi - Kloning - Genteknologi - Mikroorganismer - Ost og yoghurt - Sauen "Dolly" - Genmodifisering - Genmodifisert mais - Avl - DNA

• Elevene får noen minutter til å diskutere med en nabo, uten å bruke læreboka. De kan gjerne forsøke å sette begrepene sammen i et slags tankekart, se bildet nedenfor. Enkelte ord må kanskje brukes flere ganger, og elevene kan også sette inn ekstra ord hvis de synes det er nødvendig for å få det hele til å henge sammen. For bioteknologi-eksemplet kan resultatet for eksempel bli slik:

Her er ett ord - mikroorganismer - brukt flere ganger.

• Deretter legger elevene bort oversikten de har laget, mens læreren holder foredraget sitt. Etter foredraget tar de det fram igjen. Stemte det de trodde på forhånd, eller har de endret mening? De kan gjerne lage en ny oversikt, hvis de nå ser det hele på en annen måte.

• Eventuelle spørsmål tas med læreren, enten i plenum eller mens klassen arbeider videre med selvstendige aktiviteter. 

Poenget her er selvfølgelig ikke å få riktig svar i første runde, men at det settes igang tankeprosesser, og diskusjoner mellom de to elevene. Elevene får et tydeligere bilde av hva de vet fra før, eller hva de ikke vet eller er usikre på. Dette gir et helt annet utgangspunkt for lærerens foredrag. 

Viktig: 

• Et tenkeredskap

Hvis læreren registrerer at noen elever tar feil i hvordan de tror ordene henger sammen, er det ingen grunn til å påpeke dette. Læreren bør bevisst ikke påpeke feil. Da blir elevene bare redde for å gjøre feil, og da hindrer man mye av tankevirksomheten som var hele poenget. Det er heller viktig å rose elevene for at de har klart å få fram et bilde av forståelsen som de har med seg.

• Ikke for mange ukjente ord

Listen med de ti ordene bør ikke inneholde mange ukjente fagord, men heller ord som elevene i stor grad har hørt før. Det kan likevel være utfordrende å plassere dem i forhold til hverandre innen det faglige temaet. Noen elever kan få mer selvtillit i forkant av selve foredraget når de ser at her er det en del ord som de kjenner, eller hvis de klarer å plassere ordene på en fornuftig måte. Det kan være et bra utgangspunkt for et foredrag! 

• Ufullstendig liste av ord

De ti ordene skal ikke være for eksempel hovedpunktene innen et tema, eller til sammen dekke hele temaet. Det er mye mer interessant hvis lista er ufullstendig og inneholder ord og begreper fra forskjellige nivåer av temaet.

Til slutt

Det er viktig for elevene å bli bevisst på hva de eventuelt har misforstått, for da må de revurdere forståelsen sin. Å bare lytte til et lærerforedrag på autopilot vil ikke nødvendigvis føre til slike vurderinger.

Å aktivere førkunnskap: Ett minutts stillhet - hva vet jeg fra før?

Hvordan få flere elever til å snakke fag i naturfagstimen? Mange elever tør ikke å si noe i plenum, og synes det er spesielt krevende å skulle presentere noe foran hele klassen. Hvordan kan vi hjelpe elevene til å føle seg tryggere på å være muntlig aktive i naturfag? Her kan det være lurt å stadig la de øve seg i par eller små grupper, og la det være tydelig hva de skal si noe om – gjerne på kort tid. Det finnes mange muligheter! Små skritt som «Ett minutts stillhet…» kan gi gode mestringserfaringer, og gjøre at elevene etter hvert blir tryggere på å uttrykke seg faglig – både muntlig og skriftlig.

Ett minutts stillhet betyr at det skal være helt stille mens elevene tenker seg om.

Dette gjør dere: Elevene får ett minutt til å tenke for seg selv, for eksempel «Hva vet du – eller tror du at du vet – om kloning?». Elevene tenker og noterer, og deler raskt med en nabo etterpå. 

Poenget er at elevene skal bli klar over hva de vet – eller tror de vet – fra før, ikke at de skal vite så mye som mulig. Dette sier læreren tydelig fra om på forhånd. Elevene blir mer klar over hva de tror de vet, og de får øvd seg litt på å uttrykke seg faglig med egne ord.

Et annet eksempel fra naturfag Vg1 kan være: «Hvor mange grupper av næringsstoffer som mennesker trenger, kan du huske? Lag en liste.»

Det er ikke nødvendig med noen felles oppsummering her. Vi oppnår at elevene begynner å tenke seg inn i et tema, og dermed kan være mer klare for et lærerforedrag, for eksempel.

Ett minutts stillhet... er et eksempel på muntlig trening i en liten setting.

Små pedagogiske grep som «Ett minutts stillhet…» kan være nyttige å ha i verktøykassa for en lærer. Så er det viktig å huske på at det er lærerens tydelighet som gjør at slike små grep kan fungere slik de er ment. Ett minutts stillhet betyr at elevene skal være stille i ett minutt, og elevene begynner å snakke med naboen NÅ – og har kanskje bare ett minutt på seg før læreren sier fra. 

Foto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com

Å aktivere førkunnskap: Test deg selv - hva vet jeg fra før?

«Test deg selv – hva vet jeg fra før?» er en liten oppstartsaktivitet, som kan egne seg dersom elevene har en del kunnskap om emnet fra før, og særlig hvis kunnskapen er litt usikker. Når det gjelder naturfag, for eksempel. For hva er egentlig forskjellen på atomer, molekyler og ioner, eller proteiner, lipider og karbohydrater? Det kan bli ganske intense diskusjoner underveis, og vi legger også inn et konkurranse-element, som er motiverende for mange.

Mange elever liker uformelle test-deg-selv-oppgaver som dette. Å bli klar over eventuelle misforståelser eller uklarheter før man begynner på et tema kan også skjerpe elevenes oppmerksomhet.
(Foto: Anette S. Guldager)

Dette gjør du: To og to elever får utdelt oppgavearket, hvor en tekst med ufullstendige setninger skal fylles ut med riktige fagord, se bildet. List gjerne opp hvilke fagord de kan velge mellom. Elevene bruker 3-5 minutter på å diskutere seg fram til hva som er riktig. Etterpå sender de arket sitt «et hakk videre» (med klokka, langs pultrekka), slik at det blir rettet av noen andre under en rask gjennomgang i plenum. Det gis ett poeng for hvert riktig svar, og til slutt klappes det for dem som fikk flest poeng.

Viktig: Spørsmålene bør ikke være for krevende, slik at elevene ser at dette er bare for dem som «vet alt, for da vil mange melde seg ut. Ta heller utgangspunkt i hverdagskunnskap som alle vet noe om, eller enkelt (men viktig) fagstoff, som elevene har hatt om i et tidligere skoleår – da skapes de gode diskusjonene innen parene. Elevene kan få en god følelse av at de har litt greie på dette temaet fra før, eller de skjønner kanskje at her er det mye som de ikke helt har på plass. Så er de mer forberedt på et etterfølgende lærerforedrag om emnet. 

Siden en slik "Test deg selv..." vil inneholde stoff som elevene skal kunne noe om fra før, kan det også fungere som et utgangspunkt for en rask repetisjon. Så blir elevene først klar over at de eventuelt har huller i bakgrunnskunnskapen, istedenfor at læreren bare gjennomgår alt uansett.

Her viser vi et utsnitt av eksemplet, som er lettere å lese:

Til slike uformelle test-deg-selv-oppgaver, kan også spørsmål fungere fint. Men det er noe med denne variasjonen, som vi selv er opptatt av. Elevene testes på spørsmål hele tiden, og det er ofte velkomment med en litt annerledes måte å gjøre det på!