Tenke sjæl!

Å forstå hva vi ønsker å få svar på og å stille gode spørsmål er ferdigheter vi kan bruke gjennom hele livet. Ikke minst vil dette være nyttig med tanke på læring. Hvis elevene opplever at det er trygt og produktivt både å stille egne spørsmål og å være med på å se på hva andre vil ha svar på, kan dette bli noe de selv oftere tar i bruk. Og de gode spørsmålene kommer ikke nødvendigvis dalende ned i hodet vårt av seg selv - derfor kan det være lurt å øve litt! 

Arbeidsmåten Tenke sjæl er et tenke-redskap til elevens eget bruk, og spørsmålene må ikke nødvendigvis spørres i plenum. Arbeidsmåten kan brukes slik som vi beskriver her - eller i forkant av andre læringsaktiviteter. Den siste varianten kommer vi tilbake til i et senere innlegg.

Å reflektere over hva vi lurer på om et tema er nyttig en læringsprosess. 
http://www.ttischool.com/blog/wp-content/uploads/2017/10/girl-with-question-mark.jpg

Elevene utarbeider egne spørsmål

La oss si at vi skal vise en film, ta elevene med til en bedrift, ta imot en gjesteforeleser eller kanskje ha et lærerfredrag selv. På forhånd ber du elevene tenke seg om og notere ned en del spørsmål som de tenker det kan være nyttig å få svar på. I utgangspunktet er dette altså ikke spørsmål som nødvendigvis skal stilles i plenum - dette er spørsmål som skal hjelpe elevene å fokusere på det de ønsker å forstå eller lære.

Be elevene tenke over:

• Hva i dette temaet er det jeg lurer på? Kanskje er det noe jeg har grublet over?
• Vil jeg ha behov for noe i denne filmen/presentasjonen til en labrapport, eller kanskje til en presentasjon som jeg skal ha? Hva må jeg vite for å kunne ta det med?
• Kan noe av dette komme på prøven? Hva er det jeg ikke forstår, som jeg kan trenge å forstå?

Antall spørsmål avhenger av nivå og alder på elevene. Ti spørsmål er kanskje et greit antall for Naturfag Vg1. Fokuset bør være på det store bildet, ikke på detaljer.

Det er et mål at elevene skal ha like mange åpne som lukkede spørsmål. Det skal altså ikke bare handle om å få fram fakta, men også spørsmål der det kanskje ikke finnes fasit. 

Eksempler på spørsmål - om filmen GATTACA

Det er viktig at elevene forstår at her er det ingen "riktige" spørsmål, for poenget er at den enkelte skal tenke rundt - og lage - spørsmål som er nyttige for seg selv. Elevene befinner seg på ulike faglige nivåer og har ulike interesser - og det er ok.

La oss si at elevene skal se filmen GATTACA, og læreren har allerede fortalt litt om temaene som filmen tar for seg - som genteknologi, sorteringssamfunn og etikk rudt dette.

Noen elever vil være opptatt av det helt konkrete og tekniske ved genteknologien, som for eksempel "Hva slags resultater kan man få av blodprøver som sier noe om menneskers egenskaper?". Andre vil være mer opptatt av etiske dimensjoner, som for eksempel "Hva skjer med samfunnet dersom menneskene sorteres?" eller "Hva vil skje med menneskene i et sorteringssamfunn?".

Lærerens rolle

Første gang man bruker arbeidsmåten Tenke sjæl! med en klasse, er det lurt at læreren ser på spørsmålene og gir litt tips eller veiledning. Slik kan vi skape trygghet, og også få med oss de elevene som strever litt med hvordan de skal stille spørsmålene. Da hjelper det at læreren har gitt tommel opp!

Tidsbruk

Tenke- og skrive tid er ca 10 minutter. Dette kan gjerne gjøres i en tidligere time. Etter at elevene har utarbeidet sine spørsmål, kan det være fint for elevene å gå sammen to og to og se på hverandres spørsmål. De kan snakke litt sammen, og kanskje hjelpe hverandre med formuleringer. Noen ganger vil de oppleve at spørsmålene ikke var så tydelige som de tenkte. Dette er en viktig observasjon. Det kan også være interessant å se at man lurer på helt forskjellige ting. 

Etter filmen / presentasjonen

Noen elever vil oppleve at de ikke har fått svar på alt de lurte på, eller at de kanskje bare har fått svar på ett aspekt av et spørsmål. Da kan de spørre oppfølgningsspørsmål:

• Hvis det er en gjesteforelesning, kan man åpne opp for elevenes spørsmål
• Hvis klassen har sett en film, kan de kanskje snakke sammen om ubesvarte spørsmål. Kanskje læreren har et svar? Kanskje kan man undersøke litt på nettet?

Noen elever erfarer at det ikke finnes ett svar på spørsmålet de hadde, siden det er flere perspektiver å ta hensyn til. Dette kan være vanskelig å godta for elever som gjerne vil ha fasit, men det er viktig både å forstå ulike perspektiver og å lære seg å leve med kompleksiteten slik den faktisk er.

Og en ting som er helt sikkert, er at elevene vil være mye mer interessert i å gjøre noen dypdykk i et tema som de selv har brukt tid på å tenke rundt. Derfor vil det å tenke sjæl også være en fin erfaring å ta med seg i livet utenfor skolen.