Design av timer 5. Repetisjon av økologi

Nå for tiden er det repetisjon til mulig muntlig eksamen som gjelder, og idag har vi satt sammen en time til repetisjon av temaet økologi. I Finn en guru får elevene både selv forklare ulike tema til andre og de blir selv forklart andre tema av medelever - og det blir ofte tydelig for dem hva de er usikre på. Så nå er det lurt at læreren setter av god tid til spørsmål fra elevene etterpå! 

Vi fortsetter vår serie "Design av timer", hvor vi vil vise hvordan vi kobler sammen ulike arbeidsmåter til en helhet. De fire tidligere innleggene i serien finner du listet opp nederst i dette innlegget. 

Dette gjør vi: 

Dagens tema linkes til kompetansemål (2-3 minutter)

Læreren viser til kompetansemålene som klassen skal arbeide med i denne repetisjonstimen, og hvordan de skal arbeide med det.

Finn en guru (45 minutter)

Mange elever elsker arbeidsmåten Finn en guru, se her om hvordan du gjør det. Elevene vurderer først hva de kan om temaet økologi, deretter blir det snakking av fag og forklaring av fagstoff for andre elever - innpakket i litt bevegelse og musikk. Når elevene må snakke fag med egne ord, vil det bli tydelig for dem om det er noe de kanskje ikke helt har skjønt likevel. 

Finn en guru med økologi som tema. Hele eksemplet finnes i boka Engasjerende naturfag. 

Spørsmål (10 minutter)

I løpet av en runde med Finn en guru er det mange elever som erfarer at her er det noe de ikke helt har skjønt. Da er det fint med en liten oppsummering i slutten av timen, der elevene kan spørre om ting de fortsatt lurer på. Nå helt på slutten av skoleåret er nok elevenes fokus på muligheten for muntlig eksamen, og det kan være lurt å sette av god tid til elevenes spørsmål.

De tidligere innleggene i "Design av timer"-serien finner du her:

• Design av timer 1: Dagens tema er sol og stråling
• Design av timer 2: Dagens tema er elektromagnetisk stråling
• Design av timer 3: Dagens tema er bærekraftig utvikling og vann
• Design av timer 4: Repetisjon av genetikk og genteknologi 

Design av timer 4: Repetisjon av genetikk og genteknologi

Vi fortsetter vår serie "Design av timer", hvor vi vil vise hvordan vi kobler sammen ulike arbeidsmåter til en helhet. De tre tidligere innleggene i serien finner du her, her og her. Nå for tiden er det repetisjon til mulig muntlig eksamen som gjelder, og idag har vi satt sammen en time hvor hvor elevene skal arbeide med fagord fra genetikken og et tema eller to fra genteknologi.

Dette gjør vi: 

Intro (ca. 3 minutter)

Vi forteller klassen om kompetansemålene vi skal jobbe med denne timen - og hvordan vi skal jobbe med dem. 

Memory (20 minutter)

Innenfor genetikk finnes det mange fagord som elevene må ha på plass. Klassen er på forhånd bedt om å repetere disse, siden de skal få testet seg selv i denne timen. Denne gangen velger vi å gjøre en Memory, som vi tidligere har beskrevet her. Læreren har på forhånd laget memory-ark med genetiske fagord - ett med fagordene, og ett med forklaringen. Elevene bruker arbeidsmåten Memory til å teste seg selv på hvilke fagord og forklaringer som hører sammen. Vi har tidligere laget et eksempel på dette som ligger her på naturfag.no. Selve eksemplet er nok utdatert nå, men kan være til inspirasjon for læreren. 

Dagens tema linkes til kompetansemål (ca. 3 minutter)

Læreren sier et par ord om hva som forventes av elevene. 

Plakater i en fei (20-25 minutter)

Arbeidsmåten Plakater i en fei er beskrevet her. Her settes elevene sammen i grupper, og de får tegne, skrive, diskutere, oppsummere - og presentere for en annen gruppe. Vi velger temaet "Genmodifisering av mikroorganismer ved hjelp av plasmider", og elevene har ca. 20 minutter på seg til å lage plakaten. 

Eventuelt kan vi velge å la halvparten av gruppene ta for seg temaet "Genmodifisering av planter og dyr", og at to og to grupper som har ulike tema presenterer for hverandre. 

Oppsummering (5 minutter)

Læreren minner om kompetansemålene og hva som kreves av elevene, og elevene stiller spørsmål om det de har jobbet med i timen hvis noe er uklart.

Gøy med puslespill!

Vi gir et tilbakeblikk til tre typer puslespill som vi har presentert tidligere - to med konkrete brikker,
og en hvor det er elevenes egne notater som utgjør brikkene. 

Mange elever har positive assosiasjoner til puslespill. Her på bloggen har vi tidligere vist tre ulike varianter som du kan bruke i klasserommet. Trykk på den enkelte overskriftene nedenfor for å komme til de tre ulike variantene, eller på "Se her"-lenken som ligger først etter hver av overskriftene.

1. Puslespill med reaksjonsligninger

Se lenke her. Elevene får noe konkret å ta i, som gjerne har en litt kvikk farge - og det blir plutselig litt mer interessant å få reaksjonsligningene til å gå opp.

2. Å legge et puslespill

Se lenke her. Fargede brikker og samarbeid om å få puslespillet til å stemme.

3. Puslespill fra samarbeidslæringen

Se lenke her. Litt heseblesende kan dette bli, når elevene både må lese, notere, lytte og skrive - alt i løpet av kanskje 20 minutter.

Har DU gjort noen puslepill-erfaringer i klasserommet? Kommenter gjerne!

På kunstutstilling

Innenfor flere av temaene innen naturfag finnes det mange flotte bilder som kan sette elevenes tanker i sving. Bildene setter vi inn i en slags stasjonsundervisning, og – vipps har vi en arbeidsmåte vi har kalt På kunstutstilling! Kanskje egner denne seg spesielt for tema innen bioteknologi, verdensrommet eller klimautfordringer, hvor det bør være enkelt å finne interessante bilder.

Kanskje dette bildet kan være noe å tenke litt over? For eksempel: Hva kan disse to sauene ha med bioteknologi å gjøre?  (Bildet er hentet fra http://img.timeinc.net/time/images/covers/asia/1997/19970310_400.jpg )

Slik gjør vi det:

• På forhånd har læreren funnet bilder – kanskje via lærebokas nettsider, eller ved leting på nettet. Bildene forstørres til A3, og kan rammes inn på en eller annen enkel måte, slik at vi i hvert fall får en følelse av innramming. Dette skal jo gi en illusjon av kunstutstilling, ikke bare være noen bilder vi har skrevet ut og teipet opp på veggen! Uansett – bildene henger oppe på veggene når elevene kommer inn til timen.

• Elevene får utdelt et oppgaveark fra læreren med noen enkle spørsmål til hvert bilde. For eksempel om hva de ser, eller hva de tenker om det de ser. Dette kan være en fin måte å aktivere elevenes forkunnskaper på. Det kan godt være ganske stille i rommet de første minuttene, mens elevene rusler rundt og svarer på spørsmålene. Etterpå kan læreren velge å la elevene gå sammen to og to ("Finn noen som har så lik farge som deg på genseren som mulig!"), og la dem bruke et par minutter på å utveksle tanker rundt de ulike bildene. 

• Elevene leverer inn arkene sine til læreren, som ikke trenger å se på dem, men skal kunne levere dem tilbake til elevene igjen senere.

• Bildene blir hengende oppe på veggen mens klassen arbeider med temaet, og andre runde med På kunstutstilling foregår etter at klassen er ferdige med temaet. Da er det nytt oppgaveark med de samme spørsmålene. Etterpå kan det være interessant for elevene å få utdelt arket sitt fra første runde for å få et inntrykk av hva de tenkte før og etter. Og ikke minst - hva de har lært i løpet av denne perioden.

 

Og hva med dette? For eksempel: Kan det tenkes at man i framtiden kan få resept fra legen på å spise mais? 
Er det mulig å tenke seg at mais kan brukes som medisin? (Bildet er hentet fra  http://pharming.yolasite.com/)

 

Her kan spørsmålet gjelde eneggede tvillinger, for eksempel: Vil man kunne se forskjell på DNA-profilene til eneggede tvillinger? Hvorfor, eller hvorfor ikke?  (Bildet er hentet fra https://dna-fingerprint.weebly.com/a-closer-look.html )

Om valg av bilder

• Bildene må være slik at de kan egne seg både til å sette tankene i gang rundt tema man ikke vet så mye om, og konkrete nok til at de gir noe elevene kan bruke kunnskapen sin inn i etter at de har arbeidet med temaet. 
• Det finnes mange flotte fotografier, men vi kan også finne mer kunstneriske bearbeidelser hvis vi leter litt på nettet (se for eksempel maiskolbe-bildet ovenfor). Kanskje er det mulig å tenke tverrfaglig her, for eksempel sammen med Kunst og Håndverk for dem som er på ungdomstrinnet? 

Til slutt

Bioteknologi er et av de naturfag-temaene som favner bredere enn mange av de andre, i og med at det også omfatter etikk, bærekraftig utvikling og situasjonen i verden. Derfor er det lett å lage åpne spørsmål, og temaet egner seg til å tenke rundt i et opplegg som dette. På kunstutstilling vil nok også passe for temaene astronomi og bærekraftig utvikling. Her er det også lett å finne flotte og tankevekkende bilder.

Som vanlig bruker vi ting som dette omigjen - i en annen klasse eller neste skoleår. Bildene tar vi vare på, og andre lærere kan gjerne bruke dem. Kanskje en annen lærer kan lage noe tilsvarende om temaet verdensrommet?

Tolv strategier for engasjerende timer: 8. Å sjekke sin forståelse

Gjetteleker, konkurranser og andre former for "test-deg-selv"-aktiviteter kan gi både lærer og elever et inntrykk av hvor mye elevene har fått med seg. Læreren kan få en bedre forståelse av hva som fremdeles er vanskelig for elevene, og bruke dette som et utgangspunkt for en oppsummering.

Da har vi ofte sett at vi som lærere med fordel kan velge en ny innfallsvinkel, slik at flere elever kan få en aha-opplevelse. "Mer av det samme" vil ofte ikke føre noen vei. En annen innfallsvinkel kan gjerne bedre treffe enkeltelevers måte å tenke på eller oppklare misforståelser som de strever med.

Dette er det åttende "strategi-innlegg" i vår "Tolv strategier..."-serie, som vi startet opp her.

Hvordan få elevene til å sjekke sin egen forståelse?

Her på bloggen har vi vist mange eksempler på arbeidsmåter eller pedagogiske grep, som gjør at elevene får sjekke sin egen forståelse.

Det finnes massevis av muligheter, men prøv for eksempel:

• Bøttekviss, se lenke her. Bare de som svarer riktig på et faglig spørsmål får lov til å kaste blink på papirkurven.

• Pictionary, se lenke her. Hvordan tegner man abstrakte begreper? Mange elever synes dette er en spennende utfordring.

• Finn en guru, se lenke her. Litt stollek og litt musikk, men med det faglige innholdet i sentrum.

Foto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com

• Formeldrill, se lenke her. Alltid moro å teste seg selv!

Foto: Anette S. Guldager

Lykke til!

"Å lage plakater i en fei" - enda en vri

Mange lærere har fortalt oss at "Å lage plakater i en fei" er en arbeidsmåte som de gjerne bruker, og som slår an blant elevene. Elevene - og læreren - blir gjerne overrasket over hva de rakk på så kort tid!

I forrige innlegg om denne arbeidsmåten viste vi en variant hvor elevene skulle prøve å forklare temaet for en bestemt målgruppe - for eksempel for yngre elever, eller for noen som ikke kjenner noe til temaet fra før. Mange elever synes det er inspirerende med en slik annerledes setting, som gir rom for litt rollespill og kreativitet.

Foto: Eirik Halvorsen (www.eirikhalvorsen.com)

Enda en vri

Innenfor et emne som bærekraftig utvikling kan klassen for eksempel prøve seg på denne oppgaven:

"Bærekraftig utvikling" - konkretiser dette temaet på en plakat. Målet er å overbevise ditt publikum om hvor viktig dette er for jordas framtid.

Her kan det kanskje også være lurt å bruke litt lenger tid på plakaten - for eksempel 30 minutter, istedenfor 20.

Her er det ikke bare saklig info som er målet, men å finne de gode argumentene for å overbevise sitt publikum. Et element av rollespill igjen her, altså - og plutselig er det noen elever som blomstrer i en slik setting.

Man kan presentere plakatene sine for en annen gruppe, slik vi vanligvis gjør i "Å lage plakater i en fei". I dette tilfellet kan man også velge å bruke litt mer tid, ved at alle presenterer foran klassen i plenum.

Alle applauderes for innsatsen, og det går også an at elevene etterpå kommenterer hvem som var mest overbevisende.

Tolv strategier for engasjerende timer: 5. Å presentere for - eller undervise - andre.

Elevene kan presentere for hverandre, eller undervise hverandre, etter ulike mønstre - to og to eller i små grupper. Vi vet at det kan være nyttig å bli forklart ting på en annen møte enn læreren har gjort det. Alle elever vil ikke kunne bidra like godt, men her gjelder det uansett at det å undervise også fører til at den som underviser, lærer bedre.

Noen måter som elevene kan presentere for - eller undervise - hverandre på:

Her på Engasjerende naturfag-bloggen har vi vist flere eksempler på arbeidsmåter eller pedagogiske grep som gjør at elevene må presentere noe for hverandre eller undervise hverandre - etter beste evne, såklart. 

Prøv for eksempel: 

• Level up!, se lenke her. Dette er egentlig rent oppgavearbeid, men pakket inn tre ulike nivåer, noe som gir en opplevelse av et slags spill. Elever som kommer seg greit gjennom oppgavene, kan bli hjelpelærere for andre!

Spill-aktige rammer er motiverende for mange elever.

• Finn en guru, se lenke her. Elevene forklarer ulike tema for hverandre i en nøyaktig struktur, iblandet både litt musikk og bevegelse.

Hva vet jeg noe om, og kva kan jeg forklare til en annen?

• Kreative produkter, se lenke her. Når elevene får bruke sin kreativitet til å lage modeller, er vår erfaring at de kan få til de utroligste ting. Etterpå bruker de modellene til å forklare temaet for andre.

Modell av en celle, laget nedi en eske foret med aluminiumsfolie.
Et unikt produkt - og elevenes egen ide!

Dette er det femte strategi-innlegget i vår "Tolv strategier..."-serie, som vi startet opp her.

Kom gjerne med tilbakemeldinger om du tester ut noe av dette.

Uansett - lykke til!

Læreres egne erfaringer: "Vil du bli med å lær' "

Vi har spurt noen lærere som har kommentert innlegg på Engasjerende naturfag-siden på facebook om de kunne tenke seg å skrive et blogginnlegg om egne erfaringer med de pedagogiske grepene som vi presenterer. Mange har sagt ja til dette, og vi presenterer innleggene deres i denne "Gjesteblogger"-serien utover høsten.


Veronika Zvorono, lektor ved Tromsdalen videregående skole i Tromsø, forteller: 

Vil du bli med å lær'

Først noen forelesnings-erfaringer

Jeg har lenge hatt en følelse av at mine engasjerende forelesninger ikke engasjerer alle mine elever i like stor grad som meg selv. Jeg har sett at øynene hos noen av dem etter hvert blir tåkete, og man kan lese av ansiktene deres at eieren er langt-langt borte i sine tanker. Eller at de som sitter på bakerste rad begynner å smile til noe under pulten. Der gjemmer det seg en monster-mobil med alt det sosiale. Jeg måtte innrømme at her, i klasserommet, trengte jeg å foreta noe raske grep i min egen undervisning for å ta klassen tilbake.

På leting etter alternativer

Etter en del søk på nett dukket boka «Levende naturfag – et elevaktivt klasserom» av Kari Folkvord og Grethe Mahan opp. Der fant jeg det jeg lette etter, aktiviteter som hjelper elevene å holde øynene og hjertene åpne og som forhåpentligvis vil hjelpe med læring. Jeg må si at ikke alle aktivitetene ville passe til min undervisningsstil og -filosofi. Likevel gikk jeg langsomt denne veien og tok aktivitetene en etter en, i takt med min modenhet, med tankene om at det ikke bare er jeg som skal være aktiv i klasserommet. Jeg kom i tillegg ofte tilbake til aktivitetene, for å se andre muligheter og skjulte læringsstrategier som jeg ikke så den første gangen.

Jeg har prøvd mange av de elevaktive arbeidsmåtene som ble beskrevet i både denne og i den andre boka, og i tillegg noen som etter hvert kom her på bloggen til Kari Folkvord og Grethe Mahan. Her vil jeg beskrive min erfaring med «Vil du bli med å lær’».   

Hvorfor forsøke "Vil du bli med å lær' "

Jeg tror at jeg leste beskrivelsen på nettet først (se lenke her), men var usikker på mange praktiske spørsmål og lot dermed aktiviteten ligge. Gjennomføringslysten kom etter at jeg har sett Kari og Grethe i sving, da de holdt foredrag for naturfagslærere i Troms i november 2016. Jeg må si at dette paret kan overbevise. Måten de beskrev hvordan elevene ringer til sine kjærester fra andre grupper, rev meg med. Det utspilte seg et Shakespeare-aktig drama i klasserommet om kjæresten ville lyve eller ikke om riktig svar, og hvem han eller hun skal være lojale mot. Jeg har bestemt at jeg ikke kan miste en slik mulighet til å se hvordan læring foregår i interaksjonen mellom elevene.

Målet med denne arbeidsmåten var å repetere et faglig tungt stoff ved hjelp av spill og konkurranse. Her skulle elevene samarbeide med andre elever og diskutere i sine grupper om riktig svar og dermed sjekke egen forståelse. Et viktig premiss for å gjennomføre «Vil du bli med å lær’» var at vi hadde utviklet et godt og trygt læringsmiljø på dette tidspunktet, i månedsskifte mars-april.

Et av spørsmålene til Vil du bli med å lær' for naturfagelever på Vg1

Forberedelser og litt praktisk

I samarbeid med elevene bestemte vi at vi ville ha en muntlig prøve i bioteknologi. Emnet er stort og inneholder mange begreper og beskrivelser av ulike bioteknologiske metoder. For å kunne «spise elefanten med en teskje» måtte vi dele emnet og ha flere repetisjonsøkter. Denne økten skulle samle de løse trådene etter delen om gener, arv og proteinsyntesen.

Klassen på 28 ble delt i 4 grupper og alle skulle svare på et spørsmål. Som i det ekte TV-spillet kunne man velge hjelpemidler:

• fjerne to av de feile alternativene
• ringe til en venn 
• spørre gruppen. 

Hver gruppe kunne benytte hver av hjelpemidlene kun én gang.

Som vanlig ble forberedelsesdelen den mest utfordrende. Dette krevde tid:

• å finne (eller lage selv) minst 28 relevante spørsmål og lage tre troverdige - men likevel feilaktige - svaralternativer, og et korrekt svar. Jeg brukte en del gamle eksamener, som er publisert på naturfag.no , https://www.naturfag.no/oppgavesamling/vis.html?tid=1998625 ,  og  lagde en del selv;
• å lage Power Point med spørsmålene;
• å kjøre den flere ganger, kontrollere og korrigere slik at jeg til slutt ville få et resultat, en ppt-fil som ikke feilet i det viktige øyeblikket, ikke viste det riktige svaret for tidlig, ikke viste det feile svaret når den korrekte svaret skulle vises. Et eksempel på oppbygning av et spørsmål beskrives under;
• tenke gjennom gruppedeling. Om dette også litt senere.
• å finne musikk-fil fra TV-show og kunne samkjøre den med min fil.

Det siste punktet ga jeg opp til slutt. Musikken ville ikke spille da jeg ville, og jeg klarte ikke å regulere lyden da elevene skulle angi et svar. Dermed ble denne gangen uten musikk. Under forelesningen anbefalte Grethe at en teknisk dyktig elev kunne hjelpe med styring av musikk. Sannsynligvis vil det løse mine problemer. Neste gang.

Jeg prøvde frem og tilbake med PowerPoint og kom fram til følgende løsning. Jeg la inn flere «tomme» ark uten tekst mellom ark med spørsmål og ark med svaralternativer, slik at hvis jeg vil trykke en gang for mye, vil svarene ikke komme for tidlig. Nedenfor kan man se en serie på 6 ark, som tilhører ett spørsmål. Det ble 30 slike serier, en ganske stor fil, men det fungerte.

Vil du bli med å lær' i praksis

Når selve dagen kom, ble en skinnstol med høy rygg plassert midt i klasserommet, og spillet startet. En etter en kom elevene på stolen, jeg trykket knappene, tok teatralske pauser og prøvde å holde meg til manuset. Det tok litt over 60 minutter for 28 elever, pluss det praktiske.

Jeg opplevde dessverre ikke å få et kjærestepar i min klasse som ringte til hverandre, en forventning etter Grethes forelesning. Ganske fort oppdaget jeg at de som ringte til en venn, ringte til den samme flinke eleven i klassen. Han valgte å være lojal mot alle sine venner og mot vitenskapen, og fortalte de riktige svaralternativene.

Selve konkurransen begynte etter at alle hjelpemidlene ble brukt opp. Da kunne man se hvordan elevene prøvde å huske begrepene, tenke logisk og sette sammen informasjon. Litt drama hadde vi også, når det etter et svar kom et sørgende «Åå, nei» fra gruppen. Ikke bare en gang, og heller ikke nødvendigvis etter et feil svar.

Jeg må også si at gruppedeling spiller en viktig rolle. I en klasse var jeg heldig med jevn deling, og alle gruppene (gikk hode-til hode) var med i poengsanking helt til slutt. Dermed klarte vi å holde spenningen til det siste spørsmålet. I en annen klasse var det på et tidlig stadium synlig at en gruppe var mye sterkere enn de tre andre og interessen dabbet ut. Vi måtte endre reglene underveis for å gjennomføre økta.

Hva er konklusjonen? Var målet nådd? Jeg har snakket med elevene i etterkant, og de mente at det var en lett måte å repetere og oppsummere tungt fagstoff. Til og med syntes noen at det var mer effektiv enn å sitte bak pulten. Det var morsomt underveis, og følelser ble involvert. Elevene husket bedre etter at vi hadde en liten test neste time. Jeg har utvidet min pedagogisk repertoar.

Var det noe negativt? Jeg må tenke…  

Veronika ZvoronoTromsdalen videregående skoleTroms

"Å lage plakater i en fei" - med en liten vri

Å lage plakater i en fei har slått an blant mange lærere, som også forteller at elevene elsker denne arbeidsmåten. Vi har tidligere beskrevet denne arbeidsmåten her.

Å lage plakater i en fei preges bl.a. av fagsnakking og oppsummering under litt tidspress. Kreativitet også - og det kan være morsomt å ta dette litt lenger i en variant av arbeidsmåten.

I Plakater i en fei er det bare å kaste seg ut i det, og tenke fort - sammen!
(foto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com)

Plakater i en fei - med fokus på målgruppa

Vi kan velge å legge litt mer vekt på produktet - altså plakatene - ved å be elevene forestille seg at de skal presentere plakaten for en bestemt målgruppe.

For eksempel:

• For yngre elever: Lag en plakat om elektrisitet. Målet med plakaten er å forklare elever i 6. klasse hva eliktrisitet er. Poenget er at de skal få noen aha-opplevelser, og en viss forståelse av hva dette dreier seg om.

• For en målgruppe som er ganske ukjent med temaet: Drivhuseffekten er et kjent begrep - men med et ganske komplisert innhold. Lag en plakat der du kort og enkelt tydeliggjør hva drivhuseffekten går ut på. Forestill deg et publikum som ikke vet noe særlig om dette temaet fra før.

Her kan presentasjonene etterpå få et element av rollespill, og det er det mange elever som liker godt. Plutselig opplever man at noen grupper går litt inn i rollene sine. Dessuten: Når man skal forklare for yngre elever eller folk som er ukjent med temaet må gruppa prøve å finne konkrete og lettfattelige måter å forklare på, og det er det også mange elever som synes er spennende.

Med ansvar for hver sin bit i "Puslespill"

Puslespill er en arbeidsmåte fra samarbeidslæringen. Her skal elevene først sette seg inn i hver sin del av en tekst eller et tema, og etterpå deler de det med hverandre internt i en gruppe, slik at teksten eller temaet blir komplett. I løpet av en halvtimes ganske intens innsats må elevene både lese, notere, lytte og snakke fag i en svært struturert sekvens.

Før vi begynner får elevene utdelt hvert sitt arbeidsark, og når de er ferdige med hele sekvensen ser arbeidsarket for eksempel slik ut:

Her var temaet "bærekraftig utvikling" fra Naturfag Vg1. Arbeidsmåten Puslespill gjennomføres på ca 30 minutter. 

Dette gjør du:

På forhånd kopierer du opp et Puslespill-ark med fire tomme nummererte ruter til hver elev. 

Fargede arbeidsark er en fin variasjon!

• Inndeling i grupper. Elevene deles inn i grupper på fire, ved at læreren teller elevene slik det sitter. 1-2-3-4-1-2-... Hver gruppe på fire hører sammen, og hver elev har fått et nummer som bestemmer deres deltema i neste omgang. 

• Fordeling av oppgaver. Læreren fordeler oppgaver. Alle enerne får en oppgave, toerne får en oppgave, osv. Det kan væe et deltema/delkapittel i læreboka eller en tekst på egne ener-ark, toerark, og så videre, som deles ut. Elevene får utdelt hvert sitt Puslespill-ark - det med de fire tomme, nummererte rutene - som de skal notere i underveis.

• Stille lesing på egen hånd (5-10 minutter, avhengig av tekstens lengde m.m.). Hver elev setter seg inn i temaet sitt, ved å lese gjennom teksten de har fått tildelt. Deretter noterer de stikkord fra temaet i "sin" rute på arket, altså 1-erne i ener-ruta, 2-erne i toer-ruta, osv. 

• Litt kvalitetssikring (2-3 minutter). Det kan være greit at elevene får et par minutter til å sjekke notatene sine med en annen elev som har hatt samme oppgave. Elevene kan raskt finne en elev med samme nummer i en nabogruppe, slik at de kan sammenligne forståelsen de har fått, eventuelt hjelpe hverandre litt.

• Deling av informasjon (10-12 minutter). Det er tid for å dele informasjonen om temaene internt i hver gruppe. Nå har elevene bare rutearkene sine med seg, og de sitter rundt et bord slik at elle lett kan høre hverandre og notere. Hver elev får ca 3 minutter til å fortelle de andre - roligog tydelig - om temaet sitt. Mens 1-eren forteller, noterer de andre i ener-ruta på arket sitt, osv. De som lytter, skal ikke stoppe den som snakker, eller spørre om noe, bare notere ned det de får med seg. Læreren styrer tiden, og gir beskjed om når de skal skifte over til 2-eren, 3-eren, osv.

Styring av tid

I hele denne Puslespill-sekvensen er det viktig at læreren styrer tiden, slik at alt foregår på signal:

- Dere starter å lese på egen hånd NÅ.

- Har alle funnet en å snakke med? Dere har to minutter til å kvalitetssikre fra NÅ.

- Enerne har to go et halvt minutt til å dele med resten av guppa fra NÅ

- Ok, da er det 2-ernes tur!

Men det viktigste er den tydelige styringen, så kan læreren heller føle at nå har det nok gått ca to minutter.

Noen tips

Tekstene som skal brukes i Puslespill, bør ikke være for lange eller krevende. Og dersom ener-oppgaven inneholder den mest krevende teksten, kan læreren ved et raskt overblikk telle 1 på elever som mestrer faget godt, ogs som dermed får litt mer utfordring.

Puslespill kan brukes som oppsummering etter et tema eller før en prøve. Da kan tekstene være lengre, siden elevene i stor grad er kjent med innholdet. Puslespill kan også være en måte å lese litt om et nytt tema på, dersom tekstene ikke er for kompliserte, men kan fungere som "lesestoff".

Repetisjon i mai: Skattejakt

Det er mai, sola skinner - og i timen skal det repeteres. Kanskje vi skal la elevene få bruke både inne- og uteområdet til en faglig skattejakt? Selv har vi gjort dette på Vg1, men "Skattejakt" passer nok for elever i mange aldre!

I dag tips nr 4: Skattejakt

Dette er en arbeidsmåte som vi ikke har skrevet om her på bloggen før.

Dette gjør du:

• Oppstart: "Her er dagens tema - nå lager vi en liste over de viktigste begrepene!" Elever og lærer lager i plenum en liste. Kanskje det blir ti ord til sammen? 

• Skattejakt i grupper: Elevene skal nå arbeide i grupper på fire. De har en skoletime på seg til å finne noe - ute eller inne - som kan representere eller symbolisere hvert av fagordene på lista. Innenfor temaet stråling eller økologi, næringsstoffer eller hva det måtte være.

• Dokumentasjon: Elevene skal ikke ta med seg noe tilbake til klasserommet, men bruker mobilen til å ta bilder av det de fant. Disse kan deles både med lærer og klasse.

• Presentasjon og oppsummering. Her finnes det flere alternativer, som bl.a. avhenger av hvor mye tid man har. Hver av gruppene kan vise fram bildene sine for resten av klassen. Alternativt kan læreren kan også velge ut noen av bildene - kanskje ett fra hver gruppe. Det er også viktig å spørre elevene oppklarende spørsmål underveis - "hvordan tenkte dere her?". Poenget er jo hele tiden å repetere det faglige stoffet.

Erfaringer

Her får elevene røre på seg og tenke kreativt. Det kan også være gøy å ta bilder, men det er det faglige som uansett er fokuset: Hva kan de finne som kan representere osonlaget på et bilde, for eksempel? Eller karbohydrater? Da må de vite noe noe om disse tingene, eller sette sammen det de vet for å komme på lure løsninger.

Med aktiviteter som dette er det alltid lurt å være nøye med tiden. Litt tidspress er bra, for da føler elevene på det at de må skynde seg litt og har ikke tid til å spore av med annet prat. Dette kan gi en god energi i arbeidet. Samtidig må de ha nok tid til å rekke å diskutere litt og komme på gode løsninger.

En annen ting er at alle kan være med på dette, og nye elever kan få "skinne" litt. Kanskje fordi de raskt får gode ideer, eller fordi de er flinke med kameraet. Slik kan Skattejakt bli en god naturfag-opplevelse for mange elever!

Det blir ofte god stemning med Skattejakt, og mange er stolte over løsningene sine. For eksempel husker vi en gruppe som slet med å finne en næringskjede. Det endte opp med et bilde av en blomst, en død bie, en eddderkopp som de hadde under et glass og en tegning av en fugl. Det er alltid morsomt å følge elevene i prosesser som dette!

Konkurranse?

Skattejakt kan også fungere som en konkurranse. Hvem klarer å finne noe til alt på lista, for eksempel? 

Repetisjon i mai: Parsjekk

Nå i mai fortsetter vi med å løfte fram tidligere blogg-innlegg som passer til repetisjon av fagstoff. Variasjon i arbeidsmåter er bestandig viktig, for mange elever setter stor pris på å få bruke forskjellige sider av seg selv i fagarbeidet. Kanskje blir det ekstra viktig på denne tiden, siden det repeteres i alle fag?

I dag tips nr 3: Parsjekk

Parsjekk er kjent fra samarbeidslæringen, og passser til alt, også til repetisjon. HER har vi beskrevet hvordan du kan gjøre Parsjekk i klasserommet.

Her får elevene

• hjelp og støtte fra en partner
• snakke fag
• diskutere med andre hva som er riktig svar

Med styring av tid fra lærerens side tar en slik runde kanskje bare 20 minutter, og kan være et fint utgangspunkt for oppklaring i plenum av de spørsmålene som flere elever fremdeles synes er vanskelige.

Lykke til!

Repetisjon i mai: Test-deg-selv - på ulike måter

Det er mai, lysere dager og kanskje sola skinner. Ikke bare enkelt for elevene å konsentrere seg om teoriundervisningen. Heller ikke når det er snakk om repetisjon, selv om de vet at de kan komme opp i muntlig. Men - når vi som lærere gir elevene anledning til å arbeide på litt andre måter, bevege seg litt eller legger inn litt konkurranse, opplever vi ofte at repetisjonen går som en lek. 

I dag tips nr 2: Test deg selv - på ulike måter

Vi har tidligere vist mange ulike pedagogiske grep som kan passe for repetisjon, og i denne lille Repetisjon i mai-serien vil vi løfte fram noen av dem. Noen er pakket inn i en litt uhøytidelig atmosfære og litt humor, uten at dette gjør arbeidet mindre seriøst. Ofte har dette noe med trivsel å gjøre - mange elever liker nemlig denne typen læringsaktiviteter, kanskje fordi de også er preget av samarbeid og bidrar til variasjon i undervisningen.

Slike test-deg-selv-sekvenser kan organiseres på ulike måter:

• Alene eller på lag med en kamerat eller gruppe
• I plenum, eller bare mot en kamerat innen et par - eller innen en gruppe

• Med kamerathjelp - eller uten. 

Nedenfor lister vi opp en smørbrødliste av konkrete test-deg-selv-varianter som du kan bruke som repetisjon nå i mai.

Snart begynner musikken! Elevene er klare for en mini-variant av Finn en guru.
Foto: Eirik Halvorsen (www.eirikhalvorsen.com)

En liste over muligheter:

Disse pedagogiske grepene kan brukes på alle slags faglige tema. For læreren er det bare å putte inn det faglige stoffet som er aktuelt!

• Påstander 

Se her. Sant og usant innen en gruppe av elever.

Påstander foregår innen en gruppe
Foto: Eirik Halvorsen (www.eirikhalvorsen.com)

• Test-deg selv - hva vet jeg fra før? 

Se her. En og en, sammenligner bare med en kamerat etterpå, oppgaver gir mestring for mange.

• Finn en guru

Se her. En litt intrikat stol-lek hvor alle får hjelp og er guru etter beste evne. Dette er ofte en sikker vinner blant elevene!

• Test-deg selv - sett utsagn i riktig rekkefølge

Se her. Når hendelser e.l. skal plasseres i riktig rekkefølge. Sammenligner med kamerat.

• 1,2,3,4,5-quiz

Se her. Alle mot alle i plenum, husk å ha noen greie spørsmål først, slik at alle får god mulighet til å gi riktig svar.

• Gjetteleker på fargede lapper

Disse er oppsummert her: Bingo, Memory, Å legge et puslespill og Formeldrill. Noen er mellom to og to, andre med to eller flere på lag.

Formeldrill
(Foto: Anette S. Guldager)

• Puslespill av reaksjonsligninger

Se her. Akkurat denne varianten er nok begrenset til naturfag og kjemi. Samarbeid to og to eller flere.

Disse test-deg-selv-variantene kjennetegnes av:

Vi ønsker at elevene gjennom disse test-deg-selv-variantene får en tilbakemelding på hva de har fått med seg - og hva de trenger å se mer på. Det er også viktig at elevene får gode mestringserfaringer. Ikke minst ligger det mye læring her, for eksempel ved at elevene må snakke fag med sine egne ord.

De fleste av disse test-deg-selv-variantene foregår ikke i plenum, og det er heller ikke noe poeng for oss at læreren - eller de andre elevene - skal vite hvordan den enkelte gjorde det. Tilbakemeldingen til eleven oppleves gjennom selve aktiviteten, og kommer altså ikke fra læreren til den enkelte elev. Dette kan læreren understreke i intro og oppsummering. Og læreren bidrar på andre måter underveis, for eksempel ved å oppmuntre og støtte enkeltelever, eller få et inntrykk av eventuelle faglige misforståelser som kan tas i plenum etterpå.

Lykke til!

Repetisjon i mai: Pictionary

I mai nærmer vi oss slutten av skoleåret og muntlig eksamen, og det er ofte tid for repetisjon. Vi har tidligere vist mange ulike pedagogiske grep som kan passe for repetisjon, og i denne lille Repetisjon i mai-serien vil vi løfte fram noen av dem.

I dag tips nr 1: Pictionary

Elevene spør ofte om "kan vi gjøre noe gøy?". Pictionary er et eksempel på en arbeidsmåte som både er moro, lærerik og sosial. HER finner du vår beskrivelse av hvordan du kan bruke Pictionary i timen.

Pictionary er faglig jobbing, hvor elevene innen en gruppe skal gjette hvilke faglige begreper eller tema andre elever tegner. Tegnerollen går på omgang.

Her får elevene

• tegne
• gjette
• bruke sin kreativitet - både mens de tegner og gjetter
• samarbeide osv. 

Dette er en fin variasjon fra mer tradisjonell repetisjon, samtidig som det ofte skapes humor og god stemning i gruppene underveis. Mange elever elsker Pictionary!

Har du forsøkt "Finn en guru"?

Finn en guru er en arbeidsmåte som gjør at elevene

• må tenke igjennom hva de tror de kan noe om
• må tenke gjennom hvilke tema de kan forklare for andre
• får snakke fag
• får hjelp av andre elever 
• får bevege seg mens de lytter til musikk!

Som alle de pedagogiske grepene vi presentrerer her på bloggen kan Finn en guru brukes på all slags teoristoff. Mange lærere har fortalt oss at denne arbeidsmåten har blitt en stor slager blant elevene - se lenken HER  om hvordan du gjør Finn en guru!

Like før påske hadde Grethes Vg1-klasse Finn en guru på temaer fra kjemi, energi og økologi i naturfag. Denne gangen var det spørsmål fra flere tema på oppgavearket, siden alle disse temaene skulle være med på en prøve rett over påskeferien. Her er oppgavearket:

Finn en guru-ark på temaer fra kjemi, energi og økologi på naturfag Vg1.

Dette var ikke første gangen klassen hadde Finn en guru. De kjente godt til gangen i det hele, og bidro med forslag til musikk, som læreren spilte fra youtube.

I løpet av denne arbeidsmåten fikk elevene både satt ord på fagstoff og oppklart spørsmål som de lurte på. Etterpå visste de også hvilke spørsmål de fremdeles syntes var vanskelige, og disse tok læreren en runde på i plenum.

Noen detaljer fra det samme oppgavearket

Takk til Grethes kollega, som hadde laget Finn en guru-oppgaven denne gangen!