Blogglistenhits

søndag 31. januar 2016

Finn en guru - fagsnakk i kombinasjon med musikk og bevegelse

«Dette var genialt!», sa en elev etter timen med «Finn en guru». Det var herlig å oppleve at det å bevege seg til musikk og snakke med andre – ting som hun likte veldig godt å gjøre ellers i livet – kunne brukes i naturfagstimen, og på en slik måte at hun følte hun hadde lært noe. Og dette var en elev som ikke var spesielt naturfaginteressert, visste læreren. 

Elevene samles i en sirkel, eventuelt langs veggene i klasserommet hvis de er mange
(Foto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com) 


I «Finn en guru» sitter elevene på stoler i en stor sirkel – eventuelt langs veggene på klasserommet, hvis de er mange. De telles inn i 1-ere og 2-ere langs sirkelen. På forhånd har de fått utdelt et ark med ni spørsmål, som til sammen dekker temaet som de har arbeidet med. I løpet av tre minutter markerer de hvilke spørsmål de vet litt om, og hvilke de er mer usikre på. Dette arket har de med seg videre. Nå skal elevene finne sin guru, altså en som kan fortelle dem litt om et spørsmål som de er usikre på, og de skal selv være guru for andre. Etter beste evne!

Finn en guru begynner med at elevene selv vurderer hvilke spørsmål de kan si noe om, og hvilke de trenger hjelp med
(Foto: Anette S. Guldager)


Læreren starter musikk fra pc, og 1-erne reiser seg og går rundt i sirkelen. Når musikken stoppes, setter de seg ned på nærmeste ledige stol. 1-erne snur seg mot 2-eren på sin høyre side, og sier nummeret på spørsmålene de trenger å få forklart. 2-erne velger hvilket spørsmål de vil svare på. Hvis ingen av alternativene er blant spørsmålene som 2-eren har valgt som noe han/hun kan litt om, er det lov å tilby seg å si noe om et annet spørsmål. Etter tre minutter (læreren signaliserer med å skru på musikken igjen), er det 2-ernes tur. De går rundt, finner ny stol når musikken stopper, og snur seg mot 1-eren på sin høyre side. Og så videre. I løpet av 45 minutter er det mulig å rekke fire runder med å være guru og fire runder med å få spørsmål forklart.

(Foto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com)

Læreren er sjefen, og styrer tiden underveis. Elevene er guru etter beste evne, og med tanke på læring er det uansett verdifullt å forklare et spørsmål for andre. Etterpå kan læreren eventuelt følge opp med en oppsummering i plenum, siden elever kan ha et behov for å forstå mer, eller har oppdaget noe som de er usikre på. Her spiller læreren en sentral rolle.

Elever sitter stille mye av dagen, og læringsaktiviteter som både inneholder musikk og bevegelse kan ha stor verdi. Det er denne "innpakningen" som gjør at Finn en guru oppleves som annerledes og forfriskende for elevene, selv om spørsmålene er vanlige oppsummerings-spørsmål.

«Finn en guru» kan virke litt komplisert, men mange lærere sier de har blitt overrasket over hvor godt det har fungert i praksis. Se våre bøker «Engasjerende naturfag» (2015) og «Engasjerende realfag» (2011), hvis du ønsker ferdiglagede eksempler på Finn en guru-spørsmål i naturfag, kjemi og biologi. Her legger vi ved et fikst og ferdig oppgaveark for temaet økonlogi på naturfag Vg1. Lykke til med å prøve "Finn en guru" i klasserommet!


"Finn en guru"-ark til temaet økologi på naturfag Vg1.




lørdag 30. januar 2016

Om eleven som turte å bli mer muntlig aktiv i timene

Fra virkelighetens klasserom husker vi Camilla, som i begynnelsen av Vg1 ikke turte åpne munnen i naturfag. Hun fortalte at hun følte seg usikker på mange fagord, og det var greiest å la være å si noe. Dette endret seg mye i løpet av skoleåret. Jevnlig bruk av strukturerte små settinger i par og grupper, hvor elevene måtte bidra etter evne og kanskje også fikk hjelp og støtte av de andre uten å be om det, ga henne nye erfaringer. Etter hvert så læreren at hun blomstret i disse settingene, og Camilla fortalte selv at hun nå syntes det var moro å være muntlig aktiv i timene.
(Foto: Eirik Halvorsen www.eirikhalvorsen.com)

For å lære vet vi at det er viktig å snakke fag med egne ord. Når elevene snakker fag i smågrupper eller presenterer ulike tema for hverandre innen en gruppe, får ikke læreren med seg alt som blir sagt. Noen lærere vil føle at de mister kontrollen. Men observer heller elevenes iver og arbeidsglede og det at mange tør å bidra – kanskje dette bidrar til å skape en større trygghet i forhold til faget?
(Foto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com) 

Læreren observerer, og kan gjerne merke seg misforståelser. Disse tas ikke opp der og da, siden det vil kunne virke hemmende på deltagelsen, men kan tas opp i plenum etterpå. Korte tidsfrister og tydelig ledelse fra lærerens side gjør at elevene ikke rekker å spore over på noe annet, men holder seg på oppgaven.

fredag 29. januar 2016

Å aktivere førkunnskap: Test deg selv - hva vet jeg fra før?

«Test deg selv – hva vet jeg fra før?» er en liten oppstartsaktivitet, som kan egne seg dersom elevene har en del kunnskap om emnet fra før, og særlig hvis kunnskapen er litt usikker. Når det gjelder naturfag, for eksempel. For hva er egentlig forskjellen på atomer, molekyler og ioner, eller proteiner, lipider og karbohydrater? Det kan bli ganske intense diskusjoner underveis, og vi legger også inn et konkurranse-element, som er motiverende for mange.
Mange elever liker uformelle test-deg-selv-oppgaver som dette. Å bli klar over eventuelle misforståelser eller uklarheter før man begynner på et tema kan også skjerpe elevenes oppmerksomhet.
(Foto: Anette S. Guldager)

Dette gjør du: To og to elever får utdelt oppgavearket, hvor en tekst med ufullstendige setninger skal fylles ut med riktige fagord, se bildet. List gjerne opp hvilke fagord de kan velge mellom. Elevene bruker 3-5 minutter på å diskutere seg fram til hva som er riktig. Etterpå sender de arket sitt «et hakk videre» (med klokka, langs pultrekka), slik at det blir rettet av noen andre under en rask gjennomgang i plenum. Det gis ett poeng for hvert riktig svar, og til slutt klappes det for dem som fikk flest poeng.

Viktig: Spørsmålene bør ikke være for krevende, slik at elevene ser at dette er bare for dem som «vet alt, for da vil mange melde seg ut. Ta heller utgangspunkt i hverdagskunnskap som alle vet noe om, eller enkelt (men viktig) fagstoff, som elevene har hatt om i et tidligere skoleår – da skapes de gode diskusjonene innen parene. Elevene kan få en god følelse av at de har litt greie på dette temaet fra før, eller de skjønner kanskje at her er det mye som de ikke helt har på plass. Så er de mer forberedt på et etterfølgende lærerforedrag om emnet. 

Siden en slik "Test deg selv..." vil inneholde stoff som elevene skal kunne noe om fra før, kan det også fungere som et utgangspunkt for en rask repetisjon. Så blir elevene først klar over at de eventuelt har huller i bakgrunnskunnskapen, istedenfor at læreren bare gjennomgår alt uansett.

Her viser vi et utsnitt av eksemplet, som er lettere å lese:


Til slike uformelle test-deg-selv-oppgaver, kan også spørsmål fungere fint. Men det er noe med denne variasjonen, som vi selv er opptatt av. Elevene testes på spørsmål hele tiden, og det er ofte velkomment med en litt annerledes måte å gjøre det på!

torsdag 28. januar 2016

Påstander - sant eller usant?

Innen samarbeidslæringen finner vi mange velutprøvde pedagogiske grep, som for eksempel «Påstander». Her skal elevene lage sanne og usanne påstander fra et tema, og etterpå teste dem på de andre elevene i gruppa.

Læreren har ingen forberedelser til «Påstander». Elevene arbeider først individuelt med å lage påstander i for eksempel 10 minutter. Læreren har bestemt at de for eksempel skal lage seks påstander, og to av dem skal være usanne.

Deretter går elevene sammen med sine naboer i grupper, og hver av elevene leser rolig opp en av sine påstander om gangen. De andre i gruppa diskuterer seg fram til om påstanden er sann eller usann. Denne varianten egner seg godt i en klasse med mange elever som strever faglig, og disse kan også ha nok med å lage færre påstander.

For faglig sterkere klasser kan man gjøre det annerledes: Hver elev leser rolig opp sine seks påstander i gruppa, og hver av de andre sier etterpå hvilke to de tror er usanne. Noen vil synes det er spennende å skrive «gode» usanne påstander, dvs. løgner som ikke er åpenbare og lette å gjette.
I "Påstander" må elever vurdere hva som er sant og hva som er usant.
Dette gir et lite element av gjettelek, noe som bestandig er engasjerende.
(Fotograf: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com)

Noen elever vil føle seg utrygge på om de klarer å skrive «riktige» påstander, og det er ikke nødvendigvis morsomt hvis den sanne påstanden de har skrevet, ikke er sann likevel, og så videre. Læreren kan åpne opp for at elever som ønsker det kan skrive påstandene sine sammen med en annen elev som sitter et annet sted i rommet, hvis dette gjøres uten ekstra uro. Da vil elevene føle seg tryggere når de etterpå skal presentere påstandene i gruppa si. Læreren kan også si at maksimalt antall påstander er seks, men at det er greit hvis noen lager færre.

I «Påstander» får elevene skrive, snakke, lytte og vurdere, men i henhold til instruksjoner og tidspunkter. Det er læreren som sier fra hva som skal skje når, og som styrer det hele: «Nå har dere to minutter igjen til å lage påstandene deres!». «Nå må dere skifte over til person nr 2 i gruppa, hvis dere ikke allerede har gjort det!». Det er fint mulig å gjøre hele denne sekvensen på drøye 20 minutter, men det krever tydelig styring fra lærerens side.

Et eksempel fra temaet økologi på naturfag Vg1:
-          Sann påstand: De fire hovedfaktorene som påvirker populasjonsstørrelser er fødsel, død, innvandring og utvandring.
-          Usann påstand: Bæreevnen for en art i et område er konstant.

Lykke til med å teste ut "Påstander" i klasserommet!


onsdag 27. januar 2016

Level up! - oppgavearbeid i engasjerende innpakning

      Om den dagen da naturfagelevene på Vg1 ble så engasjerte i oppgavearbeidet at de ikke ville ta pause: Dette skjedde i to ulike klasser på samme dag i høst:

Læreren hadde planlagt arbeidsmåten Level Up!. Her skal elevene arbeide seg gjennom tre nivåer med oppgaver av økende vanskelighetsgrad, altså Nivå 1, 2 og 3. Alle elevene starter med Nivå 1. Før de kan gå videre til neste nivå, må de få godkjenning av læreren på at oppgavene er riktig besvart. Oppgavene er laget slik at læreren med et ganske raskt blikk kan se om svarene er riktige. Svarene er altså ett ord, en formel eller en enkel figur, for eksempel. Elevene som etter hvert får godkjent Nivå 3, kan skrive opp navnet sitt på tavla som «mester». Dette er kortversjonen – de som er interessert i en mer detaljert beskrivelse, vil finne det i vår bok «Engasjerende naturfag» fra i fjor.
Illustrasjonsfoto - poenget er at de tre oppgavearkene har økende vanskelighetsgrad
(Foto: Anette S. Guldager)
      I begge klassene var aktivitetsnivået høyt, og læreren hadde sjelden sett elevene bli så oppslukt av både oppgavearbeidet og spillet som var rammen for arbeidet. Selv om det ringte til pause, ga de seg ikke – flere sa at de så gjerne ville få skrive navnet sitt på tavla. «Nå er du ferdig med Nivå 2», sa læreren til en elev. «Level complete…», messet eleven fornøyd med datastemme. I køen hvor elevene ventet på lærerens godkjenning, var det ivrige diskusjoner om riktige svar. Skrivesaker måtte ligge igjen ved pulten, så noen fikk det travelt med å gå tilbake og endre på noe før de stilte seg i køen igjen. Vær tydelig på at alt skrivearbeid må foregå ved pulten, slik at det ikke blir mye uro eller rot.

      Faglig sterke elever vil bli ferdige først. For dem kan det være en fin utfordring å være hjelpelærere for andre elever som ønsker hjelp. Og da er det viktig med hyggelig og oppmuntrende innstilling hos hjelpelærerne. Ikke alle elevene vil klare å bli ferdige med alle tre nivåer, slik som det er i vanlig oppgavearbeid. Men både læreboka og hjelpelærere kan komme inn i bildet, slik at alle kanskje kan klare å strekke seg litt lengre enn de trodde. Da kan Level up! føre til gode mestringserfaringer hos flere enn bare "mestrene".

    
Når oppgaveabeidet får en litt annerledes innpakning, som i Level up!, blir elevenes aktivitetsnivå gjerne høyt.
(Foto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com)


      Det faglige innholdet i denne runden av Level up! på Vg1 var organisk kjemi-repetisjon fra ungdomsskolen. Noen hadde tynnere grunnlag enn andre, men etter en rask oppfriskning en dag tidligere, hadde elevene fått beskjed om å forberede seg på å bruke det i et spill. For oss blir dette et tankevekkende eksempel på at en litt artig og motiverende innpakning kan engasjere elevene på en ny måte i det faglige arbeidet. For her er det jo egentlig bare snakk om arbeid med oppgaver. Vi blir minnet om at det er ikke bare snakk om HVA vi gjør i klasserommet, men HVORDAN vi gjør det.
     Da norsklæreren kom inn for å ha sin time, måtte de siste ivrige elevene gi seg. Men på tavla sto det igjen mange navn!




tirsdag 26. januar 2016

Om bøkene vi lette etter, men ikke fant

Det begynte med at vi to - Kari og Grethe - på hver vår kant var på leting etter idé-bøker om naturfagundervisning i videregående skole. Da vi begynte å arbeide som naturfaglærere, opplevde vi at det ble mye "læreren snakker" og oppgavearbeid, og vi hadde lyst til å engasjere elevene mer i teoriundervisningen. Dette førte til leting og egenutvikling, og etterhvert ideen om "kanskje VI skal skrive en slik bok?". Etter hvert ble det både en, to og tre bøker. For oss er dette bøkene som vi selv lette etter da vi begynte som naturfaglærere, men ikke fant. Nå finnes de! Samtidig har det de senere årene kommet mange spennende nettsteder, blogger og faggrupper o.l. på Facebook. Mange naturfaglærere deler sine ideer, slik at det nå for tiden er mye lettere å få innspill. Likevel kan bøker, med sin mer helhetlige fremstilling, ha sin egen misjon.

Vår første bok het "Levende naturfag - et elevaktivt klasserom", og ble utgitt på Tapir forlag (nå Fagbokforlaget) i 2007. Helt fra begynnelsen var vi opptatt av arbeidsmåter, de som vi nå ofte kaller "pedagogiske grep", og vi begynte med det som vi har fortsatt med: Å beskrive en arbeidsmåte generelt først, for deretter å vise et eksempel med fagstoff fra læreplanen. Da blir det tydeligere at dette er PEDAGOGISKE grep, som kan brukes på alt mulig av fagstoff, også på forskjellige fag. Arbeidsmåtene blir rett og slett verktøy i naturfaglærerens pedagogiske verktøykasse, og kan tas fram etter behov.



Senere sa Cappelen Damm ja til å utgi vår neste bok, "Engasjerende realfag - elevaktive arbeidsmåter i biologi og kjemi i videregående skole" i 2011. Vi fortsatte med arbeidsmåtene. De fleste var nye i forhold til forrige bok, men her var de ferdige eksemplene laget på fagstoff fra Kjemi 1 og 2 og Biologi 1 og 2. Et helt nytt tema i denne boka var "identitetsbyggende arbeid i realfag", om hvordan man kan tenke mer helhetlig rundt diverse realfagsaktiviteter på en videregående skole, for å skape en større tilhørighet til realfagene for elevene. Dette har Grethe jobbet mye med, som mellomleder på sin skole.



Men det er vel naturfag som er det skolefaget som står oss nærmest, og vi fikk lyst til å skrive en ny bok om naturfag. Disse bøkene er resultater av en utviklingsprosess hos oss selv, og vi mente det var på tide med en videreutvikling av den første boka, "Levende naturfag". Dette ble til "Engasjerende naturfag - elevaktive og lærerstyrte arbeidsmåter i naturfag i videregående skole", som kom i 2015. Her har vi et tydeligere fokus på læring og læringsstrategier enn før, og vi tar også opp nyere tema som vurdering for læring, som naturlig inngår i arbeidsmåtene som vi presenterer. Noen arbeidsmåter var med fra de to andre bøkene, men de fleste var nye - og alle med nye eksempler fra fagstoff på Vg1.



Arbeidsmåtene som vi skriver om i våre tre bøker, uavhengig av om bøkene har "naturfag" eller "kjemi/biologi" i tittelen,  passer både for andre skoletrinn - ungdomstrinnet, for eksempel - og for andre fag. Åpenbart alle naturfagene - naturfag, kjemi, biologi og fysikk -, men også lærere i andre fag sier at dette kan de bruke. Det er nettopp det som er så fint med disse arbeidsmåtene - eller pedagogiske grepene, som vi ofte kaller dem nå: De er uavhengig av faglig innhold, og kan brukes til litt av hvert. Så tilpasser man bare i forhold til tema, fag eller trinn.

Kanskje er det flere enn oss som har lett etter slike bøker. Nå finnes de, ihvertfall – og vi tror de trengs!






søndag 24. januar 2016

Velkommen til "Engasjerende naturfag"-bloggen!

Her vil vi fortelle om pedagogiske grep som kan gjøre at
  • selv de mest uinteresserte elevene våkner og har lyst til å delta på det som skjer i teoritimen
  • flere elever begynner å synes at naturfag er gøy
  • flere elever får mestringsopplevelser i teoriarbeidet, og får mer tro på at de kan skjønne naturfag
  • elevene selv blir overrasket over hvor mye de rakk å gjøre på så kort tid

Pedagogiske grep kan være en vitamininnsprøytning for det faglige arbeidet i naturfag-klasserommet. Nedenfor viser vi noen glimt fra pedagogiske grep som vi selv har gjort i klasserommet på videregående skole. Dette er bare for å gi et inntrykk av kommende innhold på denne bloggen. Senere vil vi beskrive hvert av disse grepene - og mange andre -  mer inngående. 


Elever fra Service og Samferdsel har brukt sin egen kreativitet til å lage en modell av fordøyelsen,
og var svært stolte over resultatet



(Foto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com)
Bruk av musikk og en annerledes setting er engasjerende, som her i "Finn en guru". Men egentlig dreier det seg bare om å snakke fag med egne ord, noe man vet er viktig for at elever skal lære.

(Foto: Eirik Halvosrsen - www. eirikhalvorsen.com)
I "Minirollespill i par" får elevene bruke egne ord om fagtema, og øve seg på å argumentere for og mot en gitt påstand. Det kan være både interessant og moro å måtte argumentere for et annet standpunkt enn det du har selv!
(Foto: Eirik Halvorsen www.eirikhalvorsen.com)
I 1,2,3,4,5-quiz får elevene bruke kroppen til å gi svar på faglige spørsmål


Vi har skrevet tre idé- og inspirasjonsbøker om disse pedagogiske grepene – den siste er Engasjerende naturfag - elevaktive og lærerstyrte arbeidsmåter i videregående skole, som kom på Cappelen Damm i 2015. Nå lager vi denne fag-bloggen, fordi vi ønsker å dele disse erfaringene og tankene vi har gjort med flere. Vi startet opp med en facebook-side for noen måneder siden, men vil nå kombinere fb-siden med denne bloggen. Da får vi litt mer plass i hvert innlegg, og innholdet vi legger ut blir søkbart.

Kort sagt er vi overbevist om at pedagogiske grep er en viktig vei å gå for å gjøre naturfag mer interessant og engasjerende for dagens elever. Dette kommer vi til å skrive mer om, så bare følg med!