Blogglistenhits

søndag 17. desember 2017

Juleferiepause - og et stort nyttårsønske!

Nå blir det en juleferie-pause her på Engasjerende naturfag-bloggen, men i januar er vi tilbake.

Og vi flere planer for det nye året. Blant er det nok et par helt nye arbeidsmåter på gang. For eksempel ser vi for oss at naturfagklassen drar på en lags Kunstutstilling i klasserommet. Denne arbeidsmåten kan vi for eksempel bruke til at elevene skal reflektere rundt noe, tenke kritisk - eller kanskje aktivere forkunnskap? Vi vet ikke helt enda, men det skal vi finne ut av!



Vårt nyttårsønske




Litt tidlig med ønsker for det nye året, kanskje, men dette er et stort nyttårsønske som vi har for 2018: Å klare å utvikle et helt nytt prosjekt, som vi arbeider med for tiden - nemlig å lage en nettside for naturfaglærere! Som også vil passe for studenter, og som vil kunne utvikles til flere fag. Dette vil være en videreutvikling av Engasjerende naturfag-universet. Her vil de pedagogiske grepene/arbeidsmåtene være sentrale - nå også i form av korte animerte videosnutter - , sammen med mange ferdige eksempler som læreren kan ta rett til klasserommet.

Dette vil være en nettside med abonnementsordning, som må betales av skolen/skoleeier. For tiden arbeider vi bl.a. med å finne økonomisk støtte for prosjektet, og med å planlegge hvordan nettsiden skal fungere. Ingen av oss er dataeksperter, så her er vi avhengig av gode hjelpere og å kunne kjøpe tjenester. Men vi tror at dette kan bli veldig bra, og håper at vi skal få det til.

Vi ønsker alle følgere av bloggen og facebook-siden vår en riktig god jul og et godt nytt år!

Hilsen Kari og Grethe

onsdag 13. desember 2017

Læreres egne erfaringer: "Vil du bli med å lær' "

Vi har spurt noen lærere som har kommentert innlegg på Engasjerende naturfag-siden på facebook om de kunne tenke seg å skrive et blogginnlegg om egne erfaringer med de pedagogiske grepene som vi presenterer. Mange har sagt ja til dette, og vi presenterer innleggene deres i denne "Gjesteblogger"-serien utover høsten.


Veronika Zvorono, lektor ved Tromsdalen videregående skole i Tromsø, forteller: 


Vil du bli med å lær'



Først noen forelesnings-erfaringer

Jeg har lenge hatt en følelse av at mine engasjerende forelesninger ikke engasjerer alle mine elever i like stor grad som meg selv. Jeg har sett at øynene hos noen av dem etter hvert blir tåkete, og man kan lese av ansiktene deres at eieren er langt-langt borte i sine tanker. Eller at de som sitter på bakerste rad begynner å smile til noe under pulten. Der gjemmer det seg en monster-mobil med alt det sosiale. Jeg måtte innrømme at her, i klasserommet, trengte jeg å foreta noe raske grep i min egen undervisning for å ta klassen tilbake.


På leting etter alternativer

Etter en del søk på nett dukket boka «Levende naturfag – et elevaktivt klasserom» av Kari Folkvord og Grethe Mahan opp. Der fant jeg det jeg lette etter, aktiviteter som hjelper elevene å holde øynene og hjertene åpne og som forhåpentligvis vil hjelpe med læring. Jeg må si at ikke alle aktivitetene ville passe til min undervisningsstil og -filosofi. Likevel gikk jeg langsomt denne veien og tok aktivitetene en etter en, i takt med min modenhet, med tankene om at det ikke bare er jeg som skal være aktiv i klasserommet. Jeg kom i tillegg ofte tilbake til aktivitetene, for å se andre muligheter og skjulte læringsstrategier som jeg ikke så den første gangen.

Jeg har prøvd mange av de elevaktive arbeidsmåtene som ble beskrevet i både denne og i den andre boka, og i tillegg noen som etter hvert kom her på bloggen til Kari Folkvord og Grethe Mahan. Her vil jeg beskrive min erfaring med «Vil du bli med å lær’».   


Hvorfor forsøke "Vil du bli med å lær' "

Jeg tror at jeg leste beskrivelsen på nettet først (se lenke her), men var usikker på mange praktiske spørsmål og lot dermed aktiviteten ligge. Gjennomføringslysten kom etter at jeg har sett Kari og Grethe i sving, da de holdt foredrag for naturfagslærere i Troms i november 2016. Jeg må si at dette paret kan overbevise. Måten de beskrev hvordan elevene ringer til sine kjærester fra andre grupper, rev meg med. Det utspilte seg et Shakespeare-aktig drama i klasserommet om kjæresten ville lyve eller ikke om riktig svar, og hvem han eller hun skal være lojale mot. Jeg har bestemt at jeg ikke kan miste en slik mulighet til å se hvordan læring foregår i interaksjonen mellom elevene.

Målet med denne arbeidsmåten var å repetere et faglig tungt stoff ved hjelp av spill og konkurranse. Her skulle elevene samarbeide med andre elever og diskutere i sine grupper om riktig svar og dermed sjekke egen forståelse. Et viktig premiss for å gjennomføre «Vil du bli med å lær’» var at vi hadde utviklet et godt og trygt læringsmiljø på dette tidspunktet, i månedsskifte mars-april.

Et av spørsmålene til Vil du bli med å lær' for naturfagelever på Vg1

Forberedelser og litt praktisk

I samarbeid med elevene bestemte vi at vi ville ha en muntlig prøve i bioteknologi. Emnet er stort og inneholder mange begreper og beskrivelser av ulike bioteknologiske metoder. For å kunne «spise elefanten med en teskje» måtte vi dele emnet og ha flere repetisjonsøkter. Denne økten skulle samle de løse trådene etter delen om gener, arv og proteinsyntesen.

Klassen på 28 ble delt i 4 grupper og alle skulle svare på et spørsmål. Som i det ekte TV-spillet kunne man velge hjelpemidler:
  • fjerne to av de feile alternativene
  • ringe til en venn 
  • spørre gruppen. 
Hver gruppe kunne benytte hver av hjelpemidlene kun én gang.

Som vanlig ble forberedelsesdelen den mest utfordrende. Dette krevde tid:

  • å finne (eller lage selv) minst 28 relevante spørsmål og lage tre troverdige - men likevel feilaktige - svaralternativer, og et korrekt svar. Jeg brukte en del gamle eksamener, som er publisert på naturfag.no , https://www.naturfag.no/oppgavesamling/vis.html?tid=1998625 ,  og  lagde en del selv;
  • å lage Power Point med spørsmålene;
  • å kjøre den flere ganger, kontrollere og korrigere slik at jeg til slutt ville få et resultat, en ppt-fil som ikke feilet i det viktige øyeblikket, ikke viste det riktige svaret for tidlig, ikke viste det feile svaret når den korrekte svaret skulle vises. Et eksempel på oppbygning av et spørsmål beskrives under;
  • tenke gjennom gruppedeling. Om dette også litt senere.
  • å finne musikk-fil fra TV-show og kunne samkjøre den med min fil.

Det siste punktet ga jeg opp til slutt. Musikken ville ikke spille da jeg ville, og jeg klarte ikke å regulere lyden da elevene skulle angi et svar. Dermed ble denne gangen uten musikk. Under forelesningen anbefalte Grethe at en teknisk dyktig elev kunne hjelpe med styring av musikk. Sannsynligvis vil det løse mine problemer. Neste gang.

Jeg prøvde frem og tilbake med PowerPoint og kom fram til følgende løsning. Jeg la inn flere «tomme» ark uten tekst mellom ark med spørsmål og ark med svaralternativer, slik at hvis jeg vil trykke en gang for mye, vil svarene ikke komme for tidlig. Nedenfor kan man se en serie på 6 ark, som tilhører ett spørsmål. Det ble 30 slike serier, en ganske stor fil, men det fungerte.












Vil du bli med å lær' i praksis


Når selve dagen kom, ble en skinnstol med høy rygg plassert midt i klasserommet, og spillet startet. En etter en kom elevene på stolen, jeg trykket knappene, tok teatralske pauser og prøvde å holde meg til manuset. Det tok litt over 60 minutter for 28 elever, pluss det praktiske.

Jeg opplevde dessverre ikke å få et kjærestepar i min klasse som ringte til hverandre, en forventning etter Grethes forelesning. Ganske fort oppdaget jeg at de som ringte til en venn, ringte til den samme flinke eleven i klassen. Han valgte å være lojal mot alle sine venner og mot vitenskapen, og fortalte de riktige svaralternativene.

Selve konkurransen begynte etter at alle hjelpemidlene ble brukt opp. Da kunne man se hvordan elevene prøvde å huske begrepene, tenke logisk og sette sammen informasjon. Litt drama hadde vi også, når det etter et svar kom et sørgende «Åå, nei» fra gruppen. Ikke bare en gang, og heller ikke nødvendigvis etter et feil svar.

Jeg må også si at gruppedeling spiller en viktig rolle. I en klasse var jeg heldig med jevn deling, og alle gruppene (gikk hode-til hode) var med i poengsanking helt til slutt. Dermed klarte vi å holde spenningen til det siste spørsmålet. I en annen klasse var det på et tidlig stadium synlig at en gruppe var mye sterkere enn de tre andre og interessen dabbet ut. Vi måtte endre reglene underveis for å gjennomføre økta.

Hva er konklusjonen? Var målet nådd? Jeg har snakket med elevene i etterkant, og de mente at det var en lett måte å repetere og oppsummere tungt fagstoff. Til og med syntes noen at det var mer effektiv enn å sitte bak pulten. Det var morsomt underveis, og følelser ble involvert. Elevene husket bedre etter at vi hadde en liten test neste time. Jeg har utvidet min pedagogisk repertoar.

Var det noe negativt? Jeg må tenke…  


Veronika ZvoronoTromsdalen videregående skoleTroms

lørdag 9. desember 2017

"Engasjerende naturfag"-foredrag: En liten vareopptelling

Det er alltid moro å holde Engasjerende naturfag-foredrag. Målgruppene er realfaglærere, naturfaglærere eller studenter. Nytt av året er at vi også har holdt foredrag for lærerne på en hel skole!

I løpet av foredragene våre blir tilhørerne "klassen", og får teste ut de forskjellige pedagogiske grepene /arbeidsmåtene underveis. Gjerne i enkle mini-versjoner. Mange lærere sier at dette gjør terskelen lavere for å ta disse grepene i bruk. På slutten av foredraget er det alltid en del lærere som sier at "joda, nå skal jeg teste ut både Finn en guru, Spisebrikke og 1,2,3,4,5-quiz i klassene mine".


Årets Engasjerende naturfag-foredrag:


I februar var Kari og Grethe på fagdag for naturfaglærere i Rogaland fylkeskommune

Kari holdt foredrag for naturfaglærere i Porsgrunn kommune i februar på det lokale vitenseteret DuVerden


Lærerne i Porsgrunn kunne lage plakater i en fei - her om hvordan man kan selv kan bidra til god helse

I mars var Kari og Grethe på Elevakken videregående skole i Oslo

I august holdt vi foredrag for alle lærerne på Tryggheim videregående skole i Rogaland. Sporty lærere var med og demonstrerte Finn en guru, og lærere fra både bygg-og annleggsfag, engelsk, sosial-og helsefag og naturfag sa at nå skulle de teste ut disse grepene på elevene sine.

I november var vi på Hamar katedralskole og fagdag for naturfaglærerne i Hedmark.

Interessert i foredrag?

Hvis du vil vite mer om våre foredrag eller lese om tilbakemeldinger, finner du mer om dette under fanene øverst på bloggen. Kontaktinformasjon finner du også der!

onsdag 6. desember 2017

10 år siden "Levende naturfag"!

Levende naturfag var den aller første boka vår, og nå i desember er det hele 10 år siden den kom ut. Et aldri så lite 10-årsjubileum, altså!

Vi var kjempestolte da den aller første boka vår ble utgitt i 2007.



Der vi begynte

Det begynte med at vi som ferske naturfaglærere på videregående skole opplevde at mange av elevene ikke lot seg engasjere av teoriundervisningen vår. Som var nøye planlagt, med gode forklaringer og notater og så videre - men absolutt litt ensformig. Det var mye "læreren gjennomgår fagstoff på tavla" og arbeid med oppgaver etterpå. Problemet var at vi ikke visste noe særlig om hva vi kunne gjøre isteden!


Skal vi skrive en bok?

Så vi begynte å lete og tenke hver for oss, og etter hvert traff vi på hverandre. Da Kari i en sen kveldstime plutselig tenkte tanken "hvorfor må man lete og lete - hvorfor har ingen skrevet bøker om dette?", var veien kort til å tenke "kanskje jeg skal gjøre det?". Men det var litt lite å bare være en om et slikt prosjekt. Vi to kjente bare såvidt til hverandre fra et kurs som Grethe hadde holdt og Kari deltatt på. Men Kari tok kontakt, og heldigvis var Grethe sporty nok til å bli med, og sammen la vi hodene i bløt og tenkte ut arbeidsmåter. Eller pedagogiske grep, som de også har blitt hetende etter hvert!


Vil noen gi ut boka vår?

Vi mente selv at vi hadde sett et behov i markedet, og at vi hadde en bokide som åpenbart fortjente å bli gitt ut. Dessverre møtte vi lite gehør hos forlagene. Det ene forlaget etter den andre mente at dette var en type bok som ville selge altfor lite, og at ideen derfor ikke var liv laga. Stor var derfor lykken da det lille trondheimsforlaget Tapir (nå en del av Fagbokforlaget) sa ja til å gi ut Levende naturfag! Ikke fordi de trodde at den kom til å selge masse, men fordi de mente at temaet var så viktig at boka uansett fortjente å gis ut.


Og prosjektet fortsetter...

Den ene boka ble til totalt tre. Engasjerende realfag og Engasjerende naturfag ble gitt ut på Cappelen Damm i 2011 og 2015. Det har etter hvert blitt mange foredrag for naturfag- og realfaglærere og -studenter rundt om i landet, og de siste to årene har vi også drevet "Engasjerende naturfag"-siden på facebook og denne "Engasjerende naturfag"-bloggen. 3500 følgere på facebooksiden og 300 000 sidevisninger av bloggen sier sitt om at mange naturfaglærere, studenter og andre synes det er interessant og spennende å utvikle undervisningen sin.

Nå ønsker vi å ta et skritt videre, ved å videreutvikle Engasjerende naturfag-universet på en nettside med abonnementsordning, for å skape et økonomisk bærekraftig prosjekt. Dette arbeider vi med for tiden, og det er mye som skal falle på plass, både av økonomisk støtte og hundrevis av andre store og små ting. Men vi har jo fått til mye rart før, så hvorfor skal ikke dette også bli noe av?



Tre bøker har det blitt!

onsdag 29. november 2017

"Å lage plakater i en fei" - med en liten vri

Å lage plakater i en fei har slått an blant mange lærere, som også forteller at elevene elsker denne arbeidsmåten. Vi har tidligere beskrevet denne arbeidsmåten her.

Å lage plakater i en fei preges bl.a. av fagsnakking og oppsummering under litt tidspress. Kreativitet også - og det kan være morsomt å ta dette litt lenger i en variant av arbeidsmåten.

I Plakater i en fei er det bare å kaste seg ut i det, og tenke fort - sammen!
(foto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com)


Plakater i en fei - med fokus på målgruppa

Vi kan velge å legge litt mer vekt på produktet - altså plakatene - ved å be elevene forestille seg at de skal presentere plakaten for en bestemt målgruppe.

For eksempel:


  • For yngre elever: Lag en plakat om elektrisitet. Målet med plakaten er å forklare elever i 6. klasse hva eliktrisitet er. Poenget er at de skal få noen aha-opplevelser, og en viss forståelse av hva dette dreier seg om.


  • For en målgruppe som er ganske ukjent med temaet: Drivhuseffekten er et kjent begrep - men med et ganske komplisert innhold. Lag en plakat der du kort og enkelt tydeliggjør hva drivhuseffekten går ut på. Forestill deg et publikum som ikke vet noe særlig om dette temaet fra før.

Her kan presentasjonene etterpå få et element av rollespill, og det er det mange elever som liker godt. Plutselig opplever man at noen grupper går litt inn i rollene sine. Dessuten: Når man skal forklare for yngre elever eller folk som er ukjent med temaet må gruppa prøve å finne konkrete og lettfattelige måter å forklare på, og det er det også mange elever som synes er spennende.

onsdag 22. november 2017

Med ansvar for hver sin bit i "Puslespill"

Puslespill er en arbeidsmåte fra samarbeidslæringen. Her skal elevene først sette seg inn i hver sin del av en tekst eller et tema, og etterpå deler de det med hverandre internt i en gruppe, slik at teksten eller temaet blir komplett. I løpet av en halvtimes ganske intens innsats må elevene både lese, notere, lytte og snakke fag i en svært struturert sekvens.

Før vi begynner får elevene utdelt hvert sitt arbeidsark, og når de er ferdige med hele sekvensen ser arbeidsarket for eksempel slik ut:

Her var temaet "bærekraftig utvikling" fra Naturfag Vg1. Arbeidsmåten Puslespill gjennomføres på ca 30 minutter. 


Dette gjør du:

På forhånd kopierer du opp et Puslespill-ark med fire tomme nummererte ruter til hver elev. 


Fargede arbeidsark er en fin variasjon!



  • Inndeling i grupper. Elevene deles inn i grupper på fire, ved at læreren teller elevene slik det sitter. 1-2-3-4-1-2-... Hver gruppe på fire hører sammen, og hver elev har fått et nummer som bestemmer deres deltema i neste omgang. 

  • Fordeling av oppgaver. Læreren fordeler oppgaver. Alle enerne får en oppgave, toerne får en oppgave, osv. Det kan væe et deltema/delkapittel i læreboka eller en tekst på egne ener-ark, toerark, og så videre, som deles ut. Elevene får utdelt hvert sitt Puslespill-ark - det med de fire tomme, nummererte rutene - som de skal notere i underveis.

  • Stille lesing på egen hånd (5-10 minutter, avhengig av tekstens lengde m.m.). Hver elev setter seg inn i temaet sitt, ved å lese gjennom teksten de har fått tildelt. Deretter noterer de stikkord fra temaet i "sin" rute på arket, altså 1-erne i ener-ruta, 2-erne i toer-ruta, osv. 

  • Litt kvalitetssikring (2-3 minutter). Det kan være greit at elevene får et par minutter til å sjekke notatene sine med en annen elev som har hatt samme oppgave. Elevene kan raskt finne en elev med samme nummer i en nabogruppe, slik at de kan sammenligne forståelsen de har fått, eventuelt hjelpe hverandre litt.

  • Deling av informasjon (10-12 minutter). Det er tid for å dele informasjonen om temaene internt i hver gruppe. Nå har elevene bare rutearkene sine med seg, og de sitter rundt et bord slik at elle lett kan høre hverandre og notere. Hver elev får ca 3 minutter til å fortelle de andre - roligog tydelig - om temaet sitt. Mens 1-eren forteller, noterer de andre i ener-ruta på arket sitt, osv. De som lytter, skal ikke stoppe den som snakker, eller spørre om noe, bare notere ned det de får med seg. Læreren styrer tiden, og gir beskjed om når de skal skifte over til 2-eren, 3-eren, osv.


Styring av tid

I hele denne Puslespill-sekvensen er det viktig at læreren styrer tiden, slik at alt foregår på signal:

Dere starter å lese på egen hånd NÅ.
- Har alle funnet en å snakke med? Dere har to minutter til å kvalitetssikre fra NÅ.
- Enerne har to go et halvt minutt til å dele med resten av guppa fra NÅ
- Ok, da er det 2-ernes tur!

Men det viktigste er den tydelige styringen, så kan læreren heller føle at nå har det nok gått ca to minutter.


Noen tips

Tekstene som skal brukes i Puslespill, bør ikke være for lange eller krevende. Og dersom ener-oppgaven inneholder den mest krevende teksten, kan læreren ved et raskt overblikk telle 1 på elever som mestrer faget godt, ogs som dermed får litt mer utfordring.

Puslespill kan brukes som oppsummering etter et tema eller før en prøve. Da kan tekstene være lengre, siden elevene i stor grad er kjent med innholdet. Puslespill kan også være en måte å lese litt om et nytt tema på, dersom tekstene ikke er for kompliserte, men kan fungere som "lesestoff".

søndag 19. november 2017

Læreres egne erfaringer: "Parsjekk i kjemi!"

Vi har spurt noen lærere som har kommentert innlegg på Engasjerende naturfag-siden på facebook om de kunne tenke seg å skrive et blogginnlegg om egne erfaringer med de pedagogiske grepene som vi presenterer. Mange har sagt ja til dette, og vi presenterer innleggene deres i denne "Gjesteblogger"-serien utover høsten.


Camilla Nybråten, lærer ved Frederik II videregående skole i Fredrikstad, forteller:

"Parsjekk" i kjemi! 

Parsjekk-arket som ble delt ut til kjemi-elevene


Nervøsitet og usikkerhet i kjemi

Når elevene starter med kjemi I, så er de ofte nervøse for at det er vanskelig. Dette resulterer ofte i at mange ikke tør å snakke høyt i timene. Samtidig er regning også en ganske stor av kjemi, som mange elever kan syns er litt krevende.


Parsjekk hjelper!

Når elevene får regneoppgaver utdelt som parsjekk (se lenke her) så blir situasjonen derimot ganske annerledes. Både fordi denne måten å arbeide på bidrar til at elevene tør i større grad å snakke høyt i timen, og fordi vanskelige regneoppgaver blir mindre «skumle».

Det jeg erfarte var at stille elever begynte å delta mer aktivt i diskusjonen. Samtidig trur jeg det var til stor hjelp at elevene satt sammen to og to, før de begynte å diskutere i større grupper, fordi de da var de ikke alene om å presentere et svar. I tillegg gjør vrien med at elevene skal svare på annet hvert spørsmål det lettere å få alle til å gjøre noe, selv om de kanskje er usikre. Her vet jo også elevene, at hvis det er noe de ikke helt forstår, så kan partneren deres hjelpe dem før de går videre i større grupper. Noe som absolutt har bidratt til å skape trygget i mine klasser. Det blir dermed også lettere å begi seg ut på oppgaver som kan virke litt komplekse, for de vet at de kan hente støtte fra medelever.

Dette er et morsomt og spennende opplegg, som gjør at elevene tør å utfordre seg litt med oppgaver som kan være «skumle» å begi seg ut på alene, og bidrar som en god måte til å få elevene til å være muntlig aktive. 

Camilla Nybråten
lærer, Fredrik II vgs
Fredrikstad

søndag 12. november 2017

Læreres egne erfaringer: "Hver for seg og sammen" - på sjette trinn

Vi har spurt noen lærere som har kommentert innlegg på Engasjerende naturfag-siden på facebook om de kunne tenke seg å skrive et blogginnlegg om egne erfaringer med de pedagogiske grepene som vi presenterer. Mange har sagt ja til dette, og vi presenterer innleggene deres i denne "Gjesteblogger"-serien utover høsten.

Hver for seg og sammen - på sjette trinn


Kirsti Tangen, lærer ved Berg skole i Trondheim, forteller:

På sjette trinn har vi denne høsten blitt kjent med myr som naturområde, med fokus på ulike mosetyper. Vi har prøvd ut metoden Plakat i en fei, vi har lest om myr i naturfagboka og vi har vært på ekskursjon til Fuglmyra i Trondheim og funnet mosetyper der. Plumpa i myra gjorde vi også, det hører med.

Fredag denne uka var det tid for en oppsummering av temaet, og en avrunding i denne omgang. Målet i enden av dagen var en Kahoot om mose, laget av meg på forhånd. Elevene hadde nå mye kunnskap fra før, men sikkert litt sprikende ut i fra det varierte arbeidet vi hadde gjort så langt. Nå ønsket jeg å samle dem om å lese naturfaglig tekst, og gjenfortelle for andre for å øke læringsutbyttet. Gode tekster om mose fant jeg på naturfag.no, se her.


Hver for seg og sammen - hva gjorde vi?

Hver for seg og sammen er en arbeidsmetode der elevene først samler tankene sine hver for seg, for så å sette seg sammen i grupper og dele tankene sine med andre. I første økt delte jeg ut en side med tekst og bilde til hver elev, fire ulike mosetyper totalt ble delt ut i klassen. Her er eksempel på en av tekstene hentet fra naturfag.no:






Elevene satt så hver for seg i tre minutter for å studere teksten. Jeg ga lesehjelp til den som hadde behov for det. Neste steg var å sette 3-4 elever sammen i en gruppe, alle med den samme typen mose. Hver gruppe fikk dette arket foran seg, i A3-format:



Hver for se og sammen-ark - i A3-format


Elevene brukte nå tre minutter på å notere ned de viktigste punktene fra teksten hver for seg. Etter disse minuttene delte de med hverandre det de hadde skrevet, og brukte fem minutter på å sammen bli enige om det de mente var de fem viktigste punktene fra teksten. Disse punktene førte de inn i den grønne ruta.




Øving i mosegruppa

Så kom delen der de skulle øve seg på å framføre for andre. Hver elev i gruppa framførte i mosegruppa si etter tur, den som følte seg tryggest startet. Jeg gikk rundt og lyttet til framføringene, og satt meg ned med elever jeg vet har ekstra behov for støtte i framføring for andre. Jeg observerte at de støttet hverandre, og hjalp til med å si sånn som “du glemte å ta med det om etasjene” eller “husk å si litt mer om hva et moseteppe er, for det er viktig”. En av fordelene med denne metoden er at de får mulighet til å flere ganger høre det de senere skal fortelle for andre selv, og jeg så at dette var til stor hjelp for enkelte av elevene.


Presentasjon i nye grupper

I siste del av timen ba jeg hver mosegruppe gå til hvert sitt hjørne av rommet, slik at jeg igjen lett kunne sette sammen en ny gruppering. I de nye gruppene ble det nå (minst) en ekspert fra hver mosetype. Denne gruppa satte seg tett sammen rundt et bord, og hver og en på gruppa nå fortalte for de andre alt den visste om sin mosetype. Tilhørerne noterte, og stilte oppklarende spørsmål. Denne økta brukte vi ca 10 minutter på, og da rakk noen å fortelle to ganger. Elevene var ivrige etter å høre på de andre, de visst at det kunne lønne seg i forhold til Kahooten som ventet på slutten av dagen.


Noen tanker og erfaringer

Dette var første gang vi prøvde ut denne metoden, men det blir definitivt ikke siste gang. Det er mange gode elementer ved denne metoden. Elevene får mulighet til å reflektere hver for seg først, slik at alle har en sjanse til å kunne bidra godt i et samarbeid. Elevene får øvd seg på å framføre i en liten gruppe flere ganger, noe som kan gi dem større trygghet når de skal framføre for flere senere. De får muligheten til å støtte hverandre, og de kan observere elever som har gode muntlige ferdigheter slik at de selv kan benytte seg av måten disse elevene framfører på selv. I løpet av en eller to økter får elevene flyttet på seg, og de får snakket med flere i klassen enn bare den de sitter sammen til vanlig. Hver og en må også ta ansvar for sin bit, andre elever er avhengig av dette i løpet av timen.

Siden dette var første gang for oss ble det selvfølgelig ikke 100% vellykket. Ikke alle elevene oppfattet hvor viktig det var at de selv tok ansvar, så de fikk seg nok en aha-opplevelse da de skulle dele med andre til slutt. Overgangene mellom de ulike stegene ble også mer urolig enn jeg er vant til, slik er det når noe nytt skal prøves ut. Dette vil bli bedre når elevene er kjent med metoden. Det at ikke alle elever er like lesekyndige er og en utfordring. En mulighet er å la elever få teksten i forkant for å studere den hjemme, eller sammen med en voksen på skolen. Jeg ønsker også neste gang å bruke mer tid sammen med elevene til refleksjon rundt metoden, samarbeidet og deres egen innsats, slik at vi kan bruke erfaringene sammen til å løfte hver enkelt enda mer.


Kirsti Tangen
lærer ved Berg skole i Trondheim, 6. trinn

onsdag 1. november 2017

Læreres egne erfaringer: "Plakater i en fei" i ungdomsskolen

Vi har spurt noen lærere som har kommentert innlegg på Engasjerende naturfag-siden på facebook om de kunne tenke seg å skrive et blogginnlegg om egne erfaringer med de pedagogiske grepene som vi presenterer. Mange har sagt ja til dette, og vi presenterer innleggene deres i denne "Gjesteblogger"-serien utover høsten.


Else Brynestad Erdal, lærer ved Olden skole i Stryn, forteller:


Glimt fra klasserommet - Plakater i en fei som metode i ungdomsskulen

Plakat i en fei - på 10.trinn. Vekstdeling forklart på en superchill måte!



I arbeidet med naturfag i ein klasse som no går på 10. trinn er det blitt nytta ulike tips og opplegg frå ”Engasjerende naturfag” gjennom heile ungdomsskulen. Vi nytta til dømes Plakater i en fei (se beskrivelse her) i arbeidet med fotosyntese i 8. klasse, men då med framføring for færre medelevar.


I 10. klasse har klassen til no jobba med Plakater i en fei i samband med arv og miljø.

Klassen vart delt inn i grupper på tre elevar, for å sikre at alle fekk delta aktivt både i arbeidet med plakaten og i framføringa. Elevane jobba med plakatane i 20 minutt, og presenterte deretter for klassen.


Metoden skapte stort engasjement i klasserommet, og samtlege elevar deltok med stor iver.

Elevane sine tilbakemeldingar er at nokre har dette som ein favorittmetode i undervisninga, medan andre ser det som ei spennande avveksling. Etter arbeidet i perioden vart timen med plakatar trekt fram av så godt som alle elevane som noko dei opplevde hadde fungert godt for både dei sjølve og klassen.


På trinnets årsmøte i vår uttrykte foreldre ynskje om endå større fokus på munnlege framføringar. Plakater i en fei er ein metode som kan tilpassast med framføring for både få elevar eller heile klassen. Slik kan ein på enkelt vis gje elevane trening i å forklare eit naturfagleg emne med eigne ord med utgangspunkt i ein plakat.


Døme på plakatar laga i klassen:














Else Brynestad Erdal
lærar ved Olden Skule
STRYN

søndag 29. oktober 2017

Med "Parsjekk" blir regneoppgavene engasjerende!

Parsjekk er en arbeidsmåte fra samarbeidslæring, hvor to elever bytter på å gjøre oppgaver, mens de også bytter på å være hjelp og støtte for hverandre. Vi har tidligere skrevet om hvordan vi har brukt Parsjekk til enkle og grunnleggende oppgaver i naturfag her.

Samme framgangsmåte kan brukes på regneoppgaver! Her viser vi et eksempel fra Kjemi 1, med beregning av stoffmengde og konsentrasjon:


Regneoppgaver om beregning av stoffmengde og konsentrasjon i Kjemi 1 - som Parsjekk. Eksemplet er hentet fra vår bok Engasjerende realfag, utgitt i 2011.


Parsjekk -settingen kan egne seg godt til å få med alle, siden denne arbeidsmåten har lagt inn hjelp og støtte, men også eget ansvar, for å komme fram til et svar. Mye kan oppklares to og to elever imellom, sammen med et annet par etterpå - eller til slutt i plenum med læreren.

Å lage Parsjekk-oppgaver er raskt gjort for læreren, siden  man bare setter inn oppgaver fra studieboka eller en annen oppgavebank.

Det er sikkert også noen som har brukt Parsjekk i matematikk-faget eller i andre fag. Flott med disse arbeidsmåtene fra samarbeidslæringen som passer til alt!

onsdag 25. oktober 2017

Læreres egne erfaringer: Om "Plakater i en fei"og "Spisebrikke" på kjemi 1

Vi har spurt noen lærere som har kommentert innlegg på "Engasjerende naturfag"-siden på facebook om de kunne tenke seg å skrive et blogginnlegg om egne erfaringer med de pedagogiske grepene som vi presenterer. Mange har sagt ja til dette, og vi presenterer innleggene deres i denne "Gjesteblogger"-serien utover høsten:

Kombinasjonen av Plakater i en fei og Spisebrikke ga mange flotte resultater i kjemi 1. 


Rebekka Brockmann, lektor ved Randaberg videregående skole i Stavanger, forteller: 

Det er mye fokus på kompetansemål og læringsmål, på vurdering og på egenvurdering i skole og undervisning. Oppmerksomheten forsvinner lett fra metodene, og at elevene får anledning til å bruke ulike ferdigheter for å lære.

Også i årets faggruppe i kjemi 1 har elevene ulik motivasjon for faget, og varierende grad av forkunnskaper. Noen ganger er det lett å få elevene med i en faglig dialog omkring nytt lærestoff, andre ganger mister de hurtig interessen. Jeg opplever da at det blir viktig å variere metodene, for å prøve å holde elevene engasjerte.


Dette gjorde vi:

Da det var på tide å ha en oppsummering om begrepet bindinger i kjemi, ville jeg derfor prøve å la elevene jobbe i små grupper (2-3 stk) og lage små plakater i A3-format om temaet. Dette er ikke en original øvelse, men i en travel undervisningshverdag griper vi ofte til noe enkelt. Og jeg ser at det gjerne ikke er mer som skal til, for å få eleven i gang med faget.

Denne gangen ble jeg ekstra positivt overrasket over resultatene. Sammen med fargestifter og tusjer, lå det bomull i forskjellige farger framme. Bomullen ble tatt i bruk for å symbolisere atomer og ioner. Den ble også brukt som dekorasjon, og ga plakatene en fin tredimensjonal finnish. For noen er det ganske typisk at de bruker relativt mye tid på utformingen, og mindre tid på innholdet. Denne gangen syns jeg allikevel at elevene også hadde fått med mye av fagstoffet. For å sikre en viss faglig fremdrift, ble det gitt begrenset med tid til oppgaven. Denne gangen brukte vi 30-40 minutter av undervisningstiden til dette.




Vi har dessverre lite tilgjengelig veggplass i klasserommet. Derfor lar jeg ofte elevene også bruke digitale presentasjonsverktøy. Denne gangen lot jeg det være, litt bevisst for å få til en annen type samarbeid i gruppene. De skulle snakke sammen, og bli tryggere på å snakke fag med hverandre. Jeg tenker det kan være til hjelp når de ellers skal være aktive i timen, snakke, stille spørsmål eller ha presentasjoner for hverandre.






I og med at plakatene ikke kunne henges opp, ble noen laminert. Så kunne de brukes av elevene som «spisebrikke» i høstferien, for å holde fagkunnskapen ved like. Noen er gjerne ikke eldre, enn at de kan ha glede og nytte av det.

Rebekka Brockmann
Randaberg videregående skole
Stavanger






søndag 22. oktober 2017

En liten opptelling - pedagogiske grep i hvor mange fag?

De pedagogiske grepene som vi presenterer er selvfølgelig ikke forbeholdt naturfagene. Vi skriver om naturfag fordi det er der vi har vår egen undervisningserfaring. Det var også som ferske naturfaglærere i videregående skole at vi etter hvert kjente et behov for å utvikle måten vi underviste på i teori-delen av faget. Etter hvert ble det bøker, foredrag og mye annet om disse arbeidsmåtene vi fant fram til, som vi nå ofte kaller de pedagogiske grepene.

Dette ser helt klart ut som bøker for naturfag- og realfaglærere. Moro, da - at lærere også fra andre fag har oppdaget dem!


Så er det moro at mange lærere i andre fag også oppdager bøkene våre, eller de følger oss på Engasjerende naturfag-siden på facebook. Mange sender oss meldinger eller mailer og forteller om hvor nyttige disse pedagogiske grepene har vært i for eksempel historie, matematikk eller engelsk. Lærerne lager bare sine egne eksempler!

Memory - ja, hvorfor ikke i både religion, engelsk, geografi eller hva som helst, egentlig?
(Foto: Anette S. Guldager)

Tidligere i høst var vi for første gang invitert til å holde foredrag/workshop for lærerne på en hel skole, altså for lærere fra alle fagene. Der møtte vi stor entusiasme over hele linja, og både Bygg&Anlegg-læreren, Helse/Sosialfag-læreren og Engelsk-læreren sa at de nå var klare til å prøve ut både Finn en guru, 1,2,3,4,5-quiz og mye annet med klassene sine.

Moro å bruke hender og armer til å gi svarsignaler i 1,2,3,4,5-quiz - uansett fag!
(foto: Eirik halvorsen - www.eirikhalvorsen.com)

Og det er selvfølgelig ikke rart at teoriundervisning i ulike fag har mye felles på tvers av selve faginnholdet. For oss er det uansett snakk om å skape variasjon i måter å arbeide på, og at elevene engasjeres ved at de får delta aktivt i det som foregår - og ofte ved å ta i bruk flere av evnene sine.

Men det kunne vært morsomt med en liten uformell opptelling, så altså: I hvilke fag har du som lærer brukt disse pedagogiske grepene? Si gjerne også hvilke grep - var det Finn en guru, Plakater i en fei eller Pictionary, for eksempel? Idag prøver vi oss med en liten uhøytidelig opptelling på "Engasjerende naturfag"-siden på facebook. Naturfaglærer, eller lærer i andre fag - er du med?


onsdag 18. oktober 2017

Småting i lukkede esker - vi tester indirekte observasjon!

En elev fortalte senere at det å gjette hva som var i eskene var noe av det hun husket best fra naturfagstimene på videregående skole, fordi det var så annerledes - og litt rart og spennende. Hele aktiviteten var var en engangshendelse som tok kanskje et kvarter. Men hadde altså vært en opplevelsen som gjorde inntrykk på denne eleven.

Kanskje dette kan passe som en innledning til temaer som verdensrommet eller grunnstoffer?

Isesker eller skoesker kan fint brukes, og oppi legger vi ulike småting av ulikt antall og materiale. Fyrstikker, for eksempel!


Hvordan kan finne ut av et fenomen vi ikke kan se med det blotte øye? 


Vi har vel alle kjent på spenningen med å få en pakke og lure på hva som kan være i den. Selve aktiviteten går ut på å forsøke å gjette seg fram til innholdet i hver eske, uten å åpne eller lage kikkhull i esken, altså uten å se innholdet.

Hvilke muligheter har vi til å vurdere innholdet i en eske når vi ikke kan se det?
Foto: Eirik Halvorsen (www.eirikhalvorsen.com)


Dette gjør du:


Her skal klassen i fellesskap observere noe - men uten å se det - og de får undre seg. Det hele tar ikke lenger tid enn 10-15 minutter, gitt at selve eskene er laget på forhånd.

  • På forhånd har læreren forberedt eskene: Fire-fem tomme isbokser eller skoesker eller lignende fylles med ulike antall av ulike småting - fem småstein, 10 fyrstikker, 7 gummikorker, osv. Det er ikke så viktig hva som er i eskene, men elevene skal kunne kjenne og høre at det er noe der. Tingene i hver eske skal være av samme slag, men det er fint hvis det er store forskjell i antall og type materiale på hva som er i de forskjellige eskene. Eskene bør være nummererte eller har ulikt innpakningspapir, slik at elevene kan notere ned sine antagelser om hver boks.

  • Læreren stabler eskene på pulten, slik at de er synlige for alle, og spør om de noen gang har forsøkt å finne ut hva som er inni en gaveeske. Hvordan gikk de fram? Noen vil kanskje si at de ristet hardt på pakken, mens andre vil si at da kan man ødelegge innholdet. Elevene kan si at de kjenner litt på vekten, rister forsiktig, lytter mens de beveger esken, og så videre. Klassen kan i fellesskap komme fram til en liten liste med ting de kan prøve å finne ut av når de etterpå skal kjenne på lærerens pakker. For eksempel: Antall gjenstander - myke eller harde - hvilket materiale? Og så videre.

  • Læreren sprer eskene rundt i klassen og forklarer at det ikke er alltid man kan se direkte på noe som man ønsker å forstå bedre. Noen ganger må vi komme fram til indirekte måter å finne ut av et fenomen på. Det kan være at det er stor avstand mellom oss og det vi har lyst til å finne ut av, for eksempel i astronomi. Andre ganger kan det være at vi bare ser konsekvensene av noe, men vi kan ikke se hvorfor det skjer.

  • Nå skal eskene sendes relativt raskt rundt i klassen, slik at alle får forsøke seg på alle eller de fleste av eskene. Dette kan gjøres på forskjellige måter. Elevene kan notere ned hva de tror om hver eske, før en felles oppsummering til slutt - eller hver elev kan komme med en kommentar om hver eske underveis.

  • Etter at klassen har konkludert om innholdet, må eskene pakkes opp for å kunne sammenligne med det som faktisk er der. 


Litt praktisk:


  • Det er lurt at eskene lett kan pakkes opp og inn igjen. Da vil ikke selve innpakningen ta tid neste gang eskene skal brukes.

  • Det tar litt tid og omtanke å få samlet med seg esker, putte noe i dem og pakke dem inn. Men da finnes de der - og alle kolleger kan bruke dem uten forarbeid, eller du kan bruke dem omigjen neste år eller i en annen klasse. En annen gang er det kolleger som deler det som de har gjort, og det er du som sparer forarbeidet. Når kolleger samarbeider om småting som dette, er det mye som blir gjennomførbart - også i en travel skolehverdag!

onsdag 11. oktober 2017

Læreres egne erfaringer: "FINN EN GURU er en genial metode!"

Vi har spurt noen lærere som har kommentert innlegg på Engasjerende naturfag-siden på facebook om de kunne tenke seg å skrive et blogginnlegg om egne erfaringer med de pedagogiske grepene som vi presenterer. Mange har sagt ja til dette, og vi presenterer innleggene deres i denne "Gjesteblogger"-serien utover høsten:




Trine Gravdal, lærer ved Nysæter ungdomsskole på Stord, forteller:


Finn en guru er en lærerik og gøyal aktivitet!


Som naturfagslærer er jeg opptatt av å gjøre undervisningen variert, motiverende og skape engasjement blant elevene. Jeg er en stor tilhenger av å gjøre teori om til praktiske aktiviteter. Det gir alle elever med ulike forutsetninger en mulighet til å lære noe. Praktiske metoder gjør teorien mer fordøyelig og jeg har tro på at det øker kunnskap hos den enkelte elev.

Ofte er jeg på jakt etter en praktisk aktivitet eller metode der jeg kan infiltrere teorien i faget. Jeg er nysgjerrig og våger å rive meg løs fra læreverkene, ved å bruke andre kilder og varierte metoder. Jeg tar utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen. Jeg ønsker ikke å være knyttet til læreboken og følge denne slavisk. Det må kunne være rom for å bruke metoder der en ikke driver forelesning for elevene. Da vil en miste dem, de vil ikke være motiverte og se den store sammenhengen.



Det fins utallige metoder

Det fins utallige metoder og pedagogiske grep en kan bruke for å gjøre teorien mer spennende, motiverende og lett fordøyelig for elevene. Skoleåret 2016/17 underviste jeg naturfag for hele 8.trinnet. Utfordringen her var å trigge elevene og få dem engasjerte.

I jakten på nye metoder, en ny «twist» å legge fram teorien til elevene på fikk jeg et tips fra en kollega. Hun hadde fått tak i en bok som heter «Engasjerende naturfag». Denne boken stupte jeg entusiastisk over. Her fant jeg et mangfold av metoder og pedagogiske grep som jeg kunne infiltrere teorien i faget på. Naturfag er så mye mer enn teori og forsøk. En kan lære teori ved å bruke mange pedagogiske grep som for eksempel «Finn en guru» i fra boken "Engasjerende naturfag".



Passer som repetisjon eller øving til prøve

«Finn en guru» bruker jeg ofte i min undervisning. Den passer fint som repetisjon av et delkapittel eller kanskje en øving til en kapittelprøve? Jeg bruker «Finn en guru» til dem begge. Aktiviteten går ut på at du lager en tabell med f.eks. 6-8 ruter. Der du fyller inn med spørsmål som er knyttet opp til det fagstoffet eller temaet en har vært igjennom over en bestemt periode.

Du kan ha delspørsmål som f.eks. som a), b) og c). Elevene skal sitte i en sirkel og får utdelt hvert sitt ark med disse spørsmålene. De får litt tid på forhånd til å lese gjennom spørsmålene og krysser ut de spørsmålene som de har kunnskap om.


Finn en guru - først sitter elevene hver for seg og vurderer hvilke spørsmål de har kunnskap om.
(foto fra boka Engasjerende realfag)

Deretter deler du dem inn i enere og toere. Jeg lot alle som var enere reise seg først og vandre inn i midten av sirkelen. Her skulle de gå rundt til de fikk instrukser om å sette seg ned. Jeg brukte musikk, slik at når musikken stoppet satte de seg ned på en ledig stol, som var mellom to toere. Eneren sette seg ned, snudde seg mot venstre. Eneren spør toeren etter svar på de spørsmålene han selv ikke har kunnskap om. Toeren må forklare og svare etter beste evne, med egne ord. Eneren noterer gjerne ned det som blir sagt. Når de hadde sittet slik i nesten 5 min startet jeg musikken igjen, da var det toeren sin tur. Slik gikk det på omgang. Jeg brukte ca. en undervisningstime på dette. Samt vi hadde en oppsummering på slutten.

Elevene syns dette var en veldig gøyal aktivitet. Eneste de syns var litt krevende var at jeg hadde laget for mange spørsmål. Første gangen jeg gjorde dette hadde jeg 9 spørsmål med a), b) og c). Dette var nok litt for ambisiøst av meg. Dette ble for mye syns de. Dette tok jeg til etterretning og neste gang hadde vi seks spørsmål på arket. Det syns elevgruppen min fungerte bra.



«Dette var jo sosialt!»

Noen av de tilbakemeldingene elevene ga, var at dette var sosialt. «Nå fikk vi pratet med andre i klassen som vi ellers ikke prater med. Vi får lære av hverandre, samtidig som vi lærer videre». Dette var noe som ikke hadde streifet mine tanker, at de får trent på sosiale ferdigheter. Før sommerferien kom, skulle vi ha en siste prøve i naturfag. Da var det en elev som spurte i plenum om vi ikke kunne ha «Finn en guru» før prøven. Klassen var enstemmig om at dette var en god idé.



Dette er noe som er med på å øke forståelsen.

«Finn en guru» er metode som jeg har positive erfaringer med. Elevene får trent på skriveferdigheter, leseferdigheter, sosiale ferdigheter på en og samme tid. Elevene får bevege på seg og er sosiale som klasse. Samtidig lærer de å formidle til hverandre og formidle med sitt eget språk. De må gjøre om teorien de har lest og hørt lærer si til sitt eget, formidle og forklare dette videre. Dette er noe som er med på å øke forståelsen av det de har lært.

Når en elev kan formidle det han har lært med sitt eget språk, ikke ordrett som det står i boken. Det er da eleven «eier» det han har lært. Eleven har kunnskaper om emnet!

Jeg har også tatt min frihet til å innføre «Finn en guru» i andre fag. Den kan lett brukes i norsk, KRLE, matte og engelsk.

Så spør dere meg, så er dette en genial metode!


Trine Gravdal
Nysæter Ungdomsskole
STORD