Om lærerforedrag: 6. Hvordan gjøre lærerforedragene din mer elevaktive

Når vi selv er tilhørere til foredrag, merker vi at vi ganske raskt kan bli utålmodige, hvis det for eksempel blir litt sånn at foredragsholderen litt rutinemessig "blar" seg gjennom powerpointen sin og vi selv blir sittende som passive tilhørere. Dersom man ikke er spesielt interessert, er det fort gjort å begynne å tenke over andre ting, eller sjekke noe på mobilen.

Vi ser ingen grunn til å tro at elever nødvendigvis er noe annerledes enn oss på dette! Elever er riktignok mer vant til denne formen. De opplever foredrag langt oftere enn oss - helt sikkert hver uke, sikkert også hver dag, og kanskje også i flere skoletimer hver dag. 

Lærerforedrag kan være en nyttig arbeidsmåte å bruke i klasserommet, men for oss er det viktig å tenke "elevaktive" lærerforedrag. Hvordan kan vi gjøre elevene til mentalt aktive deltagere i foredragene våre? Dette skrev vi en del om i det første innlegget i denne serien (Hva vi mener om lærerforedrag). Stikkord er 

• maks 20 minutter
• tydelig start og slutt
• sentralt eller vanskelig lærestoff
• hva skal vi bruke det til etterpå
• og så videre. 

Vi vil nemlig ikke havne i det at "læreren bare snakker og snakker...", som mange elever forteller om. Som vanlig er det jo elevenes læring som er poenget, og da er det viktig å legge til rette for at elevene kan delta aktivt.

Noen elevaktive grep som vil gjøre elevene mer involvert i foredraget ditt

Tidligere her på bloggen - og i bøkene våre -  har vi foreslått flere ulike pedagogiske grep som læreren kan gjøre for å involvere elevene i foredraget. Ikke at alle skal brukes på en gang, men at læreren har dem som verktøy som kan brukes ved behov. Her er lenker til noen av dem:

På forhånd - for å aktivere førkunnskap

• Ett minutts stillhet - hva vet jeg fra før?
• Å mobilisere egne tanker eller følelser
• Å lete etter sammenhengen

Underveis - for å sette egne ord på noe

• Miniutveksling (under overskriften "for den tause elevene og alle de andre") 

Denne arbeidsmåten er svært anvendelig, og krever ingen forberedelser fra lærerens side. Vi bruker den ofte selv på våre Engasjerende naturfag-kurs for lærere!

Etter lærerforedraget 

• Test deg selv - sett utsagn i riktig rekkefølge
• Minirollespill i par
• Annet arbeid hvor man bruker og/eller bearbeider tema fra foredraget

Noen ord til slutt

Tidene endrer seg, men vi vil hevde at arbeidsmåten lærerforedrag stadig vekk har sin plass i lærerens verktøykasse. Som så mye annet er det snakk om hvordan vi gjør det. Det sentrale er at elevene er aktive deltagere, og de ulike grepene vi har listet opp her vil gjøre nettopp dette. 

Tidligere innlegg i denne serien: 

1. Hva vi mener om lærerforedrag
2. Hvor skal innholdet ellers komme fra?
3. "Hvordan skal jeg få tid til disse arbeidsmåtene - jeg må jo få gjennomgått alt!"
4. Vi "avtaler" tid med elevene!
5. Korte lærerforedrag og frigjøring av tid

Om lærerforedrag: 5. Korte lærerforedrag og frigjøring av tid

I denne serien tenker vi litt høyt rundt ulike sider ved lærerforedrag. Selv tenker vi at lærerforedrag kan være en god arbeidsmåte, men mener at det bør være en avgrenset aktivitet, slik som vi skrev i det første innlegget i denne serien, se lenke her. Når vi snakker om "lærergjennomgang av fagstoff" er dette for oss noe annet og mer utflytende, som kan ta store deler av timen - eller kanskje også hele timen. Med nettet og digitale verktøy finnes det idag massevis av muligheter til å gjøre lærerforedrag bedre, tydeligere og mer visuelt spennende, men i denne serien er vi opptatt av strukturen lærerforedrag (altså uavhengig av måten innholdet presenteres på) og vi er som alltid opptatt av hvordan gjøre elevene til aktive deltagere. 


Skolene er stengt på grunn av corona-epidemien. Lærerne har fått en hel masse nye utfordringer å håndtere, og da kommer selvfølgelig temaet "lærerforedrag" langt ned på lista. Vi fortsetter likevel å dele noen tanker i vår lille Lærerforedrag-serie - idag om mulighetene som åpner seg når læreren ikke er bundet opp til å gjennomgå lærestoff det meste av tiden. Kanskje dette kan være lesestoff til inspirasjon?

Frigjøring av tid gir nye muligheter

Når læreren ikke er bundet opp til å gjennomgå fagstoff mye av tiden, er det mye tid som blir frigjort til annen type arbeid. Ikke bare for klassen, men også for læreren. Mange muligheter åpner seg til å være i dialog med flere elever enn de få som stiller spørsmål underveis i lærerens gjennomgang: For eksempel:

• Ha kontakt med enkeltelever: Mange elever setter pris på at læreren "ser" dem, kanskje bare med et blikk og et nikk, eller en kort oppmuntrende bemerkning.

• Hjelpe dem som trenger det. Veiledning fra læreren kan gjøre elever tryggere på at de er på riktig spor, og kan gi dem en god følelse av å bli "sett" av læreren.

Viktig når du har mer tid til å følge med på elevenes arbeid:

• Våg å miste kontrollen!

Mange av arbeidsmåtene som vi presenterer forutsetter at du som lærer våger å miste litt av kontrollen, fordi du kan ikke kvalitetssikre alt som blir sagt i klasserommet til enhver tid. For eksempel når elevene snakker og lytter til hverandre i par eller grupper, som for eksempel i Ribbon game.

• Ikke grip inn når du hører noen si noe som er feil! 

Hvis læreren går rundt og kommenterer eller retter på ting som blir sagt, kan dette virke hemmende på elevers utfoldelse og deltagelse. Av og til er det viktig å bare merke seg misforståelser, og heller ta dem i plenum etterpå uten at elenkeltelever føler seg uthengt. Noen arbeidsmåter er også slik at elever hjelper hverandre og retter opp i misforståelser underveis, som for eksempel Parsjekk.

• Arbeidsglede og iver er også bra

Når elevene for eksempel driver med Stasjonsundervisning, Kreative produkter eller Spisebrikke - velg å observere arbeidsgleden og iveren som mange elever har når de arbeider på disse måtene. For eksempel fordi de får bruke andre sider av seg selv, eller er glade for variasjonen eller det å kunne bevege seg litt. Kanskje disse erfaringene kan bli med inn i det tyngre arbeidet med faget? Når flere elever finner seg til rette i timene, kan de også få en mer positiv holdning til faget generelt.

En eksempel på en spisebrikke som ble laget av en elev på Kjemi1.
Klassens lærer delte dette i et gjesteblogger-innlegg på Engasjerendenaturfag-bloggen for et par år siden.

Her er et eksempel på den samme arbeidsmåten, Spisebrikke, men her fra en elev på barnetrinnet.
Klassens lærer sendte oss noen eksempler!

Tidligere innlegg i denne serien: 

1. Hva vi mener om lærerforedrag 
2. Hvor skal innholdet ellers komme fra?
3. "Hvordan skal jeg få tid til disse arbeidsmåtene - jeg må jo få gjennomgått alt!"
4. Vi "avtaler" tid med elevene!

Om lærerforedrag: 4. Vi "avtaler" tid med elevene!

I denne serien tenker vi litt høyt rundt ulike sider ved lærerforedrag. Selv tenker vi at lærerforedrag kan være en god arbeidsmåte, men mener at det bør være en avgrenset aktivitet, slik som vi skrev i det første innlegget i denne serien, se lenke her. Når vi snakker om "lærergjennomgang av fagstoff" er dette for oss noe annet og mer utflytende, som kan ta store deler av timen - eller kanskje også hele timen. Med nettet og digitale verktøy finnes det idag massevis av muligheter til å gjøre lærerforedrag bedre, tydeligere og mer visuelt spennende, men i denne serien er vi opptatt av strukturen lærerforedrag (altså uavhengig av måten innholdet presenteres på) og vi er som alltid opptatt av hvordan gjøre elevene til aktive deltagere. 

 

Et glimt fra virkeligheten

Nå har det gått 15 minutter, lærer! Noen av elevene har passet på tiden mens læreren har holdt foredrag.

Dette var avtalt på forhånd av læreren: Nå blir det et lærerforedrag om xx, fordi dette vet jeg at flere av dere synes var vanskelig å forstå. Derfor er det viktig at dere følger godt med! Men - dette foredraget skal ta maksimalt 15 minutter, og etterpå skal vi bruke dette til ....

Og læreren gjør som hun har lovet, så da er foredraget over, og vi går over til det vi skulle gjøre etterpå!

Hvorfor "avtale tid" med elevene?

Vårt inntrykk er at lærere ofte snakker mer enn de tror. Det sier ihvertfall elever, og med lærerbakgrunn selv forstår vi jo hvor lett det kan bli slik: Oi, der ringer det - dette tok visst hele timen, ja! 

Hvis vi ser dette fra elevenes perspektiv, kan det virke litt rotete og tilfeldig. Og elevene har mange timer med ulike lærere, hver dag hele uka. Kanskje er det ikke bare denne ene timen som ble rotete, men kanskje skjer det stadig vekk. Kanskje har det vært mye "læreren snakker og snakker hele timen" denne dagen, og elevene har fått litt nok? Dette kan oppleves som både ensformig og lite motiverende, og det er lett å melde seg ut og kanskje gi litt opp. For de færreste elever klarer å holde konsentrasjonen oppe i en passiv rolle i lang tid om gangen.

Vi har opplevd at elever som ofte detter av i løpet av et lærerforedrag kan være "på" gjennom hele foredraget når de får beskjed på forhånd om hva som er viktig med foredraget og hvor lang tid foredraget vil ta. Det å på forhånd være tydelig på dette hjelper elever til å spisse ørene. De aller fleste kan følge med i noen minutter, så slike beskjeder kan gjøre at de blir innstilt på å følge med gjennom hele foredraget.

Vi viser at vi har en plan!

Nå vi avtaler tid med elevene ved å si at dette foredraget skal ta 15 minutter, viser vi at vi har en plan. Dette blir noe helt annet enn "læreren prater", og vi skal også bruke det til noe etterpå. Kanskje holder vi også fram tre punkter som det er veldig viktig at elevene må få med seg, fordi at dette er det aller viktigste.

Mange elever vil oppleve denne tydeligheten som forfriskende og følge godt med. Nye elever kan bli motivert til å delta mer, og noen elever vil synes det er moro å passe på.

Grep som dette gjør at elevene kan oppleve lærerforedrag som en helt ok arbeidsmåte. For det er jo ikke noe galt med lærerforedrag sånn i seg selv!

Tidligere innlegg i denne serien: 

1. Hva vi mener om lærerforedrag
2. Hvor skal innholdet ellers komme fra?
3. "Hvordan skal jeg få tid til disse arbeidsmåtene - jeg må jo få gjennomgått alt!"

Om lærerforedrag: 3. "Hvordan skal jeg få tid til alle disse arbeidsmåtene - jeg må jo få gjennomgått alt!"

I denne serien tenker vi litt høyt rundt ulike sider ved lærerforedrag. Selv tenker vi at lærerforedrag kan være en god arbeidsmåte, men mener at det bør være en avgrenset aktivitet, slik som vi skrev i det første innlegget i denne serien, se lenke her. Når vi snakker om "lærergjennomgang av fagstoff" er dette for oss noe annet og mer utflytende, som kan ta store deler av timen - eller kanskje også hele timen. Med nettet og digitale verktøy finnes det idag massevis av muligheter til å gjøre lærerforedrag bedre, tydeligere og mer visuelt spennende, men i denne serien er vi opptatt av strukturen lærerforedrag (altså uavghengig av måten innholdet presenteres på) og vi er som alltid opptatt av hvordan gjøre elevene til aktive deltagere. 

"Jeg må jo få gjennomgått alt!"

Dette er et utsagn som vi har hørt noen ganger gjennom årene. For en lærer som føler at det viktigste er "å få gjennomgått alt", må nødvendigvis mye av tiden i klasserommet gå med til nettopp dette. Arbeidsmåtene som vi presenterer blir da noe man må gjøre plass for "i tillegg", og det er kanskje vanskelig å se hva andre arbeidsmåter kan tilføre av verdi.

Arbeidsmåtene: "Istedenfor", ikke "i tillegg til"

Tidligere var det nok litt automatikk i at alt fagstoffet måtte gjennomgås av læreren. Og tidligere så man kanskje dette som en naturlig måte å lære på. At det læreren sa ble lyttet til, og kanskje notert ned, og uansett ihvertfall lært, av elevene. I dag vet vi at den passive mottager-rollen ofte ikke gir gode betingelser for læring. Elevene er ikke tomme krukker som fylles av lærerens ord og forklaringer, men bør være aktive deltagere i sin egen læringsprosess.

For oss er det slik at arbeidsmåtene kommer "istedenfor" en del av den "lærersentrerte undervisningen", ikke "i tillegg til". Vi ser det slik at lærerforedrag har sin naturlige plass i klasserommet, slik som vi skrev om i det første innlegget i denne serien. Men når vi gjør disse til kortere sekvenser, har vi mye tid til andre mer elevaktiviserende arbeidsmåter, også utover det mer tradisjonelle "arbeid med oppgaver". Da kommer arbeidsmåtene inn som noe som gjør elevene til aktive deltagere, istedenfor at de mye av tiden er mer passive mottagere, slik som vi også viste noen eksempler på i det andre innlegget i denne serien.

For oss er det også et poeng at varierte arbeidsmåter vil nå flere elever, da flere elever vil oppleve arbeidsmåter som passer dem. I tillegg vil selve variasjonen gi fellesopplevelser og oppleves som engasjerende for elevene. Fellesopplevelser og godt humør bidrar til et godt arbeidsmiljø.

For å lære er det viktig at elevene er mentalt aktive, for eksempel ved at de snakker fag to og to (se Miniutveksling) eller i en gruppe i ulike strukturer (se Ribbon game), samarbeider om å lage noe (se Kreative produkter), presenterer noe for andre (se Kreative produkter), sjekker sin egen forståelse (se Finn en guru), og så videre. Arbeidsmåtene som vi presenterer er eksempler på strukturer som lar elevene selv arbeide aktivt med lærestoffet.

Men noen elever forventer kanskje også at alt blir gjennomgått?

Det finnes absolutt elever som trives med lange lærerforedrag, kanskje også fordi de da vet hva læreren legger vekt på i temaet. Det er også noe med lærerens "kontrakt med samfunnet", tror vi. Dersom lærestoffet blir gjennomgått av læreren, kan det tross alt ikke kritiseres av noen, da lærerforedrag er en effektiv måte å gå raskt gjennom stoffet. Man kan gå gjennom mange detaljer på kort tid når elevene sitter stille og bare følger med. I tillegg kan alternative arbeidsmåter bli sett på med skeptiske øyne, både av foreldre og andre.

Likevel - når målet er læring!

Men likevel: Når målet faktisk er elevenes læring, spørs det om det er lurt for eksempel å kjøre intensiv lærergjennomgang av fagstoff på slutten av terminen for å rekke gjennom alt vi hadde planlagt. Vi kan ikke se bort fra det vi i dag vet om hvordan elever lærer best.

Og når vi leser i de nye læreplanene som skal innføres fra høsten 2020, legger vi merke til at det nå brukes flere "aktive verb" om elevene. De skal for eksempel utforske, beskrive, drøfte og vurdere. Det er helt klart at Fagfornyelsen legger til rette for en aktiv elevrolle, og det synes vi er både interessant og spennende!

Tidligere innlegg i denne serien: 

1. Hva vi mener om lærerforedrag
2. Hvor skal innholdet ellers komme fra? 

Om lærerforedrag: 2. "Hvor skal innholdet ellers komme fra?"

I denne serien tenker vi litt høyt rundt ulike sider ved lærerforedrag. Selv tenker vi at lærerforedrag kan være en god arbeidsmåte, men mener at det bør være en avgrenset aktivitet, slik som vi skrev i det første innlegget i denne serien, se lenke her. Når vi snakker om "lærergjennomgang av fagstoff" er dette for oss noe annet og mer utflytende, som kan ta store deler av timen - eller kanskje også hele timen. Med nettet og digitale verktøy finnes det idag massevis av muligheter til å gjøre lærerforedrag bedre, tydeligere og mer visuelt spennende, men i denne serien er vi opptatt av strukturen lærerforedrag (altså uavhengig av måten innholdet presenteres på) og vi er som alltid opptatt av hvordan gjøre elevene til aktive deltagere. 

Idag tar vi opp noe som noen lærere har spurt oss om: Hvis ikke jeg som lærer skal gjennomgå lærestoffet for elevene på en eller annen måte - hvor skal faginnholdet da komme fra?"

Noen lærere har spurt oss om dette: "Hvis læreren ikke gjennomgår lærestoffet på en eller annen måte - hvor skal innholdet da komme fra?" (Image by Gerd Altmann from Pixabay)

Først: Hvilke arbeidsmåter vi velger å bruke er også avhengig av TEMA!

Det er ikke alltid et mål for oss å unngå for lange lærerforedrag, for dette vil også være temaavhengig. For enkelte tema i naturfag ser vi at lærerforedrag egner seg godt, og da kanskje gjerne tema som elevene opplever som spesielt vanskelige å forstå. Redoksreaksjoner er et slikt tema for mange elever. Da kan det passe godt å bruke mer tid på lærerforedrag, gjerne i kombinasjon med ulike småoppgaver eller -oppdrag, slik at det hele blir mer elevaktivt.

Når vi ikke nødvendigvis vil gjennomgå temaene med elevene - hvordan skal de presenteres for faginnholdet?

Dette er det flere som har spurt oss om. Vi tenker at det ikke lenger er snakk om at læreren skal "overlevere" et innhold til elevene før de kan svare på spørsmål eller gjøre noe med det, men at læreren jevnlig forsøker å skape settinger hvor elevene selv må finne eller forholde seg til et innhold - i en eller annen struktur. Her finnes det mange muligheter, og vi nevner noen her:

Skape en setting hvor elevene leter etter svar:

• Case (se lenke her) 

I denne casen om Anna tar elevene utgangspunkt i en skrevet historie med morens personlig perspektiv, og bruker denne til videre arbeid med temaet - diskusjon, innhenting av informasjon og presentasjon for klassen. Slik er elevene med på å skape sitt eget innhold, innenfor rammer satt av læreren. Historier med personlig perspektiv har en særlig kvalitet i at de kan hjelpe elevene til å se at temaet omfatter mennesker og livene de lever, det er ikke bare noe faglig som står i en naturfagbok. Mange elever opplever dette som meningsfylt. 

Skape en setting hvor du setter sammen informasjon fordi du skal lage noe:

• Kreative produkter (se lenker her og her)

Istedenfor å gå gjennom fordøyelsessystemet, DNA-molekylet eller innholdet i en celle, kan elevene selv lage en modell av dette. Her må de innhente informasjon om for eksempel cellens organeller og deres funksjon, de må oversette dette til noe visuelt, og de skal vise produktet fram for klassen til slutt og bruke modellen til å forklare hva en celle innholder og hvilken funksjon de ulike organellene har. Læreren setter rammene. Elevene får ofte et eierskap til temaet, og er stolte av det de har laget.

En gruppe elever har laget en cellemodell av tekno-lego!

Finne informasjon og dele med hverandre i grupper:

• Puslespill (se lenke her)

Her skal elever i en gruppe ta for seg hver sin bit av en tekst - gjerne i læreboka eller på nettet -, og notere ned stikkord på eget tema, presentere sitt eget tema for resten av gruppa og notere ned stikkord på de andres tema. Slik blir elevene aktive deltagere i det å ta inn relativt ukomplisert innhold.

Ett Puslespill-ark til hver elev!

Vurdere sammen i grupper:

• Ribbon game (se lenke her)

Noen tema kan være kompliserte i den forstand at det ikke finnes noen fasit eller "riktige svar". Ofte er det viktig å kunne se flere perpektiver, for eksempel innen bærekraftig utvikling eller bioteknologi. I Ribbon game henter elevene inn ulike synspunkter utenfor gruppa si, før de diskuterer temaet i gruppa si og til slutt deler konklusjonene sine med resten av klassen. 

En merkelig liten ting som farget tråd rundt fingeren, kan være med på å skape en "annerledes" setting
(Foto: Eirik Halvorsen - eirikhalvorsen.com)

Elevene blir aktive deltagere og læreren blir veileder

Her har vi nevnt noen måter læreren kan skape strukturer på, slik at elevene blir aktive deltagere i det å sette seg inn i et tema - innenfor rammer satt av læreren. Elevene får vridd og vendt litt på ting, lett etter informasjon, snakket, lyttet, skrevet, brukt sine kreative evner, presentert for andre - og så videre. Læreren er mer frigjort til støtte og veiledning når det trengs og når elevene er mottagelige for læring. Idag vet vi at elevene lærer best når der er aktive deltagere i det som foregår. Da bør vi lete etter arbeidsmåter som legger til rette for nettopp dette, og samtidig begrense mengden av lærerforedrag.

Tidligere innlegg i denne serien: 

1. Hva vi mener om lærerforedrag 

Om lærerforedrag: 1. Hva vi mener om lærerforedrag

Lærerforedrag har vel til alle tider vært en sentral undervisningsmetode i skolen, og lærere har lenge gjennomgått lærestoffet på tavla. Men tidene endrer seg. I dag er det ikke lenger slik at læreren er guru og forvalter av kunnskapen som overleveres til elevene. Heller ikke er læreboka lenger enerådende kilde til informasjon. Idag er nettet superviktig informasjonskilde, og samtidig gjør ulike digitale verktøy at vi kan vise elevene tydeligere eller mer virkelighetsnære presentasjoner av naturfaglige tema. For ikke å snakke om at elevene raskt kan sjekke ett eller annet via smarttelefonen sin! Som lærere er det viktig at vi hjelper elevene å sortere i en jungel av informasjon, og oppfordrer til kritisk tenkning og vurdering av kilder.

Uansett hvordan man velger å presentere fagstoffet for elevene og uansett at tidene har endret seg på mange måter, vil vi hevde at undervisningsmetoden - eller arbeidsmåten - lærerforedrag består. Altså at læreren presenterer fagstoff for elevene. Mange lærere har spurt oss om hva VI synes om denne arbeidsmåten. Dette vil vi skrive om i denne serien, og i dette første innlegget vil vi rett og slett si litt om hva vi mener om lærerforedrag.

For det første - bruker vi lærerforedrag selv?

Ja, vi bruker gjerne lærerforedrag!

For det andre - hvordan tenker vi at lærerforedrag bør være?

• For oss er lærerforedrag en avgrenset aktivitet, som tar maksimalt 20 minutter. 

• Foredraget har en tydelig start og en tydelig slutt, hvor man går over til andre aktiviteter 

• Elevene vet at nå skal læreren holde et foredrag, hva foredraget skal være om og hvor lang tid det maksimalt skal ta. 

• Elevene vet også noe om hvorfor temaet i lærerens foredrag er viktig - for eksempel fordi det er sentralt lærestoff, eller fordi det kan være litt vanskelig å forstå.

• Elevene vet også noe om hva vi skal gjøre etterpå. Da er det gjerne noe som innholdet i lærerforedraget skal brukes til, og elevene forstår at det er viktig å følge med for å kunne delta i det videre arbeidet.

Akkurat her er læreren ved whiteboarden, men ofte vil lærere bruke powerpoint eller nettkilder - eller alle mulige kombinasjoner av disse. Vi kaller det uansett lærerforedrag! Foto: Eirik Halvorsen (www.eirik.halvorsen.com) 

Fordeler med lærerforedrag

Lærerforedrag kan være en god måte å gjennomgå sentralt lærestoff på. Læreren kan sette ting i sammenheng, eller ha forberedt forklaringer på kompliserte tema. Det kan være både store og små ting som er vanskelige for elevene å forstå, og da kan læreren for eksempel komme inn med flere forklaringsmåter. Vi har vel alle hørt en elev si "Å, er det sånn - ja, men da forstår jeg!"

Uansett kan det også være lurt å gjøre lærerforedragene mer elevaktive, altså at elevene blir mer aktive deltagere. Vi vil gi noen tips om dette senere i denne serien.

Lærerforedragets begrensninger

Når læreren holder et foredrag, er det læreren som er den aktive, mens mange av elevene er mer passive mottagere. Og selv om elevene er både oppegående og motiverte, er det er rett og slett begrenset hvor lenge elevene kan ta inn nytt stoff i ett strekk. Slik opplever vi det også selv, når vi er tilhørere på foredrag, og vi ser ingen grunn til å tro at elever er annerledes.

Sitter man passivt og bare følger med, er det vanskelig for elevene å vite om de virkelig har forstått emnet. Dette vil først bli klart for dem når de prøver å jobbe med emnet selv. Det at elevene sitter stille og tilsynelatende følger med, gjør det også lett for læreren å gå litt fort fram eller ta for seg for mye stoff i forhold til hva elevene er i stand til å lærer i en økt.

For lange foredrag kan altså være lett å melde seg ut av. Og her bør vi også ha helheten i elevenes skoledag i bakhodet. Kanskje de har vært gjennom for mange lange lærerforedrag allerede denne dagen? Man begynner å dagdrømme eller tenke på andre ting. Ikke særlig gunstig hverken for læring eller motivasjon!

Og nå er det tid for ... lærerforedrag!

Vi mener at brukt på riktige måter kan lærerforedrag fungere riktig bra i klasserommet. Vanskelige tema kan bli mer forståelige, det er en effektiv måte å snakke med samtlige elever samtidig, og læreren kan sikre at alt som blir sagt er riktig. Med andre ord kan lærerforedrag være en effektiv arbeidsmåte!