Blogglistenhits

torsdag 22. september 2016

Å lete etter sammenhengen

Å aktivere elevenes førkunnskap kan være viktig for læring. Med Å lete etter sammenhengen må elevene tenke gjennom og pusle sammen det de vet - eller tror de vet. Slik kan vi skape en nysgjerrighet hos eleven før et lærerforedrag: «Er det sånn det henger sammen? Eller sånn?». Dette kan bidra til å løfte elever ut av den passive rollen de ofte har under et lærerforedrag.

Når elevene samarbeider med en nabo om å teste førforståelsen sin, blir det heller ikke så skummelt.
Foto: Eirik Halvorsen (www.eirikhalvorsen.com)

Dette gjør du:


  • Læreren deler ut papirlapper med oppgaven til elevene, som sitter to og to. Her står det noen ord og begreper - for eksempel ti stykker - som kommer til å dukker opp i foredraget, eller som tilhører dagens tema. Hvordan henger disse ordene og begrepene sammen?


Eksempel
For temaet bioteknologi på Vg1 kan ordene og begrepene være:
Bioteknologi - Kloning - Genteknologi - Mikroorganismer - Ost og yoghurt - Sauen "Dolly" - Genmodifisering - Genmodifisert mais - Avl - DNA

  • Elevene får noen minutter til å diskutere med en nabo, uten å bruke læreboka. De kan gjerne forsøke å sette begrepene sammen i et slags tankekart, se bildet nedenfor. Enkelte ord må kanskje brukes flere ganger, og elevene kan også sette inn ekstra ord hvis de synes det er nødvendig for å få det hele til å henge sammen. For bioteknologi-eksemplet kan resultatet for eksempel bli slik:

Her er ett ord - mikroorganismer - brukt flere ganger.

  • Deretter legger elevene bort oversikten de har laget, mens læreren holder foredraget sitt. Etter foredraget tar de det fram igjen. Stemte det de trodde på forhånd, eller har de endret mening? De kan gjerne lage en ny oversikt, hvis de nå ser det hele på en annen måte.

  • Eventuelle spørsmål tas med læreren, enten i plenum eller mens klassen arbeider videre med selvstendige aktiviteter. 

Poenget her er selvfølgelig ikke å få riktig svar i første runde, men at det settes igang tankeprosesser, og diskusjoner mellom de to elevene. Elevene får et tydeligere bilde av hva de vet fra før, eller hva de ikke vet eller er usikre på. Dette gir et helt annet utgangspunkt for lærerens foredrag. 



Viktig:


  • Et tenkeredskap

Hvis læreren registrerer at noen elever tar feil i hvordan de tror ordene henger sammen, er det ingen grunn til å påpeke dette. Læreren bør bevisst ikke påpeke feil. Da blir elevene bare redde for å gjøre feil, og da hundrer man mye av tankevirksomheten som var hele poenget. Det er heller viktig å rose elevene for at de har klart å få fram et bilde av forståelsen som de har med seg.

  • Ikke for mange ukjente ord

Listen med de ti ordene bør ikke inneholde mange ukjente fagord, men heller ord som elevene i stor grad har hørt før. Det kan likevel være utfordrende å plassere dem i forhold til hverandre innen det faglige temaet. Noen elever kan få mer selvtillit i forkant av selve foredraget når de ser at her er det en del ord som de kjenner, eller hvis de klarer å plassere ordene på en fornuftig måte. Det kan være et bra utgangspunkt for et foredrag! 

  • Ufullstendig liste av ord

De ti ordene skal ikke være for eksempel hovedpunktene innen et tema, eller til sammen dekke hele temaet. Det er mye mer interessant hvis lista er ufullstendig og inneholder ord og begreper fra forskjellige nivåer av temaet.


Til slutt

Det er viktig for elevene å bli bevisst på hva de eventuelt har misforstått, for da må de revurdere forståelsen sin. Å bare lytte til et lærerforedrag på autopilot vil ikke nødvendigvis føre til slike vurderinger.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar