Det "perfekte" foredrag - eller "elevaktive" foredrag?

«Jeg syntes jeg hadde holdt et perfekt foredrag for elevene om dagens tema, og tenkte at dette ble bra!», fortalte en naturfaglærer fra Vg1, Så fikk hun en kraftig reality check, da det viste seg at elevene ikke hadde fått noe særlig ut av det. «Og dette vet jeg jo egentlig», sa hun videre, «det hjelper ikke om jeg lager verdens beste foredrag, hvis elevene ikke lærer noe av det. Da er det faktisk ganske verdiløst – uansett hvor fornøyd jeg er selv. Men jeg trengte altså å bli minnet på det igjen». 

En tankevekkende erfaring, som også vi, og sikkert mange andre lærere, har hatt. Og som kan brukes som utgangspunkt til å finne ut hva som ikke fungerte. Manglet elevene noe grunnleggende informasjon? Gikk fagordene over hodene på dem? Ikke at det alltid er lærerens feil når elevene ikke skjønner, men det er ikke til å komme fra at det tradisjonelt har vært mer fokus på lærernes undervisning enn elevenes læring, som for eksempel i: "Jeg fikk i det minste gått gjennom alt sammen!".

For oss ble slike situasjoner inspirasjon til å finne nye grep i teoriundervisningen, både for å nå flere elever og for å engasjere elevene mer – også rundt lærerens foredrag.

Foto: Anette S. Guldager

Vi ser lærerforedrag som en viktig del av naturfagundervisningen, men for oss ble det viktig å gjøre lærerforedrag til en tydelig og avgrenset aktivitet. For eksempel ved at:

• de har en tydelig start og en tydelig slutt
• det legger vekt på oversikt og helhet, heller enn å nevne alle detaljer
• maks varighet er ca 20 minutter

Det finnes flere grep vi kan gjøre for å hjelpe elevene til å konsentrere seg bedre om foredraget. For eksempel ved å legge inn små sekvenser av elevenes egen refleksjon, som dette:

• Grep forhånd, som "Ett minutts stillhet - hva vet jeg fra før?" for å få elevene til å tenke seg inn i temaet og hva de allerede vet eller tror de vet.
• Grep underveis, som "Miniutveksling". Gir et avbrudd og variasjon, og lar elevene sette egne ord på det de har fått høre om.
• Grep etterpå, som "Test deg selv - sett utsagn i riktig rekkefølge", slik at elevene kan teste seg selv.

Vi kaller dette "Elevaktive lærerforedrag", og legger altså vekt på å mobilisere elevenes egne tankeprosesser rundt det faglige temaet i foredraget. 

Det er selvfølgelig ikke meningen at læreren skal holde alle på tå hev og pøse på med alskens grep og triks hele tiden - vi er ikke i underholdningsbransjen heller! Likevel er det utrolig hvor stor forskjell det kan gjøre for elevene når lærerforedraget blir tydelig og avgrenset, og kanskje kombinert med ett av grepene som vi nevnte ovenfor. Mange elever har sagt til oss at de opplever slike lærerforedrag som nyttige, engasjerende og skjerpende, både fordi det ikke er så lett å melde seg ut og fordi de vet at de skal bruke innholdet til noe konkret etterpå.

Men for at slike grep skal fungere nettopp som små og tydelige grep, må læreren være tydelig: "Vær raske med å finne en partner NÅ. Dere starter NÅ. NÅ må dere avslutte" Og så videre. Ett minutts stillhet betyr at det skal være helt stille i ett minutt. Elever venner seg raskt til instruksjoner som dette, er vår erfaring fra naturfag på Vg1.

Lykke til med å gjøre dine lærerforedrag mer elevaktive, og kommenter gjerne hvis du har gjort noen erfaringer!