Blogglistenhits

søndag 27. mars 2016

Å lage et "kunnskapens tre"

Med et "kunnskapens tre" kan vi oppsummere et tema på en annerledes måte. Fargeglade oppheng av ulikt slag er ikke bare forbeholdt grunnskolen, men passer ypperlig også i videregående skole.
Slik kan treet se ut før bladene teipes på
Dette gjør du: På en A1-plakat (evt 2 A2-plakater teipet sammen) tegner du opp et enkelt tre med flere grener, og henger plakaten på en vegg. Fra en bunke av grønne ark klipper du raskt opp firkantede lapper (for eksempel 8x10 cm), slik at hver elev får en lapp.
Hver elev får et stikkord eller et spørsmål, som de skriver på den ene siden av lappen sin. På den andre siden (og opp ned i forhold til den første siden) skal de skrive om stikkordet eller svare på spørsmålet. Eventuelt kan læreren ha en liste med stikkord/spørsmål, klippe det opp i enkeltremser og la elevene trekke et tilfeldig stikkord/spørsmål å skrive om. Til sammen dekker stikkordene hele temaet, og elevene kan bruke læreboka i arbeidet. Når de er ferdige, teiper de opp sin lapp på treet, og med stikkord/spørsmål på forsiden, slik at lappen lett kan vippes opp for å lese baksiden. Til slutt er treet fullt av «blader» med sentrale fakta om et tema. Elevene kan bruke treet til å teste seg selv, for eksempel mens klassen arbeider med oppgaver e.l.
Et "kunnskapens tre" fylt med info om
 temaet økologi fra naturfag Vg1.
I julekalenderen i desember beskrev vi hvordan vi kan lage et "kunnskapens juletre". Da bytter vi ut det bjørkelignende treet med et grantre, og lar elevene skrive på sirkelformede lapper (diameter 8 cm, for eksempel). Til slutt står vi igjen med et juletre pyntet med kuler - som kan brukes til å repetere viktige begreper fra et tema. Se bildet nedenfor!
Har du opplevd en annerledes måte å oppsummere et tema på – som lærer, elev eller student? Kommenter gjerne!
Et "kunnskapens juletre"

fredag 25. mars 2016

Wow-opplevelser i naturfag

«Dette er moro, jeg visste ikke at naturfag kunne være så ålreit!», har vi av og til hørt våre vgs-elever si. Ofte etter at de har gjort noe litt annerledes – for eksempel laget en modell av en celle eller deltatt i et mini-rollespill. Vi har sett at slike opplevelser kan endre elevers forhold til naturfag, og gjøre dem mer engasjert i det som foregår i timene og mer nysgjerrige på selve faget.

Fagfolk har også satt ord på slike erfaringer. I et tankevekkende intervju med Bergens Tidende for noen år siden hevder professor Anne Bamford at elever som strever med fag som matte, lesing og naturfag, ikke nødvendigvis trenger mer av akkurat matte, lesing og naturfag. Det de trenger, er en wow-opplevelse, mener hun: «Det er som med spinat. Hvis barnet ditt ikke vil spise spinat, hjelper det ikke å stadig gi mer spinat. Barnet vil ikke spise av den grunn. Men hvis du serverer spinaten på en annen måte. Mer kreativt. Kanskje i en pai eller noe annet. Da kan det hende at barnet ditt sier «wow, dette var godt!».

Dette bildet gir stor mening for oss, og her ser vi for oss naturfag som spinat, og paien som engasjerende arbeidsmåter eller pedagogiske grep. Og vi har stor tro på at nettopp mer engasjerende arbeidsmåter i teoriundervisningen kan gjøre naturfag og realfag mer spiselig for mange flere elever. Ikke nødvendigvis for "å gjøre noe gøy", men for å arbeide annerledes. At dette i tillegg kan oppleves som moro eller lystbetont, er ingen ulempe!

Som et eksempel kan vi ta temaet fordøyelse fra Vg1. Her ser vi for oss flere muligheter for at elevene skal arbeide aktivt med teoristoffet. Noen alternativer fra bloggen vår så langt:
  • Lage et kreativt produkt, denne gangen av fordøyelsen. Her får elevene anvende kunnskapen til å lage et produkt, de får sjekke sin forståelse og være kreative. Sånn som på dette bildet, hvor to elever valgte å klippe ut en menneskefigur, og bruke en gjennomgående plasthylse som hovedbestanddel i sin modell. Høy arbeidsintensitet måtte til for å rekke å bli ferdige, og elevene var superstolte over egne ideer og det endelige resultatet. 
    De to guttene var svært stolte over fordøyelsesmodellen sin

  • Å lage plakater i en fei, hvor grupper av elever skal presentere fordøyelsen på et flipover-ark. De har liten tid på seg, må samarbeide og får sjekket sin egen forståelse underveis. På bildet nedenfor er en klasse i full gang med arbeidet. 


Moro å bruke gangen utenfor klasserommet til naturfagarbeid!

  • Gjetteleker som Jeopardy eller 1,2,3,4,5-quiz kan også være noe, og i Jeoopardy kan elevene gjerne lage spørsmålene selv
  • Ellers er vi også glad i det mer velkjente lærerforedraget. Det er ofte et godt utgangspunkt for et nytt tema, men vi synes det er viktig at det ikke varer for lenge - maks 20 minutter, kanskje - og kombinerer det gjerne med elevaktive grep på forhånd, underveis eller etterpå. Som for eksempel Ett minutts stillhet - hva vet jeg fra før? 

Det skal ikke så mye til før elevene opplever naturfagtimene som mer varierte. Vi vet at mange elever setter stor pris på å få bruke flere av evnene sine i arbeid med fagstoffet. Alt dette kan bidra til at elevene trives bedre med selve faget. Kanskje noen også finner ut at "wow, naturfag er jo faktisk litt gøy!"?

Har du også gjort erfaringer med enkeltelever som «snur» i møtet med litt annerledes naturfag-erfaringer? Kommenter gjerne!

torsdag 24. mars 2016

Å lage en spisebrikke

Hva med å la elevene lage en spisebrikke? En naturfaglig spisebrikke er en variant av det velkjente tankekartet, og inneholder den viktigste informasjonen om et naturfaglig tema. Brikken blir laminert, og elevene tar den med seg hjem. Når den brukes som spisebrikke eller henges over senga, vil elevene stadig kunne kaste et blikk på den. Noen synes at dette er en fin måte å repetere fagstoff på!
En laminert spisebrikke er noe konkret å vise fram - og å se på for å repetere et faglig tema.

Spisebrikken kan også henges opp,
for eksempel over senga
I klasserommet har læreren først en fellesrunde, hvor klassen blir enige om hvilke punkter som må være med. Dette kan ta fem minutter, og læreren noterer ned det som klassen blir enige om på tavla. Etterpå utformer elevene spisebrikken på egen hånd. Alle hjelpemidler er tillatt, og elevene må gjerne snakke med hverandre. Noen liker å tegne eller være mer visuelle med farger og overskrifter på A3-arket, mens andre har en mer nøktern stil.

Hele prosessen kan ta ca 30 minutter, med litt tid til laminering. Den ferdige spisebrikken blir et produkt som elevene har laget selv, og noen synes det er moro å vise den fram hjemme.

Noen elever tegner flotte spisebrikker, mens andre vil streve med tegningene. Hvis læreren beskriver arbeidsmåten på forhånd, kan noen elever velge å begynne på arbeidet hjemme. Kanskje de kan lage noen fine overskrifter?

Denne arbeidsmåten er spesielt motiverende for elever som liker å tegne, og som antagelig sjelden får muligheten til å bruke disse ferdighetene i naturfagstimene.

Læreren kan bli enig med elevene om å følge opp aktiviteten med en quiz en uke senere, slik at de selv kan se hvor mye de har lært av å bruke spisebrikken. Mange blir positivt overrasket over hvor mye de kan. Dette kan vise dem at det å se på fagstoffet ofte, bidrar til at kunnskapen sitter!

Det er lettere å ta vare på spisebrikkene hvis de lamineres


En spisebrikke fra naturfag Vg1 om redoks og stråling

tirsdag 22. mars 2016

Tommel opp - eller ned?

Det finnes mange måter læreren kan bryte opp en undervisningstime på, slik at elevene får jobbe med stoffet selv. Vi har skrevet om flere muligheter tidligere, for eksempel å argumentere i mini-rollespill eller ta stilling til påstanderMen hva med selve lærer-gjennomgangen – altså lærerforedraget? Uten dialog er det vanskelig for læreren å vite hva som har blitt forstått av det som har blitt gjennomgått. Går jeg litt for fort fram? Henger bare noen elever med i foredraget, eller er de aller flest med? Vi lærere stiller gjerne elevene spørsmål underveis, men dette blir ofte en dialog mellom læreren og de tre-fire elevene som alltid tar ordet. I tillegg kan denne dialogen være forstyrrende for framdriften. Noen ganger ønsker man som lærer en rask tilbakemelding – fra flest mulig elever – bare for å vite hvor landet ligger. 
Av og til kan det være lurt å sjekke om elevene henger med på lærerens foredrag.
Foto: Eirik Halvorsen (www.eirikhalvorsen.com)

Vi har god erfaring med en enkel måte å få tilbakemelding på underveis i lærerforedraget – nemlig å dele ut et kort til hver elev, som de senere skal gi signaler med. Kortet kan ha bilde av et hånd med tommel opp. Alternativt kan kortet ha to sider – der den ene er grønn og er rød, for eksempel. Bruker du kortet med et hånd med tommel, kan samtlige elever på signal fra læreren gi beskjed om tempoet i lærerforedraget. Da bestemmer elevene seg for om de vil gi tommel opp eller tommel ned, og viser fram kortet snudd riktig vei. Læreren ser raskt rundt i klassen etter å ha bedt om tilbakemelding, og kan velge å stoppe opp og finne ut av hva elevene eventuelt strever med. Er det noe jeg bør oppklare før jeg går videre?
Når lærere får en rask tilbakemelding på denne måten, får vi umiddelbart et inntrykk av hva mange elever tenker, ikke bare de få som vanligvis er i dialog med læreren.
Selv har vi brukt dette grepet på naturfag på Vg1. Noen praktiske erfaringer:
  • Noen elever har ønsket seg et mer nøytralt tegn i tillegg, altså  ikke bare «tommel opp» eller «tommel ned», men også «greit nok». Da har klassen blitt enige om å bruke «liggende tommel».
  • Læreren trenger ikke nødvendigvis bryte av det planlagte foredraget, men kan si «jeg ser at noen av dere strever med hva som skjer ved ribosomet i proteinsyntesen, så det skal jeg komme tilbake til etterpå». Eller «jeg ser at en tredjedel av klassen ikke henger helt med, så da tar vi akkurat dette en gang til!».
  • Læreren ser at 2/3 av klassen strever med å følge med, og velger da å bryte av det planlagte lærerforedraget. Ingen vits i å holde planen dersom flesteparten av elevene ikke er med!

Vi synes det har fungert fint med tommeltegn eller rødt og grønt signal, men her er lærere forskjellige. Kanskje det finnes en «mildere» symbolikk som også kan fungere?
Det å fysisk gi tilbakemeldinger under en lærer-gjennomgang kan være viktig for læringen på flere måter. Ikke bare får læreren beskjed om det elevene tenker, men det får elevene til å gjøre noe aktivt. Det ansvarliggjør elevene – de må ta stilling til et spørsmål fra læreren om sin egen opplevelse av det som foregår. Dette kan bidra til at flere holder konsentrasjonen oppe, og det er jo akkurat det vi ønsker.

søndag 20. mars 2016

Å tenke omvendt med Jeopardy

Elever er vant til å finne svar på lærerens spørsmål, og det kan være morsomt å snu saken på hodet og si: Hvilket spørsmål passer til dette svaret? Elevene må uansett kjenne den faglige sammenhengen for å foreslå riktig spørsmål. Mange elever synes det er forfriskende å måtte tenke omvendt!

Jeopardy er hentet fra årets julekalender på vår facebook-side Engasjerende naturfag. Nå legger vi denne arbeidsmåten her på bloggen også, slik at den er lettere å finne. Vi tenker oss at Jeopardy passer for mange ulike årstrinn, og også for andre fag.
Jeopardy kan være en fin avveksling fra å svare på spørsmål - og mange elever synes det er moro å tenke omvendt.

Elever sitter sammen i par, eller kan arbeide på egen hånd. Læreren leser opp ett og ett svar fra lista si, mens elevene tenker seg om og noterer ned sitt forslag til spørsmål. Underveis kan det være en ide å bruke litt bakgrunnsmusikk, slik at det ikke blir for stille. 

For unngå fristelsen til å gi seg selv ekstrapoeng, kan det være lurt at elevene bytter svarark eller retter for hverandre i den felles gjennomgangen etterpå.
En runde med Jeopardy kan fint gjøres på 20 minutter, så dette trenger ikke å være noen omfattende sak. Læreren kan også la elevene levere inn noen spørsmål/svar hver på forhånd. Disse klippes opp i strimler, med ett svar og tilhørende svar på en strimmel, og læreren trekker dem i tilfeldig rekkefølge. Det gjør ikke noe om det dukker opp flere like spørsmål - da blir det bare etter hvert enda flere elever som kan spørsmålet til akkurat det svaret!
Jeopardy kan gjøres på ulike måter. En litt annen versjon skrev vi for noen år tilbake til Naturfagsenterets nettsider, se her.

Lykke til!

fredag 18. mars 2016

Påskeinspirasjon for naturfaglærere

Det er alltid populært blant elevene når læreren kommer med en ny måte å arbeide med et naturfagtema på. Som lærere gjør vi gjerne noe som er gøy og annerledes, men det er viktig at det faglige likevel i sentrum. Her finnes det mange muligheter, og siden vi startet denne bloggen i januar, har vi beskrevet flere av dem. Kanskje dette kan være inspirerende lesestoff i påskeferien, eller noe å teste ut over påske? Nedenfor finner du en oversikt over noen av mulighetene vi har beskrevet:


  • 1,2,3,4,5-quiz: Repetisjonsspørsmål, hvor elevene får bruke kroppen og bevege seg litt. Litt konkurranse også.
  • Level up!: Oppgavearbeid på tre ulike nivåer, hvor hvert nivå må godkjennes av læreren før eleven får gå til neste nivå. Mange elever elsker følelsen av «spill».
  • Bøttekviss: Konkurranse mellom lag, hvor elevene som svarer riktig på et faglig spørsmål får kaste blink på papirkurven og kanskje skaffe laget sitt flere poeng.
  • Pictionary: Fagbegreper skal tegnes av en elev på gruppa, og de andre prøver å gjette riktig.
  • Finn en guru: Elevene sitter i en stor sirkel, og deles inn i 1’ere og 2ere. Ved hjelp av musikk fordeles de i stadig nye par, og veksler på å forklare eller bli forklart noe.
  • Påstander: Elever lager sanne og usanne påstander om et tema, og tester hverandre i grupper.
  • Å lage plakater i en fei: Her får elevene prøvd seg på rask og kreativ oppsummering, som presenteres for andre grupper etterpå.




Vi har sett – og elever har fortalt oss – at arbeidsmåter som dette kan gjøre at nye elever trives bedre med faget. Noen sier de synes mer elevaktive arbeidsmåter kan "åpne opp" faget litt, slik at de faglige temaene mer interessante og nyttige enn de trodde. Vi opplever altså at hvordan vi velger å arbeide i klasserommet har mye å si for elevenes interesse for faget. Og det er jo dette vi ønsker oss – at elevene skal bli mer engasjert i arbeidet med naturfag.

Mange av disse arbeidsmåtene kan fungere som en slags "gulrot", og det er ingen ulempe. «Hvis dere jobber skikkelig bra med dette i dag, blir vi ferdige, og da tar vi oss tid til en runde med Bøttekviss i morra!» kan motivere elevene til å stå på litt.

God påskeferie!

onsdag 16. mars 2016

Mer engasjerende oppgavearbeid med stasjonsundervisning

Stråling fra verdensrommet, rovdyrpopulasjoner i nærområdet og kloning av dyr er svært spennende temaer innenfor naturfag, men uansett tema kan dagens siste skoletime eller første time etter lunsj oppleves som tung. Og hvis du som lærer synes at det nå hadde passet med litt oppgavearbeid, vet du at det blir vanskelig å holde elevenes oppmerksomhet på arbeidet. Da kan det være en idé å putte oppgavene inn i en stasjonsundervisning! Dette er kanskje vanligere med praktiske oppgaver, men kan også passe fint for teoriarbeid.

Slik gjør du:

- Mens elevene venter utenfor rommet, gjøres seks bord til stasjoner med nummerlapp på. Et ark med oppgavetekst for denne stasjonen legges på hvert bord, kanskje sammen med noe konkret som kan assosieres med oppgaven, som en kjemikalieboks hvor man kan se fargen på et stoff som er omtalt i oppgaven, eller kanskje noe relevant labutstyr. Oppgavene kan være av vanlig type – spørsmål som skal besvares, noe som skal tegnes, og så videre.

Seks pulter blir til seks stasjoner, og markeres med nummer på stasjonene


- Alle oppgavene finnes også på et ark som deles ut til hver elev. Her kan elevene notere svarene de kommer fram til, og stå igjen med noe håndfast etterpå.

- Elevene deles inn i grupper, og får for eksempel fem minutter på hver stasjon, med tydelig start og slutt. Så er det videre til neste stasjon, selv om de ikke er ferdige. Læreren gir tydelig beskjed om at nå går alle videre til neste stasjon. Alle på gruppa hjelper hverandre. Kanskje kan enkeltelever være ressurspersoner for andre? Elevene kan også be læreren om hjelp.

Noe håndfast som har med oppgaven å gjøre settes på hver stasjon, for eksempel en kjemikalieboks, som inneholder et stoff som oppgaven dreier seg om. Foto: Anette S. Guldager


Læreren må også tenke gjennom hva som skal gjøres dersom ikke alle blir ferdige med oppgaven i løpet av runden. Kanskje kan det settes av ti minutter til avslutning, men det er viktig at dette ikke blir for uorganisert og rotete. En mulighet kan være å si at de elevene som er ferdige med alt, og som synes de har skjønt alle oppgavene, skal spre seg rundt på stasjonene. Så kan de som ikke ble ferdige, eller som ikke skjønte oppgaven, gå dit for å få hjelp. For elever som mestrer faget godt, kan det være en fin utfordring å undervise andre.

Målet er å skape en engasjerende læringssituasjon og at så mange som mulig skal skjønne så mye som mulig underveis. Å få en faglig sterk elev til å gi det riktige svaret vil derfor være lite konstruktivt, men det er fint hvis de som skjønner mer kan hjelpe andre. Blir det for vanskelig, tas det opp i plenum etterpå.

Tema fra naturfag Vg1 som vi har brukt i stasjonsundervisning, er for eksempel: grunnleggende kjemi, reaksjonslikninger og varmepumper. Ferdige oppgaver på disse temaene finner du i vår bok Engasjerende naturfag, men stasjonsundervisning vil nok passe for mange tema.

Elevene kvikner gjerne litt til av at timen får en overraskende vending. De får røre litt på seg, og får det litt travelt for å rekke å bli ferdige på hver stasjon. Slikt skaper ofte både motivasjon og fokus på oppgaven - det har vi sett mange ganger.

fredag 11. mars 2016

Å lage et kreativt produkt: DNA

Naturfag byr på mange muligheter til å lage egne modeller eller kreative produkter. For eksempel kan en gruppes egen modell av et DNA-molekyl være utgangspunkt for en kort presentasjon foran klassen om hvordan DNA-molekylet er bygd opp. Ingen grunn til å bruke ferdige DNA-kit, for det er jo så spennende å bruke sin egen kreativitet! Det er også moro å se hvordan de andre gruppene løser samme oppgave, for variasjonen blir stor.

Her er byggematerialet aluminiumsfolie og fargede binders


Vi beskrev selve organiseringen av slikt arbeid mer detaljert i innlegget Å lage et kreativt produkt: Celler. Kort sagt gjør vi det slik at:
  • Rammene for arbeidet på skolen er 10 minutter i en tidligere time, 45 minutter til selve byggingen og 45 minutter til presentasjoner av produktene og temaet for klassen.
  • Læreren legger rammene for det hele: Hvilke elementer må være med i det ferdige produktet, hva skal selve presentasjonen inneholde, og så videre.
  • Elevene velger selv byggemateriale, og må sørge for å ha med seg det de trenger på selve byggedagen.

Blått godteri i sidearmene er kombinert med armer og ben fra seigmenn, som er tredd på tanpirkere. Fargekoden er intakt!

Fire gutter hadde sydd svarte stoffpølser, som de fylte med sammenkrøllede papirkuler, for å få sidearmene passe stive. Basene og fargekoden ble ordnet ved hjelp av oppklippet hvit ledning, som ble farget med tusj. Det hele ble montert på et stativ, se bildet nedenfor.

De kreative produktene på bildene ble laget av en helt gjennomsnittlig påbygningsklasse som var sånn passe interessert i naturfag. Læreren ga tydelig beskjed om hvilke elementer modellen skulle inneholde, men ellers sto elevene fritt til hvordan de ville lage modellen sin. De hadde selv ansvar for å finne og få tak i det de trengte og ha det med på bygge-dagen. Elevene var kjempestolte over sine kreative produkter, og gjennomførte med stor entusiasme. 

Med planlegging, bygging og presentasjon tok det hele 1.5 klokketime. Planlegging gjøres i løpet av ti minutter en dag tidligere enn selve bygge- og presentasjonsdagen.

Mange elever setter pris på at naturfagtemaer får kreative og visuelle dimensjoner ved å arbeide på denne måten. Plutselig er det nye elever som har lyst til å bidra, og som får gode mestringsopplevelser - eller rett og slett føler seg mer hjemme i faget.


torsdag 10. mars 2016

Dokketeater i naturfagtimen - seriøst?

Ja, faktisk! Det finnes nemlig flere mulige arbeidsmåter enn vi lærere ser, og av og til er det elevene som viser oss noe nytt. Dette skjedde i en Vg1-klasse for noen år siden, og det var ikke lærerens idé: Klassen skulle presentere ulike tema innen energibruk den dagen. Jeg låste opp klasseromsdøra til første time, og der ble vi overrasket av at første gruppe sto klar med en slags dokketeatervegg med vindu i. Veggen og fingerdokkene hadde de lånt et sted. De hadde fått en forelder med stor bil til å kjøre den til skolen, og fått vaktmesteren til å låse seg inn tidlig om morgenen. 
Hvem hadde trodd at fingerdokker kunne bidra til en spennende - og faglig god - presentasjon om energiøkonomisering på Vg1?

Gruppas tema var energiøkonomisering, og de presenterte temaet som en dialog mellom en litt distre professor og flere fingerdokker. Professoren i sin hvite labfrakk hadde mange små plakater hengende rundt halsen, med viktige spørsmål om temaet. Disse tok hun av seg en om gangen, og leste spørsmålet ut i luften. Resten av gruppa tok seg av fingerdokkene, og professorens spørsmål ble besvart i en dialog med en eller flere av dokkene, som dukket fram i vinduet.

«Brrr, det er kaldt her – jeg får skru opp varmen», sa professoren, og var på vei mot panelovnene langs veggen. «NEEII!», ropte et par av dokkene etter henne. «Du må jo bare ta på deg mere klær!». «Sier dere det?», sa professoren og snudde seg, og dermed var de inne på en praktisk diskusjon om hva vi kunne gjøre i dagliglivet for å spare energi.

Dette ble en fengende og god presentasjon. Gruppa klarte noe som læreren hadde sagt var viktig: Vær gjerne kreativ rundt presentasjonsformen, men husk at det faglige innholdet uansett er det sentrale! På gruppa var det en blanding av elever som pleide å gjøre det bra i naturfag og elever som ikke syntes naturfag var særlig interessant og hanglet litt mer av gårde. I dette prosjektet var det tydelig at alle bidro meget godt til det ferdige resultatet, og alle var kjempestolte over hva de hadde fått til. Det var tankevekkende i ettertid å se at et par av elevene fikk tydelig mer selvtillit i forhold til faget og tok mer ansvar for å skjønne det som vi arbeidet med i timene.

Dette er et eksempel på noe vi stadig har sett i naturfag på Vg1: Gode mestringserfaringer er viktig, og kan bety mye for enkeltelever. Og når elevene får bruke et bredere spekter av evner og egenskaper i det faglige arbeidet, kan de også bli mer positive til selve faget. For meg som lærer var dette en inspirerende opplevelse, og jeg husker da også godt dette klasseroms-øyeblikket og elevenes stolthet nå flere år senere.

torsdag 3. mars 2016

Pictionary som gjettelek

Har du tenkt på å bruke tegning i naturfagtimen? Mange elever elsker å få gjøre noe litt annerledes, og pictionary kan også være faglig arbeid. Selv har vi brukt pictionary i naturfag på Vg1, men pictionary passer for de fleste tema og helt sikkert også på ungdomstrinnet.
Elevene vil raskt forstå hva det dreier seg om: Noen skal tegne naturfaglige ord og begreper, mens andre skal gjette hva de forsøker å tegne. Jo mer abstrakte oppgaver, jo mer utfordrende kan det være for både tegneren og de som skal gjette.
I Pictionary finnes oppgavene på lapper

Dette gjør du: Del klassen i grupper på 4-5 elever. Oppgavene er de samme for hver gruppe, og kan ligge i hver sin tilfeldige haug av papirlapper framme i klasserommet. Tegneren, en rolle som går på omgang for hver oppgave, henter en lapp, ser på den og legger den bort, og tegner på et ark mens de andre på gruppa gjetter. Første gruppe som har gjettet seg gjennom alle lappene, har vunnet, men alle gruppene kan holde på til de er ferdige.
Klassen blir enig om reglene på forhånd. For eksempel at tegneren har lov til å nikke eller riste på hodet til spørsmål utover rene forslag til svar. Eller at tegneren kan hinte om at de andre er på rett spor, ved å vise et avtalt tegn.
I en gjettelek som pictionary kan nye elever få skinne og bli sett, og få gode mestringsopplevelser. For her hjelper det å tenke raskt og kreativt, tørre å komme med forslag og ta feil, og å kunne tegne. Det er ikke nødvendigvis slik at de faglig sterkeste elevene også er gode på disse tingene.
Innen temaet stråling på Vg1 kan oppgavene for eksempel være: bølgelengde – ozonlaget – UV-stråling – drivhusgasser – nordlys – atmosfæren. Lapper til hver gruppe klippes opp av læreren på forhånd.
En nærmere beskrivelse av pictionary skrev vi til Naturfagsenterets nettsider for noen år tilbake, om temaene bølger og labutstyr. Utdaterte oppgaver bytter du raskt ut, eller du lager egne oppgaver til et annet tema. Lykke til!

onsdag 2. mars 2016

Å aktivere førkunnskap: Ett minutts stillhet - hva vet jeg fra før?

Hvordan få flere elever til å snakke fag i naturfagstimen? Mange elever tør ikke å si noe i plenum, og synes det er spesielt krevende å skulle presentere noe foran hele klassen. Hvordan kan vi hjelpe elevene til å føle seg tryggere på å være muntlig aktive i naturfag? Her kan det være lurt å stadig la de øve seg i par eller små grupper, og la det være tydelig hva de skal si noe om – gjerne på kort tid. Det finnes mange muligheter! Små skritt som «Ett minutts stillhet…» kan gi gode mestringserfaringer, og gjøre at elevene etter hvert blir tryggere på å uttrykke seg faglig – både muntlig og skriftlig.

Ett minutts stillhet betyr at det skal være helt stille mens elevene tenker seg om.



Dette gjør dere: Elevene får ett minutt til å tenke for seg selv, for eksempel «Hva vet du – eller tror du at du vet – om kloning?». Elevene tenker og noterer, og deler raskt med en nabo etterpå. 

Poenget er at elevene skal bli klar over hva de vet – eller tror de vet – fra før, ikke at de skal vite så mye som mulig. Dette sier læreren tydelig fra om på forhånd. Elevene blir mer klar over hva de tror de vet, og de får øvd seg litt på å uttrykke seg faglig med egne ord.

Et annet eksempel fra naturfag Vg1 kan være: «Hvor mange grupper av næringsstoffer som mennesker trenger, kan du huske? Lag en liste.»

Det er ikke nødvendig med noen felles oppsummering her. Vi oppnår at elevene begynner å tenke seg inn i et tema, og dermed kan være mer klare for et lærerforedrag, for eksempel.

Ett minutts stillhet... er et eksempel på muntlig trening i en liten setting.


Små pedagogiske grep som «Ett minutts stillhet…» kan være nyttige å ha i verktøykassa for en lærer. Så er det viktig å huske på at det er lærerens tydelighet som gjør at slike små grep kan fungere slik de er ment. Ett minutts stillhet betyr at elevene skal være stille i ett minutt, og elevene begynner å snakke med naboen NÅ – og har kanskje bare ett minutt på seg før læreren sier fra. 

Foto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com


tirsdag 1. mars 2016

Å lage plakater i en fei

Å lage plakater i en fei får elevene opp av stolene og engasjert i travelt faglig samarbeid. Kanskje dette kan være en måte å starte opp naturfagtimen på en mandag morgen eller etter en ferie, for å få elevene raskt i gang med det faglige arbeidet? Vi har brukt denne arbeidsmåten for naturfagelever på Vg1, men den passer nok også på ungdomstrinnet.
Dette gjør du: Elevene deles i grupper på 4-5 elever, og hver gruppe får utdelt et flipover-ark og sprittusjer i ulike farger. Lærebøkene legges bort.
Elevene får følgende beskjed: «På dette store arket skal dere gi en fremstilling av temaet xx. Følgende ord og begreper skal være med: x, x, x og x. Ellers er det opp til dere hvordan dere vil fremstille temaet. Dere har 20 minutter på dere!»

Når elevene får korte tidsrammer, er det ikke tid til å spore av med småprat om andre ting - bare fokusere på jobben som skal gjøres (foto: Eirik Halvorsen - www. eirikhalvorsen.com)

Her er det læringsarbeidet og ikke produkt som er det viktige. Elevene har liten tid, og må bare sette i gang med å diskutere, skrive og tegne. Poenger er ikke at plakaten skal bli et supergjennomtenkt produkt, men heller at elevene under litt tidspress skal tenke tilbake og forsøke å vise at de har forstått det faglige temaet. De blir ofte overrasket over hva de kan få til på kort tid. Læreren minner om tiden underveis – «Nå er det fem minutter igjen!» – og det blir et helt annet aktivitetsnivå enn hvis elevene isteden skulle gjort dette som en vanlig oppgave.
I arbeid som dette er det ofte nye elever som får skinne og bli sett, og kan få gode mestringsopplevelser. For her er det viktig å tenke raskt og kreativt, tørre å komme med forslag, og å kunne tenke visuelt. Det er ikke nødvendigvis slik at de faglig sterkeste elevene også er gode på disse tingene.

Her lager Vg1-elever plakater av temaet fordøyelse. Her ble det brukt ark fra en stor rull, for å få dem store nok til at elevene kunne lage omriss av seg selv, og dermed koble temaet sterkere til egne kropper.



Etterpå presenteres plakatene for andre, og dette kan både være foran hele klassen eller at to og to grupper presenterer for hverandre. Siste variant kan være fin øving for dem som synes det er skummelt å presentere i plenum. Her kan man også øve på å være et godt publikum. Gruppene har uansett bare to minutter på å forklare plakaten sin. Alle på gruppa må si noe, og publikumsgruppa skal se oppmuntrende på. Etterpå sier publikum-gruppa noe som var bra med presentasjonen (fin figur, tydelig presentasjon, …), og noe som kunne ha vært bedre (skriftens tydelighet, henvendelsen til publikum, …). Her er det konstruktiv kritikk som er poenget, og ikke generelle kommentarer som «skikkelig bra» eller «kjedelig». Etterpå bytter gruppa roller – alt skjer på signal fra læreren – , og det går også an å lage en liten rundløype hvor man får presentere og være publikum for nye grupper. Dette er fin muntlig trening!