Tommel opp - eller ned?

Det finnes mange måter læreren kan bryte opp en undervisningstime på, slik at elevene får jobbe med stoffet selv. Vi har skrevet om flere muligheter tidligere, for eksempel å argumentere i mini-rollespill eller ta stilling til påstander. Men hva med selve lærer-gjennomgangen – altså lærerforedraget? Uten dialog er det vanskelig for læreren å vite hva som har blitt forstått av det som har blitt gjennomgått. Går jeg litt for fort fram? Henger bare noen elever med i foredraget, eller er de aller flest med? Vi lærere stiller gjerne elevene spørsmål underveis, men dette blir ofte en dialog mellom læreren og de tre-fire elevene som alltid tar ordet. I tillegg kan denne dialogen være forstyrrende for framdriften. Noen ganger ønsker man som lærer en rask tilbakemelding – fra flest mulig elever – bare for å vite hvor landet ligger. 

Av og til kan det være lurt å sjekke om elevene henger med på lærerens foredrag.
Foto: Eirik Halvorsen (www.eirikhalvorsen.com)

Vi har god erfaring med en enkel måte å få tilbakemelding på underveis i lærerforedraget – nemlig å dele ut et kort til hver elev, som de senere skal gi signaler med. Kortet kan ha bilde av et hånd med tommel opp. Alternativt kan kortet ha to sider – der den ene er grønn og er rød, for eksempel. Bruker du kortet med et hånd med tommel, kan samtlige elever på signal fra læreren gi beskjed om tempoet i lærerforedraget. Da bestemmer elevene seg for om de vil gi tommel opp eller tommel ned, og viser fram kortet snudd riktig vei. Læreren ser raskt rundt i klassen etter å ha bedt om tilbakemelding, og kan velge å stoppe opp og finne ut av hva elevene eventuelt strever med. Er det noe jeg bør oppklare før jeg går videre?

Når lærere får en rask tilbakemelding på denne måten, får vi umiddelbart et inntrykk av hva mange elever tenker, ikke bare de få som vanligvis er i dialog med læreren.

Selv har vi brukt dette grepet på naturfag på Vg1. Noen praktiske erfaringer:

• Noen elever har ønsket seg et mer nøytralt tegn i tillegg, altså  ikke bare «tommel opp» eller «tommel ned», men også «greit nok». Da har klassen blitt enige om å bruke «liggende tommel».

• Læreren trenger ikke nødvendigvis bryte av det planlagte foredraget, men kan si «jeg ser at noen av dere strever med hva som skjer ved ribosomet i proteinsyntesen, så det skal jeg komme tilbake til etterpå». Eller «jeg ser at en tredjedel av klassen ikke henger helt med, så da tar vi akkurat dette en gang til!».

• Læreren ser at 2/3 av klassen strever med å følge med, og velger da å bryte av det planlagte lærerforedraget. Ingen vits i å holde planen dersom flesteparten av elevene ikke er med!

Vi synes det har fungert fint med tommeltegn eller rødt og grønt signal, men her er lærere forskjellige. Kanskje det finnes en «mildere» symbolikk som også kan fungere?

Det å fysisk gi tilbakemeldinger under en lærer-gjennomgang kan være viktig for læringen på flere måter. Ikke bare får læreren beskjed om det elevene tenker, men det får elevene til å gjøre noe aktivt. Det ansvarliggjør elevene – de må ta stilling til et spørsmål fra læreren om sin egen opplevelse av det som foregår. Dette kan bidra til at flere holder konsentrasjonen oppe, og det er jo akkurat det vi ønsker.