Blogglistenhits

søndag 27. oktober 2019

Det store mysteriet: 4. HVORDAN vi underviser har noe å si!




"Det store mysteriet" 


Nå har vi kommet fram til siste innlegg i denne serien, hvor vi har reflektert litt rundt følgende spørsmål: Hvorfor holder vi sånn fast ved lange lærerforedrag og oppgavearbeid i skolen? Dette har vært et stort mysterium for oss, og var et viktig underliggende spørsmål da vi skrev vår første bok om engasjerende teoriundervisning. I denne lille serien har vi delt noen tanker om hvorfor det er slik at lærerforedrag og oppgavearbeid ofte står så sentralt i skolen, selv om vi etter hvert vet nok om at det ikke er slik læring best skjer. Lenker til de tre første innleggene i serien finner du her:


I dette fjerde og siste innlegget i serien, vil vi dele noen tanker rundt undervisningsmetoder eller arbeidsmåter. Det er ikke likegyldig hvilke undervisningsmetoder vi velger - heller ikke i teoritimer. For HVORDAN vi underviser har noe å si!



Litt recap først: Egne erfaringer og lesing i pedagogisk litteratur


Som nyutdannede lærere følte vi sterkt på at disse undervisingsmetodene som vi selv drev med i teoritimene i naturfag i videregående skole - "læreren snakker" og oppgavearbeid - ikke fungerte særlig bra for mange elever. Vi var alltid godt forberedt, men timene ble ensformige, og få av elevene var særlig engasjerte. Det måtte da finnes andre muligheter? Og så var vi i gang!

Det at elevene ikke ble engasjerte av vår velforberedte undervisning burde heller ikke være noen overraskelse. Helt etter boka, fant vi ut da vi leste litt i skoledokumenter og pedagogiske litteratur. For eksempel fant vi i Kvalitetsutvalgets rapport I første rekke fra 2003 at læringen er en aktiv prosess som skjer hos eleven, og som læreren kan gjøre mye for å legge til rette for. Her blir det også sagt med rene ord at monotone lærerforedrag kan stenge for både motivasjon og læring. Ikke vanskelig å finne gode grunner til å endre på praksis, altså!

For ordens skyld vi vi nevne at vi selv gjerne bruker lærerforedrag. Men vi tenker at lærerforedrag må være en avgrenset og tydelig aktivitet, som ikke varer for lenge. Problemet er når det blir for mye av det, slik at det utarter til "læreren snakker", som mange elever forteller om.



Hvordan vi underviser har noe å si!



Fra "læreren snakker" og oppgavearbeid til varierte læringsaktiviteter - vår egen erfaring 


Etter å ha fått vår dose av uengasjerte elever og elevers glassaktige blikk til våre velforberedte gjennomganger av lærestoff, forsto vi at det var vi selv som måtte ta grep. For vi underviste jo på samme måte som vi selv opplevde da vi gikk i videregående skole, og det var faktisk noen år siden.Vi ønsket at elevene skulle være mer aktive deltagere i teoritimene ved at de mått gjøre noe med lærestoffet, og noe annet enn oppgaver i læreboka.

"Læreren snakker" ble til kortere og mer begrensede lærerforedrag. Dette fungerte mye bedre, særlig når elevene visste hva de skulle bruke dem til etterpå. Vi så at når elevene fikk små oppdrag, som å tegne og forklare for en nabo, eller lage en modell sammen, ble stemningen i naturfagrommet helt annerledes. Flere elever deltok aktivt og var positive til arbeidet.

Tidligere kunne oppgavearbeid lett bli til at elevene hentet setninger fra læreboka og spurte læreren om dette var riktig svar. Når de nå for eksempel oftere selv måtte sette egne ord på ting, ble det tydeligere for dem om det var noe de ikke hadde forstått. Mange av våre arbeidsmåter er rett og slett alternativer til standard oppgavearbeid, for eksempel ved at de er "innpakket" på en annen måte. "Hvordan kan jeg gjøre dette annerledes?", er et spørsmål vi ofte har stilt oss: Kan vi flytte dette utendørs? Skal jeg klippe oppgavearket i strimler og legge en oppgave hver på ulike stasjoner rundt i klasserommet? Kan jeg putte noen av disse oppgavene inn i en LevelUp!? Og så videre. Eller det kunne tenkes at oppgavene ble mer utforskende uten at det fantes riktige svar. Akkurat dette er også avhengig av tema.


Mange elever elsker å få bruke sin egen kreativitet i naturfagtimene. Her ser vi eksempler fra arbeidsmåtene Å lage et kreativt produkt,  Plakater i en feiÅ lage en spisebrikke og Å lage naturfaglige tegneserier. Alle eksempler er hentet fra Naturfag Vg1.



Små endringer kan gjøre stor forskjell!


Det som både var morsomt og svært inspirerende for oss, var å se at små forandringer i vår egen undervisning gjorde stor forskjell for elevene. Arbeidsmåter som gjorde elevene til mer (mentalt) aktive deltagere var, sammen med en tydeligere struktur på timen, nok til at flere elever ble engasjerte og flere opplevde naturfagtimene som helt ok - eller kanskje til og med ganske ålreite. 

Basert på våre egne erfaringer mener vi at dette er lavterskel endringer som ikke krever store investeringer eller langvarige utviklingsprogrammer, og som derfor burde være interessante å lage plass for i dagens skole.



Når samfunnsaktørere snakker om "undervisningen" som en gitt størrelse


Noe som vi synes er rart: Når politikere eller ulike fagfolk uttaler seg om skolen og hva som skal til, snakker de ofte om "undervisningen" som om den er en svart boks, noe som bare foregår. De snakker om hva som skal til for at elevenene skal kunne "sitte stille i undervisningen", osv. Alt annet kan liksom endres på, mens "undervisningen" er en gitt størrelse.

For oss er det åpenbart at "undervisningen" eller måten vi underviser på er svært viktig, og at dette kan påvirke både elevers mentale tilstand, frafall, gutters forhold til faget - og alt mulig annet som politikere og fagfolk ønsker å endre på. Da blir det meningsløst å snakke om "undervisningen" som noe som bare skjer.

Det handler om arbeidsmåter. Det er læring som er poenget, og det er der fokuset bør være. Hvilke arbeidsmåter kan vi bruke som vil stimulere til elevenes læring? Dette mener vi bør være et sentralt spørsmål for dem som ønsker å skape endringer i skolen, og da kan ikke lenger "undervisningen" være noe som bare skjer.



Kanskje skolen bør tilpasse seg hvordan elever lærer?


Hvorfor er det slik at det er elevene som må endre seg for å passe bedre inn i skolen? At det er elevene som for eksempel faller utenfor som det er noe galt med, og at det er de som må "repareres" slik at de kan passe bedre inn?

Tenk hvis det er slik at hvis skolen bedre tilpasser seg slik vi vet at elevene lærer og finner mening, ville mye falle på plass for flere elever? Kanskje vi her har et kjempepotensiale til å endre på litt av hvert?

Det hadde vært spennende om systemet rundt lærerne ble mer nysgjerrige på hvordan vi underviser, eller kanskje heller hvordan elevene lærer. Dette kan ikke lærerne ordne opp i alene.

Men så er det ikke så lett for lærere heller, for dette med å bruke mesteparten av tiden i teoritimene på lærergjennomgang av fagstoff er noe som sitter godt. Flere av dagens lærere forteller oss at de fremdeles føler ansvar for å "få gjennomgått alt". Kanskje fordi at da har de oppfylt det samfunnet (elever, foreldre, andre) forventer av dem, og da kan det ikke stilles spørsmål ved undervisningen deres, selv om den kanskje blir ensformig. Og vi vet jo også at noen elever trives godt med lange lærerforedrag, og føler at det er trygt å få oversiktelige notater fra hvert tema, kanskje med tanke på neste prøve.



Men snart kommer Fagfornyelsen...


I de tre tre tidligere innleggene i denne serien har vi sett på ulike årsaker til at mange realfagslærere underviser på den tradisjonelle måten, selv om vi idag vet at dette ikke gir de beste betingelsene for læring. Vi har foreslått tre mulige årsaker til dette: Fordi det er det vi kan, Fordi jeg ikke har tid til annet eller Fordi naturfag og realfag er "annerledes".

Med Fagfornyelsen og nye læreplaner på vei, får vi håpe at ting endrer seg. Den nye læreplanen for naturfag er gjennomsyret av "aktive verb" - det er helt klart at elevene ikke lenger skal være passive mottagere av lærerens undervisning. Vi antar at det dermed blir mer fokus på hvordan elevene lærer, og krysser fingrene for at skolen går inn i en spennende utvikling.




Tidligere innlegg i denne serien:


søndag 20. oktober 2019

Detektiv!

Dette er en svært forenklet utgave av arbeidsmåten Speed date, som vi har skrevet om tidligere. Gjennom en enkel rundløype samles elevene i stadig nye par, som begge skal forsøke å finne ut hva den andre representerer innenfor et tema. I naturfag kan det for eksempel være snakk om ulike organeller, typer stråling, osv - eller ulike næringsstoffer, som vi viser i dette eksemplet.



Dette gjør vi


  • Elevene får hvert sitt Detektiv!-ark

I dette tilfellet er det to Detektiv!-ark til full klasse, dvs at to elever kommer til å ha den samme oppgaven eller "rollen". Det vil nok variere fra tema til tema hvor aktuelt det er å bruke tretti ulike fagord på oppgavearket. Men at to tilfeldige elever har samme oppgave vil også fungere helt fint!


  • Læreren har på forhånd klippet ett Detektiv!-ark opp i lapper. 



Elevene skal få hver lapp, som blir deres "rolle" i arbeidsmåten Detektiv!.


  • Alle elevene trekkes hver sin lapp, som viser rollen de skal ha og som de holder for seg selv. De får to-tre minutter til å sjekke rollen sin i læreboka, og eventuelt notere ned noen stikkord bak på lappen sin.


Elevene får muligheten til å forberede seg litt, og kan gjerne notere noen stikkord bak på lappen sin.


  • Klassen deles i to. Elevene i den ene gruppa setter seg i en ring på golvet med ansiktet ut, altså i en slags "indre sirkel", med litt avstand mellom hverandre. Elevene i den andre gruppa starter sittende i mot hver sin av de sittende elevene , altså i en slags "ytre sirkel". Senere skal elevene i den ytre sirkelen bevege seg et hakk videre til neste elev hver gang læreren gir signal om at de skal gå videre til neste elev.  

I Detektiv! sitter elevene mot hverandre to og to i en slags indre og ytre sirkel.
Når læreren sier fra, beveger elevene i den ytre sirkelen seg et hakk videre til neste elev i den indre sirkelen.


  • "Spørre-elevene" - for eksempel de i den ytterste sirkelen -  prøver å peile inn hva den andre eleven i paret skal representere, ved å spørre ja-/nei-spørsmål: Bruker kroppen deg til å skaffe seg energi? Finnes det 20 forskjellige av deg? Trenger kroppen deg bare i små mengder? Den andre eleven svarer, men bare med ja eller nei. Etter passelig tid - ett minutt? - sier læreren fra, og spørre-elevene markerer hvilken rolle de tror den ande eleven har ved å notere ned navnet dens i en av rutene på Detektiv!-arket sitt. På lærerens signal bytter deretter elevene i hvert par roller, slik at det nå er elevene i innerste sirkel som nå blir "spørre-elever".

  • Etter at begge elevene i hvert par har spurt hverandre, går elevene i den ytterste sirkelen - på lærerens signal - ett hakk videre rundt sirkelen, og det dannes nye par. Og slik fortsetter det rundt hele sirkelen. 

  • Når elevene er ferdige med denne runden, har de Detektiv!-arket sitt fullt av forslag om hvilke elever som hadde hvilke roller. Dette tas i plenum, for eksempel ved at læreren spør: "Fant dere ut hvem som var essensielle amionosyrer?" Og så videre.

Elevene kan gi seg selv poeng, hvis de vil. Men det er bare for dem selv.




Hva vi oppnår med en runde med Detektiv!


Å arbeide på en ny måte skaper variasjon, og det setter elever bestandig pris på. I Detektiv! får elevene testet seg selv på begreper og forklaringer, og de får også bevege seg litt og komme ut av "sitte ved pulten"-rollen. Det er vanskelig å melde seg ut av det som foregår, og mange elever blir også motivert av den spill-aktige settingen. Å teste seg selv kan jo faktisk være litt gøy, og i Detektiv! vil elevene kanskje synes det er spennende å prøve å finne ut hva de andre elevene skjuler.

onsdag 16. oktober 2019

Foredrag for ALLE lærerne på skolen?

Gjennom årene har flere skoler kontaktet oss med ønske om Engasjerende naturfag-foredrag for sine naturfaglærere. Så må de droppe det fordi de dessverre ikke har råd til å betale oss for jobben. En annen løsning for skoler kan være å gjøre målgruppa større, for vi kan selvfølgelig også gjøre foredraget for hele lærerkollegiet! Da blir den økonomiske siden av saken lettere for den enkelte skole.



Vi har gjort det før!


I tillegg til våre foredrag fylkessamlinger av realfagslærere, studenter ved universitet/høyskoler og realfaglærere ved ulike videregående skoler, er det nemlig ett spesielt oppdrag som vi husker med stor glede: En gang hadde vi et foredrag for alle lærerne på en videregående skole, nemlig Tryggheim videregående skole i Rogaland. Etterpå fikk vi overstrømmende positive tilbakemeldinger fra lærere som ville begynne å teste ut arbeidsmåtene med en gang - og dette var både engelsklærer, Bygg&Anlegg-lærere, norsklærere OG naturfaglærere.



Ikke så rart - arbeidsmåtene er jo uvahengig av faglig innhold


Og dette er jo ikke noe rart! Arbeidsmåtene som vi presenterer er jo pedagogiske strukturer som er uavhengig av faglig innhold, og dermed også uavhengig av fag og elevenes alder. Vi følges av lærere fra alle skolefag og trinn, og lærere forteller oss at de bare tilpasser arbeidsmåtene til eget bruk.



Flere skoler sammen?


En annen mulighet er at flere skoler i et område slår seg sammen, slik at realfaglærerne fra flere skoler deltar på samme foredrag. Eller at naturfaglærere fra både videregående skole og ungdomsskoler i et område slår seg sammen.



Kontakt

Mer info om våre foredrag finner du her. 

Ta kontakt med oss på
epost til kari.folkvord@outlook.com eller mobil Kari Folkvord på 92 65 52 99.

lørdag 12. oktober 2019

Alternativer til oppgavearbeid: Puslespill av reaksjonslikninger

Vi har tidligere beskrevet arbeidsmåten Puslespill av reaksjonslikninger her. Flere detaljer finnes i vår bok Engasjerende naturfag.


Kort fortalt

Her får elevene noe å ta i, og det hele minner litt om et spill. Kanskje blir det litt ufarlig også? Mange elever synes reaksjonslikninger er helt umulige, og vet at de aldri kommer til å skjønne noe av det. Da kan denne arbeidsmåten være verdt å prøve.



Lykke til!

søndag 6. oktober 2019

Det store mysteriet: 3. "Fordi realfag og naturfag er annerledes"?






"Det store mysteriet"


Hvorfor holder vi sånn fast ved lange lærerforedrag og oppgavearbeid i skolen? Dette har vært et stort mysterium for oss, og var et viktig underliggende spørsmål da vi skrev vår første bok om engasjerende teoriundervisning. I denne lille serien vil vi dele noen tanker om hvorfor det er slik at lange lærerforedrag og oppgavearbeid ofte står så sentralt. Som lærere formes vi både av våre erfaringer gjennom utdanning og arbeidet i skolen. Og hvordan vi tenker påvirker hvilke valg vi gjør i klasserommet. Dette er det tredje innlegget i serien - de to første finner du her:




Litt recap først: Egne erfaringer og lesing i pedagogisk litteratur


Som nyutdannede lærere følte vi sterkt på at disse undervisingsmetodene som vi selv drev med i teoritimene - "læreren snakker" og oppgavearbeid - ikke fungerte særlig bra for mange elever. Vi var alltid godt forberedt, men timene ble ensformige, og få av elevene var særlig engasjerte. Det måtte da finnes andre muligheter? Og så var vi i gang!

Det at elevene ikke ble engasjerte av vår velforberedte undervisning burde heller ikke være noen overraskelse. Helt etter boka, fant vi ut da vi leste litt i skoledokumenter og pedagogiske litteratur. For eksempel fant vi i Kvalitetsutvalgets rapport I første rekke fra 2003 at læringen er en aktiv prosess som skjer hos eleven, og som læreren kan gjøre mye for å legge til rette for. Her blir det også sagt med rene ord at monotone lærerforedrag kan stenge for både motivasjon og læring. Ikke vanskelig å finne gode grunner for å endre på praksis, altså!



Hvorfor holder vi fast ved lærergjennomgang og oppgavearbeid? 


Ut fra undersøkelser, media og utsagn fra lærere og elever virker det som om lange lærerforedrag og oppgavearbeid har en stor plass også i dagens skole. Slik var det da vi selv var elever, men det begynner å bli noen år siden. Vi undrer oss over hvorfor det fortsatt er slik. Hvorfor fører ikke det vi vet om læring i dag til større endringer? At elevene trenger å være aktivt deltagende i det som foregår er rett og slett ikke lenger ny informasjon.

I de første innleggene i denne serien foreslo vi "Fordi det er det jeg kan" og "Fordi jeg har ikke tid til annet"som mulige årsaker til mye lærerforedrag i skolen. Nå vil vi foreslå en tredje mulighet.



Forskjellen på "lærergjennomgang" og "lærerforedrag"


Og bare for å være helt tydelige: Vi har stor sansen for lærerforedrag, og har brukt det mye selv. For oss er "lærerforedrag" avgrenset til gjerne maks 20 minutter, og ofte konsentrert om hovedtrekk og sammenhenger. Elevene vet at det finnes en tidsplan, og hva vi skal gå over til etterpå. 

Tidligere kunne vi bruke vesentlig mer tid på å få gått igjennom alt eller forklart alle detaljer, en mer utflytende aktivitet hvor læreren og et par ivrige elever var de aktive deltagerne og hvor det var lett for elevene å melde seg ut av det som foregikk. Dette er mer det vi kaller "lærergjennomgang" eller laaange lærerforedrag, og vårt inntrykk er at elevene ofte kaller dette for "læreren snakker". 



Fordi realfag og naturfag er "annerledes"?


Vi ser altså en tredje mulighet til at lærergjennomgang og oppgavearbeid står så sterkt i vårt eget fag naturfag. Kan det være slik at vi alle - ikke bare realfagslærere - tenker at realfag og naturfag er "annerledes" enn andre fag, og at de dermed faktisk "må" undervises på den gammeldagse måten? At ny kunnskap om læring derfor ikke gjelder disse fagene? Litt om hvorfor vi har dette inntrykket:

  • Fakta og riktige svar: Det finnes kanskje en holdning om at realfag består av fakta og riktige svar, og at det er viktig at alt dette blir presentert for elevene på en oversiktlig måte. En overlevering av fakta etc som gjøre lærergjennomgang av lærestoff svært aktuelt. 

  • Lite fokus på undervisningsmetoder: Fra systemets side har det vært lite fokus på alternative undervisningsmetoder innen realfag og naturfag, både innen lærerutdanning og gjennom kursing av lærere, hvor det er det faglige som står i sentrum. Vi har inntrykk av at alternative undervisingsmetoder generelt får mer plass innen andre fag, og vi tror at dette kan bygge opp under denne "annerledesheten" til naturfag og de realfagene.

  • Tungt og kjedelig!: Tanken om at realfag og naturfag er litt tunge og kjedelige, og dermed lite tilgjengelig for mange, synes å være litt akseptert - i betydningen sånn er realfag, liksom! Hvis elevene har negative erfaringer fra tidligere naturfagundervisning, har de kanskje lave forventinger til at naturfag kan være noe annet - og godtar lange lærerforedrag som sentral undervisningsmetode. 

  • Skjønner ingenting av realfag!: Realfag og naturfag er det liksom helt ok at man ikke skjønner noe av, og både andre lærere på lærerrommet eller ressurssterke folk i beste sendetid på TV kan godt skryte av at de ikke skjønte noe som helst av disse fagene. Man er jo ikke helt nerd, liksom! Vårt inntrykk er at realfag får en spesiell rolle her.

Vi tror at måten disse fagene ofte formidles på - med lange lærerforedrag og oppgavearbeid som sentrale arbeidsmåter - gjør at det tunge og ensformige formidles som en del av fagene. At naturfag og realfag er tungt og kjedelig. Vi tror ikke at det må være slik!



Og snart kommer Fagfornyelsen...


Med Fagfornyelsen og nye læreplaner på vei, får vi håpe at ting endrer seg. Den nye læreplanen for naturfag er gjennomsyret av "aktive verb" - det er helt klart at elevene ikke lenger skal være passive mottagere av lærerens undervisning. Igjen får man håpe at ikke lærerne skal fikse dette alene! Vi kommer tilbake til flere tanker rundt dette senere i det neste - og siste - innlegget i denne serien.


Tidligere innlegg i denne serien: