Blogglistenhits

lørdag 30. april 2016

Da klassen hadde paneldebatt om Nilen

I forbindelse med kompetanseområdet «bærekraftig utvikling» i læreplanen for naturfag Vg1, er det presisert at man skal bruke paneldebatt som arbeidsmåte. I følge læreplanen skal elever «undersøke en global interessekonflikt knyttet til miljøspørsmål og drøfte kvaliteten på argumenter og konklusjoner i debattinnlegg» Her vil vi fortelle litt om hvordan vi organiserte en paneldebatt som elever opplevde som engasjerende.

Fra en skolegård i Kenya (foto: Grethe Mahan)


Vannmangelen er stor flere steder i verden, bl.a. i Nord-Afrika. På grunn av befolkningsveksten er dette problemet stadig økende, og med tanke på en bærekraftig utvikling sees det som svært viktig å arbeide for en god fordeling av verdens vannressurser. Elva Nilen, som går gjennom flere nordafrikanske land, ble valgt som utgangspunkt for denne paneldebatten. Dette lar elevene sette seg inn i en miljøutfordring som er ganske annerledes enn de har vært borti før. Vannmangel er jo ikke en utfordring i Norge, så for mange elever blir dette den første gangen de har prøvd å sette seg inn hvordan det er å bo i et land der vann er mangelvare, og tenke gjennom hvordan det påvirker samfunnet.


Fra savannen i Kenya (foto: Grethe Mahan)


Dette skjedde:


        Klassen ble delt i sju grupper. Seks av gruppene skulle representer ulike land som trenger vann fra Nilen. Den syvende gruppe skulle være dommere, eller et slags meglingsorgan.

        Temaet ble presentere i slutten av en time og elevene ble delt opp i grupper. De fikk som lekse å gå inn på de to lenkene nedenfor, og prøve å se utfordringen fra perspektivet til det landet de skulle representere. Meglingsgruppa skulle prøve å være nøytral.

Dyreliv ved Mara-elven i Kenya (foto: Grethe Mahan)

Forberedelse på egen hånd


Bruk lenkene her og her til å tenke og notere litt rundt følgende spørsmål:

  1. Noen spår at den neste store verdenskonflikten vil handle om vann. Les litt om Nilen som case. Hvorfor tror du noen mener at det kan bli verdenskrig om vann?
  2. Nilen er en av de lengste elvene i verden. Seks land har skrevet under på en avtale om bruk av Nilen. Hvorfor tror du Verdensbanken, Norge og mange andre land støtter denne avtalen økonomisk?
  3. Avtalen om Nilen heter Nile Basin Initiative. I 2014 hadde landene Sudan og Egypt ikke skrevet under på denne avtalen. Hvorfor ville de ikke skrive under? Hva kunne dette ha å si for samarbeidet om Nilen?

Gå ut på nettet og se litt på bilder fra det landet du skal representere, og les gjerne litt om landet. Prøv å sette deg inni hvordan det er å bo der og hvor viktig vannet fra Nilen ville vært for deg.

Flodhester i Mara-elven i Kenya (foto: Grethe Mahan)

    

Selve paneldebatt-dagen

  • I påfølgende time fikk elevene ca. 30 minutter for å forberede noen argumenter for hvorfor de skulle bli prioritert for vann fra Nilen.  

  • I selve paneldebatten fikk alle grupper lov å snakke, og det var meglingsgruppa som stilte spørsmål for å prøve å få med seg ulike sider av saken og kontrollerte hvem som fikk snakke. Elevgruppene fikk også lov til å kommentere innleggene fra de andre landene, men også her var det meglingsgruppa som bestemte hvor mange minutter de ulike gruppene fikk snakke. Innimellom minnet læreren meglingsgruppa om hvor mange minutter som var igjen, slik at de klarte å holde seg til saken og ikke bruke for mye tid på innlegg som var litt utenfor sakens kjerne. 


  • Til slutt gikk meglingsgruppa sammen og delte opp vannet fra Nilen i så og så mange prosent per land. 

Mange elever synes det er spennende å få en rolle i en debatt, og det er bestandig noen som viser seg å trives ekstra godt i en slik rolle, og kanskje viser seg å være en god skuespiller. (Foto: Kari Folkvord)

Da ble det bråk! Ingen var fornøyd med sin andel, og alle ville ha begrunnelse. Til slutt ble det en bra diskusjon om hvor vanskelig det er å jobbe med internasjonale interessekonflikter, og hvordan det kan ha seg at noe som ser rettferdig ut på papir for dem som har utarbeidet løsningen, kan virke svært urettferdig for partene i saken.

I løpet av denne debatten var mange gode innlegg, og det viste seg at elevene hadde satt seg inn i hvor stor befolkning de ulike landene hadde og hvordan de bruker vann. Og også hvilke land som ser ut til å sløse med vann! Alle utenom de som representerte Egypt, mente at Egypt brukte en altfor stor andel av vannet. På Egypt-laget var det spesielt en ellers stille elev, som ble svært engasjert i debatten og viste at hun var dyktig til å argumentere. Det la mange merke til, og etter debatten fikk hun ros fra flere av medelevene. Det var artig å observere!

Kanskje du har organisert paneldebatt på en annen måte? Legg gjerne igjen tips eller en kommentar!



søndag 24. april 2016

Å sette utsagn i riktig rekkefølge

Hvordan gjøre lærerens foredrag mer elevaktive? Her er en mulighet, dersom du tar for deg et tema hvor hendelser må plasseres i riktig rekkefølge: Si til elevene at de etterpå skal få prøve seg på et test-deg-selv-ark, hvor hendelser e.l. skal settes i riktig rekkefølge. Mange elever inspireres av at de får testet seg selv på slike måter, og vil følge ekstra godt med på lærerforedraget.
Her er et eksempel fra temaet fordøyelse på naturfag Vg1. Elevene får utdelt arket etter lærerforedraget.

Dette gjør du: På forhånd har læreren laget en liste med usorterte utsagn (se bildet over), som skal settes i riktig rekkefølge, uten å bruke læreboka eller notater. Elevene kan eventuelt arbeide sammen to og to, og de kan gjerne bytte ark med andre når det skal rettes etterpå.
Her vil det dreie seg om hovedtrekk, og ikke detaljer, men det kan gi en god mestringsfølelse for elevene å få vite at de har nettopp hovedtrekkene på plass, eller nesten på plass. Dette gir også viktig informasjon til læreren. Og jo flere som klarer det, jo bedre – for dette er noe som elevene kan ta med seg i det videre arbeidet med å få detaljene på plass.
På bildet ovenfor har vi vist et eksempel om fordøyelsen fra naturfag på Vg1. Utsagnene er merket med A, B, osv., og elevene svarer ved å skrive bokstavene i riktig rekkefølge i forhold til prosessen. Her ville riktig svar være: E,B,G,A,D,F,C.
Etter en felles retting, hvor den riktige rekkefølgen er etablert, kan man godt ta en liten muntlig runde i parene. Da bruker hver elev punktene på arket som stikkord - hvis de trenger det - til å fortelle naboen sin gangen i fordøyelsen, for eksempel. Med sine egne ord!

Hmmm... hva er det egentlig som kommer først her?
Foto: Eirik Halvorsen (www.eirikhalvorsen.com)
En arbeidsmåte som dette vil helt sikkert passe for mange andre årstrinn, i hvertfall på Ungdomstrinnet og opp til Vg3 – overalt hvor man skal plassere hendelser i riktig rekkefølge. Kom gjerne med forslag!

mandag 18. april 2016

Foredrag til høsten?

Engasjerende naturfag 

– et foredragstilbud


Mange naturfag-/realfaglærere ønsker å bruke et bredere spekter av arbeidsmåter i sin teoriundervisning, og vil gjerne finne ut litt mer om mulighetene som finnes. Hvordan gjøre undervisningen i naturfagene mer engasjerende og motiverende for elevene? Vi tilbyr foredrag om pedagogiske grep som kan brukes i teoriundervisningen i de fleste realfag og på de fleste fagtema.

Enkle pedagogiske grep vil gjøre elevene mer aktive i teoriundervisningen, noe vi vet er viktig for å lære. Innholdet i foredraget bygger på våre tre bøker om naturfag-/realfagundervisning, se nedenfor. Vi lager foredrag med praktiske innslag, hvor tidsramme og innhold kan tilpasses behov. Selv har vi bakgrunn fra videregående skole, men arbeidsmåtene vi presenterer, passer for elever i alle aldre. Mer info om de tre bøkene finnes lett tilgjengelig på nettet, eller her på bloggen.

Våre tre bøker, den siste fra våren 2015 på Cappelen Damm:


                          
  • Engasjerende naturfag (Cappelen Damm, 2015)
  • Engasjerende realfag (Cappelen Damm, 2011)
  • Levende naturfag (Fagbokforlaget, 2007)


Sitat fra to deltagere på Engasjerende naturfag-foredrag. Flere finner du her:

 «Kari Folkvord og Grethe Mahan viser gjennom sitt foredrag at det er tilnærmet ubegrenset av muligheter til å variere undervisningen. Ved å dele tips og egne erfaringer senker de terskelen for å tørre prøve ut ulike undervisningsmetoder». Lektor ved Horten vgs (foredrag 2014)
«Kari og Grethe både viste og forklarte mange nyttige grep/arbeidsmåter man kan ty til i naturfagundervisning. Det ga oss studentene motivasjon og ny iver til å teste ut artige ting i praksis». Student, NTNU (foredrag 2016)



Høres dette interessant ut?

Da hører vi gjerne fra deg. Kontaktinfo finnes her på bloggen. Vi kan også kontaktes via vår facebookside "Engasjerende naturfag".


Kari Folkvord og Grethe Mahan


lørdag 16. april 2016

Test deg selv med Formeldrill!

Mange elever synes at kjemien i naturfag er krevende. Å skjønne hvordan symboler og indekstall settes sammen til formler, kan være tungt arbeid, og det kan være lurt å ta i bruk en gjettelek som Formeldrill på temaet. Det er tankevekkende å se hvordan det mange elever oppfatter som tungt puggestoff, kan få nytt liv i en atmosfære preget av «Test deg selv» og uhøytidelig konkurranse.

I Formeldrill spiller to og to elever mot hverandre
Foto: Anette S. Guldager

Slik gjør du

  • Læreren har laget oppgaveark eller bruker dem fra i fjor, og her er det fint med fargede ark. Se eksemplet på bildet nedenfor.
Det kan være lurt å bruke farget papir, slik at Formeldrill-arket og lappene
ikke så lett kommer bort blant annet papir på pulten.

  • Elevene sitter to og to, og klipper raskt opp lappene, bretter dem dobbelt og fester dem med en liten bit teip. Resultatet er en liten haug med tosidige kort, hvor formel står på den ene siden og navnet på den andre, slik som her:



Å klippe opp, brette og teipe sammen lapper kan gå ganske raskt hvis elevene har nok sakser og teip tilgjengelig.


  • Nå begynner spillet. To og to elever sitter mot hverandre. Kortene legges i en rad på bordet, eventuelt i en sirkel. Poenget er at de skal velges i en gitt rekkefølge, ikke tilfeldig. Elevene kan godt velge å ha en blanding av formel-/navn-side liggende opp.
  • Elev nr 1 peker på den første papirlappen (f.eks. CH4), og foreslår det tilsvarende navnet (metan). Elev nr. 2 snur lappen for å sjekke om forslaget er korrekt, før lappen legges tilbake. Så går turen videre til elev nr. 2. som peker på neste lapp og foreslår, mens elev nr. 2 kontrollerer.
  • Etter én runde har hver av elevene svart på halvparten av kortene, og de fortsetter med en ny runde. Nå må elevene bytte rekkefølge, slik at de nå svarer på kortene som de ikke svarte på i første runde.


Mulig poenggiving

  • Dersom eleven svarer riktig: Kortet blir liggende som før, men eleven setter et kryss på kortet for å markere at hun har svart riktig. De to elevene brukes hver sin farge. Alternativt kan elevene lage en poengtabell i kladdeboka si.
  • Dersom eleven svarer feil: Kortet blir liggende som før, og det blir ingen poeng. Neste elev fortsetter.
  • Til slutt telles antall kryss – eller poeng – opp, og hvert par kårer sin vinner. Man kan også kåre klassens vinner(e), dvs den eller de som har flest poeng i klassen.


Etter en runde med Formeldrill er det bestandig noen elever som har lyst til å ta med lappene hjem for å øve på egen hånd.

onsdag 13. april 2016

Om prøving og feiling

Prøving og feiling gir tydeligere instruksjoner etter hvert

Prøving og feiling har det vært masse av, mens vi har funnet fram til og utviklet alle disse pedagogiske grepene – eller arbeidsmåtene – som vi presenterer her på bloggen, på facebook-siden og i bøkene våre. Prøving og feiling har lært oss mye! Så blir våre instruksjoner til elevene tydeligere, og vi vet mer om hvilke deler av en arbeidsmåte som kan misforstås. Det kan nok høres enkelt og greit ut når vi presenterer en arbeidsmåte eller et pedagogisk grep – «gjør sånn, sånn og sånn» - men det var ikke der vi begynte.

Elever kan også bidra

Elevene har ofte bidratt med konstruktive innspill. Som lærere kan vi si at «Her ønsket jeg at dere skulle øve på å snakke fag med egne ord, og hjelpe hverandre med å oppklare misforståelser. Fungerte dette, synes dere?» «Var det noe som jeg kunne gjort annerledes – eller som dere kunne gjort?». Slike små runder kan elevene også lære av, slik at de blir mer bevisst på hva som foregår i klasserommet. Og ikke minst – hvorfor!
Noen elever er flinke på logistikk, og kan komme med innspill som gjør at en arbeidsmåte fungerer bedre. For eksempel nylig, da en klasse skulle gjøre Bøttekviss på et tema. Læreren forklarte gangen i det hele, før en elev ganske enkelt foreslo «vi skal ikke bare kaste på blink en gang først, da? Så vet vi mer om hvordan det er lurt å kaste for å få poeng?». Åpenbart en god idé!

Elevinnspill: Treffsikkerheten i Bøttekviss økte, da elevene fikk prøvekaste først!

Det var også noen elever en gang som foreslo å justere litt på 1,2,3,4,5-quiz, slik at det ble mulig for dem som gikk ut å fortsette å gi signaler, og ha muligheten til å komme inn i gjetteleken igjen. Også en god idé, synes vi! Det viktigste med 1,2,3,4,5-quiz var jo aldri hvem som vant, men å engasjere elevene – og kanskje gi dem lyst til å forberede seg litt ekstra til timen.

Elevinnspill: Mange elever setter pris på muligheten til kunne komme inn i 1,2,3,4,5-quiz igjen!
Foto: Eirik Halvorsen (www.eirikhalvorsen.com)


Men resultatet avhenger ikke bare av læreren...

Så vi har ofte lært mye av å være åpne for elevenes innspill. Som elever har de også mye erfaring i hvordan ting fungerer i klasserommet – eller eventuelt ikke fungerer. Men selvfølgelig - som lærere kan vi ikke trylle, og det er ikke bestandig at det er lærerens instruksjoner som var utydelige, når noe ikke fungerte så godt. Negative eller  passive elever er også en del av virkeligheten.

Ha litt rom for litt prøving og feiling!

Noen lærere synes det er ubehagelig å prøve seg på nye arbeidsmåter. Her er vi alle forskjellige. Noen kaster seg gjerne ut i nye ting, mens andre heller vil ta små skritt. Uansett kan det være spennende å utvikle sin egen praksis i klasserommet. Det viktigste er at du våger å prøve noe nytt. Uansett kan du ikke vente til du vet at du har et perfekt opplegg. Vår erfaring er ihvertfall at en viktig del av en slik utvikling er å høste erfaring og justere på opplegget etter at du har sett hvordan det fungerer med elevene. Så da får vi kanskje bare tåle at det ikke gikk så bra som vi hadde tenkt med en gang. "Øvelse gjør mester!" gjelder også for lærere. 



søndag 10. april 2016

Memory = moro med læring

Når fagstoffet dukker opp på fargerike papirlapper, kan det skje mye interessant. Mange elever liker å kunne ta i ting når de arbeider faglig, og i Memory får de muligheten til det. Memory er godt kjent fra brettspill og dataspill, og elevene skjønner raskt hva de skal gjøre. Ofte er det mange fagord og sammenhenger som må huskes og læres, og her kan Memory være en god hjelp. Selv har vi brukt Memory på naturfag Vg1.

I Memory skal to og to elever spille mot hverandre og finne kort som hører sammen
(Foto: Anette S. Guldager)


Slik kan det gjøres:



  • Læreren lager memoryark, som er to ark fylt med ruter. På det ene arket står det et fagord eller begrep i hver rute, mens på det andre arket er de tilsvarende rutene fylt med forklaringer til hvert ord, se eksemplet på bildet:


 
Memoryarkene må ha to ulike farger. Rutene på det ene arket er fylt med fagord eller begreper,
og på det andre arket finner vi de tilhørende forklaringene.


  • Læreren deler ut to ferdige memory-ark i ulik farge til hvert par av elever – ett med begreper og ett med forklaringer. Elevene klipper raskt opp memorykortene selv, legger kortene blandet opp ned på pulten, og er klare til å spille. Her spiller parene i sitt eget tempo, og man vinner bare over partneren sin.


  • Førstemann snur opp to kort av ulik farge, slik at begge ser hva som står på dem. Dersom disse to ikke hører sammen, snus de tilbake og det er nestemanns tur. Den som finner et sammenhørende par, tar vare på dette stikket og får snu to nye kort. Den av de to som sitter igjen med flest stikk, har vunnet spillet. Erfaringsmessig vil den andre ofte ha lyst på revansj, og det kan også være nyttig å spille flere ganger. Og moro!


Litt praktisk


Det tar ca 20 minutter å spille en omgang, men dette vil variere mellom de forskjellige elevparene, avhengig av faglig dyktighet, hukommelse og flaks. Memory kan derfor gjerne kombineres med andre selvstendige læringsaktiviteter som elevere kan gå over til etter hvert som de er ferdige med spillet.

Er elevene usikre på hvilke kort som hører sammen, kan de gjerne konsultere andre elever, læreren eller læreboka. Samtidig vil noen elevpar se det som en utfordring å klare seg uten hjelpemidler. Læreren kan oppmuntre elevene til å utfordre seg selv, men samtidig er det helt ok å be om hjelp eller bruke læreboka hvis det trengs.

Noen elever vil synes at Memory er vanskelig. Dersom det tar lang tid før man finner et stikk, er det også lett å miste motivasjonen for spillet. Da kan et elevpar heller velge en enklere variant: Istedenfor å snu kortene tilbake etter at de har sett på dem, lar de dem ligge oppe. For faglig svake elever vil det likevel være en utfordring å finne sammenhørende kort. 

For læreren er det litt arbeid å lage et sett med memoryark. Men dette har man liggende i en mappe på pc'en og bruker det om og om igjen. Og hvis faglærere samarbeider om sånt, har du plutselig tilgang på mange flere!

For ti år siden skrev vi om Memory for Naturfagsenteret på www.naturfag.no, om temaene økologi, energi og krefter og genetikk og arv. Her ligger det ferdige memoryark, men disse er nok litt utdaterte i forhold til den nyere læreplanen. Men de kan kanskje fungere som eksempler eller inspirasjon? 

Lykke til!

Et memoryark med beskrivelser o.l. av et begrep eller fagord fra temaet økologi
 
Det tilhørende memoryarket med fagord og begreper.
 


onsdag 6. april 2016

En klassiker - BINGO!

Bingo er ikke noe nytt, heller ikke i naturfag. Mange lærere har kanskje laget en grunnstoff-bingo til klassen sin? Vi vil bare minne om at bingo kan brukes på de fleste tema, for de fleste årstrinn - og sikkert også i de fleste fag. Prøv å fortelle klassen at i morgen skal vi ha en liten kjemi-bingo, en bingo om arv eller hva det måtte være. Ofte vil en del elever forberede seg litt ekstra, for spill er alltid gøy!

Slik kan det gjøres:

  • Læreren har på forhånd laget bingoark til klassen. Dette kan være 15 ulike ark, dersom elevene sitter to og to. Hvert ark inneholder de samme rutene, men plassert på ulike steder, slik at ingen av arkene er like. Midterste rute inneholder et smilefjes. Det er litt arbeid å lage et slikt sett med bingoark første gangen, men da har man dem på pc'en og kan bruke dem om og om igjen i ulike klasser.


Bingoark fra temaet arv. Smilefjeset fungerer som en ferdig utfylt rute, og inngår i de to rekkene midt på brettet - vannrett og loddrett.
For usikre elever kan smilefjeset midt i alle fagordene være oppmuntrende.



  • Læreren har også laget en liste av tilhørende spørsmål eller utsagn, hvor ordene eller begrepene i bingorutene er svar på disse spørsmålene. De kan også være fagordet som hører sammen med beskrivelsen som læreren leser opp. 

  • Læreren leser opp utsagn eller spørsmål i tilfeldig rekkefølge, og elevene krysser av for riktig svar på bingoarkene sine. Spillet er slutt når et elevpar har krysset av en sammenhengende rekke loddrett, vannrett eller diagonalt. Det er også mulig å fortsette spillet til alle utsagnene er lest opp. Dersom elevene har svart riktig, vil de da ha krysset av alle rutene på arkene sine.
                 
                   Eksempler på spørsmål eller utsagn som hører til bingoarket om arv ovenfor:
                    - Kromosompar 23 dersom du er en gutt (svar. XY)
                    - En nitrogenbase som alltid binder seg med adenin i DNA (svar: tymin)
                    - Et gen som kamuflerer virkningen av et vikende gen (svar: dominant gen)

  • En artig ting med bingo er at hvem som helst kan vinne, og for elever som ikke er vant til å være blant dem som gjør det best faglig, kan dette være en god opplevelse. Og ekstra gøy er det kanskje hvis læreren har en liten sjokoladebit på lur til de heldige vinnerne. 

Her er temaet organisk kjemi, og jammen ble det bingo!
(Foto: Anette S. Guldager)


Et lite tips til læreren: Noen elever er usikre på om de krysser av på riktig rute. Dette er et godt argument for å være to i bingo, for da får de hjelp og støtte av hverandre. Læreren kan også holde seg litt i nærheten av enkeltelever, for å diskret bekrefte et av alternativene de lurer på, for eksempel. Det går også an å ta svarene på de første to spørsmålene i plenum, slik at alle får sjekket om de har riktige svar og at de har skjønt greia.

For snart ti år siden laget skrev vi om bingo for Naturfagsenteret på www.naturfag.no, om periodesystemet og om kjemi. Her ligger det ferdige lærerutsagn og bingoark til 15 elevpar, men disse er nok litt utdaterte i forhold til den nyere læreplanen. Men de kanskje fungere som eksempler eller inspirasjon? Lykke til!