Alternativer til oppgavearbeid: Parsjekk

Mange kjenner til arbeidsmåten Parsjekk fra samarbeidslæring, og vi har tidligere beskrevet den her.

Kort fortalt 

To og to elever hjelper og støtter hverandre på en strukturert måte, og etterpå sjekker de svarene sine i grupper på fire. Etter en runde med Parsjekk vil mange elever være tryggere på hvordan tingene henger sammen, eventuelt er de flere sammen om å ha misforstått. Læreren hjelper til med å sortere helt til slutt - i plenum.

Hva oppnår vi ved Parsjekk?

Super arbeidsmåte for eksempel når du ønsker at elevene skal få grunnleggende sider ved et tema på plass: Forskjellen på atomer, molekyler, ioner. Er det DNA og gener det samme, og så videre.

Annet som er bra med Parsjekk:

• Elevene snakker fag med egne ord og kan dermed utvikle sin egen forståelse 
• Elevene øver på å snakke fag i en liten og trygg setting, noe som kan gi mestring og gjøre at det ettter hvert blir lettere å snakke fag sammen med flere. Både i større gruppe og foran hele klassen.

Så hvis du ikke har forsøkt Parsjekk enda - vi anbefaler å prøve det ut!

Om bærekraftig utvikling: "Ecology", "Jo!" og "Vi ska ta över världen"

Vi blir alltid glade når vi kommer over låter som vi kan bruke i naturfag. Elevene blir ofte svært engasjerte i diskusjonene nå et tema knyttes til musikk og låttekster på denne måten.

De siste månedene har vi kommet over hele tre låter som vi kan relatere til temaet bærekraftig utvikling. Hvis du ikke har fått dem med deg, lister vi opp alle tre her:

"Ecology"

Se innlegget "Bærekraftig utvikling - og Marvin Gaye, rett og slett!". Låta ble gitt ut for hele 50 år siden, men kan fremdeles oppleves som aktuell. Om hvordan vi mennesker forurenser og påvirker Jorda, og om hvilket ansvar vi har. 

"Jo!"

Se innlegget "Jo! Det går nok bra!" En prat om bærekraftig utvikling. Teksten er en slags dialog mellom en JEG-person som nevner opp en serie uttalelser om ting han ikke trodde var greit å gjøre, som for eksempel sage av greina man sitter på - og en DU-person, som sier at "Jo! Det går nok bra!". Tanker om samfunnet og vår utvikling ligger åpenbart bak her, og dette kan det være interessant å få elevene til å tenke litt rundt. 

"Vi ska ta över världen"

Se innlegget "Vi ska ta over varlden" - om bærekraftig utvikling. Lalehs tekst, med setninger som "Vi skal ta över världen... göra jorden hel ... göra vattnet rent ..." og "Vi skal slåss mot Goliat!", gjør inntrykk når alle som synger ser rett i kamera - på oss - mens de synger. 

Har DU gjort noen erfaringer med å bruke låttekster på denne måten?

Del gjerne erfaringer i kommentarfeltet. Og tips oss gjerne om andre låter som kan relateres til naturfag-temaer!

Fem på gata!

I denne arbeidsmåten får elevene gå en rask tur ut i verden utenfor klasserommet. De har et klart oppdrag og kort tid, og skal ha med seg noe tilbake til klassen etterpå. Settingen er ikke ukjent, for alle elever har nok sett oppslag av typen "Fem på gata" om ulike tema i lokalavisa. Nå er det de selv som skal leke journalister på leting etter tilfeldige folks meninger, og mange elever opplever at de får energi og motivasjon ved denne typen oppdrag.

I Fem på gata! skal elevene hente inn folks meninger om et åpent spørsmål. For elevene kan Fem på gata! foregå i forbindelse med innlæring av nytt stoff, eller det kan være snakk om å finne eksempler på noe. Av naturlige årsaker vil nok denne arbeidsmåten passe best for en skole som ligger i et byområde.

Det kan være spennende å leke litt journalist, og hente innspill fra Fem på gata! (Foto: Rebekka Helland)

Slik gjør du:

• Elevene deles inn i grupper på to-tre elever. Læreren kan gjerne se til at det ikke blir flere sjenerte og forsiktige elever i samme gruppe. 

• Gruppene får beskjed om at de skal ut av skolegården og snakke med folk på gata, gjerne folk i ulike aldersgrupper

• Oppdraget er å høre folks meninger som et åpent spørsmål, og elevene må:

• lytte aktivt og notere stikkord
• stille oppfølgningsspørsmål dersom de ikke forstår svaret de får
• selvfølgelig behandle folks ulike meninger med vanlig høflighet og respekt

• Gruppene får bare 15-20 minutter på seg før de må være tilbake i klasserommet til et avtalt tidspunkt. Læreren står ved tavla og noterer, mens gruppene formidler det som har blitt sagt. Svarene settes i ulike kategorier.

• Elevene kan gjerne selv være med på å utforme spørsmål - eventuelt basert på innspill fra læreren.

Eksempler fra naturfag Vg1:

Spørsmålene bør være åpne, og så konkrete at "vanlige folk" vil synes dette er noe de kan si noe om.

• Hva mener du vi mennesker selv har avsvar for når det gjelder å ta vare på helsa vår? (om livsstil/ Ernæring og helse)
• Det skrives noen steder at vann kan være kilde til store konflikter. Hva tenker du om det? (om global interessekonflikt/ Bærekraftig utvikling) 
• Hva tror du må til for at flere av oss skal bruke mer kollektivtrafikk, og mindre bil i byen? (om forbruksvalg / Bærekraftig utvikling)

Som nevnt er det viktig at elevene ikke jakter på "riktige" meninger, men behandler folks meninger med respekt.

Dette oppnår vi ved en runde med Fem på gata!

Mange elever vil nok oppleve en runde med Fem på gata! som forfriskende og energiskapende. Ut på et lite oppdrag og leke litt jounalist, liksom! Og de opplever at fagtema tas ut av bøkene - ut på gata, rett og slett - og at de kan snakke med "vanlige folk" om det.

Elevene får snakke fag med egne ord, lytte til andre folks svar og lytte til andre gruppers innspill. Antagelig vil tavla være full av ulike innspill etterpå, og disse kan være utgangspunkt for refleksjoner og diskusjon. For noen vil det være lettere å ta ordet i klasserommet når de kan refere til noe som noen andre har sagt, og ikke måtte legge fram noe som sin egen mening.

Elever sitter mye stille gjennom skoledagen, slik at en liten spasertur også vil være en fin avveksling i seg selv. En time med Fem på gata! blir ofte en opplevelse som elevene husker!

Vi vil takke lærer Lise Skarbøvik ved Stavanger Katedralskole, som fortalte oss om denne arbeidsmåten, som hun bl.a. har brukt i sin psykologiundervisning.

Naturfag på ekte: 4. Case for bedrift

Et ønskescenario: En lokal realfag-bedrift inngår et samarbeid med skolen, og utarbeider en case som elevene kan jobbe med over lengre tid. Da er det selvfølgelig en forutsetning at man kan arbeide innenfor læreplanmål i naturfag.

Slik kan det foregå

Mer enn boller og brus!

Kanskje har en bedrift tatt kontakt med skolen og ønsker å bidra til virkelighetsnær undervisning? Kanskje kjenner læreren noen som jobber i en bedrift som kan muligens være aktuell for et lite prosjekt og tar kontakt direkte? Eller kanskje deltar læreren på et arrangement der hun ble kjent med noe spennende som en bedrift jobber med og snakker med den som er på arrangementet om et mulig samarbeidsprosjekt?

Det viktigste er at samarbeidet blir noe annet enn bare et bedriftsbesøk med boller og brus til elevene. Da blir det hele bare en greie som tar tid, og som ingen har lyst til å gjøre omigjen. Elevene skal se på en konkret utfordring og få et oppdrag! Elevene blir ofte engasjert av slike oppgaver, i og med at det handler om noe "ekte", og kanskje bidrar de også til å løse en utfordring som bedriften har. Slikt samarbeid kan oppleves som verdifullt både for skolen og bedriften, og legge grunnlag for et videre samarbeid over tid.

Forarbeid er nøkkelen!

Forarbeidet med bedriften er nøkkelen til suksess. Læreren bør ha et møte med kontaktpersonen fra bedriften, hvor de sammen ser på det bedriften jobber med. Selv om bedriften har en positiv innstilling til samarbeid, kjenner de jo ikke skolens læreplan. Læreren vurderer hvordan samarbeidet kan organiseres slik at elevene jobber med kompetansemål i faget.

For eksempel kan man ende opp med en case som dette:

• Casen bør presenteres som en problemstilling som bedriften jobber med eller er opptatt av, men kan selvfølgelig også være en fiktiv oppgave. 

• For eksempel kan elevene få beskjed om å analysere et datasett og komme med anbefaling til bedriften om hvordan oppgaven kan løses.
• Det bør være mulig å løse oppgaven på flere måter
• Elevene må få nok bakgrunnsinformasjon for å kunne arbeide med oppgaven
• Elevene kan gjerne arbeide i grupper

• Bedriften bør ha en eller flere personer som elevene kan kontakte underveis i arbeidet.

• Casen kan avsluttes med at elevgruppene presenterer arbeidet sitt for bedriften og gir sine anbefalinger til hvordan oppgaven kan løses.

En historie fra virkeligheten

Et eksempel beskrevet på naturfag.no av av lektor John-Erik Sivertsen er et samarbeid mellom St Olav videregående skole i Stavanger og oljeselskapet Exxon Mobil. Du finner det her. Elever fra Geofag 2 fikk arbeide med geologiske data i samarbeid med et ekte oljeselskap, noe elevene opplevde som svært spennende. Kanskje innlegget kan gi litt inspirasjon? Takk til John-Erik Sivertsen for at vi fikk lov til å dele det.

Øvelse gjør mester!

Det tar bestandig litt ekstra tid å utvikle opplegg som dette. En lærer kan ikke gjøre slikt arbeid alene uten at skolen involveres og støtter opp. Positive erfaringer kan uansett gi inspirasjon til å forbedre opplegget for neste kull elever. Ting blir ikke nødvendigvis perfekt i første runde - også her er det slik at øvelse gjør mester. Og kanskje kan flere lærere kan samarbeide?

Gevinsten er engasjerte elever, som får en opplevelse de vil huske - en opplevelse som kanskje endrer deres forhold til naturfag eller realfag. Slik det ofte er når vi får "naturfag på ekte".

Lykke til!

Se også våre tidligere innlegg i denne serien:

Naturfag på ekte: 1. Vi rydder stranda vår!
Naturfag på ekte: 2. Se etter lokalt samarbeid!
Naturfag på ekte: 3. Lyseslukking på Earth Day!

Gøy med puslespill!

Vi gir et tilbakeblikk til tre typer puslespill som vi har presentert tidligere - to med konkrete brikker,
og en hvor det er elevenes egne notater som utgjør brikkene. 

Mange elever har positive assosiasjoner til puslespill. Her på bloggen har vi tidligere vist tre ulike varianter som du kan bruke i klasserommet. Trykk på den enkelte overskriftene nedenfor for å komme til de tre ulike variantene, eller på "Se her"-lenken som ligger først etter hver av overskriftene.

1. Puslespill med reaksjonsligninger

Se lenke her. Elevene får noe konkret å ta i, som gjerne har en litt kvikk farge - og det blir plutselig litt mer interessant å få reaksjonsligningene til å gå opp.

2. Å legge et puslespill

Se lenke her. Fargede brikker og samarbeid om å få puslespillet til å stemme.

3. Puslespill fra samarbeidslæringen

Se lenke her. Litt heseblesende kan dette bli, når elevene både må lese, notere, lytte og skrive - alt i løpet av kanskje 20 minutter.

Har DU gjort noen puslepill-erfaringer i klasserommet? Kommenter gjerne!

Å tenke, lytte og snakke i en Sokrates-sirkel

Denne arbeidsmåten er kjent fra litteraturen som Socrates seminar, og vi har selv valgt å kalle den for Sokrates-sirkel på norsk.

Helt kort om det som skjer i en Sokrates-sirkel

Elevene sitter på stoler i to sirkler, en indre og en ytre. Slik:

Dette er altså en Sokrates-sirkel, og følgende skjer underveis i denne arbeidsmåten - flere detaljer kommer lenger ned i dene teksten:

• I den innerste sirkelen: En elev stiller et spørsmål til gruppa, en annen elev svarer, en tredje tenker høyt på det den andre eleven sa. Og så videre.
• I den ytterste sirkelen: Disse elevene skal bare observere det som foregår i den indre sirkelen. De tar notater og følger med på kroppsspråket, men får ikke lov til å si noe.

Sokrates-sirkel er dialog om ideer, det er å stille spørsmål og sammen lete etter svar - på en systematisk måte. Det finnes ingen definerte roller, bortsett fra den som er gitt av indre eller ytre sirkel. Det som foregår i den indre ringen er ikke en debatt, men en dialog der elevene sammen prøver å forstå noe, se noe fra flere perspektiver og få en dypere forståelse for et tema. 

Etter ca 10 minutter stopper læreren samtalen. Den ytre ringen gir tilbakemeldinger, mens den indre ringen er helt stille. De har ikke lov til å kommentere det den ytre ringen sier. Så bytter elevene plasser, slik at den ytre sirkelen blir den indre, og omvendt.


Eksempler på tema som kan egne seg for en Sokrates-sirkel i naturfag:

• Kloning av kjæledyr
• Dyrkning av vev på laboratoriet som skal erstatte kjøtt på matbordet
• Tilgang til vann, eller eventuelt overflod av vann i et konkret område
• Luftforurensning i en konkret storby

Innerste sirkel er på plass!
(Foto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com)

Hva skal elevene snakke om?

Elevene får en tekst, noen bilder eller ser en film i timen før de skal ha Sokrates-sirkelen. Elevene noterer også ned noen spørsmål om ting de lurer på, og her skal det være like mange åpne spørsmål som spørsmål med fasit. Lekse blir å tenke gjennom det de har sett eller lest, og analysere det. De kan gjerne lese det en gang til, eller lete opp litt mer informasjon om temaet. 

Første gang med Sokrates-sirkel kan det hende at noen elever synes det er vanskelig å finne på spørsmål. Læreren kan sette dem i gang med å si at de skal notere det de selv tror de har forstått og det de lurer på, og også hva de synes er interessant med temaet. Er det noen emner som de tenker kanskje kommer på prøven eller de vil ha behov for i et prosjekt eller i en lab-rapport? Er det noe i det aktuelle temaet som de bekymrer seg over? Hvorfor? Ved å tenke rundt dette vil elevene komme fram til noen spørsmål, og kunne delta aktivt i Sokrates-sirkelen.

I litteratur og på nett kalles denne arbeidsmåten ofte for Socrates seminar. Vi velger å kalle den for Sokrates-sirkel på norsk, siden vi opplever "seminar" som et litt utdatert og derfor lite konkret ord på norsk.
(Foto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com)

Hva er lærerens rolle?

• Valg av stoff. Lærere velger en tekst /bilder/film innenfor et tema som klassen arbeider med. En god tekst kan gjøre at elevene lurer på noe eller blir litt bekymret over ting det kanskje ikke finnes fasit på. Etter en virkelig vellykket Sokrates-sirkel sitter elevene igjen med flere spørsmål enn de hadde før de brukte denne arbeidsmåten. 

• Organisering. På selve dagen for Sokrates-sirkelen deler læreren klassen i to tilfeldige grupper. Gulvet i klasserommet ryddes ved å dytte pultene ut til sidene. Den indre sirkelen sitter på gulvet, og den ytre på stoler, eller alternativt den indre på puter og den ytre på stoler. Det viktigste er at den ytre sirkelen har god sikt, for å få med seg det som skjer i den indre sirkelen. 

• Underveis. Læreren sitter underfor den indre sirkelen. Mens sirkelen er i gang, skal oppmerksomheten ikke rettes mot læreren. Det eneste læreren skal gjøre, er å hjelpe elevene å holde fokuset på samtalen og stille oppklaringsspørsmål. Det er viktig at det er elevene selv som styrer samtalen og stiller spørsmål. Læreren griper ikke inn for å endre retning på samtalen. Læreren sier heller ingenting om hvilke spørsmål eller kommentarer som var gode. Elever får hverken ros, oppmuntring eller kritikk, da en Sokrates-sirkel handler om prosess.

Hvordan få en Sokrates-sirkel til å fungere?

• Regler og tidsbruk. Læreren må være tydelig på reglene som gjelder. Læreren passer også tiden, og gir beskjed om hva elevene skal gjøre.

• Forberedelser. Elevene må forberedes første gang de skal gjøre en Sokrates-sirkel. Hvordan skal de analysere teksten/filmen? Læreren må forklare hvordan spørsmålene til den indre sirkelen skal være, og hvordan den ytre ringen skal gi tilbakemelding. Siden alle elevene skal ha begge rollene, vil alle være interessert i begge disse.

• Elevenes roller. Målet er å få elevene til å forstå at de skal finne ut av noe sammen, tenke høyt og lære av hverandre. Elevene skal støtte og hjelpe hverandre, gjerne utfordre hverandres tanker og argumenter, men på en ordentlig og real måte. Ulike perspektiver skal få komme fram. Ingen prøver å overtale hverandre til å mene noe annet, og det er ikke mulig å "vinne". Sammen leter man etter dypere forståelse av et emne, og ved slutten av arbeidsmåten har man øvd på å lese kritisk, snakke fag med egne ord, tenke kritisk og se sammenhenger. Hvis en Sokrates-sirkel fungerer godt, vil klassen bli mer sammensveiset.

Hva skal elevene i den ytre sirkelen gi tilbakemeldinger på?

Eksempler på hva den ytre ringen kan kommentere - og vis gjerne elevene disse eksemplene på forhånd, slik at de kan være en hjelp underveis:

• Klarte elevene i den indre ringen å holde seg til temaet?
• Virket det som elevene var forberedt?
• Viste de respekt for hverandre?
• Observerte du aktiv lytting?
• Hvilket spørsmål var mest interessant?
• Hva var den mest interessante ideen som kom fram?
• Hva var det beste du observerte?
• Hva var det mest bekymringsfulle som du hørte?
• Er det noe som kan gjøres med det som bekymret det?

Denne umiddelbare tilbakemeldingen fra den ytre sirkelen er absolutt vurdering for læring i det at elevene selv er med på å vurdere arbeidet underveis. Elevene som gir tilbakemelding, blir etterpå de som selv skal evalueres. Dette bidrar til at elevene tar oppgaven på alvor, samtidig som de er greie med hverandre. De eventuelle negative tilbakemeldingene setter mottakerne ekstra fokus på når plassene byttes, og den indre ringen selv blir den ytre og selv skal gi tilbakemelding. 

Hvorfor bruke Sokrates-sirkel som arbeidsmåte?

Her er det bare å liste opp:

• Elevene må øve på samarbeid, dybdelæring og å se noe fra flere perspektiver. 

• En Sokrates-sirkel bidrar til kritisk lesing og tenking, får elevene til å snakke fag med egne ord og bidrar til å utvikle måten de skriver på.

• Elevene får eierskap til ideer og tanker, ved at de utarbeider egne spørsmål og tenker høyt sammen med andre.

• Elevene oppdager at det ikke alltid finnes fasit, og at det noen ganger er viktigere å stille riktig spørsmål enn å ha riktige svar. Kanskje oppdager de at klassekameratene har interessante tanker, og at de sammen kan komme fram til noe de vanskelig kunne klart alene.

• Etter å ha gjort noen Sokrates-sirkler, vil mange elever erfare at det etter hvert blir lettere å snakke høyt og dele tanker. Gradvis vil denne arbeidsmåtene bidra til at elevene blir flinkere til å resonnere og tenke logisk.

Kanskje Sokrates-sirkel kan være interessant å teste ut i din egen klasse?
Lykke til!

En spesiell takk til Bente Skartveit og Margrethe Aas Johnsen, norsklærere ved Stavanger katedralskole, som introduserte oss for Sokrates-sirkler.

Kilde: Socratric Circles: fostering critical and creative thinking in middle and high school, av Matt Copeland, Stenhouse Publishers, 2005.

Tenke sjæl!

Å forstå hva vi ønsker å få svar på og å stille gode spørsmål er ferdigheter vi kan bruke gjennom hele livet. Ikke minst vil dette være nyttig med tanke på læring. Hvis elevene opplever at det er trygt og produktivt både å stille egne spørsmål og å være med på å se på hva andre vil ha svar på, kan dette bli noe de selv oftere tar i bruk. Og de gode spørsmålene kommer ikke nødvendigvis dalende ned i hodet vårt av seg selv - derfor kan det være lurt å øve litt! 

Arbeidsmåten Tenke sjæl er et tenke-redskap til elevens eget bruk, og spørsmålene må ikke nødvendigvis spørres i plenum. Arbeidsmåten kan brukes slik som vi beskriver her - eller i forkant av andre læringsaktiviteter. Den siste varianten kommer vi tilbake til i et senere innlegg.

Å reflektere over hva vi lurer på om et tema er nyttig en læringsprosess. 
http://www.ttischool.com/blog/wp-content/uploads/2017/10/girl-with-question-mark.jpg

Elevene utarbeider egne spørsmål

La oss si at vi skal vise en film, ta elevene med til en bedrift, ta imot en gjesteforeleser eller kanskje ha et lærerfredrag selv. På forhånd ber du elevene tenke seg om og notere ned en del spørsmål som de tenker det kan være nyttig å få svar på. I utgangspunktet er dette altså ikke spørsmål som nødvendigvis skal stilles i plenum - dette er spørsmål som skal hjelpe elevene å fokusere på det de ønsker å forstå eller lære.

Be elevene tenke over:

• Hva i dette temaet er det jeg lurer på? Kanskje er det noe jeg har grublet over?
• Vil jeg ha behov for noe i denne filmen/presentasjonen til en labrapport, eller kanskje til en presentasjon som jeg skal ha? Hva må jeg vite for å kunne ta det med?
• Kan noe av dette komme på prøven? Hva er det jeg ikke forstår, som jeg kan trenge å forstå?

Antall spørsmål avhenger av nivå og alder på elevene. Ti spørsmål er kanskje et greit antall for Naturfag Vg1. Fokuset bør være på det store bildet, ikke på detaljer.

Det er et mål at elevene skal ha like mange åpne som lukkede spørsmål. Det skal altså ikke bare handle om å få fram fakta, men også spørsmål der det kanskje ikke finnes fasit. 

Eksempler på spørsmål - om filmen GATTACA

Det er viktig at elevene forstår at her er det ingen "riktige" spørsmål, for poenget er at den enkelte skal tenke rundt - og lage - spørsmål som er nyttige for seg selv. Elevene befinner seg på ulike faglige nivåer og har ulike interesser - og det er ok.

La oss si at elevene skal se filmen GATTACA, og læreren har allerede fortalt litt om temaene som filmen tar for seg - som genteknologi, sorteringssamfunn og etikk rudt dette.

Noen elever vil være opptatt av det helt konkrete og tekniske ved genteknologien, som for eksempel "Hva slags resultater kan man få av blodprøver som sier noe om menneskers egenskaper?". Andre vil være mer opptatt av etiske dimensjoner, som for eksempel "Hva skjer med samfunnet dersom menneskene sorteres?" eller "Hva vil skje med menneskene i et sorteringssamfunn?".

Lærerens rolle

Første gang man bruker arbeidsmåten Tenke sjæl! med en klasse, er det lurt at læreren ser på spørsmålene og gir litt tips eller veiledning. Slik kan vi skape trygghet, og også få med oss de elevene som strever litt med hvordan de skal stille spørsmålene. Da hjelper det at læreren har gitt tommel opp!

Tidsbruk

Tenke- og skrive tid er ca 10 minutter. Dette kan gjerne gjøres i en tidligere time. Etter at elevene har utarbeidet sine spørsmål, kan det være fint for elevene å gå sammen to og to og se på hverandres spørsmål. De kan snakke litt sammen, og kanskje hjelpe hverandre med formuleringer. Noen ganger vil de oppleve at spørsmålene ikke var så tydelige som de tenkte. Dette er en viktig observasjon. Det kan også være interessant å se at man lurer på helt forskjellige ting. 

Etter filmen / presentasjonen

Noen elever vil oppleve at de ikke har fått svar på alt de lurte på, eller at de kanskje bare har fått svar på ett aspekt av et spørsmål. Da kan de spørre oppfølgningsspørsmål:

• Hvis det er en gjesteforelesning, kan man åpne opp for elevenes spørsmål
• Hvis klassen har sett en film, kan de kanskje snakke sammen om ubesvarte spørsmål. Kanskje læreren har et svar? Kanskje kan man undersøke litt på nettet?

Noen elever erfarer at det ikke finnes ett svar på spørsmålet de hadde, siden det er flere perspektiver å ta hensyn til. Dette kan være vanskelig å godta for elever som gjerne vil ha fasit, men det er viktig både å forstå ulike perspektiver og å lære seg å leve med kompleksiteten slik den faktisk er.

Og en ting som er helt sikkert, er at elevene vil være mye mer interessert i å gjøre noen dypdykk i et tema som de selv har brukt tid på å tenke rundt. Derfor vil det å tenke sjæl også være en fin erfaring å ta med seg i livet utenfor skolen.

               

Naturfag på ekte: 1. Vi rydder stranda vår!

Arbeidsmåten Naturfag på ekte involverer elevene i mange ulike opplevelser som ofte kommer naturen, samfunnet og lokalbedrifter til gode. Det er nemlig slik at elever ofte arbeider med oppgaver eller gjøremål som de ikke kan se direkte nytte av. Derfor sliter noen med å oppleve at faget er relevant for dem. I tillegg kan det av og til virke som om oppgavene er konstruert bare for at elevene skal ha noe å holde på med, og mange elever strever med å se noen mening i dette. 

Arbeidsmåten Naturfag på ekte tillater elever å engasjere seg i en reell og viktig problemstilling i lokalsamfunnet. Det elevene gjør har en "ekte" effekt, og læreren trenger ikke å argumentere for relevansen for faget når elevene opplever at de faktisk bidrar til å forbedre nærmiljøet. Samtidig er fokuset på kompetansemål i faget. Dette er en liten serie der vi skal ta for oss tre konkrete eksempler, og vise hvordan de kan brukes for å lære fag.

Eksempel nr. 1

Vi rydder stranda vår!

Alle har sett forsøpling i nærmiljøet. Det kan være en strand, en bypark eller et annet sted. Noen av elevene har kanskje vært med på å plukke søppel tidligere, men når man kombinerer dette med å snakke om forbruksvalg, bærekraftig utvikling og globale interessekonflikter, blir det til en annerledes opplevelse. Dette gir rom for gode diskusjoner og dybdelæring, samtidig som elevene blir stolte av å ha gjort noe for å forbedre nærmiljøet.

Søppel i nærmiljøet - dessverre et vanlig syn

https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Water_Pollution_with_Trash_Disposal_of_Waste_at_the_Garbage_Beach.jpg

Forarbeid med elever - ca 15 minutter en dag tidligere

Snakk litt rundt det dere skal gjøre neste gang:

• Hva slags søppel finner man i sjøkanten?
• Hvor kommer søppelet fra?
• Hvorfor er det viktig å plukke opp søppelet?
• Hvordan tror dere at deres forbruksvalg kan påvirke søppel i naturen?
• Hvordan henger alt dette sammen med begrepet bærekraftig utvikling?

Selve dagen: Tidsbruk en dobbeltime

Spaser til et område der det kan tenkes at man kan finne søppel i naturen. Læreren har med noen sekker for å samle opp søppelet. Fordel stranden slik at elevene kan jobbe effektivt og bli ganske raskt ferdig. Selve søppelplukkingen kan ta ca. 30 minutter. Deretter bør det være en diskusjon rundt det elevene har sett og opplevd, gjerne mens elevene sitter i ring på stranden.

Jeg fant, jeg fant!

https://www.nps.gov/articles/aps-15-1-6.htm

Samle elevene til en oppsummering og debriefing etter søppelplukking:

• Hvor fant dere mest søppel?
• Hva slags søppel var det?
• Kan det tenkes at dette søppelet er farlig for naturen? Hvorfor/hvorfor ikke?
• Hvordan kan vi få ned forsøplingen av naturen?

Kompetansemål som man kan jobbe med i dette eksempelet - for naturfag Vg1:

- drøfte dagsaktuelle naturfaglige problemstillinger basert på praktiske undersøkelser 

- gjøre rede for begrepet bærekraftig utvikling

- kartlegge egne forbruksvalg og argumentere faglig og etisk for egne forbruksvalg som kan bidra til bærekraftig forbruksmønster

- undersøke en global interessekonflikt knyttet til miljøspørsmål

Kvaliteter ved denne arbeidsmåten  

• Man kan lett integrere flere fag.
• Elever beveger seg og erfarer med flere sanser
• Elever snakker fag med egne ord
• Opplevelsen får elevene til å reflektere over komplekse problemstillinger - her finnes ingen enkle svar!
• Elevene lærer teori i en virkelig setting med reelle utfordringer.
• Læring for livet - ikke bare for klasserommet.

Mange elever opplever det som meningsfullt å gjøre noe på ordentli' - ikke bare i en bok eller på en pc. For noen vil slike "ekte" skole-opplevelser kunne skape en ny gnist i forhold til faget eller til skolen.

https://www.flickr.com/photos/stevendepolo/3968766889

Et inkluderende klasserom

Noen elever synes det er spennende å ha en muntlig presentasjon eller å ha en dialog med læreren foran resten av klassen, men ikke alle. Hvordan trene på å snakke fag eller ha en presentasjon når man vegrer seg for å snakke høyt?

En kjent metode er å gi et spesialtilbud til disse elevene, der de kan snakke alene med læreren. Dette er en metode mange lærere bruker, men tidspress kan begrense hvor ofte man kan bruke denne metoden. Dessuten vil jo eleven da heller aldri blir vant med å snakke høyt foran andre. I tillegg er det slik at også elever som vegrer seg for å snakke høyt, svare på et spørsmål fra læreren eller ha en muntlig presentasjon, må være mentalt aktive i timene for å kunne lære. Finnes det noen grep for å jobbe med en slik utfordring? 

Hva med å ta i bruk en arbeidsmåte der terskelen er lavere for å snakke høyt? 

• Kanskje kan elevene snakke i mindre grupper?
• To og to elever kan snakke sammen, slik at alle gjør det samtidig og ingen lytter til hverandres samtaler.
• Kanskje kan fokuset være på et kreativt produkt som elevene har laget - da blir fokuset på produktet, og ikke på eleven. 

Mange av arbeidsmåtene vi bruker er utarbeidet slik at den introverte eleven eller den som ikke synes det er greit å ha en muntlig presentasjon, kan oppleve mestring. Vi har erfart at gode opplevelser med arbeidsmåter som bidrar til at elevene føler trygge, kan føre til at elevene etter hvert tør rekke opp hånden i timen, eller overrasker med å frivillig vise fram et produkt som de har vært med på å lage.

Foto: Emma V. Valentine (Creative Commons)

Prøv for eksempel noen av disse arbeidsmåtene

Her er et lite utvalg av arbeidsmåter som bidrar til et inkluderende klasserom også for elever som synes det er skummelt å snakke foran andre:

Mini-rollespill

Se lenke her. Her foregår snakkingen i par. Elevene får tid til å forberede seg sammen med en annen elev, og det er ingen andre som skal lytte til det som foregår mens de to snakker sammen etterpå. Annet enn læreren da, som kan rusle rundt og komme med et oppmuntrende smil til dem som hun vet trenger det.

Parsjekk

Se lenke her. En super arbeidsmåte fra samarbeidslæringen. Rett og slett en struktur hvor hjelp og støtte er en del av det hele, og snakkingen foregår først i par, deretter i grupper på fire. Mange "stille" elever elsker denne arbeidsmåten!

Finn noen som kan svare

Se lenke her. Denne er også hentet fra samarbeidslæringen. Litt mer krevende med at man må rusle rundt og ta kontakt med stadig nye elever, men snakkingen forgår fremdeles i par.

Og helt til slutt

For noen elever vil det være slik at hvis de får utfordre seg selv litt gradvis, vil de også få oppleve økt mestring. Dette igjen kan føre til at de over tid tør å utfordre seg selv mer. Vi har sett mange eksempler på dette!

Med ansvar for hver sin bit i "Puslespill"

Puslespill er en arbeidsmåte fra samarbeidslæringen. Her skal elevene først sette seg inn i hver sin del av en tekst eller et tema, og etterpå deler de det med hverandre internt i en gruppe, slik at teksten eller temaet blir komplett. I løpet av en halvtimes ganske intens innsats må elevene både lese, notere, lytte og snakke fag i en svært struturert sekvens.

Før vi begynner får elevene utdelt hvert sitt arbeidsark, og når de er ferdige med hele sekvensen ser arbeidsarket for eksempel slik ut:

Her var temaet "bærekraftig utvikling" fra Naturfag Vg1. Arbeidsmåten Puslespill gjennomføres på ca 30 minutter. 

Dette gjør du:

På forhånd kopierer du opp et Puslespill-ark med fire tomme nummererte ruter til hver elev. 

Fargede arbeidsark er en fin variasjon!

• Inndeling i grupper. Elevene deles inn i grupper på fire, ved at læreren teller elevene slik det sitter. 1-2-3-4-1-2-... Hver gruppe på fire hører sammen, og hver elev har fått et nummer som bestemmer deres deltema i neste omgang. 

• Fordeling av oppgaver. Læreren fordeler oppgaver. Alle enerne får en oppgave, toerne får en oppgave, osv. Det kan væe et deltema/delkapittel i læreboka eller en tekst på egne ener-ark, toerark, og så videre, som deles ut. Elevene får utdelt hvert sitt Puslespill-ark - det med de fire tomme, nummererte rutene - som de skal notere i underveis.

• Stille lesing på egen hånd (5-10 minutter, avhengig av tekstens lengde m.m.). Hver elev setter seg inn i temaet sitt, ved å lese gjennom teksten de har fått tildelt. Deretter noterer de stikkord fra temaet i "sin" rute på arket, altså 1-erne i ener-ruta, 2-erne i toer-ruta, osv. 

• Litt kvalitetssikring (2-3 minutter). Det kan være greit at elevene får et par minutter til å sjekke notatene sine med en annen elev som har hatt samme oppgave. Elevene kan raskt finne en elev med samme nummer i en nabogruppe, slik at de kan sammenligne forståelsen de har fått, eventuelt hjelpe hverandre litt.

• Deling av informasjon (10-12 minutter). Det er tid for å dele informasjonen om temaene internt i hver gruppe. Nå har elevene bare rutearkene sine med seg, og de sitter rundt et bord slik at elle lett kan høre hverandre og notere. Hver elev får ca 3 minutter til å fortelle de andre - roligog tydelig - om temaet sitt. Mens 1-eren forteller, noterer de andre i ener-ruta på arket sitt, osv. De som lytter, skal ikke stoppe den som snakker, eller spørre om noe, bare notere ned det de får med seg. Læreren styrer tiden, og gir beskjed om når de skal skifte over til 2-eren, 3-eren, osv.

Styring av tid

I hele denne Puslespill-sekvensen er det viktig at læreren styrer tiden, slik at alt foregår på signal:

- Dere starter å lese på egen hånd NÅ.

- Har alle funnet en å snakke med? Dere har to minutter til å kvalitetssikre fra NÅ.

- Enerne har to go et halvt minutt til å dele med resten av guppa fra NÅ

- Ok, da er det 2-ernes tur!

Men det viktigste er den tydelige styringen, så kan læreren heller føle at nå har det nok gått ca to minutter.

Noen tips

Tekstene som skal brukes i Puslespill, bør ikke være for lange eller krevende. Og dersom ener-oppgaven inneholder den mest krevende teksten, kan læreren ved et raskt overblikk telle 1 på elever som mestrer faget godt, ogs som dermed får litt mer utfordring.

Puslespill kan brukes som oppsummering etter et tema eller før en prøve. Da kan tekstene være lengre, siden elevene i stor grad er kjent med innholdet. Puslespill kan også være en måte å lese litt om et nytt tema på, dersom tekstene ikke er for kompliserte, men kan fungere som "lesestoff".

Repetisjon i mai: Test-deg-selv - på ulike måter

Det er mai, lysere dager og kanskje sola skinner. Ikke bare enkelt for elevene å konsentrere seg om teoriundervisningen. Heller ikke når det er snakk om repetisjon, selv om de vet at de kan komme opp i muntlig. Men - når vi som lærere gir elevene anledning til å arbeide på litt andre måter, bevege seg litt eller legger inn litt konkurranse, opplever vi ofte at repetisjonen går som en lek. 

I dag tips nr 2: Test deg selv - på ulike måter

Vi har tidligere vist mange ulike pedagogiske grep som kan passe for repetisjon, og i denne lille Repetisjon i mai-serien vil vi løfte fram noen av dem. Noen er pakket inn i en litt uhøytidelig atmosfære og litt humor, uten at dette gjør arbeidet mindre seriøst. Ofte har dette noe med trivsel å gjøre - mange elever liker nemlig denne typen læringsaktiviteter, kanskje fordi de også er preget av samarbeid og bidrar til variasjon i undervisningen.

Slike test-deg-selv-sekvenser kan organiseres på ulike måter:

• Alene eller på lag med en kamerat eller gruppe
• I plenum, eller bare mot en kamerat innen et par - eller innen en gruppe

• Med kamerathjelp - eller uten. 

Nedenfor lister vi opp en smørbrødliste av konkrete test-deg-selv-varianter som du kan bruke som repetisjon nå i mai.

Snart begynner musikken! Elevene er klare for en mini-variant av Finn en guru.
Foto: Eirik Halvorsen (www.eirikhalvorsen.com)

En liste over muligheter:

Disse pedagogiske grepene kan brukes på alle slags faglige tema. For læreren er det bare å putte inn det faglige stoffet som er aktuelt!

• Påstander 

Se her. Sant og usant innen en gruppe av elever.

Påstander foregår innen en gruppe
Foto: Eirik Halvorsen (www.eirikhalvorsen.com)

• Test-deg selv - hva vet jeg fra før? 

Se her. En og en, sammenligner bare med en kamerat etterpå, oppgaver gir mestring for mange.

• Finn en guru

Se her. En litt intrikat stol-lek hvor alle får hjelp og er guru etter beste evne. Dette er ofte en sikker vinner blant elevene!

• Test-deg selv - sett utsagn i riktig rekkefølge

Se her. Når hendelser e.l. skal plasseres i riktig rekkefølge. Sammenligner med kamerat.

• 1,2,3,4,5-quiz

Se her. Alle mot alle i plenum, husk å ha noen greie spørsmål først, slik at alle får god mulighet til å gi riktig svar.

• Gjetteleker på fargede lapper

Disse er oppsummert her: Bingo, Memory, Å legge et puslespill og Formeldrill. Noen er mellom to og to, andre med to eller flere på lag.

Formeldrill
(Foto: Anette S. Guldager)

• Puslespill av reaksjonsligninger

Se her. Akkurat denne varianten er nok begrenset til naturfag og kjemi. Samarbeid to og to eller flere.

Disse test-deg-selv-variantene kjennetegnes av:

Vi ønsker at elevene gjennom disse test-deg-selv-variantene får en tilbakemelding på hva de har fått med seg - og hva de trenger å se mer på. Det er også viktig at elevene får gode mestringserfaringer. Ikke minst ligger det mye læring her, for eksempel ved at elevene må snakke fag med sine egne ord.

De fleste av disse test-deg-selv-variantene foregår ikke i plenum, og det er heller ikke noe poeng for oss at læreren - eller de andre elevene - skal vite hvordan den enkelte gjorde det. Tilbakemeldingen til eleven oppleves gjennom selve aktiviteten, og kommer altså ikke fra læreren til den enkelte elev. Dette kan læreren understreke i intro og oppsummering. Og læreren bidrar på andre måter underveis, for eksempel ved å oppmuntre og støtte enkeltelever, eller få et inntrykk av eventuelle faglige misforståelser som kan tas i plenum etterpå.

Lykke til!

Har du forsøkt "Finn en guru"?

Finn en guru er en arbeidsmåte som gjør at elevene

• må tenke igjennom hva de tror de kan noe om
• må tenke gjennom hvilke tema de kan forklare for andre
• får snakke fag
• får hjelp av andre elever 
• får bevege seg mens de lytter til musikk!

Som alle de pedagogiske grepene vi presentrerer her på bloggen kan Finn en guru brukes på all slags teoristoff. Mange lærere har fortalt oss at denne arbeidsmåten har blitt en stor slager blant elevene - se lenken HER  om hvordan du gjør Finn en guru!

Like før påske hadde Grethes Vg1-klasse Finn en guru på temaer fra kjemi, energi og økologi i naturfag. Denne gangen var det spørsmål fra flere tema på oppgavearket, siden alle disse temaene skulle være med på en prøve rett over påskeferien. Her er oppgavearket:

Finn en guru-ark på temaer fra kjemi, energi og økologi på naturfag Vg1.

Dette var ikke første gangen klassen hadde Finn en guru. De kjente godt til gangen i det hele, og bidro med forslag til musikk, som læreren spilte fra youtube.

I løpet av denne arbeidsmåten fikk elevene både satt ord på fagstoff og oppklart spørsmål som de lurte på. Etterpå visste de også hvilke spørsmål de fremdeles syntes var vanskelige, og disse tok læreren en runde på i plenum.

Noen detaljer fra det samme oppgavearket

Takk til Grethes kollega, som hadde laget Finn en guru-oppgaven denne gangen!