Blogglistenhits

onsdag 31. januar 2018

Tolv strategier for engasjerende timer: 3. Å samarbeide

Når elevene får samarbeide på strukturerte måter, legger vi til rette for hjelp og støtte, samtale og diskusjoner, felles organisering av kunnskap og oppklaring av misforståelser hos den enkelte. En tydelig struktur kan hjelpe elevene til å holde seg til det faglige, og ikke spore av.


Noen måter som elevene kan samarbeide på:


Her på Engasjerende naturfag-bloggen har vi vist flere eksempler på arbeidsmåter eller pedagogiske grep som gjør at elevene må samarbeide - i par eller grupper. 

Prøv for eksempel:


  • Parsjekk, se lenke her. Hentet fra samarbeidslæringen. Flott måte å hjelpe og støtte en medelev på - eller omvendt!


  • Stasjonsundervisning, se lenke her. En rundløype og litt tidspress legger til rette for samarbeid rundt konkrete oppgaver.
(Foto: Anette Skaugen Guldager)


  • Kreative produkter, se lenke herNår elevene får bruke sin kreativitet sammen, blir de ofte overrasket over hva de klarer å få til på kort tid!
Eksempel: En modell av en bakterie


  • Puslespill av reaksjonslikninger, se lenke her. Det kan være spennende å få fargede lapper til å bli en riktige reaksjonslikninger til slutt. Da er det god støtte i samarbeid!


Dette er det tredje "strategi-innlegget" i vår "Tolv strategier..."-serie, som vi startet opp her.


Kom gjerne med tilbakemeldinger om du tester ut noe av dette. 


Uansett - lykke til!

søndag 28. januar 2018

Moro med gjestebloggere!

I høst hadde vi en gjesteblogger-serie her på bloggen. Naturfaglærere fra videregående skole og grunnskole fortalte om hvordan de har brukt pedagogiske grep fra bloggen vår - eller bøkene våre - i sin undervisning. Altså: Hva skjedde, og hvordan gikk det?

Det er alltid interessant å høre om andre læreres erfaringer med de pedagogiske grepene, og vi satte stor pris på at disse lærerne ville dele sine erfaringer her på bloggen. Nå følger vi ikke opp denne serien mer foreløpig, men hvis noen der ute har lyst til å dele sine erfaringer, er dere hjertelig velkomne til å sende inn et innlegg. Bruk kontaktinformasjon under fanen øverst på bloggen!

Her er et gjensyn med høstens gjesteblogger-innlegg - til inspirasjon for dere som har lyst til å teste ut de pedagogiske grep med egen klassse:






















Enda en gang tusen takk til alle som bidro i denne serien!

onsdag 24. januar 2018

Tolv strategier for engasjerende timer: 2. Å organisere kunnskap

Når elevene blir bedt om å organisere fakta om et tema eller formulere egen forståelse, må de vri og vende på tingene: Hva er egentlig hovedpunktene her, og hvordan henger dette sammen? Da er det ikke bare å skrive av en ferdig sortert liste fra læreboka, for eksempel. Kanskje må elevene snakke med naboen eller læreren før de kommer fram til noe.


Hvordan få elevene til å organisere kunnskap?


Her på Engasjerende naturfag-bloggen har vi vist flere eksempler på arbeidsmåter eller pedagogiske grep som gjør at elevene må organisere kunnskapen eller forståelsen sin på en ny måte. 

Prøv for eksempel:


  • Spisebrikke, se lenke her. A3-ark og en lamineringsmaskin er det som trengs!




  • Test deg selv - sett utsagn i riktig rekkefølge, se lenke her. La elevene teste seg selv på sentralt innhold etter et lærerforedrag.




  • Å legge et puslespill, se lenke her. Morsomt med fargede lapper som man kan ta i og flytte på!


(Foto: Anette Skaugen Guldager)


  • Å lete etter sammenhengen, se lenke her. Bare for å teste seg selv - trengs ikke å vises til andre!



Dette er det andre "strategi-innlegget" i vår "Tolv strategier..."-serie, som vi startet opp her.


Kom gjerne med tilbakemeldinger om du tester ut noe av dette. 


Uansett - lykke til!

søndag 21. januar 2018

Tolv strategier for engasjerende timer: 1. Å snakke fag med egne ord

Alle lærere har vel opplevd eleven som spør "Er dette rett svar?". Eleven har svart på en oppgave ved å kopiere en setning eller to fra læreboka. Og svaret er nok riktig, men så var det dette med forståelsen da!

Fra læringsforskningen vet vi at elevene jobber med sin egen forståelse når de snakker fag med egne ord. "Riktige" svar kan være frikoblet fra forståelse, og dermed ganske verdiløse hvis det er selve læringen som er målet.

Å snakke fag i par eller små grupper kan bygge opp både faglig trygghet og muntlige ferdigheter. Når det blir naturlig å formulere seg med egne ord, kan det bli lettere for elevene å tro på at de har noe å bidra med. Det kan også bli lettere å presentere noe foran klassen eller delta i diskusjoner senere.

Dette er det første "strategi-innlegget" i vår "Tolv strategier..."-serie, som vi startet opp her.



Hvordan få elevene til å snakke fag med egne ord?


Her på bloggen har vi vist mange eksempler på arbeidsmåter eller pedagogiske grep, som gjør at elevene må formulere seg med sine egne ord istedenfor å kopiere setninger fra boka. Noen av disse varer i et par minutter, mens andre tar lengre tid. Prøv for eksempel:


  • Finn en guru, se lenke her. Elevene snakker og lytter i en slags variant av "stolleken" kombinert med musikk og bevegelse, og det er ikke mulig å melde seg ut av det som foregår.
(Foto: Anette Skaugen Guldager)


  • Miniutveksling, se lenke her. Et kort avbrudd i et lærerforedrag - elevene setter ord på hva de har forstått eller tror de vet.
(Foto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com)



  • Ribbon game, se lenke her. Elevene får intervjue hverandre for å få innspill, og senere diskuterer de temaet i grupper.

(Foto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com)


  • Perspektiver fra populærmusikken, se lenke her. En gammal diskolåt som kan gjøre det lettere å snakke om vanskelige tema.



  • Rotasjon, se lenke her. Super arbeidsmåte fra samarbeidslæringen, hvor elevene får både snakke fag, skrive, vurdere og bevege seg litt.
(Foto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com)



Kom gjerne med tilbakemeldinger om du prøver ut noe av dette. 


Uansett - lykke til!

onsdag 17. januar 2018

Serie: Tolv strategier for engasjerende timer


Hvordan engasjere elevene?


Alle elever  ha naturfag. Både de som lar seg fascinere av faget, de som er i timene bare fordi de  være der - og alle dem "imellom". Slik er det med fellesfag. Naturfag gir elevene viktig kunnskap som de vil ha behov for hele livet. Den pedagogiske utfordringen er: Hvordan engasjere ALLE elevene, til og med de som helst ville vært et helt annet sted enn i naturfagklasserommet? Det er godt kjent at elever som trives og engasjeres i undervisningstimene også har lettere for å lære.

Når elevene får være aktive deltagere i det som foregår i teori-timene og oppleve varierte undervisningsmetoder - for eksempel slik som vi beskriver her på Engasjerende naturfag-bloggen - , skjer det mye bra:

  • Elevene får bruke flere av egenskapene sine i læringsarbeidet, og opplever at de selv har mer å bidra med. 
  • Kanskje får de vise fram flere av sine sterke sider og "skinne" litt, for at de kan tegne, tør å kaste seg uti noe eller er gode til å tenke kreativt sammen med andre.
  • Læreren blir i større grad en veileder, og kan bruke tid på å se den enkelte eleven.

Til sammen kan dette gjøre at elevene opplever timene som mer meningsfulle og seg selv som en som har noe å bidra med i fellesskapet. Enkeltelever har fortalt oss at slike opplevelser som dette har endret deres forhold til faget - og at de får lyst til å engasjere seg i det som foregår.


Det er godt kjent at elever som trives og er engasjert i undervisningstimene også har lettere for å lære
(Foto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com)


Hva læreren kan gjøre


Det er lærerne som daglig møter elevene i skolen. Det er vi som møter elevene i undervisningstimene. Dermed er det vi - og ingen andre - som har muligheten til å lage undervisningtimer som elevene har lyst til å komme til. Kanskje det er her vi finner lærernes unike mulighet til å være med på å "minske frafallet" når det gjelder uengasjerte elever? Rett og slett ved å gi flere elever lyst til å komme til timene?

I ytterste konsekvens kan uengasjerte elever bli "skole-sluttere". Det snakkes stadig om at mange elever ikke fullfører videregående skole. Det er mange grunner til at elever ikke fullfører, samtidig som vi opplever at diskusjonene rundt frafallsproblemet ofte domineres av hva som kan være "feil" med elevene: Skyldes frafallet psykiske problemer? Foreldrenes utdanningsnivå? Ensomhet? Hva kan vi gjøre for å hjelpe dem å finne seg bedre til rette i skolen? I denne serien vil vi la dette ligge, og altså heller fokusere på noe som faglærerne i skolen selv kan bidra med.



Hvordan vi underviser har mye å si for elevene


Som vanlig her på Engasjerende naturfag-bloggen kommer vi tilbake til hvordan vi underviser. Som naturfaglærere i videregående skole har vi ofte sett hvor viktig valg av undervisningsmetoder er for at elevene skal trives med et fag, oppleve mestring, har gode opplevelser i en time, bli mer motivert for innsats i et fag - og lære bedre. Mange elever har fortalt oss at "måten det undervises på" er superviktig, eller gjør at de får et nytt og bedre forhold til faget - eller at de gleder seg til timene i et fag. I denne serien har vi lyst til å peke på noen av mulighetene som finnes.

I skolens teoriundervisning - ihvertfall i mange fag - har det tradisjonelt ofte vært slik at det er læreren som er den mest aktive, mens elevene er mer passive mottakere. Etter hvert vet man at det ikke er slik elevene hverken lærer best eller blir mest motivert for faglig arbeid.

Personlig tenker vi at vi har de elevene vi har, som er preget av triden vi lever i. Basert på vår egen erfaring som naturfaglærere i videregående skoler vet vi at vi når mange flere elever når vi har variasjon i teoritimene, ved at vi for eksempel
  • lar elevene får lage noe konkret, noe som gir praktiske innslag i teoriundervisningen,
  • gir elevene mye tid til å snakke fag med egne ord  -  i strukturerte sekvenser
  • legger inn elementer av uhøytidelig konkurranse i undervisningen
  • osv.

Alt dette innenfor tydelige tidsrammer og styrt av læreren. Basert på vår egen erfaring som naturfaglærere i videregående skole er det åpenbart at måten vi velger å undervise på har stor innvirkning på hvordan elevene trives med faget og i timene - og at de rett og slett blir mer engasjert i læringsarbeidet. Og det er naturlig for oss å tenke at lærerens valg av undervisningsmetoder derfor vil påvirke elevenes forhold til det å gå på skolen og det å oppleve skoledagene som meningsfylte nok.


Tolv læringsstrategier som vil gjøre elevene til aktive deltagere i teoriundervisningen


I hvert innlegg i denne serien vil vi beskrive en elevaktiviserende læringsstrategi og vise eksempler på arbeidsmåter - eller pedagogiske grep - hvor denne læringsstrategien inngår. Altså: En læringsstrategi om gangen, og med lenker til eksempler, dvs. tidligere blogginnlegg, på hvordan vi har brukt disse i teoriundervisningen. Dette blir altså historier fra virkeligheten i naturfagklasserommet - om hvordan vi kan skape engasjerende timer. 

Læringsstrategiene som vi kommer til å ta for oss i denne serien framover:
  • Å snakke fag med egne ord
  • Å organisere kunnskap
  • Å skifte perspektiv
  • Å samarbeide med andre elever
  • Å skrive fag med egne ord
  • Å presentere for – eller undervise – andre
  • Å diskutere
  • Å observere og beskrive
  • Å sjekke egen forståelse
  • Å bevege seg eller bruke kroppen
  • Å anvende kunnskap til å lage et produkt
  • Å være kreativ


Så følg med!