Blogglistenhits

søndag 29. oktober 2017

Med "Parsjekk" blir regneoppgavene engasjerende!

Parsjekk er en arbeidsmåte fra samarbeidslæring, hvor to elever bytter på å gjøre oppgaver, mens de også bytter på å være hjelp og støtte for hverandre. Vi har tidligere skrevet om hvordan vi har brukt Parsjekk til enkle og grunnleggende oppgaver i naturfag her.

Samme framgangsmåte kan brukes på regneoppgaver! Her viser vi et eksempel fra Kjemi 1, med beregning av stoffmengde og konsentrasjon:


Regneoppgaver om beregning av stoffmengde og konsentrasjon i Kjemi 1 - som Parsjekk. Eksemplet er hentet fra vår bok Engasjerende realfag, utgitt i 2011.


Parsjekk -settingen kan egne seg godt til å få med alle, siden denne arbeidsmåten har lagt inn hjelp og støtte, men også eget ansvar, for å komme fram til et svar. Mye kan oppklares to og to elever imellom, sammen med et annet par etterpå - eller til slutt i plenum med læreren.

Å lage Parsjekk-oppgaver er raskt gjort for læreren, siden  man bare setter inn oppgaver fra studieboka eller en annen oppgavebank.

Det er sikkert også noen som har brukt Parsjekk i matematikk-faget eller i andre fag. Flott med disse arbeidsmåtene fra samarbeidslæringen som passer til alt!

onsdag 25. oktober 2017

Læreres egne erfaringer: Om "Plakater i en fei"og "Spisebrikke" på kjemi 1

Vi har spurt noen lærere som har kommentert innlegg på "Engasjerende naturfag"-siden på facebook om de kunne tenke seg å skrive et blogginnlegg om egne erfaringer med de pedagogiske grepene som vi presenterer. Mange har sagt ja til dette, og vi presenterer innleggene deres i denne "Gjesteblogger"-serien utover høsten:

Kombinasjonen av Plakater i en fei og Spisebrikke ga mange flotte resultater i kjemi 1. 


Rebekka Brockmann, lektor ved Randaberg videregående skole i Stavanger, forteller: 

Det er mye fokus på kompetansemål og læringsmål, på vurdering og på egenvurdering i skole og undervisning. Oppmerksomheten forsvinner lett fra metodene, og at elevene får anledning til å bruke ulike ferdigheter for å lære.

Også i årets faggruppe i kjemi 1 har elevene ulik motivasjon for faget, og varierende grad av forkunnskaper. Noen ganger er det lett å få elevene med i en faglig dialog omkring nytt lærestoff, andre ganger mister de hurtig interessen. Jeg opplever da at det blir viktig å variere metodene, for å prøve å holde elevene engasjerte.


Dette gjorde vi:

Da det var på tide å ha en oppsummering om begrepet bindinger i kjemi, ville jeg derfor prøve å la elevene jobbe i små grupper (2-3 stk) og lage små plakater i A3-format om temaet. Dette er ikke en original øvelse, men i en travel undervisningshverdag griper vi ofte til noe enkelt. Og jeg ser at det gjerne ikke er mer som skal til, for å få eleven i gang med faget.

Denne gangen ble jeg ekstra positivt overrasket over resultatene. Sammen med fargestifter og tusjer, lå det bomull i forskjellige farger framme. Bomullen ble tatt i bruk for å symbolisere atomer og ioner. Den ble også brukt som dekorasjon, og ga plakatene en fin tredimensjonal finnish. For noen er det ganske typisk at de bruker relativt mye tid på utformingen, og mindre tid på innholdet. Denne gangen syns jeg allikevel at elevene også hadde fått med mye av fagstoffet. For å sikre en viss faglig fremdrift, ble det gitt begrenset med tid til oppgaven. Denne gangen brukte vi 30-40 minutter av undervisningstiden til dette.




Vi har dessverre lite tilgjengelig veggplass i klasserommet. Derfor lar jeg ofte elevene også bruke digitale presentasjonsverktøy. Denne gangen lot jeg det være, litt bevisst for å få til en annen type samarbeid i gruppene. De skulle snakke sammen, og bli tryggere på å snakke fag med hverandre. Jeg tenker det kan være til hjelp når de ellers skal være aktive i timen, snakke, stille spørsmål eller ha presentasjoner for hverandre.






I og med at plakatene ikke kunne henges opp, ble noen laminert. Så kunne de brukes av elevene som «spisebrikke» i høstferien, for å holde fagkunnskapen ved like. Noen er gjerne ikke eldre, enn at de kan ha glede og nytte av det.

Rebekka Brockmann
Randaberg videregående skole
Stavanger






søndag 22. oktober 2017

En liten opptelling - pedagogiske grep i hvor mange fag?

De pedagogiske grepene som vi presenterer er selvfølgelig ikke forbeholdt naturfagene. Vi skriver om naturfag fordi det er der vi har vår egen undervisningserfaring. Det var også som ferske naturfaglærere i videregående skole at vi etter hvert kjente et behov for å utvikle måten vi underviste på i teori-delen av faget. Etter hvert ble det bøker, foredrag og mye annet om disse arbeidsmåtene vi fant fram til, som vi nå ofte kaller de pedagogiske grepene.

Dette ser helt klart ut som bøker for naturfag- og realfaglærere. Moro, da - at lærere også fra andre fag har oppdaget dem!


Så er det moro at mange lærere i andre fag også oppdager bøkene våre, eller de følger oss på Engasjerende naturfag-siden på facebook. Mange sender oss meldinger eller mailer og forteller om hvor nyttige disse pedagogiske grepene har vært i for eksempel historie, matematikk eller engelsk. Lærerne lager bare sine egne eksempler!

Memory - ja, hvorfor ikke i både religion, engelsk, geografi eller hva som helst, egentlig?
(Foto: Anette S. Guldager)

Tidligere i høst var vi for første gang invitert til å holde foredrag/workshop for lærerne på en hel skole, altså for lærere fra alle fagene. Der møtte vi stor entusiasme over hele linja, og både Bygg&Anlegg-læreren, Helse/Sosialfag-læreren og Engelsk-læreren sa at de nå var klare til å prøve ut både Finn en guru, 1,2,3,4,5-quiz og mye annet med klassene sine.

Moro å bruke hender og armer til å gi svarsignaler i 1,2,3,4,5-quiz - uansett fag!
(foto: Eirik halvorsen - www.eirikhalvorsen.com)

Og det er selvfølgelig ikke rart at teoriundervisning i ulike fag har mye felles på tvers av selve faginnholdet. For oss er det uansett snakk om å skape variasjon i måter å arbeide på, og at elevene engasjeres ved at de får delta aktivt i det som foregår - og ofte ved å ta i bruk flere av evnene sine.

Men det kunne vært morsomt med en liten uformell opptelling, så altså: I hvilke fag har du som lærer brukt disse pedagogiske grepene? Si gjerne også hvilke grep - var det Finn en guru, Plakater i en fei eller Pictionary, for eksempel? Idag prøver vi oss med en liten uhøytidelig opptelling på "Engasjerende naturfag"-siden på facebook. Naturfaglærer, eller lærer i andre fag - er du med?


onsdag 18. oktober 2017

Småting i lukkede esker - vi tester indirekte observasjon!

En elev fortalte senere at det å gjette hva som var i eskene var noe av det hun husket best fra naturfagstimene på videregående skole, fordi det var så annerledes - og litt rart og spennende. Hele aktiviteten var var en engangshendelse som tok kanskje et kvarter. Men hadde altså vært en opplevelsen som gjorde inntrykk på denne eleven.

Kanskje dette kan passe som en innledning til temaer som verdensrommet eller grunnstoffer?

Isesker eller skoesker kan fint brukes, og oppi legger vi ulike småting av ulikt antall og materiale. Fyrstikker, for eksempel!


Hvordan kan finne ut av et fenomen vi ikke kan se med det blotte øye? 


Vi har vel alle kjent på spenningen med å få en pakke og lure på hva som kan være i den. Selve aktiviteten går ut på å forsøke å gjette seg fram til innholdet i hver eske, uten å åpne eller lage kikkhull i esken, altså uten å se innholdet.

Hvilke muligheter har vi til å vurdere innholdet i en eske når vi ikke kan se det?
Foto: Eirik Halvorsen (www.eirikhalvorsen.com)


Dette gjør du:


Her skal klassen i fellesskap observere noe - men uten å se det - og de får undre seg. Det hele tar ikke lenger tid enn 10-15 minutter, gitt at selve eskene er laget på forhånd.

  • På forhånd har læreren forberedt eskene: Fire-fem tomme isbokser eller skoesker eller lignende fylles med ulike antall av ulike småting - fem småstein, 10 fyrstikker, 7 gummikorker, osv. Det er ikke så viktig hva som er i eskene, men elevene skal kunne kjenne og høre at det er noe der. Tingene i hver eske skal være av samme slag, men det er fint hvis det er store forskjell i antall og type materiale på hva som er i de forskjellige eskene. Eskene bør være nummererte eller har ulikt innpakningspapir, slik at elevene kan notere ned sine antagelser om hver boks.

  • Læreren stabler eskene på pulten, slik at de er synlige for alle, og spør om de noen gang har forsøkt å finne ut hva som er inni en gaveeske. Hvordan gikk de fram? Noen vil kanskje si at de ristet hardt på pakken, mens andre vil si at da kan man ødelegge innholdet. Elevene kan si at de kjenner litt på vekten, rister forsiktig, lytter mens de beveger esken, og så videre. Klassen kan i fellesskap komme fram til en liten liste med ting de kan prøve å finne ut av når de etterpå skal kjenne på lærerens pakker. For eksempel: Antall gjenstander - myke eller harde - hvilket materiale? Og så videre.

  • Læreren sprer eskene rundt i klassen og forklarer at det ikke er alltid man kan se direkte på noe som man ønsker å forstå bedre. Noen ganger må vi komme fram til indirekte måter å finne ut av et fenomen på. Det kan være at det er stor avstand mellom oss og det vi har lyst til å finne ut av, for eksempel i astronomi. Andre ganger kan det være at vi bare ser konsekvensene av noe, men vi kan ikke se hvorfor det skjer.

  • Nå skal eskene sendes relativt raskt rundt i klassen, slik at alle får forsøke seg på alle eller de fleste av eskene. Dette kan gjøres på forskjellige måter. Elevene kan notere ned hva de tror om hver eske, før en felles oppsummering til slutt - eller hver elev kan komme med en kommentar om hver eske underveis.

  • Etter at klassen har konkludert om innholdet, må eskene pakkes opp for å kunne sammenligne med det som faktisk er der. 


Litt praktisk:


  • Det er lurt at eskene lett kan pakkes opp og inn igjen. Da vil ikke selve innpakningen ta tid neste gang eskene skal brukes.

  • Det tar litt tid og omtanke å få samlet med seg esker, putte noe i dem og pakke dem inn. Men da finnes de der - og alle kolleger kan bruke dem uten forarbeid, eller du kan bruke dem omigjen neste år eller i en annen klasse. En annen gang er det kolleger som deler det som de har gjort, og det er du som sparer forarbeidet. Når kolleger samarbeider om småting som dette, er det mye som blir gjennomførbart - også i en travel skolehverdag!

onsdag 11. oktober 2017

Læreres egne erfaringer: "FINN EN GURU er en genial metode!"

Vi har spurt noen lærere som har kommentert innlegg på Engasjerende naturfag-siden på facebook om de kunne tenke seg å skrive et blogginnlegg om egne erfaringer med de pedagogiske grepene som vi presenterer. Mange har sagt ja til dette, og vi presenterer innleggene deres i denne "Gjesteblogger"-serien utover høsten:




Trine Gravdal, lærer ved Nysæter ungdomsskole på Stord, forteller:


Finn en guru er en lærerik og gøyal aktivitet!


Som naturfagslærer er jeg opptatt av å gjøre undervisningen variert, motiverende og skape engasjement blant elevene. Jeg er en stor tilhenger av å gjøre teori om til praktiske aktiviteter. Det gir alle elever med ulike forutsetninger en mulighet til å lære noe. Praktiske metoder gjør teorien mer fordøyelig og jeg har tro på at det øker kunnskap hos den enkelte elev.

Ofte er jeg på jakt etter en praktisk aktivitet eller metode der jeg kan infiltrere teorien i faget. Jeg er nysgjerrig og våger å rive meg løs fra læreverkene, ved å bruke andre kilder og varierte metoder. Jeg tar utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen. Jeg ønsker ikke å være knyttet til læreboken og følge denne slavisk. Det må kunne være rom for å bruke metoder der en ikke driver forelesning for elevene. Da vil en miste dem, de vil ikke være motiverte og se den store sammenhengen.



Det fins utallige metoder

Det fins utallige metoder og pedagogiske grep en kan bruke for å gjøre teorien mer spennende, motiverende og lett fordøyelig for elevene. Skoleåret 2016/17 underviste jeg naturfag for hele 8.trinnet. Utfordringen her var å trigge elevene og få dem engasjerte.

I jakten på nye metoder, en ny «twist» å legge fram teorien til elevene på fikk jeg et tips fra en kollega. Hun hadde fått tak i en bok som heter «Engasjerende naturfag». Denne boken stupte jeg entusiastisk over. Her fant jeg et mangfold av metoder og pedagogiske grep som jeg kunne infiltrere teorien i faget på. Naturfag er så mye mer enn teori og forsøk. En kan lære teori ved å bruke mange pedagogiske grep som for eksempel «Finn en guru» i fra boken "Engasjerende naturfag".



Passer som repetisjon eller øving til prøve

«Finn en guru» bruker jeg ofte i min undervisning. Den passer fint som repetisjon av et delkapittel eller kanskje en øving til en kapittelprøve? Jeg bruker «Finn en guru» til dem begge. Aktiviteten går ut på at du lager en tabell med f.eks. 6-8 ruter. Der du fyller inn med spørsmål som er knyttet opp til det fagstoffet eller temaet en har vært igjennom over en bestemt periode.

Du kan ha delspørsmål som f.eks. som a), b) og c). Elevene skal sitte i en sirkel og får utdelt hvert sitt ark med disse spørsmålene. De får litt tid på forhånd til å lese gjennom spørsmålene og krysser ut de spørsmålene som de har kunnskap om.


Finn en guru - først sitter elevene hver for seg og vurderer hvilke spørsmål de har kunnskap om.
(foto fra boka Engasjerende realfag)

Deretter deler du dem inn i enere og toere. Jeg lot alle som var enere reise seg først og vandre inn i midten av sirkelen. Her skulle de gå rundt til de fikk instrukser om å sette seg ned. Jeg brukte musikk, slik at når musikken stoppet satte de seg ned på en ledig stol, som var mellom to toere. Eneren sette seg ned, snudde seg mot venstre. Eneren spør toeren etter svar på de spørsmålene han selv ikke har kunnskap om. Toeren må forklare og svare etter beste evne, med egne ord. Eneren noterer gjerne ned det som blir sagt. Når de hadde sittet slik i nesten 5 min startet jeg musikken igjen, da var det toeren sin tur. Slik gikk det på omgang. Jeg brukte ca. en undervisningstime på dette. Samt vi hadde en oppsummering på slutten.

Elevene syns dette var en veldig gøyal aktivitet. Eneste de syns var litt krevende var at jeg hadde laget for mange spørsmål. Første gangen jeg gjorde dette hadde jeg 9 spørsmål med a), b) og c). Dette var nok litt for ambisiøst av meg. Dette ble for mye syns de. Dette tok jeg til etterretning og neste gang hadde vi seks spørsmål på arket. Det syns elevgruppen min fungerte bra.



«Dette var jo sosialt!»

Noen av de tilbakemeldingene elevene ga, var at dette var sosialt. «Nå fikk vi pratet med andre i klassen som vi ellers ikke prater med. Vi får lære av hverandre, samtidig som vi lærer videre». Dette var noe som ikke hadde streifet mine tanker, at de får trent på sosiale ferdigheter. Før sommerferien kom, skulle vi ha en siste prøve i naturfag. Da var det en elev som spurte i plenum om vi ikke kunne ha «Finn en guru» før prøven. Klassen var enstemmig om at dette var en god idé.



Dette er noe som er med på å øke forståelsen.

«Finn en guru» er metode som jeg har positive erfaringer med. Elevene får trent på skriveferdigheter, leseferdigheter, sosiale ferdigheter på en og samme tid. Elevene får bevege på seg og er sosiale som klasse. Samtidig lærer de å formidle til hverandre og formidle med sitt eget språk. De må gjøre om teorien de har lest og hørt lærer si til sitt eget, formidle og forklare dette videre. Dette er noe som er med på å øke forståelsen av det de har lært.

Når en elev kan formidle det han har lært med sitt eget språk, ikke ordrett som det står i boken. Det er da eleven «eier» det han har lært. Eleven har kunnskaper om emnet!

Jeg har også tatt min frihet til å innføre «Finn en guru» i andre fag. Den kan lett brukes i norsk, KRLE, matte og engelsk.

Så spør dere meg, så er dette en genial metode!


Trine Gravdal
Nysæter Ungdomsskole
STORD