Læreres egne erfaringer: Om "Plakater i en fei"og "Spisebrikke" på kjemi 1

Vi har spurt noen lærere som har kommentert innlegg på "Engasjerende naturfag"-siden på facebook om de kunne tenke seg å skrive et blogginnlegg om egne erfaringer med de pedagogiske grepene som vi presenterer. Mange har sagt ja til dette, og vi presenterer innleggene deres i denne "Gjesteblogger"-serien utover høsten:

Kombinasjonen av Plakater i en fei og Spisebrikke ga mange flotte resultater i kjemi 1. 

Rebekka Brockmann, lektor ved Randaberg videregående skole i Stavanger, forteller: 

Det er mye fokus på kompetansemål og læringsmål, på vurdering og på egenvurdering i skole og undervisning. Oppmerksomheten forsvinner lett fra metodene, og at elevene får anledning til å bruke ulike ferdigheter for å lære.

Også i årets faggruppe i kjemi 1 har elevene ulik motivasjon for faget, og varierende grad av forkunnskaper. Noen ganger er det lett å få elevene med i en faglig dialog omkring nytt lærestoff, andre ganger mister de hurtig interessen. Jeg opplever da at det blir viktig å variere metodene, for å prøve å holde elevene engasjerte.

Dette gjorde vi:

Da det var på tide å ha en oppsummering om begrepet bindinger i kjemi, ville jeg derfor prøve å la elevene jobbe i små grupper (2-3 stk) og lage små plakater i A3-format om temaet. Dette er ikke en original øvelse, men i en travel undervisningshverdag griper vi ofte til noe enkelt. Og jeg ser at det gjerne ikke er mer som skal til, for å få eleven i gang med faget.

Denne gangen ble jeg ekstra positivt overrasket over resultatene. Sammen med fargestifter og tusjer, lå det bomull i forskjellige farger framme. Bomullen ble tatt i bruk for å symbolisere atomer og ioner. Den ble også brukt som dekorasjon, og ga plakatene en fin tredimensjonal finnish. For noen er det ganske typisk at de bruker relativt mye tid på utformingen, og mindre tid på innholdet. Denne gangen syns jeg allikevel at elevene også hadde fått med mye av fagstoffet. For å sikre en viss faglig fremdrift, ble det gitt begrenset med tid til oppgaven. Denne gangen brukte vi 30-40 minutter av undervisningstiden til dette.

Vi har dessverre lite tilgjengelig veggplass i klasserommet. Derfor lar jeg ofte elevene også bruke digitale presentasjonsverktøy. Denne gangen lot jeg det være, litt bevisst for å få til en annen type samarbeid i gruppene. De skulle snakke sammen, og bli tryggere på å snakke fag med hverandre. Jeg tenker det kan være til hjelp når de ellers skal være aktive i timen, snakke, stille spørsmål eller ha presentasjoner for hverandre.

I og med at plakatene ikke kunne henges opp, ble noen laminert. Så kunne de brukes av elevene som «spisebrikke» i høstferien, for å holde fagkunnskapen ved like. Noen er gjerne ikke eldre, enn at de kan ha glede og nytte av det.

Rebekka Brockmann

Randaberg videregående skole

Stavanger