Blogglistenhits

søndag 26. august 2018

Nytt skoleår - nye muligheter! Oppsummering

For å utvikle egen undervisningspraksis må vi være bevisste. Flere enn oss har erfart at dette er helt nødvendig. Ellers drukner de gode intensjonene i daglig drift, for den kan jammen være krevende nok. Det blir lett å falle tilbake i gamle spor, fordi at dette kan vi jo!

Små endringer som dem vi har beskrevet i denne serien kan faktisk ha mye å si for elevene, er vår erfaring.


Utgangspunktet for endring er at vi ønsker å skape endring i egen praksis. Imidlertid er det ikke de store grepene som trengs, og det er det vi har forsøkt å vise i denne lille serien:


Ingen store og revolusjonerende ting her, men nyttige grep for oss - som hjalp oss i vår egen utvikling. Og vi tror at oppstarten på en nytt skoleår er et perfekt tidspunkt til å gjøre noen nye grep. Før alt har satt seg, og det er lett å gli inn i de vanlige rutinene.

Lykke til!

onsdag 22. august 2018

Nytt skoleår - nye muligheter! 5. Dialog med elevene underveis

Mange lærere har fortalt oss at de opplever det som vanskelig å skape reell endring over tid i egen undervisningspraksis. De forteller at det er lett å falle tilbake til altfor mye «læreren snakker», i kombinasjon med ulike typer oppgavearbeid - på papir eller nett.

Det er lett å forstå at det blir slik, ikke minst fordi lærere har travle arbeidsdager og det kan være krevende å også finne tid til ekstra innsats for å endre egen praksis. Nå har vi kommet til punkt nummer 5 - det aller siste tipset. Og utgangspunktet er selvfølgelig at man ønsker å skape en varig endring i egen praksis.


Mange elever har ofte sterke meninger - og gode refleksjoner - om hvordan de selv synes de lærer best.



Tips nr 5: Dialog med elevene underveis


Det er mange gode grunner til å involvere elevene rundt dette med arbeidsmåter:

  • ·        Bevisstgjøring: Det er bevisstgjørende for elevene å få en bedre forståelse av at arbeidsmåter er et valg læreren gjør. Mange elever har tanker om hvordan de lærer best eller hva slags arbeidsmåter de får mest ut av, og de setter pris på å få uttrykke sine meninger rundt dette. Ofte sier elevene at de ønsker «variert undervisning», og det passer jo godt når læreren ønsker å utvikle sin undervisning og ønsker å teste ut nye arbeidsmåter.

  • ·        Læring: I dag vet vi at elever lærer best når de jevnlig forholder seg aktivt til fagstoffet, og dette er det også nyttig for elevene å vite. Selv om det kan føles trygt å få oversiktlige notater etter å ha hørt på lærerens gjennomgang i en hel time, er det tvilsomt om dette er effektiv bruk av tiden – dersom det er elevenes læring som er målet.


  • ·        Elever er ulike: Elevene i en klasse vil være ulike når det gjelder hvordan de trives best med å arbeide og hva slags arbeidsmåter de lærer best av. Ved å ta inn flere arbeidsmåter i teoriundervisningen, slik at elevene i større grad jevnlig får snakke fag, lage et produkt eller sortere fagstoff, vil flere elever trives med faget. Da er det også viktig at elevene forstår at selv om akkurat dette ikke fungerer helt topp for meg, er det kanskje nyttig for flere av de andre.

Når elevene blir mer bevisste på dette med arbeidsmåter, vil de også ofte gi nyttige tilbakemeldinger etterpå. For eksempel: Jeg synes det er fint at vi må sette egne ord på ting, sånn som vi måtte nå - for da merker jeg hvis det er noe jeg egentlig ikke har forstått. For oss som lærere har det vært inspirerende å se at elevene reflekterer rundt slike ting og av og til får aha-opplevelser om hva som fungerer best for dem selv. Slike refleksjoner fra elevene har også vært med på å vise oss hvor viktig arbeidsmåter er.



Hvordan skape varige endringer i egen undervisning? 


Som lærere har vi vel alle opplevd at det er lett å falle tilbake i gamle mønstre i teoriundervisningen. Vi tester ut noe nytt, kanskje etter å ha vært på et kurs eller funnet noe artig på nettet. Så "glemmer" vi det litt etter hvert, og fortsetter med "business as usual". Vi håper at vi med disse tipsene har gitt det noen enkle og konkrete verktøy som kan være nyttige i din egen utviklingsprosess. De var ihvertfall nyttige for oss!


søndag 19. august 2018

Nytt skoleår - nye muligheter! 4. Å lage en liten "gjeng".


Det kan være lurt å lage en liten gjeng av kolleger som har lyst til å utvikle undervisningen sin!


Tips nr 4: Å lage en liten "gjeng"

Noen naturfaglærere er alene om å være naturfaglærer på sin skole. På andre skoler er det kanskje mange naturfaglærere, men de jobber stort sett hver for seg.

Det kan være tungt å utvikle undervisningen sin helt alene! I en travel lærer-hverdag er det allerede  mer enn nok å bruke tiden på. Da kan det være lurt å lage seg en liten uformell gruppe på tre kolleger, for eksempel som dette:

  • ·         Alle må ha lyst til å utvikle undervisningen sin, og ønsker å bruke litt tid på dette.
  • ·         Det kan være nyttig å ha samme fag i parallelle klasser, men dette er ingen forutsetning.
  • ·         Bli enige om noen kjøreregler:

o   Før den første i hver måned har du forberedt noe «nytt», dvs laget et ferdig arbeidsark på en ny arbeidsmåte (for eksempel et Finn en guru-ark), som du deler med de andre. Og du får ett av hver av de andre tilbake. Noen vil synes at en gang i måneden er for sjelden, og sånt finner man jo ut av sammen. Finn en balanse som gjør at man klarer å følge opp, og samtidig holder det litt varmt.

o   Hold det uformelt, og del erfaringer i lunsjen eller over en kaffekopp eller når det passer. Da er det nok å være to, så slipper vi å styre med å finne tidspunkter som passer for alle tre.


Vår egen erfaring er at slikt samarbeid er inspirerende. Plutselig får du noe interessant i hånda som en av de andre lærerne har laget, eller du får en levende beskrivelse av hvor godt Level Up!’en – som du hadde laget – fungerte. Små drypp som dette kan bidra til å holde dere i en spennende utviklingsprosess. Og kanskje dere inspirerer andre kolleger til å lage flere slike "gjenger"?


Vi har alle vært der...

Hvordan skape varige endringer i egen undervisning? Som lærere har vi vel alle opplevd at det er lett å falle tilbake til gamle mønstre i teoriundervisningen. Vi tester ut noe nytt, kanskje etter å ha vært på et kurs eller funnet noe artig på nettet. Så «glemmer» vi det litt etter hvert, og fortsetter med «business as usual». Mange lærere har fortalt oss at de opplever det som vanskelig å skape reell endring over tid i egen undervisningspraksis. De forteller at det er lett å falle tilbake til altfor mye «læreren snakker», i kombinasjon med ulike typer oppgavearbeid - på papir eller nett.

Det er lett å forstå at det blir slik, ikke minst fordi lærere har travle arbeidsdager og det kan være krevende å også finne tid til ekstra innsats for å endre egen praksis. Basert på vår egen erfaring som naturfaglærere i videregående skole har vi imidlertid noen tips som har funket for oss selv, og det er dette vi ta for oss i denne lille serien. Og utgangspunktet er selvfølgelig at man ønsker å skape en varig endring i egen praksis!


Neste - og siste - innlegg i denne serien kommer onsdag 22. august. Her vil vi anbefale å ha dialog med elevene om arbeidsmåter.

fredag 17. august 2018

Nytt skoleår - nye muligheter! 3. Tydelig struktur på timen


Vi har alle vært der...


Hvordan skape varige endringer i egen undervisning? Som lærere har vi vel alle opplevd at det er lett å falle tilbake til gamle mønstre i teoriundervisningen. Vi tester ut noe nytt, kanskje etter å ha vært på et kurs eller funnet noe artig på nettet. Så «glemmer» vi det litt etter hvert, og fortsetter med «business as usual». Mange lærere har fortalt oss at de opplever det som vanskelig å skape reell endring over tid i egen undervisningspraksis. De forteller at det er lett å falle tilbake til altfor mye «læreren snakker», i kombinasjon med ulike typer oppgavearbeid - på papir eller nett.

Det er lett å forstå at det blir slik, ikke minst fordi lærere har travle arbeidsdager og det kan være krevende å også finne tid til ekstra innsats for å endre egen praksis. Basert på vår egen erfaring som naturfaglærere i videregående skole har vi imidlertid noen tips som har funket for oss selv. Dette vil vi ta for oss i denne lille serien. Og utgangspunktet er selvfølgelig at man ønsker å skape en varig endring i egen praksis!

Dagens tips er å ha en tydelig struktur på timen - og fortelle elevene om det!


Variert undervisning er noe elevene alltid sier de ønsker seg.
Når vi har tenkt igjennom en tydelig struktur på timen, er det også lettere å lage plass for elev-aktive arbeidsmåter.



Tips nr 3: Tydelig struktur på timen


Det som skjer i løpet av timen skal ikke være et mysterium for elevene, med mindre du bevisst har valgt å legge inn en overraskelse.

Vi starter timen med å være tydelige om planen for i dag: Temaet er…, jeg skal holde et lærerforedrag på maks 20 minutter, etterpå blir det en demonstrasjon av… og da ønsker jeg at dere skal delta aktivt ved å … I siste halvdel skal vi gjøre en runde med «Hver for seg og sammen», hvor dere skal diskutere noen etiske dilemmaer rundt dette temaet i grupper, med en fellesrunde til slutt.

Det er mange grunner til at lærerforedrag bør være begrenset til en tjue minutters tid, bl.a. fordi det er så lenge vi klarer å holde oppmerksomheten vår fokusert på foredraget. Å fortelle elevene dette kan være lurt. Da vet de at læreren har en plan og har tenkt gjennom tidsbruk, for det er nok et faktum at lærerforedrag lett kan utarte til «læreren prater…» – slik at dette tok mer tid enn planlagt og det ikke ble tid til mer elev-aktive arbeidsmåter. Dette har elever erfart før!

Mange elever vil føle seg mer motivert for foredraget når de vet at det kun skal vare 20 minutter, og det kan være motiverende å vite at de etterpå skal arbeide helt konkret med det som dekkes i foredraget. Noen vil også synes det er moro å rekke opp hånda for å si fra at «ehmm, nå har det gått 20 minutter altså», og det får vi bare ta med et smil!


Neste innlegg kommer søndag 19. august. Her vil vi foreslå å lage en liten "gjeng"!

onsdag 15. august 2018

Nytt skoleår - nye muligheter! 2. De første timene


Vi har alle vært der...


Hvordan skape varige endringer i egen undervisning? Som lærere har vi vel alle opplevd at det er lett å falle tilbake til gamle mønstre i teoriundervisningen. Vi tester ut noe nytt, kanskje etter å ha vært på et kurs eller funnet noe artig på nettet. Så «glemmer» vi det litt etter hvert, og fortsetter med «business as usual». Mange lærere har fortalt oss at de opplever det som vanskelig å skape reell endring over tid i egen undervisningspraksis. De forteller at det er lett å falle tilbake til altfor mye «læreren snakker», i kombinasjon med ulike typer oppgavearbeid - på papir eller nett.

Det er lett å forstå at det blir slik, ikke minst fordi lærere har travle arbeidsdager og det kan være krevende å også finne tid til ekstra innsats for å endre egen praksis. Basert på vår egen erfaring som naturfaglærere i videregående skole har vi imidlertid noen tips som har funket for oss selv. Dette vil vi ta for oss i denne lille serien. Og utgangspunktet er selvfølgelig at man ønsker å skape en varig endring i egen praksis!


Ikke at elevene skal klatre på pultene i de føste naturfagtimen, men det er ikke dumt hvis de får arbeide på måter som er litt uvanlige og overraskende! Se eksempel i teksten nedenfor.



Tips nr 2: De første timene


Vi tror at det er spesielt viktig å tenke gjennom hvordan vi ønsker å engasjere elevene i de aller første naturfag-timene i et nytt skoleår. Som lærere ønsker vi å gi elevene troen på at dette skal bli bra - eller at dette kan bli et helt ok naturfag-år. Og dette vil vi at så mange som mulig skal oppleve så tidlig som mulig.

En del elever har nemlig lave forventninger til faget, kanskje fordi de har erfart at dette får de bare ikke til, eller de skjønner hverken hva læreren snakker om eller det de kan lese i læreboka. Eller de synes naturfag ikke har noe med hverken dem selv eller livet å gjøre - det er uinteressant! Og hvis vi som lærere fokuserer kun på å fortelle om alle de spennende faglige temaene vi skal igjennom, og alt de skal lærer gjennom året, kan det hele fort bli overveldende - og ikke nødvendigvis skape hverken interesse eller bygge opp troen på mestring. Annet enn for dem som allerede synes at naturfag er både spennende og interessant, da - de elevene finnes det jo også en del av!

Så spesielt i de første timene i et skoleår, velger vi følgende strategi:
  • Å bruke et spekter av arbeidsmåter, slik at elevene får være aktive deltagere, istedenfor å passivt ta imot masse informasjon. Som for eksempel arbeidsmåten Hva er i pakkene?
  • Å gjøre noe uventet - som for eksempel å bygge det høyeste tårnet, istedenfor at læreren går gjennom begrepene teorier, hypoteser, osv. på den tradisjonelle måten. 
  • Det er viktig å bygge relasjoner med en gang - før elevenes holdninger til faget og skoleåret får satt seg. Latteren kan sitte løst, vi viser interesse for elevene - de skal oppleve det som  ålreit å delta på det som foregår i timen. Og selvfølgelig er det plass for faglige tema også!

Neste innlegg kommer fredag 17. august. Her gir vi tips om struktur på timen.

mandag 13. august 2018

Nytt skoleår - nye muligheter! 1. Arbeidsmåter inn i framdriftsplanen


Vi har alle vært der...


Hvordan skape varige endringer i egen undervisning? Som lærere har vi vel alle opplevd at det er lett å falle tilbake til gamle mønstre i teoriundervisningen. Vi tester ut noe nytt, kanskje etter å ha vært på et kurs eller funnet noe artig på nettet. Så «glemmer» vi det litt etter hvert, og fortsetter med «business as usual». Mange lærere har fortalt oss at de opplever det som vanskelig å skape reell endring over tid i egen undervisningspraksis. De forteller at det er lett å falle tilbake til altfor mye «læreren snakker», i kombinasjon med ulike typer oppgavearbeid - på papir eller nett.

Det er lett å forstå at det blir slik, ikke minst fordi lærere har travle arbeidsdager og det kan være krevende å også finne tid til ekstra innsats for å endre egen praksis. Basert på vår egen erfaring som naturfaglærere i videregående skole har vi imidlertid noen tips som har funket for oss selv. Dette vil vi ta for oss i denne lille serien. Og utgangspunktet er selvfølgelig at man ønsker å skape en varig endring i egen praksis!


Ikke noe galt med at læreren viser og forklarer, men for dem som ønsker seg mer variasjon i undervisningen,
kan dette kombineres med mye annet!



Tips nr 1: Arbeidsmåter inn i framdriftsplanen!






I framdriftsplanen som vi jevnlig lager – både for oss selv og elevene – , er vi litt detaljerte. Sammen med tema, sider i en lærebok, digitale kilder osv deler vi opp i enkeltdager, og vi setter inn «arbeidsmåter» i en egen kolonne. Der står det både lærerforedrag, lab, demonstrasjoner, men også Parsjekk, LevelUp! og Å legge et puslespill. Dette gjør vi for å minne oss minne oss på arbeidsmåtene. Vi ønsker at disse skal inngå i timene, og vi sørger altså for stadige påminnelser underveis. Forslagene er selvfølgelig ikke bindende. Det kan jo for eksempel være gode grunner til at den påtenkte LevelUp!’en må gå ut denne gangen.


Neste innlegg kommer onsdag 15. august. Her gir vi tips om de første timene av skoleåret - altså før ting har satt seg.