Blogglistenhits

søndag 30. desember 2018

Oppstart etter jul: Heia oss!

Er du interessert i en artig liten oppstartsaktivitet til den første naturfagstimen etter juleferien? Som skaper både motivasjon og mestringsfølelse hos elevene, og som ikke krever noen forberedelser for læreren? 

Da kan du prøve denne, som vi har kalt "Heia oss!". Det er rett og slett en måte å feire det vi har lært på, og vi lar elevene helt konkret se at de har lært noe i løpet av det første halvåret med naturfag.


Dette gjør du:

  • "Gi meg ett ord som dere kan mer om nå, enn før dere begynte med naturfag i høst!" Læreren står ved tavla, og er klar til å skrive ned. I eksemplet på bildet, ble det første ordet VANN. 
  • Læreren ber om flere ord, men elevene får vite at det neste ordet må begynne med den siste bokstaven i det forrige ordet. Og så videre. Etter VANN, fikk vi her altså NØYTRONER.
  • Slik fortsetter det. Læreren noterer ordene etter hverandre, og lar det bli en slags "slange" som vokser seg oppover og nedover og rundtomkring.
  • En slik runde med "Heia oss!" trenger ikke å ta mer enn ett kvarters tid. 

Fram og tilbake, opp og ned, på kryss eller tvers - eller i ett eller annet tilfeldig mønster.


Noen erfaringer med "Heia oss!"

Det blir ofte god stemning når vi starter opp på denne måten. Etter hvert skjønner elevene også at de må lete litt etter ord som ikke bare slutter på n eller r, fordi de ikke klarer å komme på enda flere ord som begynner med disse bokstavene.

Klassen er også avhengig av hverandre i denne arbeidsmåtene, for det er ikke bare lett å hele tiden komme på nye fagord som begynner på riktig bokstav. Og det er ofte slik at det ikke er de faglig sterkeste elevene som hele tiden har nye forslag til ord, men at nye elever er kjappe og kreative i denne settingen.

Ofte avslutter klassen med en følelse av at vi har faktisk lært en del i løpet av dette første halvåret. Dette kan jo også læreren støtte opp om: "Se så mye dere kan!" Mange elever sier at de føler seg seg litt stolte av seg selv, og vi tenker at dette er et godt utgangspunkt for videre arbeid i det nye året. Så "Heia oss!", rett og slett!

torsdag 20. desember 2018

Med ønske om et godt - og kreativt - nytt år!

Da nærmer vi oss slutten på enda et blogg-år, og nå blir det juleferie her på Engasjerende naturfag-bloggen. Vi er tilbake i januar!

Å drive en blogg er både morsomt og interessant, men også til tider litt frustrerende. Det er jo ikke bestandig slik at ideene bare kommer dalende. Men så er det også ekstra gøy når man kjenner på kreativiteten og får de gode ideene.

Enn så lenge lar vi oss inspireren av elevers kreativitet. Vi har så ofte blitt imponert over hvor kreative elever kan være når de får et oppdrag som engasjerer dem. Nylig fant vi disse bildene som vi ikke har vist her på bloggen før - fra en gang en Vg1-klasse skulle lage celle-modeller.


Man kan selvfølgelig bake en celle-kake:





Med gele og godteri er det lett å lage de lekreste celler:





Her ser vi visst en halv tennisball, noen piperenser-kromosomer - og litt annet:





Noen elektroniske duppeditter, lighter og en ballong kan man også bruke:





Ballonger og litt tråd, kanskje?





Denne arbeidsmåten har vi kalt Kreative produkter, og vi har tidligere beskrevet den her.

Vi ønsker alle som følger bloggen vår en riktig god jul og et godt nytt år!

Hilsen Kari og Grethe

søndag 16. desember 2018

Jo! Det går nok bra! - en prat om bærekraftig utvikling


Låta "Jo!" med Bare Egil Band kom på radioen her om dagen, og da var veien kort til å tenke på neste naturfagtime. Vi er alltid på leting etter låter med tekster som kan åpne opp et faglig tema og engasjere elevene i diskusjon. Her er det snakk om temaet bærekraftig utvikling og valg som vi mennesker, eller samfunnet, gjør. Rett inn i læreplanen for Naturfag Vg1, altså!



Hva låta handler om


Teksten finner du for eksempel her. Teksten er en slags dialog mellom en jeg-person som nevner opp en serie uttalelser om ting han ikke trodde var greit å gjøre, som for eksempel sage av greina man sitter på - og en DU-person, som sier at "Jo, det går nok bra!". Tanker om samfunnet og vår utvikling ligger åpenbart bak her, og dette kan det være interessant å få elevene til å tenke litt rundt. 

Etter en serie med slående utsagn som påpeker ukloke ting som vi mennesker gjør, fulgt av et refreng (fra samfunnet? fra de kreftene som styrer eller legger premisser?) som kanskje luller oss inn i en følelse av at "Jo! Det går nok bra!", skjer det en endring i siste vers og refreng: "Jeg trodde ikke jeg kunne gjøre en forskjell", svares med refrenget "Jo, det kan du gjøre!". Litt håp der, altså.



Dette gjør du


  • Lytt til låta
Det er viktig at elevene kan se teksten mens låta spilles, dersom de skal få med seg innholdet. Låtas video kan spilles av fra youtube, se her, mens elevene ser teksten, se for eksempel her. .


  • Et raskt blikk på teksten i plenum
Generelt kan det være lurt å ta et raskt blikk på slike tekster sammen før man går i grupper, men her er vel teksten ganske konkret og rett fram.


  • Diskusjon i grupper 
Elevene snur seg til en, to eller tre av naboene sine, og gruppa diskuterer teksten. Hver gruppe kan få utdelt en felles lapp med spørsmål, slik at låtteksten kan bli stående oppe. Litt lenger ned finner du forslag til slike spørsmål.


  • Oppsummering i plenum
Ta en kort plenumsrunde til slutt. De som har lyst til å dele noen tanker rundt disse spørsmålene, får muligheten til det. Det kan være interessant for alle å høre ulike innspill


  • Tiden det tar
Dette trenger ikke å ta lang tid, hvis læreren styrer tiden effektivt. Oppstart, lytting og et raskt blikk på teksten tar kanskje 7 minutter, gruppeprat 5 minutter og plenum kanskje 5 minutter.



Gruppeoppgaven


Dette oppgavearket deles ut til hver gruppe, og kanskje er det lurt å dele ut en kopi av sangteksten også.



Prøv, da vel!


Noen naturfaglærere vil kanskje si at "dette har vi faktisk ikke tid til!", og det må man jo selv vurdere. Men vær klar over at det å bruke en låttekst på denne måten kan skape en ny interesse for det faglige temaet. Det kan også bidra til at elevene opplever naturfag som mer relevant og interessant. Dette er verdifulle gevinster, og kan ikke bare måles ved tidsbruk.

Diskusjonene kan sette det faglige temaet inn i en mer konkret ramme. Vi har selv sett at dette kan fenge elevene. Plutselig diskuterer de ivrig - på en helt annen måte enn om de bare hadde blitt presentert for en liste med spørsmål. Det kan være lettere å mene noe om hva som uttrykkes i en låt, enn å finne ut hva man selv mener - eller tørre å uttrykke egen mening om et tema.



Ikke en hvilken som helst låttekst


Med denne låta fikk tekstforfatter Egil Hegerberg NOPAs (dvs. Norsk forening for komponister og tekstforfattere) tekstpris for 2017. I begrunnelsen står det bl.a.:

De som eventuelt trodde at protestvisa er død, får tro om igjen. I teksten «JO!» tar forfatteren opp høyst aktuelle samfunnsmessige, etiske og politiske problemstillinger på en direkte måte i en språkmiks av enkel naivisme og en høyst saklig, nesten journalistisk stil. Teksten er både selvransakende og utfordrende – uten å bli banal. Den er, for å ty til engelsk: «To the point».  Hentet fra http://www.duplexrecords.no/nyheter/2018/11/tekstpris-til-n-je-for-jo/


søndag 2. desember 2018

Litt rom for "barnslighet" - i alle aldre!

Når tjueåringer får et klistremerke på labrapport-samlingen sin


Tidlig i min jobb som lærer oppdaget jeg elevenes glede over klistremerker. De som hadde alt på plass i sine labrapport-samlinger, fikk den tilbake med et klistremerke på forsiden - og alle klistremerkene var ulike. Og så gøy de syntes det var! "Jeg fikk en sommerfugl - hva fikk du!",  "Å seee, jeg elsker gresshopper!" Og så videre. God stemning i klasserommet, og dette var påbygningselever på rundt 20 år. Det samme skjedde med voksne elever og med 16-åringer. Vi tror at dette er enkle små gleder som det er lett å tenke at elevene vokser fra, men sånn er det altså ikke, etter vår erfaring. Så vi tror det er lurt å gjøre rom for litt såkalt "barnslighet" på de høyere skoletrinnene også!



Hva med julepregede oppgaveark?

Det kan bli nok jul i desember, men man kan jo prøve seg på julepregede oppgaveark. Samme oppgave, men skrevet ut på fargede ark og klippet som en stjerne, et hjerte eller et juletre. Noe elevene kan smile litt av, eller de glede seg over en kul farge. For noen elever kan småting som dette gjøre en virkelig forskjell. Og mange setter pris på at læreren har tatt seg tid til en slik liten greie. Som mange voksne tror er ubetydelig - men som ofte viser seg å ikke være det!

søndag 25. november 2018

Naturfag på ekte: 3. Lyseslukking på Earth Day!

"Vi klarte det!". Jubelen sto i taket hos denne Vg1-klassen i Stavanger for noen år siden. Hva hadde skjedd?


Elevenes egen idé


Elevene kjente godt til konseptet Earth Day og lyseslukking, en kampanje som frontes av WWF. Gjennom media oppfordres det hvert år til at folk skal slukke lyset på et bestemt tidspunkt - og i en time - denne dagen. Naturfagelevene var opptatt av om slike kampanjer kunne føre til noe konkret! De hadde nemlig i tidligere år lest i sin lokale avis Stavanger Aftenblad at det ikke var mulig å se noen reell endring i byens strømforbruk i denne timen på Earth Day. Dette ville elevene prøve å gjøre noe med!




Byen Stavanger, strålende opplyst på kveldstid.
Elevene var spente på om det var mulig å få flere mennesker til å slokke lysene sine i én time på Earth Day



Lærerens tanker


Læreren tenkte at det å forsøke å redusere strømforbruket og å prøve å påvirke andre til å gjøre det samme, ville kunne motivere elevene til å jobbe med temaet bærekraftig utvikling. Å delta i Earth Day var ikke i årsplanen, men når klassen selv er motivert til å jobbe med noe som passer så fint inn i læreplanen, er det jo bare å justere litt på selve planen.



Lyseslukking i praksis - elever og lærer


Klassen bestemte seg å bruke sosiale medier og alle andre muligheter uken før Earth Day, til å oppfordre familie, venner og bekjente til å delta i Earth Day dette året. Målet var at mange nok lys skulle slukkes i Stavanger til at Stavanger Aftenblad valgte å skrive om det som en sak - uten at avisen kjente til elevenes private Earth Day-kampanje, selvfølgelig. Elevene jobbet hardt med å mobilisere deltagere.

I begynnelsen av hver naturfagtime i den aktuelle uken brukte klassen noen minutter på å diskutere dilemmaer rundt det å prøve å få folk til å redusere strømforbruket sitt, som for eksempel:

  • Ville de kanskje bare lade opp PC'ene og mobilen i forkant av timen man skal redusere strømforbruket, slik at nedgangen ikke er reell? 
  • Hva kan samfunnet gjøre for å motivere folk til å redusere sitt eget forbruk? 
  • Er det mulig å vinkle det positivt, slik at folk får lyst til å bruke mindre strøm?

Læreren tenkte mye på hva som ville skje dersom elevene ikke lyktes med prosjektet. Det var et hårete mål å prøve å redusere strømforbruket i hele Stavanger slik at man kunne måle forskjellen før og etter Earth Day. Ville elevene miste motivasjonen for å aktivt prøve å påvirke lokalsamfunnet dersom de ikke klarte dette? Læreren tenkte grundig igjennom hvordan hun ville snakke om temaet dersom elevene ikke klarte målet. Her var det viktig å få dem til å forstå at det er holdningene deres som var det viktigste, og at læreren deres var stolt av dem.



Resultatet


Earth Day kom og gikk, og på skolen var jubelen stor da elevene neste dag googlet litt - og fant ut at Stavanger Aftenblad faktisk hadde en sak på gårsdagens Earth Day. I Stavanger-området hadde man nemlig kunnet registrere en tydelig dipp i strømforbruket i denne timen. Målet var nådd!

Vi vil aldri vite om det var elevenes innsats som førte til redusert strømforbruk i Stavanger i akkurat denne timen på akkurat denne dagen, men det er kanskje ikke så viktig. Elevene var overbevist om at deres innsats bidro til resultatet, og deres glede var til å ta og føle på.


Naturfag "på ekte"


En autentisk læringsaktivitet som denne kan føles mindre trygg for læreren enn å bruke kjente arbeidsmåter der man er sikker på hvordan gå fram og nøyaktig hvordan ta med ulike kompetansemål. Samtidig er det akkurat denne usikkerheten som gjør at elevene blir engasjert. De får lov å være med å planlegge og gjøre noe nytt, og elevene opplever at naturfag er relevant for dem og deres liv. Og det er ikke lite!


Se også våre tidligere innlegg i denne serien:

søndag 11. november 2018

Bærekraftig utvikling - og Marvin Gaye, rett og slett!

Hvis vi finner den rette låta, kan det være en god ide å begynne på et nytt tema med litt musikk. Låter og låt-tekster kan formidler følelser og holdninger, og nå oss på en helt annen måte enn saklig informasjon - og slik er det for elever også.

Når vi skal starte med temaet bærekraftig utvikling på Naturfag Vg1, henter vi fram Marvin Gaye's "Mercy, mercy me (The ecology)" fra 1971, som var en stor hit i sin tid. Teksten finner du for eksempel her, og låta kan for eksempel spilles av fra youtube. Låta ble gitt ut for snart 50 år siden, men kan fremdeles oppleves som aktuell - om hvordan vi mennesker forurenser påvirker planeten Jorda, og om hvilket ansvar vi har.





Dette gjør du:


  • Litt bakgrunnsinformasjon om låta, men her er det kanskje nok at den er skrevet for snart femti år siden, og at vi skal bruke den til å tenke rundt temaet bærekraftig utvikling.
  • Elevene samler seg i smågrupper. Låta spilles av, mens elevene kan se teksten underveis.
  • La elevene ta en rask runde i gruppene sine på følgende:
    • Hvilke helt konkrete forurensningsproblemer finner du referert til i denne teksten?
    • Hvem er "she" i siste tekstlinje?
  • Deretter oppfordrer læreren til idédugnad i gruppene:
    • Denne låta er skrevet for femti år siden, åpenbart med et ønske om å peke på alvorlige problemer. På hvilken måte ville DERE sagt fra idag - om samme sak eller mer generelt klimaproblematikk eller bærekraftig utvikling - slik at dere tror dere ville bli hørt
      • av politikere og dem som påvirker utviklingen
      • av "folk flest"
    • Vet du om et forurensningsproblem som var større før, men har blitt bedre? Hvordan kan vi øke sannsynligheten for at du som enkeltperson kan påvirke de store tingene? 


Dette oppnår vi når vi bruker musikk på denne måten:


Musikk er en viktig del av elevers liv. For mange elever vil derfor musikk være en annerledes og interessant inngang til det faglige temaet. Noen elever vil oppleve skolefaget naturfag som mer relevant og interessant når et tema dukker opp i en låttekst. Dette er verdifulle gevinster, og kan ikke bare måles ved tidsbruk. Å bruke en låt på denne måten trenger heller ikke å ta så lang tid, dersom vi er strukturerte og tydelig styrer rammene for aktiviteten. Kanskje 20 minutter sånn totalt?

Den riktige låta kan med få ord lage en litt annerledes setting, kanskje få fram følelser eller tanker, som gjør at elevene lettere lar seg engasjere i diskusjonen - og plutselig er ivrige deltagere i det som skjer. En liste med ulike spørsmål ville nok ikke fått fram det samme engasjementet.

Og, ikke minst - variasjon i input er bestandig bra, synes vi. Naturfag via både tekst, observasjon, lyd, film, nett, praktisk arbeid - og selvfølgelig også musikk!


søndag 4. november 2018

Gøy med puslespill!


Vi gir et tilbakeblikk til tre typer puslespill som vi har presentert tidligere - to med konkrete brikker,
og en hvor det er elevenes egne notater som utgjør brikkene. 


Mange elever har positive assosiasjoner til puslespill. Her på bloggen har vi tidligere vist tre ulike varianter som du kan bruke i klasserommet. Trykk på den enkelte overskriftene nedenfor for å komme til de tre ulike variantene, eller på "Se her"-lenken som ligger først etter hver av overskriftene.



1. Puslespill med reaksjonsligninger

Se lenke her. Elevene får noe konkret å ta i, som gjerne har en litt kvikk farge - og det blir plutselig litt mer interessant å få reaksjonsligningene til å gå opp.





2. Å legge et puslespill

Se lenke her. Fargede brikker og samarbeid om å få puslespillet til å stemme.





3. Puslespill fra samarbeidslæringen

Se lenke her. Litt heseblesende kan dette bli, når elevene både må lese, notere, lytte og skrive - alt i løpet av kanskje 20 minutter.



Har DU gjort noen puslepill-erfaringer i klasserommet? Kommenter gjerne!

søndag 28. oktober 2018

Når elevene får bruke sin kreativitet...

Ja, da kan hva som helst skje! De første gangene vi slapp elevene løs på arbeidsmåten Kreative produkter, se her og her, fikk vi ofte regelrett hakeslipp. Elevene kom på kreative visualiseringer som vi aldri selv ville tenkt på, de sto der og strålte når de stolt viste fram produktene sine - og nye elever sto fram som aktive deltagere naturfagtimen.

Og til dere lærere som tenker at "dette er nok ikke noe for meg, for jeg er ikke så kreativ på den måten, jeg!": Ikke noe problem, for her er det elevenes egen kreativitet som skal jobbe!


Noen glimt fra mange år med elevers kreative utfoldelse in naturfagtimene 


Jeg kan enda huske elevene som stolt viste fram sin hjemmebakte cellemodell -
de hadde nemlig valgt å gjøre jobben hjemme!


Når en elev stiller seg inni et stretchlaken,
kan resten av gruppa bruke lakenet som en slags flannellograf fra gamle dager. Dette skjedde for over ti år siden, og det var bare flaks at læreren hadde med fotoapparat den dagen.

En gruppe gutter var fornøyde med at de fikk fram spiralformen i DNA-molekylet. De hadde snekret et slags stativ hjemme, og det var bare ikke bare enkelt å få med alt på skolen for å vise fram. Svarte hjemmesydde stoffpølser ble gjort passe stive ved hjelp av sammenkrøllede papirkuler.

En bakterie-celle kan selvfølgelig visualiseres ved hjelp av en gammel støvel!


Tekno-celler er også en mulighet!

Og den aller beste pizzaen er kanskje en cellepizza?

Og til dem som tror at dette må da ta masse tid fra annet faglig arbeid, og kreve mye forberedelser fra læreren: Svaret er nei på begge deler. Laging og presentasjoner kan avvikles innenfor en dobbelttime, slik som vi beskriver denne arbeidsmåten - se lenker øverst i teksten. Læreren styrer rammene og tiden, men det er elevene som gjør resten av jobben. For ikke å snakke om alt det andre vi oppnår: Her får elevene være kreative og kjenne på skapergleden når de får de gode ideene, og gleden ved å klare noe sammen. Vi har sett mange eksempler på ivrig engasjement i Kreative produkter, og det har stor verdi i et fag som mange elever ser på som tungt og kjedelig.

Har du selv gjort lignende "kreative" erfaringer i klasserommet? Del gjerne i kommentarfeltet!

søndag 21. oktober 2018

Naturfag på ekte: 2. Se etter lokalt samarbeid!



Vi husker den gangen naturfagelevene skulle kartlegge skyer for at NASA skulle kalibrere satelitter. Entusiasmen var stor blant elevene, de tok oppgaven på alvor og samtlige stilte opp på riktig tidspunkt for å være med. Dette var definitivt "Naturfag på ekte", og kanskje hadde også koblingen til selveste NASA en spesiell appell? Det finnes også andre muligheter for ulike typer registreringer osv via nettet, men hvorfor ikke også se etter lokale samarbeidspartnere?

Å jobbe med oppgaver fra boka er en kjent arbeidsmåte, og mange elever trives med å jobbe med oppgaver. Oppgavene er relatert til teori, men ikke alltid direkte til elevenes opplevelser. Ungdom vil gjerne delta i samfunnet, bidra med noe. De blir stolte dersom noe de har jobbet med faktisk blir brukt - at de har vært med på å løs et konkret problem.

Hva med å jobbe med en reell utfordring i nærmiljøet? Ta kontakt med en forening, et museum, en høyskole/et universitet eller noe annet i nærmiljøet. Målet er å finne et konkret problem eller en utfordring der elevene kan bidra. Vår erfaring er at man blir godt mottatt - det er ikke ofte slike organisasjoner får denne typen henvendelse.

Man kan jobbe med flere relevante kompetansemål gjennom lokalt samarbeid. For eksempel er biologisk mangfold, bærekraftig utvikling og forskerspiren ofte relevante kompetansemål. Noen ganger er det lett å se hvordan man skal jobbe med kometansemål gjennom å arbeide med en reell utfordring i nærmiljøet. Andre ganger er det litt mer krevende å organisere arbeidet slik at fokuset blir nettopp på kompetansemål i faget.



Et lokalt muesum kan være en mulig for "ekte" naturfag-arbeid, og rundt om i landet finnes det et helt spekter av små og store museer.



Hvordan komme i gang? 


  • Finnes det en astronomisk forening som trenger hjelp til å lage en event? Når skjer det noe spennende på himmelen, som dere kan lage noe rundt?

  • Kanskje et museum trenger hjelp til å kartlegge noe? Kanskje noe skal telles eller følges med på? Det kan være et naturhistorisk museum, et arkeologisk museum, eller noe annet. Kanskje de har et relevant prosjekt, som klassen din - eller skolen - kan henge seg på?

  • Noen steder finnes det foreninger som prøver å hjelpe truede dyrearter - kanskje elevgrupper kan lage informasjonsbrosjyrer om viktigheten av dette arbeidet? 

  • Finnes det en lokal bedrift, som for eksempel gjør noe kjemirelatert eller for eksempel produserer noe annet realfagsrelatert, som solcellepaneler? Noen bedrifter tar i mot klasser på besøk, og kanskje de kan trenge en informasjonbrosjyre om bedriften sin for en ung målgruppe? Hvordan kan bedriftens arbeid gjøres interessant og med tilgjengelig for disse?



Tips


  • Finn en begrenset oppgave som er godt definert. Elevene skal kunne gjennomføre arbeidet uten at det tar for stor plass i faget. Målet for arbeidet må være godt definert, slik at elevene kan komme raskt i gang. 

  • La elevene være med å bestemme hvordan de skal jobbe, det bidrar til at de får eierskap til produktet. Kanskje kan de også sette et kreativt preg på prosjektet?

Dette er andre innlegg i vår serie "Naturfag på ekte". Tidligere har vi skrevet "Vi rydder stranda vår", se her.


NASA-oppdraget som vi fortalte om i starten av dette innlegget kan nok  høres litt ekstra tiltrekkende ut for elever, men vi har selv erfart at det kan finnes av massevis av muligheter til å finne spennende samarbeid med lokale aktører. 



søndag 7. oktober 2018

Å tenke, lytte og snakke i en Sokrates-sirkel


Denne arbeidsmåten er kjent fra litteraturen som Socrates seminar, og vi har selv valgt å kalle den for Sokrates-sirkel på norsk.


Helt kort om det som skjer i en Sokrates-sirkel


Elevene sitter på stoler i to sirkler, en indre og en ytre. Slik:




Dette er altså en Sokrates-sirkel, og følgende skjer underveis i denne arbeidsmåten - flere detaljer kommer lenger ned i dene teksten:

  • I den innerste sirkelen: En elev stiller et spørsmål til gruppa, en annen elev svarer, en tredje tenker høyt på det den andre eleven sa. Og så videre.
  • I den ytterste sirkelen: Disse elevene skal bare observere det som foregår i den indre sirkelen. De tar notater og følger med på kroppsspråket, men får ikke lov til å si noe.

Sokrates-sirkel er dialog om ideer, det er å stille spørsmål og sammen lete etter svar - på en systematisk måte. Det finnes ingen definerte roller, bortsett fra den som er gitt av indre eller ytre sirkel. Det som foregår i den indre ringen er ikke en debatt, men en dialog der elevene sammen prøver å forstå noe, se noe fra flere perspektiver og få en dypere forståelse for et tema. 

Etter ca 10 minutter stopper læreren samtalen. Den ytre ringen gir tilbakemeldinger, mens den indre ringen er helt stille. De har ikke lov til å kommentere det den ytre ringen sier. Så bytter elevene plasser, slik at den ytre sirkelen blir den indre, og omvendt.


Eksempler på tema som kan egne seg for en Sokrates-sirkel i naturfag:

  • Kloning av kjæledyr
  • Dyrkning av vev på laboratoriet som skal erstatte kjøtt på matbordet
  • Tilgang til vann, eller eventuelt overflod av vann i et konkret område
  • Luftforurensning i en konkret storby


Innerste sirkel er på plass!
(Foto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com)



Hva skal elevene snakke om?

Elevene får en tekst, noen bilder eller ser en film i timen før de skal ha Sokrates-sirkelen. Elevene noterer også ned noen spørsmål om ting de lurer på, og her skal det være like mange åpne spørsmål som spørsmål med fasit. Lekse blir å tenke gjennom det de har sett eller lest, og analysere det. De kan gjerne lese det en gang til, eller lete opp litt mer informasjon om temaet. 

Første gang med Sokrates-sirkel kan det hende at noen elever synes det er vanskelig å finne på spørsmål. Læreren kan sette dem i gang med å si at de skal notere det de selv tror de har forstått og det de lurer på, og også hva de synes er interessant med temaet. Er det noen emner som de tenker kanskje kommer på prøven eller de vil ha behov for i et prosjekt eller i en lab-rapport? Er det noe i det aktuelle temaet som de bekymrer seg over? Hvorfor? Ved å tenke rundt dette vil elevene komme fram til noen spørsmål, og kunne delta aktivt i Sokrates-sirkelen.



I litteratur og på nett kalles denne arbeidsmåten ofte for Socrates seminar. Vi velger å kalle den for Sokrates-sirkel på norsksiden vi opplever "seminar" som et litt utdatert og derfor lite konkret ord på norsk.
(Foto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com)



Hva er lærerens rolle?


  • Valg av stoff. Lærere velger en tekst /bilder/film innenfor et tema som klassen arbeider med. En god tekst kan gjøre at elevene lurer på noe eller blir litt bekymret over ting det kanskje ikke finnes fasit på. Etter en virkelig vellykket Sokrates-sirkel sitter elevene igjen med flere spørsmål enn de hadde før de brukte denne arbeidsmåten. 

  • Organisering. På selve dagen for Sokrates-sirkelen deler læreren klassen i to tilfeldige grupper. Gulvet i klasserommet ryddes ved å dytte pultene ut til sidene. Den indre sirkelen sitter på gulvet, og den ytre på stoler, eller alternativt den indre på puter og den ytre på stoler. Det viktigste er at den ytre sirkelen har god sikt, for å få med seg det som skjer i den indre sirkelen. 

  • Underveis. Læreren sitter underfor den indre sirkelen. Mens sirkelen er i gang, skal oppmerksomheten ikke rettes mot læreren. Det eneste læreren skal gjøre, er å hjelpe elevene å holde fokuset på samtalen og stille oppklaringsspørsmål. Det er viktig at det er elevene selv som styrer samtalen og stiller spørsmål. Læreren griper ikke inn for å endre retning på samtalen. Læreren sier heller ingenting om hvilke spørsmål eller kommentarer som var gode. Elever får hverken ros, oppmuntring eller kritikk, da en Sokrates-sirkel handler om prosess.



Hvordan få en Sokrates-sirkel til å fungere?


  • Regler og tidsbruk. Læreren må være tydelig på reglene som gjelder. Læreren passer også tiden, og gir beskjed om hva elevene skal gjøre.
  • Forberedelser. Elevene må forberedes første gang de skal gjøre en Sokrates-sirkel. Hvordan skal de analysere teksten/filmen? Læreren må forklare hvordan spørsmålene til den indre sirkelen skal være, og hvordan den ytre ringen skal gi tilbakemelding. Siden alle elevene skal ha begge rollene, vil alle være interessert i begge disse.
  • Elevenes roller. Målet er å få elevene til å forstå at de skal finne ut av noe sammen, tenke høyt og lære av hverandre. Elevene skal støtte og hjelpe hverandre, gjerne utfordre hverandres tanker og argumenter, men på en ordentlig og real måte. Ulike perspektiver skal få komme fram. Ingen prøver å overtale hverandre til å mene noe annet, og det er ikke mulig å "vinne". Sammen leter man etter dypere forståelse av et emne, og ved slutten av arbeidsmåten har man øvd på å lese kritisk, snakke fag med egne ord, tenke kritisk og se sammenhenger. Hvis en Sokrates-sirkel fungerer godt, vil klassen bli mer sammensveiset.



Hva skal elevene i den ytre sirkelen gi tilbakemeldinger på?


Eksempler på hva den ytre ringen kan kommentere - og vis gjerne elevene disse eksemplene på forhånd, slik at de kan være en hjelp underveis:

  • Klarte elevene i den indre ringen å holde seg til temaet?
  • Virket det som elevene var forberedt?
  • Viste de respekt for hverandre?
  • Observerte du aktiv lytting?
  • Hvilket spørsmål var mest interessant?
  • Hva var den mest interessante ideen som kom fram?
  • Hva var det beste du observerte?
  • Hva var det mest bekymringsfulle som du hørte?
  • Er det noe som kan gjøres med det som bekymret det?

Denne umiddelbare tilbakemeldingen fra den ytre sirkelen er absolutt vurdering for læring i det at elevene selv er med på å vurdere arbeidet underveis. Elevene som gir tilbakemelding, blir etterpå de som selv skal evalueres. Dette bidrar til at elevene tar oppgaven på alvor, samtidig som de er greie med hverandre. De eventuelle negative tilbakemeldingene setter mottakerne ekstra fokus på når plassene byttes, og den indre ringen selv blir den ytre og selv skal gi tilbakemelding. 



Hvorfor bruke Sokrates-sirkel som arbeidsmåte?


Her er det bare å liste opp:

  • Elevene må øve på samarbeid, dybdelæring og å se noe fra flere perspektiver. 
  • En Sokrates-sirkel bidrar til kritisk lesing og tenking, får elevene til å snakke fag med egne ord og bidrar til å utvikle måten de skriver på.
  • Elevene får eierskap til ideer og tanker, ved at de utarbeider egne spørsmål og tenker høyt sammen med andre.
  • Elevene oppdager at det ikke alltid finnes fasit, og at det noen ganger er viktigere å stille riktig spørsmål enn å ha riktige svar. Kanskje oppdager de at klassekameratene har interessante tanker, og at de sammen kan komme fram til noe de vanskelig kunne klart alene.
  • Etter å ha gjort noen Sokrates-sirkler, vil mange elever erfare at det etter hvert blir lettere å snakke høyt og dele tanker. Gradvis vil denne arbeidsmåtene bidra til at elevene blir flinkere til å resonnere og tenke logisk.

Kanskje Sokrates-sirkel kan være interessant å teste ut i din egen klasse?
Lykke til!


En spesiell takk til Bente Skartveit og Margrethe Aas Johnsen, norsklærere ved Stavanger katedralskole, som introduserte oss for Sokrates-sirkler.

Kilde: Socratric Circles: fostering critical and creative thinking in middle and high school, av Matt Copeland, Stenhouse Publishers, 2005.




onsdag 3. oktober 2018

Bok-inspirasjon!

Her ser det ut som en hel haug - men TRE bøker har det faktisk blitt!

På våre Engasjerende naturfag-foredrag rundt om i landet, er det alltid noen lærere som forteller oss at de har kjøpt en eller flere av bøkene våre, og aktivt brukt dem til å utvikle sin egen undervisning. Til og med Levende naturfag, som kom ut for elleve år siden, er fortsatt i bruk!

For oss forfatterne er det alltid moro å høre slike historier. Noe av motivasjonen vår for å skrive disse bøkene har nettopp vært at vi ønsket å vise fram mange enkle og konkrete arbeidsmåter som var lette å ta i bruk i en travel lærerhverdag. Som lærere erfarte vi nemlig selv at hvordan vi underviste skapte ny inspirasjon - både hos elevene og hos læreren!

onsdag 26. september 2018

"Engasjerende timer" på Instagram!

Like før sommeren fortalte vi om nettsiden som vi har lyst til å lage - et prosjekt som vi har kalt "Engasjerende timer", se her.

Vi håper fremdeles vi skal få dette til, men savner fortsatt økonomisk støtte til å kjøpe digital hjelp og hjelp til å lage video-snutter. Imidlertid får vi nå litt bistand til å lage en enkel testside, og føler at vi nå kanskje er i gang. Selv kan vi skrive bøker, men å organisere innholdet på en nettside er noe helt annet. Det blir spennende å få et slags "nettside-utkast", som vi kan arbeide videre med - og teste ut på målgruppa!

Men "Engasjerende timer" har begynt å røre på seg på Instagram, bare se her:




Her kommer vi til å gi litt bakgrunn for "Engasjerende timer"-prosjektet, og også fortelle litt om prosessen underveis. Mot det som - forhåpentligvis - skal bli en ganske så bra nettside for lærere og lærerstudenter etter hvert.

Hvis du er på Instagram - følg oss gjerne!

tirsdag 18. september 2018

Etter våre "Engasjerende naturfag"-foredrag - hva sier deltagerne?

Etter hvert har vi holdt en del Engasjerende naturfag-foredrag, og for flere ulike typer forsamlinger:

  • Naturfag-/realfaglærerne i en fylkekommune
  • Realfaglærerne på en videregående skole
  • Lektorstudenter ved et universitet
  • Naturfaglærerne i en kommune
  • Hele lærerkollegiet på en videregående skole, altså lærere fra alle fag.

Deltagerne blir ofte "klassen", og får teste ut miniversjoner av våre arbeidmåter eller pedagogiske grep, med oss som lærere. Learning by doing, altså!



Mye lettere å forklare 1,2,3,4,5-quiz for elevene når læreren selv har erfart å være elev først!



Vi får skriftlige tilbakemeldinger fra deltagerne etterpå, og her er noen få eksempler:


  • "Særlig positivt: At forarbeidet ser overkommelig ut! Dere er bevisste på at tidsbegrensning ofte er en hindring for å drive denne typen undervisning. Noe som ofte resulterer i at man "gjør det på gamlemåten".

  • "Endelig et matnyttig kurs! Elevene har i hovedsak ikke sjangs til å melde seg ut, og det er uhyre viktig. Dere er utrolig ærlige - kommer ikke med fasiten, men gir oss ideer."

  • "Veldig fint med praktiske tips samt å få øve på dem!"

  • "Fint at dere legger vekt på at alle må prøve og feile, og at vi ikke behøver å være "perfekte" fra start".


Ønsker du et foredrag på din skole?

Vi gjør gjerne foredrag! Kontaktinformasjon ligger under en av fanene øverst på bloggen, eller du kan kontakte oss via vår facebookside "Engasjerende naturfag".

søndag 16. september 2018

Tenke sjæl!


Å forstå hva vi ønsker å få svar på og å stille gode spørsmål er ferdigheter vi kan bruke gjennom hele livet. Ikke minst vil dette være nyttig med tanke på læring. Hvis elevene opplever at det er trygt og produktivt både å stille egne spørsmål og å være med på å se på hva andre vil ha svar på, kan dette bli noe de selv oftere tar i bruk. Og de gode spørsmålene kommer ikke nødvendigvis dalende ned i hodet vårt av seg selv - derfor kan det være lurt å øve litt! 

Arbeidsmåten Tenke sjæl er et tenke-redskap til elevens eget bruk, og spørsmålene må ikke nødvendigvis spørres i plenum. Arbeidsmåten kan brukes slik som vi beskriver her - eller i forkant av andre læringsaktiviteter. Den siste varianten kommer vi tilbake til i et senere innlegg.


Å reflektere over hva vi lurer på om et tema er nyttig en læringsprosess. 

http://www.ttischool.com/blog/wp-content/uploads/2017/10/girl-with-question-mark.jpg

Elevene utarbeider egne spørsmål

La oss si at vi skal vise en film, ta elevene med til en bedrift, ta imot en gjesteforeleser eller kanskje ha et lærerfredrag selv. På forhånd ber du elevene tenke seg om og notere ned en del spørsmål som de tenker det kan være nyttig å få svar på. I utgangspunktet er dette altså ikke spørsmål som nødvendigvis skal stilles i plenum - dette er spørsmål som skal hjelpe elevene å fokusere på det de ønsker å forstå eller lære.

Be elevene tenke over:

  • Hva i dette temaet er det jeg lurer på? Kanskje er det noe jeg har grublet over?
  • Vil jeg ha behov for noe i denne filmen/presentasjonen til en labrapport, eller kanskje til en presentasjon som jeg skal ha? Hva må jeg vite for å kunne ta det med?
  • Kan noe av dette komme på prøven? Hva er det jeg ikke forstår, som jeg kan trenge å forstå?
Antall spørsmål avhenger av nivå og alder på elevene. Ti spørsmål er kanskje et greit antall for Naturfag Vg1. Fokuset bør være på det store bildet, ikke på detaljer.

Det er et mål at elevene skal ha like mange åpne som lukkede spørsmål. Det skal altså ikke bare handle om å få fram fakta, men også spørsmål der det kanskje ikke finnes fasit. 


Eksempler på spørsmål - om filmen GATTACA

Det er viktig at elevene forstår at her er det ingen "riktige" spørsmål, for poenget er at den enkelte skal tenke rundt - og lage - spørsmål som er nyttige for seg selv. Elevene befinner seg på ulike faglige nivåer og har ulike interesser - og det er ok.

La oss si at elevene skal se filmen GATTACA, og læreren har allerede fortalt litt om temaene som filmen tar for seg - som genteknologi, sorteringssamfunn og etikk rudt dette.

Noen elever vil være opptatt av det helt konkrete og tekniske ved genteknologien, som for eksempel "Hva slags resultater kan man få av blodprøver som sier noe om menneskers egenskaper?". Andre vil være mer opptatt av etiske dimensjoner, som for eksempel "Hva skjer med samfunnet dersom menneskene sorteres?" eller "Hva vil skje med menneskene i et sorteringssamfunn?".





Lærerens rolle


Første gang man bruker arbeidsmåten Tenke sjæl! med en klasse, er det lurt at læreren ser på spørsmålene og gir litt tips eller veiledning. Slik kan vi skape trygghet, og også få med oss de elevene som strever litt med hvordan de skal stille spørsmålene. Da hjelper det at læreren har gitt tommel opp!



Tidsbruk

Tenke- og skrive tid er ca 10 minutter. Dette kan gjerne gjøres i en tidligere time. Etter at elevene har utarbeidet sine spørsmål, kan det være fint for elevene å gå sammen to og to og se på hverandres spørsmål. De kan snakke litt sammen, og kanskje hjelpe hverandre med formuleringer. Noen ganger vil de oppleve at spørsmålene ikke var så tydelige som de tenkte. Dette er en viktig observasjon. Det kan også være interessant å se at man lurer på helt forskjellige ting. 



Etter filmen / presentasjonen


Noen elever vil oppleve at de ikke har fått svar på alt de lurte på, eller at de kanskje bare har fått svar på ett aspekt av et spørsmål. Da kan de spørre oppfølgningsspørsmål:

  • Hvis det er en gjesteforelesning, kan man åpne opp for elevenes spørsmål
  • Hvis klassen har sett en film, kan de kanskje snakke sammen om ubesvarte spørsmål. Kanskje læreren har et svar? Kanskje kan man undersøke litt på nettet?

Noen elever erfarer at det ikke finnes ett svar på spørsmålet de hadde, siden det er flere perspektiver å ta hensyn til. Dette kan være vanskelig å godta for elever som gjerne vil ha fasit, men det er viktig både å forstå ulike perspektiver og å lære seg å leve med kompleksiteten slik den faktisk er.

Og en ting som er helt sikkert, er at elevene vil være mye mer interessert i å gjøre noen dypdykk i et tema som de selv har brukt tid på å tenke rundt. Derfor vil det å tenke sjæl også være en fin erfaring å ta med seg i livet utenfor skolen.

               

søndag 2. september 2018

Naturfag på ekte: 1. Vi rydder stranda vår!

Arbeidsmåten Naturfag på ekte involverer elevene i mange ulike opplevelser som ofte kommer naturen, samfunnet og lokalbedrifter til gode. Det er nemlig slik at elever ofte arbeider med oppgaver eller gjøremål som de ikke kan se direkte nytte av. Derfor sliter noen med å oppleve at faget er relevant for dem. I tillegg kan det av og til virke som om oppgavene er konstruert bare for at elevene skal ha noe å holde på med, og mange elever strever med å se noen mening i dette. 

Arbeidsmåten Naturfag på ekte tillater elever å engasjere seg i en reell og viktig problemstilling i lokalsamfunnet. Det elevene gjør har en "ekte" effekt, og læreren trenger ikke å argumentere for relevansen for faget når elevene opplever at de faktisk bidrar til å forbedre nærmiljøet. Samtidig er fokuset på kompetansemål i faget. Dette er en liten serie der vi skal ta for oss tre konkrete eksempler, og vise hvordan de kan brukes for å lære fag.



Eksempel nr. 1

Vi rydder stranda vår!


Alle har sett forsøpling i nærmiljøet. Det kan være en strand, en bypark eller et annet sted. Noen av elevene har kanskje vært med på å plukke søppel tidligere, men når man kombinerer dette med å snakke om forbruksvalg, bærekraftig utvikling og globale interessekonflikter, blir det til en annerledes opplevelse. Dette gir rom for gode diskusjoner og dybdelæring, samtidig som elevene blir stolte av å ha gjort noe for å forbedre nærmiljøet.



Forarbeid med elever - ca 15 minutter en dag tidligere


Snakk litt rundt det dere skal gjøre neste gang:

  • Hva slags søppel finner man i sjøkanten?
  • Hvor kommer søppelet fra?
  • Hvorfor er det viktig å plukke opp søppelet?
  • Hvordan tror dere at deres forbruksvalg kan påvirke søppel i naturen?
  • Hvordan henger alt dette sammen med begrepet bærekraftig utvikling?


Selve dagen: Tidsbruk en dobbeltime


Spaser til et område der det kan tenkes at man kan finne søppel i naturen. Læreren har med noen sekker for å samle opp søppelet. Fordel stranden slik at elevene kan jobbe effektivt og bli ganske raskt ferdig. Selve søppelplukkingen kan ta ca. 30 minutter. Deretter bør det være en diskusjon rundt det elevene har sett og opplevd, gjerne mens elevene sitter i ring på stranden.
Samle elevene til en oppsummering og debriefing etter søppelplukking:

  • Hvor fant dere mest søppel?
  • Hva slags søppel var det?
  • Kan det tenkes at dette søppelet er farlig for naturen? Hvorfor/hvorfor ikke?
  • Hvordan kan vi få ned forsøplingen av naturen?


Kompetansemål som man kan jobbe med i dette eksempelet - for naturfag Vg1:


- drøfte dagsaktuelle naturfaglige problemstillinger basert på praktiske undersøkelser 
- gjøre rede for begrepet bærekraftig utvikling
- kartlegge egne forbruksvalg og argumentere faglig og etisk for egne forbruksvalg som kan bidra til bærekraftig forbruksmønster
- undersøke en global interessekonflikt knyttet til miljøspørsmål



Kvaliteter ved denne arbeidsmåten  

  • Man kan lett integrere flere fag.
  • Elever beveger seg og erfarer med flere sanser
  • Elever snakker fag med egne ord
  • Opplevelsen får elevene til å reflektere over komplekse problemstillinger - her finnes ingen enkle svar!
  • Elevene lærer teori i en virkelig setting med reelle utfordringer.
  • Læring for livet - ikke bare for klasserommet.

Mange elever opplever det som meningsfullt å gjøre noe på ordentli' - ikke bare i en bok eller på en pc. For noen vil slike "ekte" skole-opplevelser kunne skape en ny gnist i forhold til faget eller til skolen.



søndag 26. august 2018

Nytt skoleår - nye muligheter! Oppsummering

For å utvikle egen undervisningspraksis må vi være bevisste. Flere enn oss har erfart at dette er helt nødvendig. Ellers drukner de gode intensjonene i daglig drift, for den kan jammen være krevende nok. Det blir lett å falle tilbake i gamle spor, fordi at dette kan vi jo!

Små endringer som dem vi har beskrevet i denne serien kan faktisk ha mye å si for elevene, er vår erfaring.


Utgangspunktet for endring er at vi ønsker å skape endring i egen praksis. Imidlertid er det ikke de store grepene som trengs, og det er det vi har forsøkt å vise i denne lille serien:


Ingen store og revolusjonerende ting her, men nyttige grep for oss - som hjalp oss i vår egen utvikling. Og vi tror at oppstarten på en nytt skoleår er et perfekt tidspunkt til å gjøre noen nye grep. Før alt har satt seg, og det er lett å gli inn i de vanlige rutinene.

Lykke til!

onsdag 22. august 2018

Nytt skoleår - nye muligheter! 5. Dialog med elevene underveis

Mange lærere har fortalt oss at de opplever det som vanskelig å skape reell endring over tid i egen undervisningspraksis. De forteller at det er lett å falle tilbake til altfor mye «læreren snakker», i kombinasjon med ulike typer oppgavearbeid - på papir eller nett.

Det er lett å forstå at det blir slik, ikke minst fordi lærere har travle arbeidsdager og det kan være krevende å også finne tid til ekstra innsats for å endre egen praksis. Nå har vi kommet til punkt nummer 5 - det aller siste tipset. Og utgangspunktet er selvfølgelig at man ønsker å skape en varig endring i egen praksis.


Mange elever har ofte sterke meninger - og gode refleksjoner - om hvordan de selv synes de lærer best.



Tips nr 5: Dialog med elevene underveis


Det er mange gode grunner til å involvere elevene rundt dette med arbeidsmåter:

  • ·        Bevisstgjøring: Det er bevisstgjørende for elevene å få en bedre forståelse av at arbeidsmåter er et valg læreren gjør. Mange elever har tanker om hvordan de lærer best eller hva slags arbeidsmåter de får mest ut av, og de setter pris på å få uttrykke sine meninger rundt dette. Ofte sier elevene at de ønsker «variert undervisning», og det passer jo godt når læreren ønsker å utvikle sin undervisning og ønsker å teste ut nye arbeidsmåter.

  • ·        Læring: I dag vet vi at elever lærer best når de jevnlig forholder seg aktivt til fagstoffet, og dette er det også nyttig for elevene å vite. Selv om det kan føles trygt å få oversiktlige notater etter å ha hørt på lærerens gjennomgang i en hel time, er det tvilsomt om dette er effektiv bruk av tiden – dersom det er elevenes læring som er målet.


  • ·        Elever er ulike: Elevene i en klasse vil være ulike når det gjelder hvordan de trives best med å arbeide og hva slags arbeidsmåter de lærer best av. Ved å ta inn flere arbeidsmåter i teoriundervisningen, slik at elevene i større grad jevnlig får snakke fag, lage et produkt eller sortere fagstoff, vil flere elever trives med faget. Da er det også viktig at elevene forstår at selv om akkurat dette ikke fungerer helt topp for meg, er det kanskje nyttig for flere av de andre.

Når elevene blir mer bevisste på dette med arbeidsmåter, vil de også ofte gi nyttige tilbakemeldinger etterpå. For eksempel: Jeg synes det er fint at vi må sette egne ord på ting, sånn som vi måtte nå - for da merker jeg hvis det er noe jeg egentlig ikke har forstått. For oss som lærere har det vært inspirerende å se at elevene reflekterer rundt slike ting og av og til får aha-opplevelser om hva som fungerer best for dem selv. Slike refleksjoner fra elevene har også vært med på å vise oss hvor viktig arbeidsmåter er.



Hvordan skape varige endringer i egen undervisning? 


Som lærere har vi vel alle opplevd at det er lett å falle tilbake i gamle mønstre i teoriundervisningen. Vi tester ut noe nytt, kanskje etter å ha vært på et kurs eller funnet noe artig på nettet. Så "glemmer" vi det litt etter hvert, og fortsetter med "business as usual". Vi håper at vi med disse tipsene har gitt det noen enkle og konkrete verktøy som kan være nyttige i din egen utviklingsprosess. De var ihvertfall nyttige for oss!