Om tegning som redskap for læring

 På Martin Johannessens Lærerbloggen, kunne vi i fjor høst lese et svært interessant innlegg om tegning som redskap for læring, se innlegget HER. Det anbefales!

Se for eksempel dette avsnittet: 

"Når du tegner er det flere områder i hjernen som blir aktivert. Det viser seg at tegning fungerer bedre enn lesing og skriving, fordi det tvinger personen til å prosessere informasjonen på mange flere måter: visuelt, motorisk og semantisk (hukommelse for kunnskap). Når man tegner notatene, er man nødt til å samtidig fortolke det som blir sagt, og dermed forholde seg mye mer aktivt enn når man skriver direkte av. Dette gjør at du får en dypere forståelse for det læringsstoffet du holder på med."

For oss inngår tegning som et naturlig redskap i en variert undervisning. Ikke bare kan det å tegne bli et nyttig redskap for læring for alle, men enkeltelever får plutselig vise fram noe de er flinke til. Vi har selv erfart at slike opplevelser kan gi en følelse av mestring, som igjen kan smitte over på andre deler av faget. 

Noen arbeidsmåter hvor tegning inngår

Her er noen arbeidsmåter som vi tidligere har vist her på bloggen:

Spisebrikke, se HER

Elevene arbeider først sammen, deretter hver for seg. Spisebrikken lamineres til slutt, og blir et slags avansert tankekart som elevene kan ta med seg hjem.

Plakater i en fei, se HER

Plakater i en fei er en oppsummeringsaktivitet, hvor grupper av elever får sprittusjer og store plakater eller ark fra rull. De må samarbeide i full fart, og presenterer resultatet for klassen etterpå.

Naturfaglige tegneserier, se HER

Her velger noen elever å løse oppgaven på en saklig og informativ måte, mens andre virkelig slipper kreativiteten løs. Resultatene blir gjerne svært varierte, og det kan være spennende for alle å se hvordan andre har løst oppgaven!

Verdt å forsøke?

Vi anbefaler gjerne å teste ut tegning som et arbeidsverktøy i klasserommet. 

Lykke til!

Flere arbeidsmåter som vil passe godt i dybdelæringens tid

Fagfornyelsen kommer til høsten, og dybdelæring er et viktig begrep i den nye skolereformen. Udir skriver at dybdelæring er å lære noe så godt at man forstår sammenhenger og kan bruke det man har lært i nye situasjoner (Udir, 2019). Mange lærere er opptatt av dybdelæring og hvilke arbeidsmåter som vil føre til dybdelæring. Vi bidrar gjerne, og skrev nylig et innlegg om fire muligheter, se lenke HER. Nå kommer vi med fire forslag til!

Bare helt kort først - om hva vi tenker om dybdelæring:

Som vi altså skrev mer om i det nylige  innlegget Arbeidsmåter i dybdelæringens tid, mener vi at med utgangspunkt i Fagfornyelsen vil følgende være viktig å tenke på når det gjelder arbeidsmåter:

• At elevene er mentalt aktive i det som foregår

• At elevene er aktive deltagere ved å tenke selv og bruker egne ord

• At elevene får vise fram noe de kan og bruke flere sider av seg selv

• Variasjon i arbeidsmåter

• Vurdering for læring - arbeidsmåten organiseres slik at elevene har mulighet til å reflektere over hva de har lært, forstå hva som forventes og bidra til å vurdere eget arbeid

• Arbeidsmåten bidrar til at eleven klarer å se sammenhenger og koblinger mellom tema i faget og mellom fag

Flere forslag til arbeidsmåter som vil bidra til dybdelæring

1. Perspektiver fra populærmusikken

Vi har skrevet om flere poplåter som kan brukes i naturfag, men liker spesielt godt låta Goliat med den svenske artisten Laleh, se lenke HER. 

I denne arbeidsmåten må elevene bruke egne ord om egne tanker. De må være mentalt aktive, og kanskje engasjeres også følelsene deres. Det faglige temaet settes ofte inn i en konkret ramme, og mange elever kan synes det er lettere å mene noe om synspunkter som uttrykkes i en sang heller enn å finne ut hva de selv mener. Og mange elever vil glede seg over å få musikk inn i klasserommet!

2. Likt og ulikt. Se lenke HER.

I arbeidsmåten Likt og ulikt må elevene bruke fagbegreper, noe som er poengtert i den nye læreplanen, og de må snakke fag med egne ord.

3. Å lage faglige tegneserier. Se lenke HER

I arbeidsmåten Å lage faglige tegneserier må elevene være mentalt aktive og fortolke lærestoffet. De får bruke sin kreativitet, og det kan oppstå koblinger som de ikke hadde tenkt på. Noen elever synes det er spesielt morsomt å få tegne, og tegning er også bra for hukommelsen.

4. Å tenke, lytte og snakke i en Sokrates-sirkel. Se lenke HER.

I arbeidsmåten Å tenke, lytte og snakke i en Sokrates-sirkel må elevene være mentalt aktive, øve på samarbeid og å se flere perspektiver. Elevene får eierskap til ideer og tanker, ved at de utarbeider egne spørsmål og tenker høyt sammen med andre. Og ikke minst kan de oppdage at man ikke alltid har fasit, og at det kan være viktigere å stille spørsmål enn å ha riktige svar.

Prøv en eller to av disse arbeidsmåtene, da vel!

Antagelig får du oppleve aktive og engasjerte elever, og det er vel alltid inspirerende?

Arbeidsmåtene våre - i dybdelæringens tid

Til høsten kommer Fagfornyelsen og nye læreplaner på flere trinn. Og er det en ting som dagens lærere vet, så er det at fra nå av er det dybdelæring som gjelder! Mange lærere ønsker konkret informasjon om hva de skal gjøre. For hva er dybdelæring og når skjer det dybdelæring, egentlig?

Derfor har vi lyst til å se på våre egne arbeidsmåter med tanke på nettopp dybdelæring, for vi opplever at mange av arbeidsmåtene passer svært godt inn i dybdelæringens tid. Og da finnes det jo massevis av enkle og konkrete arbeidsmåter lærere som leter kan bruke - i bøkene våre og her på Engasjerende naturfag-bloggen. Mange lærere sier nettopp at de ønsker seg konkrete tips og innspill, så mot slutten av dette innlegget lister viser vi mange konkrete arbeidsmåter som kan bidra til dybdelæring.

Noen overskrifter fra aviser det siste året. Ingen tvil om hvilket begrep som står helt sentralt i Fagfornyelsen!

Dybdelæring i de nye læreplanene

Vi føler oss absolutt hjemme i Fagfornyelsens ord om varierte, praktiske og utforskende arbeidsmåter, og vi tenker at vi her kan ha mye å bidra med:

Dybdelæring og arbeidsmåtene våre

Mange lærere lurer på hvordan man nå skal arbeide for å skape dybdelæring, for her skal det være mye opp til hver enkelt lærer. Med utgangspunkt i Fagfornyelsens ord tenker vi at følgende er viktig:

• At elevene er mentalt aktive i det som foregår. 

• At elevene er aktive deltagere ved at de tenker selv og bruker egne ord.

• At elevene får vise fram noe de kan og bruke flere sider av seg selv

• Variasjon i arbeidsmåter

• Vurdering for læring - arbeidsmåten organiseres slik at eleven har mulighet til å reflektere over hva de har lært, forstå hva som forventes og bidra til å vurdere eget arbeid.

• At arbeidsmåten bidrar til at eleven klarer å se sammenhenger og koblinger mellom tema i faget og mellom fag

Her er fire forslag til arbeidsmåter som kan bidra til dydelæring:

1. Bruk rommet! Se lenke HER.

I arbeidsmåten Bruk rommet! må elevene snakke med en nabo, selv om de eventuelt ikke deltar i diskusjonen etterpå. De må ta aktivt stilling til utsagn, og de får bevege på seg. Og de opplever variasjon, såklart!

2. På kunstutstilling. Se lenke HER

I arbeidsmåten På kunstutstilling må elevene reflektere rundt egne tanker og hva de vet fra før. De får se vakre og/eller interessante bilder, kan se nye sammenhenger og opplever variasjon.

3. Å lete etter sammenhengen. Se lenke HER.

I arbeidsmåten Å lete etter sammenhengen må elevene aktivere førkunnskap og oppklare eventuelle misforståelser.

4. Å lage en spisebrikke. Se lenke HER.

I arbeidsmåten Å lage en spisebrikke er elevene mentalt aktive og må fortolke stoffet. De får bruke sin kreativitet, og det oppstår kanskje koblinger som de ikke hadde tenkt på. De husker lærestoffet bedre, for tegning er bra for hukommelsen. I tillegg har de noe de kan vise fram og kanskje være litt stolte av. Og opplever variasjon, såklart!

Prøv, da vel!

Mange lærere har testet ut disse arbeidsmåtene. Hva med å velge ut en av dem og prøve den ut? Noen ganger er det først når man prøver ut en arbeidsmåte at man ser muligheten for hvordan den kan bidra til dybdelæring. Og det er alltid inspirerende å oppleve aktive og engasjerte elever!

Lykke til!

At "øvelse gjør mester" gjelder også for lærere!

Når vi ønsker å utvikle oss eller lære oss å beherske nye ferdigheter, må vi av og til gå utenfor komfortsonen vår. Vi går ut av det kjente og trygge, der hvor vi har oversikten, til noe som er litt mer usikkert - hvor vi kanskje ikke helt hvordan dette kommer til å gå. Vi må rett og slett våge å miste kontrollen!

Litt nedenfor skriver vi litt med om å våge å miste kontrollen, om at vi selv har vært der - og at det viktigste er at vi våger å noe prøve noe nytt, selv når det kanskje ikke gikk så bra som vi trodde. Men først noen tips som kan gjøre det lettere å prøve noe nytt:

Tips som kan gjøre det lettere å kaste seg uti det!

For dette erfarte vi selv, og derfor gikk det stadig lettere å teste ut nye arbeidsmåter i klasserommet:

• Tydelige instruksjoner - og av og til kan det være praktisk å ha instruksjonene stående oppe på prosjektor, slik at elevene kan kaste et blikk på dem. Så slipper du som lærer å gjenta mange ganger, dersom noe er uklart.

• Tydelig styring av tid. Og gjerne ha litt knapt med tid. Følg opp det du har sagt: "Nå er det to minutter igjen!". "DER er dere ferdige, og går et hakk videre til neste person i sirkelen." Elevene venner seg fort til dette. I praksis tar vi tiden sånn cirka, det fungerer fint.

• Våg å miste kontrollen. La elevene snakke i par eller i grupper, uten at alt må gjentas i plenum etterpå. Legg heller inn strukturer som gjør at uklarheter eller feiloppfattelser kan bli oppklart (oppsummering fra læreren? en quiz? osv), eller at elevene selv skjønner (gjennom prat i par/gruppe) at dette må de høre med læreren om. 

• Bruk arbeidsmåter som det ikke er lett å melde seg ut av. Både lærerforedrag og mer generelt "oppgavearbeid" kan elevene lett melde seg ut av, uten at dette blir altfor tydelig for læreren. Arbeidsmåter som er basert på elevenes egen aktive deltagelse og som har tydelig styring av tid, skaper en annerledes stemning i klasserommet og ofte mer engasjement og innsats hos elevene. Da blir det enda lettere å prøve ut nye arbeidsmåter!

Å våge å miste kontrollen

"Våg å miste kontrollen!", er et tips vi ofte nevner på våre Engasjerende naturfag-foredrag. Når det er elevene som selv skal være aktive deltagere, og mye foregår to og to og i grupper, kanskje i korte sekvenser eller i litt lengre, har ikke lenger læreren oversikt over alt som blir sagt eller om alt blir faglig korrekt.

Etter et foredrag tidligere i år fortalte en lærer oss at han hadde begynt å gjøre nettopp dette i klasserommet, og så at det hadde mye å si for elevenes engasjement. Alt fungerte ikke nødvendigvis perfekt med en gang, men han syntes dette var spennende, og ville fortsette å utforske. Vi heier på ham!

Vi har selv vært der!

For vi har jo selv vært der. Det kan se så enkelt ut når vi nå har skrevet disse tre bøkene om hvordan vi kan gjøre elevene til aktive deltagere i teoritimene. Bøkene våre, denne bloggen og facebooksiden vår er fulle av tydelige og enkle beskrivelser av arbeidsmåter, hva som er lurt å tenke på, typiske fallgruver og konkrete tips. "Kreative produkter","Plakater i en fei",  "Finn en guru" - slik gjør du!

Men det var jo ikke der vi begynte. Som naturfaglærere i videregående skole opplevde vi selv at det vi drev med ikke fungerte så veldig godt for elevene, selv om vi både var faglig oppegående lærere og hadde velforberedte timer. Lab var alltid spennende, ekskursjon også - men teoritimene! Vi erfarte også at det var lite innspill å finne, men begynte å utforske egne metoder og bruke vår egen kreativitet:

• Hva hvis jeg klipper opp dette oppgavearket, og sprer de ulike oppgavene rundt i klasserommet, så er elevene i grupper, i en slags rundløype? 
• Og istedenfor at jeg forteller elevene om alle delene i en celle.... kanskje de heller kan lage en slags modell? Bruke fantasien selv? Fortelle klassen om det etterpå? 

Og så videre. Å våge å miste kontrollen litt er en del av dette, særlig dersom man er vant til den tradisjonelle "elevene lytter til læreren som gjennomgår fagstoff"-arbeidsmåten, der man ihvertfall har oversikt over hva som blir sagt og at fagstoff blir godt forklart.

Det aller viktigste: At vi våget å prøve, og at vi ikke ga opp

Når vi ser tilbake på vår egen utvikling, forstår vi at det som var det aller viktigste var at vi våget å prøve nye ting, OG at vi ikke ga opp når det ikke gikk sånn som vi hadde tenkt. For alt det vi prøvde fungerte jo ikke bra med en gang! Der var ikke dermed sagt at arbeidsmåten vi testet ut nødvendigvis var dårlig, men kanskje at instruksjonene våre ikke var tydelige nok eller at arbeidmåten måtte justeres for å fungere bedre. Vi lærte av feilene våre, og prøvde på nytt. Elevene ga gjerne tilbakemeldinger. Etter hvert som vi fikk erfaring, ble det også lettere å forutsi fallgruvene på forhånd - og det ble mindre feiling.

Øvelse gjør mester!

Det viktigste er altså å våge å prøve. Så får vi tåle at det ikke bestandig gikk slik som vi hadde tenkt eller håpet. Prøving og feiling kan rett og slett lære oss mye. Og at øvelse gjør mester, vet vi at gjelder også for lærere!

Arbeidsmåtene i dybdelæringens tid

Fra høsten 2020 blir de nye læreplanene fra Fagfornyelsen gjeldende for mange fag, også for naturfag. Vi synes det er spennende å se på arbeidsmåtene som vi presenterer i lys av dette. Har vi fortsatt noe å bidra med? Da har vi først lyst til å se litt nærmere på begrepet dybdelæring, som er sentralt i Fagfornyelsen. Begrepet svirrer rundt overalt for tiden, så vi har absolutt følelsen av at vi lever i "dybdelæringens tid".

Utdanningsdirektoratet om dybdelæring

Noen tekstklipp fra Fagfornyelsen - det nærmeste vi har kommet en definisjon av begrepet dybdelæring i den nye læreplanene:

Hvordan vi tenker oss dybdelæring i praksis

Under disse ordene om å "gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse" og å "bruke det vi har lært på ulike måter" forstår vi det slik at det ligger en oppfatning om eleven som en mentalt aktiv deltager i sin egen læringsprosess. Dette passer godt inn i dagens syn på læring. Da tenker vi at det blir viktig å engasjere elevene i det som foregår. Vi har alle opplevd elever med tomme ansikter og fraværende blikk, og det er ikke dette vi ønsker oss.Vi ønsker oss elever som er aktive deltagere i det som foregår i klasserommet.

Så hvordan kan man som lærer engasjere elevene?

Når vi tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets ord om dybdelæring, ser vi for oss flere muligheter til hvordan vi kan engasjere elevene i det som foregår, for eksempel:

• Å forberede seg faglig er viktig og kan ta noe tid, men la dette ikke føre til at elevene bare blir passive mottagere av læreren ord. Ha i bakhodet at elevene også skal være mentalt aktive deltagere i det som skjer. Hvordan kan du legge til rette for dette? Det må vi også bruke litt tid til å tenke over.

• Legg til rette for at elevene bruker egne ord og ser sammenhenger, to og to, i grupper eller i plenum.

• Bruk varierte arbeidsmåter, fordi vi alle trenger variasjon når vi arbeider.

• Bruk arbeidsmåter hvor elevene får vise noe de er flink til og bruke flere sider av seg selv. Ikke alle fungerer best hvis alt hele tiden foregår i "lytte/snakke/skrive"-modus.

• Både variasjon og det å bruke flere sider av seg selv kan kombineres med kreativitet, slik at elevene får bruke det de har lært til å lage noe.

• Legg til rette for bevissthet rundt vurdering for læring - hva har jeg lært, hva forventer læreren, osv.

• Vær forberedt, men vær også fleksibel. Klasser er ulike, og dette vet lærere alt om. Det som fungerer for en klasse, vil ikke nødvendigvis passe for en annen. Hvis man ikke er åpen for å justere litt, da!

Arbeidsmåtene passer godt inn i Fagfornyelsen!

Når vi ser gjennom listen av muligheter til å engasjeren elevene ovenfor, kan vi bare krysse av på lista - dette stemmer!  Arbeidsmåtene fra vårt Engasjerende naturfag-univers passer godt inn i Fagfornyelsen. Variasjon, mestring, kreativitet og det å aktivisere elevene i egne læringsprosesser er nemlig elementer som har vært grunnlag for arbeidet vårt helt siden den første boka vår, som kom i 2007.

Noen historier fra virkelighetens klasserom

Da vi begynte å bevisst legge til rette for elevenes egen aktivitet og engasjement i det som foregikk i teoritimene, skjedde det stadig overraskende ting. Og vi husker for eksempel disse:

• Elevene som var så engasjerte at de ikke ville stoppe da klokka ringte... 

• Elevene som overrasket både læreren og klassekamaratene med et dokketeater. 

• Når en helt uinteressert elev vet at han har bidratt til noe som ble bra og plutselig er interessert i å høre lærerens evaluering

• Når elever som aldri har likt naturfag, plutselig synes at naturfag er et helt ok fag

• Når ganske uinteresserte elever plutselig går "all in"

Mulighetene som ligger i hvilke arbeidsmåter man velger å bruke

Hvilke arbeidsmåter vi velger å bruke i klasserommet, har mye å si for elevenes læring og interesse. Ved hjelp av variasjon og arbeidsmåter som aktiviserer elevene kan vi skape mestring, engasjement og nye holdninger til faget. På bakgrunn av dette vil vi hevde at arbeidsmåtene som vi presenterer passer godt inn også i "dybdelæringens tid"!

Hele serien: Det store mysteriet

Har du fulgt med på vår serie om "Det store mysteriet" i høst? Her har vi tenkt høyt rundt hvorfor det er slik at mange lærere fremdeles bruker mye tid på laaaange lærerforedrag og oppgavearbeid, når vi etter hvert vet at det ikke er slik elever lærer best.

Hva VI synes om lærerforedrag

Noen har tolket oss som at vi er imot lærerforedrag sånn i seg selv, men det er vi absolutt ikke. Lærerforedrag er en arbeidsmåte som vi gjerne bruker, så lenge de ikke blir for lange og elevene for eksempel vet hva de skal bruke dem til etterpå.

Selve serien "Det store mysteriet"

I det siste innlegget endte vi opp med å påstå at HVORDAN vi underviser har noe å si, både når læring er målet og når vi ønsker å løse andre utfordringer for elevene eller skolen. Så har vi også tenkt høyt rundt mulige grunner til at mange lærere bruker mye lærerforedrag og oppgavearbeid, og at det ikke nødvendigvis er så lett for den enkelte lærer å endre på dette selv. Dette reflekterer vi rundt i innleggene "Fordi det er det vi kan"?, "Fordi jeg ikke har tid til annet"? og "Fordi realfag og naturfag er annerledes"?.

Og snart kommer Fagfornyelsen...

Snart kommer Fagfornyelsen med nye læreplaner. Her legges det tydelig opp til at elevene skal bli mer aktive deltagere i sine egne læringsprosesser. Dette blir spennende, men vi håper at ikke lærerne må fikse alle endringer helt på egen hånd!

Det store mysteriet: 4. HVORDAN vi underviser har noe å si!

"Det store mysteriet" 

Nå har vi kommet fram til siste innlegg i denne serien, hvor vi har reflektert litt rundt følgende spørsmål: Hvorfor holder vi sånn fast ved lange lærerforedrag og oppgavearbeid i skolen? Dette har vært et stort mysterium for oss, og var et viktig underliggende spørsmål da vi skrev vår første bok om engasjerende teoriundervisning. I denne lille serien har vi delt noen tanker om hvorfor det er slik at lærerforedrag og oppgavearbeid ofte står så sentralt i skolen, selv om vi etter hvert vet nok om at det ikke er slik læring best skjer. Lenker til de tre første innleggene i serien finner du her:

• Det store mysteriet: 1. "Fordi det er det vi kan"?
• Det store mysteriet: 2. "Fordi jeg ikke har tid til annet"?
• Det store mysteriet: 3. "Fordi realfag og natufag er "annerledes""?

I dette fjerde og siste innlegget i serien, vil vi dele noen tanker rundt undervisningsmetoder eller arbeidsmåter. Det er ikke likegyldig hvilke undervisningsmetoder vi velger - heller ikke i teoritimer. For HVORDAN vi underviser har noe å si!

Litt recap først: Egne erfaringer og lesing i pedagogisk litteratur

Som nyutdannede lærere følte vi sterkt på at disse undervisingsmetodene som vi selv drev med i teoritimene i naturfag i videregående skole - "læreren snakker" og oppgavearbeid - ikke fungerte særlig bra for mange elever. Vi var alltid godt forberedt, men timene ble ensformige, og få av elevene var særlig engasjerte. Det måtte da finnes andre muligheter? Og så var vi i gang!

Det at elevene ikke ble engasjerte av vår velforberedte undervisning burde heller ikke være noen overraskelse. Helt etter boka, fant vi ut da vi leste litt i skoledokumenter og pedagogiske litteratur. For eksempel fant vi i Kvalitetsutvalgets rapport I første rekke fra 2003 at læringen er en aktiv prosess som skjer hos eleven, og som læreren kan gjøre mye for å legge til rette for. Her blir det også sagt med rene ord at monotone lærerforedrag kan stenge for både motivasjon og læring. Ikke vanskelig å finne gode grunner til å endre på praksis, altså!

For ordens skyld vi vi nevne at vi selv gjerne bruker lærerforedrag. Men vi tenker at lærerforedrag må være en avgrenset og tydelig aktivitet, som ikke varer for lenge. Problemet er når det blir for mye av det, slik at det utarter til "læreren snakker", som mange elever forteller om.

Hvordan vi underviser har noe å si!

Fra "læreren snakker" og oppgavearbeid til varierte læringsaktiviteter - vår egen erfaring 

Etter å ha fått vår dose av uengasjerte elever og elevers glassaktige blikk til våre velforberedte gjennomganger av lærestoff, forsto vi at det var vi selv som måtte ta grep. For vi underviste jo på samme måte som vi selv opplevde da vi gikk i videregående skole, og det var faktisk noen år siden.Vi ønsket at elevene skulle være mer aktive deltagere i teoritimene ved at de mått gjøre noe med lærestoffet, og noe annet enn oppgaver i læreboka.

"Læreren snakker" ble til kortere og mer begrensede lærerforedrag. Dette fungerte mye bedre, særlig når elevene visste hva de skulle bruke dem til etterpå. Vi så at når elevene fikk små oppdrag, som å tegne og forklare for en nabo, eller lage en modell sammen, ble stemningen i naturfagrommet helt annerledes. Flere elever deltok aktivt og var positive til arbeidet.

Tidligere kunne oppgavearbeid lett bli til at elevene hentet setninger fra læreboka og spurte læreren om dette var riktig svar. Når de nå for eksempel oftere selv måtte sette egne ord på ting, ble det tydeligere for dem om det var noe de ikke hadde forstått. Mange av våre arbeidsmåter er rett og slett alternativer til standard oppgavearbeid, for eksempel ved at de er "innpakket" på en annen måte. "Hvordan kan jeg gjøre dette annerledes?", er et spørsmål vi ofte har stilt oss: Kan vi flytte dette utendørs? Skal jeg klippe oppgavearket i strimler og legge en oppgave hver på ulike stasjoner rundt i klasserommet? Kan jeg putte noen av disse oppgavene inn i en LevelUp!? Og så videre. Eller det kunne tenkes at oppgavene ble mer utforskende uten at det fantes riktige svar. Akkurat dette er også avhengig av tema.

Mange elever elsker å få bruke sin egen kreativitet i naturfagtimene. Her ser vi eksempler fra arbeidsmåtene Å lage et kreativt produkt,  Plakater i en fei, Å lage en spisebrikke og Å lage naturfaglige tegneserier. Alle eksempler er hentet fra Naturfag Vg1.

Små endringer kan gjøre stor forskjell!

Det som både var morsomt og svært inspirerende for oss, var å se at små forandringer i vår egen undervisning gjorde stor forskjell for elevene. Arbeidsmåter som gjorde elevene til mer (mentalt) aktive deltagere var, sammen med en tydeligere struktur på timen, nok til at flere elever ble engasjerte og flere opplevde naturfagtimene som helt ok - eller kanskje til og med ganske ålreite. 

Basert på våre egne erfaringer mener vi at dette er lavterskel endringer som ikke krever store investeringer eller langvarige utviklingsprogrammer, og som derfor burde være interessante å lage plass for i dagens skole.

Når samfunnsaktørere snakker om "undervisningen" som en gitt størrelse

Noe som vi synes er rart: Når politikere eller ulike fagfolk uttaler seg om skolen og hva som skal til, snakker de ofte om "undervisningen" som om den er en svart boks, noe som bare foregår. De snakker om hva som skal til for at elevenene skal kunne "sitte stille i undervisningen", osv. Alt annet kan liksom endres på, mens "undervisningen" er en gitt størrelse.

For oss er det åpenbart at "undervisningen" eller måten vi underviser på er svært viktig, og at dette kan påvirke både elevers mentale tilstand, frafall, gutters forhold til faget - og alt mulig annet som politikere og fagfolk ønsker å endre på. Da blir det meningsløst å snakke om "undervisningen" som noe som bare skjer.

Det handler om arbeidsmåter. Det er læring som er poenget, og det er der fokuset bør være. Hvilke arbeidsmåter kan vi bruke som vil stimulere til elevenes læring? Dette mener vi bør være et sentralt spørsmål for dem som ønsker å skape endringer i skolen, og da kan ikke lenger "undervisningen" være noe som bare skjer.

Kanskje skolen bør tilpasse seg hvordan elever lærer?

Hvorfor er det slik at det er elevene som må endre seg for å passe bedre inn i skolen? At det er elevene som for eksempel faller utenfor som det er noe galt med, og at det er de som må "repareres" slik at de kan passe bedre inn?

Tenk hvis det er slik at hvis skolen bedre tilpasser seg slik vi vet at elevene lærer og finner mening, ville mye falle på plass for flere elever? Kanskje vi her har et kjempepotensiale til å endre på litt av hvert?

Det hadde vært spennende om systemet rundt lærerne ble mer nysgjerrige på hvordan vi underviser, eller kanskje heller hvordan elevene lærer. Dette kan ikke lærerne ordne opp i alene.

Men så er det ikke så lett for lærere heller, for dette med å bruke mesteparten av tiden i teoritimene på lærergjennomgang av fagstoff er noe som sitter godt. Flere av dagens lærere forteller oss at de fremdeles føler ansvar for å "få gjennomgått alt". Kanskje fordi at da har de oppfylt det samfunnet (elever, foreldre, andre) forventer av dem, og da kan det ikke stilles spørsmål ved undervisningen deres, selv om den kanskje blir ensformig. Og vi vet jo også at noen elever trives godt med lange lærerforedrag, og føler at det er trygt å få oversiktelige notater fra hvert tema, kanskje med tanke på neste prøve.

Men snart kommer Fagfornyelsen...

I de tre tre tidligere innleggene i denne serien har vi sett på ulike årsaker til at mange realfagslærere underviser på den tradisjonelle måten, selv om vi idag vet at dette ikke gir de beste betingelsene for læring. Vi har foreslått tre mulige årsaker til dette: Fordi det er det vi kan, Fordi jeg ikke har tid til annet eller Fordi naturfag og realfag er "annerledes".

Med Fagfornyelsen og nye læreplaner på vei, får vi håpe at ting endrer seg. Den nye læreplanen for naturfag er gjennomsyret av "aktive verb" - det er helt klart at elevene ikke lenger skal være passive mottagere av lærerens undervisning. Vi antar at det dermed blir mer fokus på hvordan elevene lærer, og krysser fingrene for at skolen går inn i en spennende utvikling.

Tidligere innlegg i denne serien:

Det store mysteriet: 1. "Fordi det er det vi kan"?

Det store mysteriet: 2. "Fordi jeg ikke har tid til annet"?

Det store mysteriet: 3. "Fordi realfag og natufag er "annerledes""?

Det store mysteriet: 3. "Fordi realfag og naturfag er annerledes"?

"Det store mysteriet"

Hvorfor holder vi sånn fast ved lange lærerforedrag og oppgavearbeid i skolen? Dette har vært et stort mysterium for oss, og var et viktig underliggende spørsmål da vi skrev vår første bok om engasjerende teoriundervisning. I denne lille serien vil vi dele noen tanker om hvorfor det er slik at lange lærerforedrag og oppgavearbeid ofte står så sentralt. Som lærere formes vi både av våre erfaringer gjennom utdanning og arbeidet i skolen. Og hvordan vi tenker påvirker hvilke valg vi gjør i klasserommet. Dette er det tredje innlegget i serien - de to første finner du her:

• Det store mysteriet: 1. "Fordi det er det jeg kan"?
• Det store mysteriet: 2. "Fordi jeg ikke har tid til annet"?

Litt recap først: Egne erfaringer og lesing i pedagogisk litteratur

Som nyutdannede lærere følte vi sterkt på at disse undervisingsmetodene som vi selv drev med i teoritimene - "læreren snakker" og oppgavearbeid - ikke fungerte særlig bra for mange elever. Vi var alltid godt forberedt, men timene ble ensformige, og få av elevene var særlig engasjerte. Det måtte da finnes andre muligheter? Og så var vi i gang!

Det at elevene ikke ble engasjerte av vår velforberedte undervisning burde heller ikke være noen overraskelse. Helt etter boka, fant vi ut da vi leste litt i skoledokumenter og pedagogiske litteratur. For eksempel fant vi i Kvalitetsutvalgets rapport I første rekke fra 2003 at læringen er en aktiv prosess som skjer hos eleven, og som læreren kan gjøre mye for å legge til rette for. Her blir det også sagt med rene ord at monotone lærerforedrag kan stenge for både motivasjon og læring. Ikke vanskelig å finne gode grunner for å endre på praksis, altså!

Hvorfor holder vi fast ved lærergjennomgang og oppgavearbeid? 

Ut fra undersøkelser, media og utsagn fra lærere og elever virker det som om lange lærerforedrag og oppgavearbeid har en stor plass også i dagens skole. Slik var det da vi selv var elever, men det begynner å bli noen år siden. Vi undrer oss over hvorfor det fortsatt er slik. Hvorfor fører ikke det vi vet om læring i dag til større endringer? At elevene trenger å være aktivt deltagende i det som foregår er rett og slett ikke lenger ny informasjon.

I de første innleggene i denne serien foreslo vi "Fordi det er det jeg kan" og "Fordi jeg har ikke tid til annet"som mulige årsaker til mye lærerforedrag i skolen. Nå vil vi foreslå en tredje mulighet.

Forskjellen på "lærergjennomgang" og "lærerforedrag"

Og bare for å være helt tydelige: Vi har stor sansen for lærerforedrag, og har brukt det mye selv. For oss er "lærerforedrag" avgrenset til gjerne maks 20 minutter, og ofte konsentrert om hovedtrekk og sammenhenger. Elevene vet at det finnes en tidsplan, og hva vi skal gå over til etterpå. 

Tidligere kunne vi bruke vesentlig mer tid på å få gått igjennom alt eller forklart alle detaljer, en mer utflytende aktivitet hvor læreren og et par ivrige elever var de aktive deltagerne og hvor det var lett for elevene å melde seg ut av det som foregikk. Dette er mer det vi kaller "lærergjennomgang" eller laaange lærerforedrag, og vårt inntrykk er at elevene ofte kaller dette for "læreren snakker". 

Fordi realfag og naturfag er "annerledes"?

Vi ser altså en tredje mulighet til at lærergjennomgang og oppgavearbeid står så sterkt i vårt eget fag naturfag. Kan det være slik at vi alle - ikke bare realfagslærere - tenker at realfag og naturfag er "annerledes" enn andre fag, og at de dermed faktisk "må" undervises på den gammeldagse måten? At ny kunnskap om læring derfor ikke gjelder disse fagene? Litt om hvorfor vi har dette inntrykket:

• Fakta og riktige svar: Det finnes kanskje en holdning om at realfag består av fakta og riktige svar, og at det er viktig at alt dette blir presentert for elevene på en oversiktlig måte. En overlevering av fakta etc som gjøre lærergjennomgang av lærestoff svært aktuelt. 

• Lite fokus på undervisningsmetoder: Fra systemets side har det vært lite fokus på alternative undervisningsmetoder innen realfag og naturfag, både innen lærerutdanning og gjennom kursing av lærere, hvor det er det faglige som står i sentrum. Vi har inntrykk av at alternative undervisingsmetoder generelt får mer plass innen andre fag, og vi tror at dette kan bygge opp under denne "annerledesheten" til naturfag og de realfagene.

• Tungt og kjedelig!: Tanken om at realfag og naturfag er litt tunge og kjedelige, og dermed lite tilgjengelig for mange, synes å være litt akseptert - i betydningen sånn er realfag, liksom! Hvis elevene har negative erfaringer fra tidligere naturfagundervisning, har de kanskje lave forventinger til at naturfag kan være noe annet - og godtar lange lærerforedrag som sentral undervisningsmetode. 

• Skjønner ingenting av realfag!: Realfag og naturfag er det liksom helt ok at man ikke skjønner noe av, og både andre lærere på lærerrommet eller ressurssterke folk i beste sendetid på TV kan godt skryte av at de ikke skjønte noe som helst av disse fagene. Man er jo ikke helt nerd, liksom! Vårt inntrykk er at realfag får en spesiell rolle her.

Vi tror at måten disse fagene ofte formidles på - med lange lærerforedrag og oppgavearbeid som sentrale arbeidsmåter - gjør at det tunge og ensformige formidles som en del av fagene. At naturfag og realfag er tungt og kjedelig. Vi tror ikke at det må være slik!

Og snart kommer Fagfornyelsen...

Med Fagfornyelsen og nye læreplaner på vei, får vi håpe at ting endrer seg. Den nye læreplanen for naturfag er gjennomsyret av "aktive verb" - det er helt klart at elevene ikke lenger skal være passive mottagere av lærerens undervisning. Igjen får man håpe at ikke lærerne skal fikse dette alene! Vi kommer tilbake til flere tanker rundt dette senere i det neste - og siste - innlegget i denne serien.

Tidligere innlegg i denne serien:

• Det store mysteriet: 1. "Fordi det er det jeg kan"?
• Det store mysteriet: 2. "Fordi jeg ikke har tid til annet"?

Det store mysteriet: 2. "Fordi jeg ikke har tid til annet"?

"Det store mysteriet"

Hvorfor holder vi sånn fast ved lange lærerforedrag og oppgavearbeid i skolen? Dette har vært et stort mysterium for oss, og var et viktig underliggende spørsmål da vi skrev vår første bok om engasjerende teoriundervisning i 2007. I denne lille serien vil vi dele noen tanker om hvorfor det er slik at lærerforedrag og oppgavearbeid ofte står så sentralt. Som lærere formes vi både av våre erfaringer gjennom utdanning og av arbeidet i skolen. Og hvordan vi tenker, påvirker hvilke valg vi gjør i klasserommet.

Dette er det andre innlegget i serien - det første innlegget, "1. Fordi det er det vi kan?", finner du her.

Egne erfaringer og lesing i pedagogisk litteratur

Som nyutdannede lærere følte vi sterkt på at disse undervisingsmetodene som vi selv drev med i teoritimene - "læreren snakker" og oppgavearbeid - ikke fungerte særlig bra for mange elever. Vi var alltid godt forberedt, men timene ble ensformige, og få av elevene var særlig engasjerte. Det måtte da finnes andre muligheter? Og så var vi i gang!

Det at elevene ikke ble engasjerte av vår velforberedte undervisning burde heller ikke være noen overraskelse. Helt etter boka, fant vi ut da vi leste litt i skoledokumenter og pedagogiske litteratur. For eksempel fant vi i Kvalitetsutvalgets rapport I første rekke fra 2003 at læringen er en aktiv prosess som skjer hos eleven, og som læreren kan gjøre mye for å legge til rette for. Her blir det også sagt med rene ord at monotone lærerforedrag kan stenge for både motivasjon og læring. Ikke vanskelig å finne gode grunner for å endre på praksis, altså!

Hvorfor holder vi fast ved lærergjennomgang og oppgavearbeid? 

Ut fra undersøkelser, media og utsagn fra lærere og elever virker det som om lange lærerforedrag og oppgavearbeid har en stor plass også i dagens skole. Slik var det da vi selv var elever, men det begynner å bli noen år siden. Vi undrer oss over hvorfor det fortsatt er slik. Hvorfor fører ikke det vi vet om læring i dag til større endringer? At elevene trenger å være aktivt deltagende i det som foregår er rett og slett ikke lenger ny informasjon.

I det første innlegget i denne serien foreslo vi "Fordi det er det jeg kan" som mulig årsak til mye lærerforedrag i skolen. Nå vil vi foreslå en annen mulighet.

"Fordi jeg ikke har tid til annet"?

Lærerforedrag og oppgavearbeid er godt kjente arbeidsmåter for lærere. Med stadig mer administrasjon og kontrollrutiner for den enkelte lærer har det blitt mindre tid til å forberede den daglige undervisningen. Ekstra planlegging eller det å finne fram til alternative arbeidsmåter krever kanskje tid som lærerne ikke har?  Kanskje har lærerne ikke tid til noe annet enn å fortsette på "gammel-måten", og kanskje er dette en viktig årsak til at lange lærerforedrag og oppgavearbeid fremdeles later til å stå såpass sterkt.

For det er jo ikke mye tid. Lærere har travle og krevende arbeidsdager - en haug av elever de skal være tilstede for, hele tiden nye timer som skal forberedes, og mange kolleger og møter å forholde seg til. Vi forstår godt at dette er en heftig kabal, som rett og slett ikke går opp. Det kan lett bli slik at man aksepterer at dette får være greit nok, jeg rekker ikke mer. Og lærerforedrag og standard oppgavearbeid kan vi!

Den danske pedagogen Knud Illeris skriver i sin bok Læring fra 2012 om flere grunnleggende misforståelser i forhold til læring og utdanning. En av disse går ut på at vi later som det er sammenfall mellom det som blir undervist og det som blir lært. Illeris hevder at selv om vi vet at dette er en misforståelse - vi har jo alle vært elever - så holder vi fast ved den fordi det er bekvemt. Han påpeker: "Det er bare noe av det som det blir undervist i, som blir lært, det er forskjellig hva hver enkelt lærer, det forekommer mye feillæring, og vi lærer også noe annet enn det som blir undervist". En konsekvens av denne misforståelsen, hevder Illeris, er at læreren ikke kan kritiseres så lenge det er undervist i det foreskrevne faglige innholdet, uansett hvordan undervisningen har foregått og uansett hva deltagerne har fått ut av det. For vår egen del husker vi lærerkolleger fra en del år tilbake som fikk det travelt med laaange lærerforedrag på slutten av året, men: "Jeg fikk i det minste gjennomgått alt!" Læreren har sin kontrakt med samfunnet som skal oppfylles, og tar ansvar ved å få gjennomgått det faglige stoffet. Så blir det mindre viktig om elevene falt helt av lasset eller aldri fikk koblet seg på - man kom i mål med pensum! Og vi fortsetter å holde fast ved den grunnleggende misforståelsen om at undervist = lært, selv om vi egentlig også vet at det ikke er sånn.

At null tid til overs kan føre til at vi lener oss for mye på lange lærerforedrag, kan vi altså på mange måter godt forstå. Og når lærerne får for liten tid til å forberede selve undervisningen, kan problemet også sees som en "system-ting". Er det for lite anerkjent at det faktisk tar tid å forberede god og engasjerende undervisning med elever som aktive deltagere? Det er synd hvis det hele blir opp til ildsjeler og lærere som bruker av fritiden sin.

Og snart kommer Fagfornyelsen...

Med Fagfornyelsen og nye læreplaner på vei, får vi håpe at ting endrer seg. Den nye læreplanen for naturfag er gjennomsyret av "aktive verb" - det er helt klart at elevene ikke lenger skal være passive mottagere av lærerens undervisning. Igjen får man håpe at ikke lærerne skal fikse dette alene! Vi kommer tilbake til flere tanker om akkurat dette senere i denne serien. Foreløpig gir vi ikke helt slipp på "det store mysteriet": Hvorfor holder vi fast ved lærergjennomgang og oppgavearbeid? Vi vil ta for oss enda en mulig årsak i neste innlegg!

Tidligere innlegg i denne serien:

1. Det store mysteriet: 1. "Fordi det er det vi kan?"

Det store mysteriet: 1. "Fordi det er det vi kan"?

"Det store mysteriet"

Hvorfor holder vi sånn fast ved lange lærerforedrag og oppgavearbeid i skolen? Når mange har påpekt at dette ofte ikke gir gode betingelser for læring. Og det er jo elevenes læring som er målet!

Dette har vært et stort mysterium for oss, og var et viktig underliggende spørsmål da vi skrev vår første bok om engasjerende teoriundervisning i 2007. I denne lille serien vil vi dele noen refleksjoner rundt hvorfor det er slik at lærerforedrag og oppgavearbeid ofte står så sentralt i skolen.

Egen erfaring og litt lesning i pedagogisk litteratur

Som lærere formes vi både av våre erfaringer gjennom utdanning og arbeidet i skolen. Og våre erfaringer påvirker hvilke valg vi gjør i klasserommet. Som nyutdannede lærere følte vi nemlig sterkt på at disse undervisingsmetodene som vi selv drev med i teoritimene - "læreren snakker" og oppgavearbeid - ikke fungerte særlig bra for mange elever. Vi var alltid godt forberedt, men timene ble ensformige, og få av elevene var særlig engasjerte. Det måtte da finnes andre muligheter? Og så var vi i gang!

Det at elevene ikke ble engasjerte av vår velforberedte undervisning burde heller ikke være noen overraskelse. Helt etter boka, fant vi ut da vi leste litt i skoledokumenter og pedagogiske litteratur. For eksempel fant vi i Kvalitetsutvalgets rapport I første rekke fra 2003 at læringen er en aktiv prosess som skjer hos eleven, og som læreren kan gjøre mye for å legge til rette for. Her blir det også sagt med rene ord at monotone lærerforedrag kan stenge for både motivasjon og læring. Ikke vanskelig å finne gode grunner for å endre på praksis, altså!

Hvorfor holder vi fast ved lærergjennomgang og oppgavearbeid? 

Ut fra undersøkelser, media og utsagn fra lærere og elever virker det som om lange lærerforedrag og oppgavearbeid har en stor plass også i dagens skole. Slik var det da vi selv var elever, men det begynner å bli noen år siden. Vi undrer oss over hvorfor det fortsatt er slik. Hvorfor fører ikke det vi vet om læring i dag til større endringer? At elevene trenger å være aktivt deltagende i det som foregår for å lære, er rett og slett ikke lenger ny informasjon.

"Fordi det er det vi kan"?

Kanskje en viktig årsak er at det er dette som lærerne kan? Det kan vi forstå som en god grunn til at mange lærere gjør som de gjør. Lærere gjør naturligvis som de har lært! Gjennom utdannelsen har det for mange av dagens lærere i stor grad vært lærerforedrag og egenarbeid med oppgaver o.l. Til og med studenter i dagens lektorutdannelse har fortalt oss at de opplever lite fokus på alternative arbeidsmåter i løpet av studiet - dette må studentene selv finne ut av. Selv opplevde vi også lite fokus på andre undervisningsformer i arbeidslivet, gjennom kurs for lærere. Akkurat som vi selv kjørte lærerforedrag og ganske standard oppgavearbeid fordi vi ikke visste noe annet, er det mange andre som gjør det samme. Det er helt forståelig.

Dessuten er det ofte slik at elevene etterspør læreforedrag, for eksempel fordi at det føles trygt. Kanskje fordi de føler at de får greie på hva læreren vil de skal kunne til neste prøve?

Vi er alle forskjellige, og vi synes det er naturlig at man som lærer gjør det man er trygg på. Kanskje også uansett hvordan det egentlig fungerer i klasserommet, fordi det i en hektisk lærerhverdag nødvendigvis blir en automatikk i hvordan man gjør ting. Det er også lett å forstå at vi som lærere kun forbereder med tanke på fag, og ikke på hvordan elevene bør arbeide for å lære - dersom det er dette som har hatt fokus både gjennom lærerutdannelsen og i arbeidslivet. Derfor vil vi ikke legge ansvaret på lærerne alene for at lærerforedrag og oppgavearbeid synes å være dominerende arbeidsmåte i skolen. Dette ser ut til å være en system-ting.

Og snart kommer Fagfornyelsen ...

Med Fagfornyelsen og nye læreplaner på vei, får vi håpe at ting endrer seg. Den nye læreplanen for naturfag er gjennomsyret av "aktive verb" - det er helt klart at elevene ikke lenger skal være passive mottagere av lærerens undervisning. Og vi håper at dette ikke blir noe som lærerne skal fikse alene! Vi kommer tilbake til flere tanker om akkurat dette senere i denne serien. Foreløpig gir vi ikke helt slipp på "det store mysteriet": Hvorfor holder vi fast ved lærergjennomgang og oppgavearbeid? Vi vil ta for oss enda et par mulige årsaker i kommende innlegg!

Hmm - hva tenker vi å blogge om i høst?

Etter en sommerferie er vi klare til blogge om naturfag og undervisning og læring igjen. Vi er nå inne i vårt fjerde år som "Engasjerende naturfag"-bloggere, og har fortsatt noe vi har lyst til å si og skrive om.

Så hva skal vi skrive om i år?

Nye arbeidsmåter

Vi har beskrivet ganske så mange arbeidsmåter etter hvert, både i bøkene våre og her på bloggen, men av og til kommer vi på nye også. De vil vi skrive om her, så klart!

Recaps

Arbeidsmåtene, som vi også kaller pedagogiske grep, går ikke ut på dato. De kan brukes på alt mulig av faglig innhold, og på alle fag og trinn, så en arbeidsmåte vi skrev om for to år siden er like aktuell i dag. Mange følgere setter også pris på å bli minnet på arbeidsmåter. Så recaps fortsetter vi med!

"Det store mysteriet"

Vi har noen tanker om undervisning og arbeidsmåter som vi vil komme tilbake til i en liten serie. Må bare tenke litt mer først!

Design av timer

Dette er en serie vi har hatt over litt tid, hvor vi viser hvordan vi kombinerer ulike arbeidsmåter til en undervisningsøkt, også sammen med vurdering for læring. 

Nye læreplaner skal inn i skolen

Gjennom Fagfornyelsen skal skolen videreutvikles, og dette synes vi det er interessant å tenke rundt. Våre arbeidsmåter vil være like aktuelle for de nye læreplanene, og dette vil vi nok mene noe om!

Har DU noen innspill?

Alltid interessant å høre hva dere følgere mener, så kom gjerne med innspill. Hva synes DU det er interesant å lese om? Hva gir DEG inspirasjon?

Hvilke arbeidsmåter vi velger har noe å si!

Som naturfaglærere ønsker vi gjerne å engasjere elevene i de spennende temaene i faget, men det er ikke alltid at vi treffer med undervisningsoppleggene våre. Uten at planene våre nødvendigvis var dårlige, for det er et faktum at noen klasser eller enkeltelever kan være krevende å nå. Så er det også moro de gangene vi føler at noe virkelig treffer!

Ikke nødvendigvis noe galt med lærerforedrag i seg selv, men da vi selv begynte å arbeide som lærere i videregående skole, befant vi oss nok her for mye av tiden. Fordi vi visste altfor lite om mulighetene som fantes.
(Foto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com)

Vi trengte å utvide vår pedagogiske verktøykasse!

Med Engasjerende naturfag er vi spesielt opptatt av teoriundervisningen. Ikke fordi at ikke andre områder av naturfagene er viktige, men fordi vi selv i de første årene som naturfaglærere opplevde at vi visste altfor lite om hvordan vi kunne variere teoriundervisningen og engasjere elevene mentalt i det som foregikk. Vi opplevde at vi hadde for for få verktøy i vår pedagogiske verktøykasse, og syntes det var vanskelig å finne innspill om dette. Vi trengte rett og slett flere arbeidsmåter!

Når elevene får snakke fag med egne ord i ulike arbeidsmåter, arbeider de aktivt med egen forståelse.
(Foto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com)

Elevene sitter mye - i time etter time, dag etter dag, uke etter uke. Mange elsker å få muligheten til å bevege på seg litt også i teoritimene - for eksempel bruke kroppen til å gi svarsignaler i 1,2,3,4,5-quiz.

Når måle er at elevene skal LÆRE

Etter hvert vet man mye om dette: For at elever skal lære, må de forholde seg aktivt til fagstoffet på ulike måter, ved å bruke ulike læringsstrategier. For eksempel ved å snakke fag, organisere kunnskap, samarbeide med andre, skrive fag med egne ord, sjekke sin forståelse, presentere fagstoff for andre i uformelle settinger og så videre - det finnes massevis av muligheter!  Og lærerforedrag kan fint inngå i dette - vi har ikke sluttet med å gjennomgå teoristoff for elevene. Vi bare gjør det i mindre omfang enn tidligere, og legger større vekt på varierte arbeidsmåter i teoriundervisingen. Dette er ikke komplisert, og hvemsom helst kan gjøre det samme dersom de har lyst.

Og noe vi virkelig har oppdaget gjennom disse årene: Nå elevene får bruke sine kunstneriske og kreative evner, er det ikke grenser for hva de kan få til! Her en celle, som ble laget av en gruppe på vgs - med en eske, alu-folie og litt frukt. Lekkert!

"Du lærer'n - det her var skikkelig kult!"

For oss som naturfaglærere har det vært spennende og motiverende å se at hvilke måter vi arbeider med fagstoffet på i klasserommet har mye å si – for elevers interesse, motivasjon, engasjement og læring. Når Petter på vei ut av klasserommet, sier til deg at «Det her var skikkelig kult!», eller du hører Silje si til en klassekamerat at «Jeg har begynt å like å ha naturfag, faktisk!», vet du at det har skjedd noe bra.

"Naturfag på ekte - fire eksempler

Siden høsten 2018 har vi lagt ut fire innlegg i vår serie "Naturfag på ekte". Her har vi vist konkrete eksempler på hvordan vi kan involvere elevene i mange ulike opplevelser som ofte kommer naturen, samfunnet og lokalbedrifter til gode. 

Det er nemlig slik at elever ofte arbeider med oppgaver eller gjøremål som de ikke kan se direkte nytte av. Derfor sliter noen med å oppleve at faget er relevant for dem. I tillegg kan det av og til virke som om oppgavene er konstruert bare for at elevene skal ha noe å holde på med, og mange elever strever med å se noen mening i dette. 

Arbeidsmåten Naturfag på ekte tillater elever å engasjere seg i en reell og viktig problemstilling i lokalsamfunnet. Det elevene gjør har en "ekte" effekt, og læreren trenger ikke å argumentere for relevansen for faget når elevene opplever at de faktisk bidrar til å forbedre nærmiljøet. Samtidig er fokuset på kompetansemål i faget.

Her finner du lenker til alle de fire innleggene i denne serien:

• Naturfag på ekte: 1. Vi rydder stranda vår!

• Naturfag på ekte: 2. Se etter lokalt samarbeid!

• Naturfag på ekte: 3. Lyseslukking på Earth Day!

• Naturfag på ekte: 4. Case for bedrift

Øvelse gjør mester!

Det tar bestandig litt ekstra tid å utvikle opplegg som dette. En lærer kan ikke gjøre slikt arbeid alene uten at skolen involveres og støtter opp. Positive erfaringer kan uansett gi inspirasjon til å forbedre opplegget for neste kull elever. Ting blir ikke nødvendigvis perfekt i første runde. Også her er det slik at øvelse gjør mester. Og kanskje kan flere lærere kan samarbeide? Og ikke minst - se etter muligheter for din egen klasse eller skole. Det vi har vist i denne serien er jo bare fire eksempler på hvordan vi kan gi elevene "ekte" opplevelser i naturfag - som et alternativ, eller supplement, til mer tradisjonell teoriundervisning.

Gevinsten er engasjerte elever, som får en opplevelse de vil huske - en opplevelse som kanskje endrer deres forhold til naturfag eller realfag. Slik det ofte er når vi får "naturfag på ekte".

Lykke til!

Litt rom for "barnslighet" - i alle aldre!

Når tjueåringer får et klistremerke på labrapport-samlingen sin

Tidlig i min jobb som lærer oppdaget jeg elevenes glede over klistremerker. De som hadde alt på plass i sine labrapport-samlinger, fikk den tilbake med et klistremerke på forsiden - og alle klistremerkene var ulike. Og så gøy de syntes det var! "Jeg fikk en sommerfugl - hva fikk du!",  "Å seee, jeg elsker gresshopper!" Og så videre. God stemning i klasserommet, og dette var påbygningselever på rundt 20 år. Det samme skjedde med voksne elever og med 16-åringer. Vi tror at dette er enkle små gleder som det er lett å tenke at elevene vokser fra, men sånn er det altså ikke, etter vår erfaring. Så vi tror det er lurt å gjøre rom for litt såkalt "barnslighet" på de høyere skoletrinnene også!

Hva med julepregede oppgaveark?

Det kan bli nok jul i desember, men man kan jo prøve seg på julepregede oppgaveark. Samme oppgave, men skrevet ut på fargede ark og klippet som en stjerne, et hjerte eller et juletre. Noe elevene kan smile litt av, eller de glede seg over en kul farge. For noen elever kan småting som dette gjøre en virkelig forskjell. Og mange setter pris på at læreren har tatt seg tid til en slik liten greie. Som mange voksne tror er ubetydelig - men som ofte viser seg å ikke være det!

Når elevene får bruke sin kreativitet...

Ja, da kan hva som helst skje! De første gangene vi slapp elevene løs på arbeidsmåten Kreative produkter, se her og her, fikk vi ofte regelrett hakeslipp. Elevene kom på kreative visualiseringer som vi aldri selv ville tenkt på, de sto der og strålte når de stolt viste fram produktene sine - og nye elever sto fram som aktive deltagere naturfagtimen.

Og til dere lærere som tenker at "dette er nok ikke noe for meg, for jeg er ikke så kreativ på den måten, jeg!": Ikke noe problem, for her er det elevenes egen kreativitet som skal jobbe!

Noen glimt fra mange år med elevers kreative utfoldelse in naturfagtimene 

Jeg kan enda huske elevene som stolt viste fram sin hjemmebakte cellemodell -
de hadde nemlig valgt å gjøre jobben hjemme!

Når en elev stiller seg inni et stretchlaken,
kan resten av gruppa bruke lakenet som en slags flannellograf fra gamle dager. Dette skjedde for over ti år siden, og det var bare flaks at læreren hadde med fotoapparat den dagen.

En gruppe gutter var fornøyde med at de fikk fram spiralformen i DNA-molekylet. De hadde snekret et slags stativ hjemme, og det var bare ikke bare enkelt å få med alt på skolen for å vise fram. Svarte hjemmesydde stoffpølser ble gjort passe stive ved hjelp av sammenkrøllede papirkuler.

En bakterie-celle kan selvfølgelig visualiseres ved hjelp av en gammel støvel!

Tekno-celler er også en mulighet!

Og den aller beste pizzaen er kanskje en cellepizza?

Og til dem som tror at dette må da ta masse tid fra annet faglig arbeid, og kreve mye forberedelser fra læreren: Svaret er nei på begge deler. Laging og presentasjoner kan avvikles innenfor en dobbelttime, slik som vi beskriver denne arbeidsmåten - se lenker øverst i teksten. Læreren styrer rammene og tiden, men det er elevene som gjør resten av jobben. For ikke å snakke om alt det andre vi oppnår: Her får elevene være kreative og kjenne på skapergleden når de får de gode ideene, og gleden ved å klare noe sammen. Vi har sett mange eksempler på ivrig engasjement i Kreative produkter, og det har stor verdi i et fag som mange elever ser på som tungt og kjedelig.

Har du selv gjort lignende "kreative" erfaringer i klasserommet? Del gjerne i kommentarfeltet!