Blogglistenhits

søndag 28. oktober 2018

Når elevene får bruke sin kreativitet...

Ja, da kan hva som helst skje! De første gangene vi slapp elevene løs på arbeidsmåten Kreative produkter, se her og her, fikk vi ofte regelrett hakeslipp. Elevene kom på kreative visualiseringer som vi aldri selv ville tenkt på, de sto der og strålte når de stolt viste fram produktene sine - og nye elever sto fram som aktive deltagere naturfagtimen.

Og til dere lærere som tenker at "dette er nok ikke noe for meg, for jeg er ikke så kreativ på den måten, jeg!": Ikke noe problem, for her er det elevenes egen kreativitet som skal jobbe!


Noen glimt fra mange år med elevers kreative utfoldelse in naturfagtimene 


Jeg kan enda huske elevene som stolt viste fram sin hjemmebakte cellemodell -
de hadde nemlig valgt å gjøre jobben hjemme!


Når en elev stiller seg inni et stretchlaken,
kan resten av gruppa bruke lakenet som en slags flannellograf fra gamle dager. Dette skjedde for over ti år siden, og det var bare flaks at læreren hadde med fotoapparat den dagen.

En gruppe gutter var fornøyde med at de fikk fram spiralformen i DNA-molekylet. De hadde snekret et slags stativ hjemme, og det var bare ikke bare enkelt å få med alt på skolen for å vise fram. Svarte hjemmesydde stoffpølser ble gjort passe stive ved hjelp av sammenkrøllede papirkuler.

En bakterie-celle kan selvfølgelig visualiseres ved hjelp av en gammel støvel!


Tekno-celler er også en mulighet!

Og den aller beste pizzaen er kanskje en cellepizza?

Og til dem som tror at dette må da ta masse tid fra annet faglig arbeid, og kreve mye forberedelser fra læreren: Svaret er nei på begge deler. Laging og presentasjoner kan avvikles innenfor en dobbelttime, slik som vi beskriver denne arbeidsmåten - se lenker øverst i teksten. Læreren styrer rammene og tiden, men det er elevene som gjør resten av jobben. For ikke å snakke om alt det andre vi oppnår: Her får elevene være kreative og kjenne på skapergleden når de får de gode ideene, og gleden ved å klare noe sammen. Vi har sett mange eksempler på ivrig engasjement i Kreative produkter, og det har stor verdi i et fag som mange elever ser på som tungt og kjedelig.

Har du selv gjort lignende "kreative" erfaringer i klasserommet? Del gjerne i kommentarfeltet!

søndag 21. oktober 2018

Naturfag på ekte: 2. Se etter lokalt samarbeid!



Vi husker den gangen naturfagelevene skulle kartlegge skyer for at NASA skulle kalibrere satelitter. Entusiasmen var stor blant elevene, de tok oppgaven på alvor og samtlige stilte opp på riktig tidspunkt for å være med. Dette var definitivt "Naturfag på ekte", og kanskje hadde også koblingen til selveste NASA en spesiell appell? Det finnes også andre muligheter for ulike typer registreringer osv via nettet, men hvorfor ikke også se etter lokale samarbeidspartnere?

Å jobbe med oppgaver fra boka er en kjent arbeidsmåte, og mange elever trives med å jobbe med oppgaver. Oppgavene er relatert til teori, men ikke alltid direkte til elevenes opplevelser. Ungdom vil gjerne delta i samfunnet, bidra med noe. De blir stolte dersom noe de har jobbet med faktisk blir brukt - at de har vært med på å løs et konkret problem.

Hva med å jobbe med en reell utfordring i nærmiljøet? Ta kontakt med en forening, et museum, en høyskole/et universitet eller noe annet i nærmiljøet. Målet er å finne et konkret problem eller en utfordring der elevene kan bidra. Vår erfaring er at man blir godt mottatt - det er ikke ofte slike organisasjoner får denne typen henvendelse.

Man kan jobbe med flere relevante kompetansemål gjennom lokalt samarbeid. For eksempel er biologisk mangfold, bærekraftig utvikling og forskerspiren ofte relevante kompetansemål. Noen ganger er det lett å se hvordan man skal jobbe med kometansemål gjennom å arbeide med en reell utfordring i nærmiljøet. Andre ganger er det litt mer krevende å organisere arbeidet slik at fokuset blir nettopp på kompetansemål i faget.



Et lokalt muesum kan være en mulig for "ekte" naturfag-arbeid, og rundt om i landet finnes det et helt spekter av små og store museer.



Hvordan komme i gang? 


  • Finnes det en astronomisk forening som trenger hjelp til å lage en event? Når skjer det noe spennende på himmelen, som dere kan lage noe rundt?

  • Kanskje et museum trenger hjelp til å kartlegge noe? Kanskje noe skal telles eller følges med på? Det kan være et naturhistorisk museum, et arkeologisk museum, eller noe annet. Kanskje de har et relevant prosjekt, som klassen din - eller skolen - kan henge seg på?

  • Noen steder finnes det foreninger som prøver å hjelpe truede dyrearter - kanskje elevgrupper kan lage informasjonsbrosjyrer om viktigheten av dette arbeidet? 

  • Finnes det en lokal bedrift, som for eksempel gjør noe kjemirelatert eller for eksempel produserer noe annet realfagsrelatert, som solcellepaneler? Noen bedrifter tar i mot klasser på besøk, og kanskje de kan trenge en informasjonbrosjyre om bedriften sin for en ung målgruppe? Hvordan kan bedriftens arbeid gjøres interessant og med tilgjengelig for disse?



Tips


  • Finn en begrenset oppgave som er godt definert. Elevene skal kunne gjennomføre arbeidet uten at det tar for stor plass i faget. Målet for arbeidet må være godt definert, slik at elevene kan komme raskt i gang. 

  • La elevene være med å bestemme hvordan de skal jobbe, det bidrar til at de får eierskap til produktet. Kanskje kan de også sette et kreativt preg på prosjektet?

Dette er andre innlegg i vår serie "Naturfag på ekte". Tidligere har vi skrevet "Vi rydder stranda vår", se her.


NASA-oppdraget som vi fortalte om i starten av dette innlegget kan nok  høres litt ekstra tiltrekkende ut for elever, men vi har selv erfart at det kan finnes av massevis av muligheter til å finne spennende samarbeid med lokale aktører. 



søndag 7. oktober 2018

Å tenke, lytte og snakke i en Sokrates-sirkel


Denne arbeidsmåten er kjent fra litteraturen som Socrates seminar, og vi har selv valgt å kalle den for Sokrates-sirkel på norsk.


Helt kort om det som skjer i en Sokrates-sirkel


Elevene sitter på stoler i to sirkler, en indre og en ytre. Slik:




Dette er altså en Sokrates-sirkel, og følgende skjer underveis i denne arbeidsmåten - flere detaljer kommer lenger ned i dene teksten:

  • I den innerste sirkelen: En elev stiller et spørsmål til gruppa, en annen elev svarer, en tredje tenker høyt på det den andre eleven sa. Og så videre.
  • I den ytterste sirkelen: Disse elevene skal bare observere det som foregår i den indre sirkelen. De tar notater og følger med på kroppsspråket, men får ikke lov til å si noe.

Sokrates-sirkel er dialog om ideer, det er å stille spørsmål og sammen lete etter svar - på en systematisk måte. Det finnes ingen definerte roller, bortsett fra den som er gitt av indre eller ytre sirkel. Det som foregår i den indre ringen er ikke en debatt, men en dialog der elevene sammen prøver å forstå noe, se noe fra flere perspektiver og få en dypere forståelse for et tema. 

Etter ca 10 minutter stopper læreren samtalen. Den ytre ringen gir tilbakemeldinger, mens den indre ringen er helt stille. De har ikke lov til å kommentere det den ytre ringen sier. Så bytter elevene plasser, slik at den ytre sirkelen blir den indre, og omvendt.


Eksempler på tema som kan egne seg for en Sokrates-sirkel i naturfag:

  • Kloning av kjæledyr
  • Dyrkning av vev på laboratoriet som skal erstatte kjøtt på matbordet
  • Tilgang til vann, eller eventuelt overflod av vann i et konkret område
  • Luftforurensning i en konkret storby


Innerste sirkel er på plass!
(Foto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com)



Hva skal elevene snakke om?

Elevene får en tekst, noen bilder eller ser en film i timen før de skal ha Sokrates-sirkelen. Elevene noterer også ned noen spørsmål om ting de lurer på, og her skal det være like mange åpne spørsmål som spørsmål med fasit. Lekse blir å tenke gjennom det de har sett eller lest, og analysere det. De kan gjerne lese det en gang til, eller lete opp litt mer informasjon om temaet. 

Første gang med Sokrates-sirkel kan det hende at noen elever synes det er vanskelig å finne på spørsmål. Læreren kan sette dem i gang med å si at de skal notere det de selv tror de har forstått og det de lurer på, og også hva de synes er interessant med temaet. Er det noen emner som de tenker kanskje kommer på prøven eller de vil ha behov for i et prosjekt eller i en lab-rapport? Er det noe i det aktuelle temaet som de bekymrer seg over? Hvorfor? Ved å tenke rundt dette vil elevene komme fram til noen spørsmål, og kunne delta aktivt i Sokrates-sirkelen.



I litteratur og på nett kalles denne arbeidsmåten ofte for Socrates seminar. Vi velger å kalle den for Sokrates-sirkel på norsksiden vi opplever "seminar" som et litt utdatert og derfor lite konkret ord på norsk.
(Foto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com)



Hva er lærerens rolle?


  • Valg av stoff. Lærere velger en tekst /bilder/film innenfor et tema som klassen arbeider med. En god tekst kan gjøre at elevene lurer på noe eller blir litt bekymret over ting det kanskje ikke finnes fasit på. Etter en virkelig vellykket Sokrates-sirkel sitter elevene igjen med flere spørsmål enn de hadde før de brukte denne arbeidsmåten. 

  • Organisering. På selve dagen for Sokrates-sirkelen deler læreren klassen i to tilfeldige grupper. Gulvet i klasserommet ryddes ved å dytte pultene ut til sidene. Den indre sirkelen sitter på gulvet, og den ytre på stoler, eller alternativt den indre på puter og den ytre på stoler. Det viktigste er at den ytre sirkelen har god sikt, for å få med seg det som skjer i den indre sirkelen. 

  • Underveis. Læreren sitter underfor den indre sirkelen. Mens sirkelen er i gang, skal oppmerksomheten ikke rettes mot læreren. Det eneste læreren skal gjøre, er å hjelpe elevene å holde fokuset på samtalen og stille oppklaringsspørsmål. Det er viktig at det er elevene selv som styrer samtalen og stiller spørsmål. Læreren griper ikke inn for å endre retning på samtalen. Læreren sier heller ingenting om hvilke spørsmål eller kommentarer som var gode. Elever får hverken ros, oppmuntring eller kritikk, da en Sokrates-sirkel handler om prosess.



Hvordan få en Sokrates-sirkel til å fungere?


  • Regler og tidsbruk. Læreren må være tydelig på reglene som gjelder. Læreren passer også tiden, og gir beskjed om hva elevene skal gjøre.
  • Forberedelser. Elevene må forberedes første gang de skal gjøre en Sokrates-sirkel. Hvordan skal de analysere teksten/filmen? Læreren må forklare hvordan spørsmålene til den indre sirkelen skal være, og hvordan den ytre ringen skal gi tilbakemelding. Siden alle elevene skal ha begge rollene, vil alle være interessert i begge disse.
  • Elevenes roller. Målet er å få elevene til å forstå at de skal finne ut av noe sammen, tenke høyt og lære av hverandre. Elevene skal støtte og hjelpe hverandre, gjerne utfordre hverandres tanker og argumenter, men på en ordentlig og real måte. Ulike perspektiver skal få komme fram. Ingen prøver å overtale hverandre til å mene noe annet, og det er ikke mulig å "vinne". Sammen leter man etter dypere forståelse av et emne, og ved slutten av arbeidsmåten har man øvd på å lese kritisk, snakke fag med egne ord, tenke kritisk og se sammenhenger. Hvis en Sokrates-sirkel fungerer godt, vil klassen bli mer sammensveiset.



Hva skal elevene i den ytre sirkelen gi tilbakemeldinger på?


Eksempler på hva den ytre ringen kan kommentere - og vis gjerne elevene disse eksemplene på forhånd, slik at de kan være en hjelp underveis:

  • Klarte elevene i den indre ringen å holde seg til temaet?
  • Virket det som elevene var forberedt?
  • Viste de respekt for hverandre?
  • Observerte du aktiv lytting?
  • Hvilket spørsmål var mest interessant?
  • Hva var den mest interessante ideen som kom fram?
  • Hva var det beste du observerte?
  • Hva var det mest bekymringsfulle som du hørte?
  • Er det noe som kan gjøres med det som bekymret det?

Denne umiddelbare tilbakemeldingen fra den ytre sirkelen er absolutt vurdering for læring i det at elevene selv er med på å vurdere arbeidet underveis. Elevene som gir tilbakemelding, blir etterpå de som selv skal evalueres. Dette bidrar til at elevene tar oppgaven på alvor, samtidig som de er greie med hverandre. De eventuelle negative tilbakemeldingene setter mottakerne ekstra fokus på når plassene byttes, og den indre ringen selv blir den ytre og selv skal gi tilbakemelding. 



Hvorfor bruke Sokrates-sirkel som arbeidsmåte?


Her er det bare å liste opp:

  • Elevene må øve på samarbeid, dybdelæring og å se noe fra flere perspektiver. 
  • En Sokrates-sirkel bidrar til kritisk lesing og tenking, får elevene til å snakke fag med egne ord og bidrar til å utvikle måten de skriver på.
  • Elevene får eierskap til ideer og tanker, ved at de utarbeider egne spørsmål og tenker høyt sammen med andre.
  • Elevene oppdager at det ikke alltid finnes fasit, og at det noen ganger er viktigere å stille riktig spørsmål enn å ha riktige svar. Kanskje oppdager de at klassekameratene har interessante tanker, og at de sammen kan komme fram til noe de vanskelig kunne klart alene.
  • Etter å ha gjort noen Sokrates-sirkler, vil mange elever erfare at det etter hvert blir lettere å snakke høyt og dele tanker. Gradvis vil denne arbeidsmåtene bidra til at elevene blir flinkere til å resonnere og tenke logisk.

Kanskje Sokrates-sirkel kan være interessant å teste ut i din egen klasse?
Lykke til!


En spesiell takk til Bente Skartveit og Margrethe Aas Johnsen, norsklærere ved Stavanger katedralskole, som introduserte oss for Sokrates-sirkler.

Kilde: Socratric Circles: fostering critical and creative thinking in middle and high school, av Matt Copeland, Stenhouse Publishers, 2005.




onsdag 3. oktober 2018

Bok-inspirasjon!

Her ser det ut som en hel haug - men TRE bøker har det faktisk blitt!

På våre Engasjerende naturfag-foredrag rundt om i landet, er det alltid noen lærere som forteller oss at de har kjøpt en eller flere av bøkene våre, og aktivt brukt dem til å utvikle sin egen undervisning. Til og med Levende naturfag, som kom ut for elleve år siden, er fortsatt i bruk!

For oss forfatterne er det alltid moro å høre slike historier. Noe av motivasjonen vår for å skrive disse bøkene har nettopp vært at vi ønsket å vise fram mange enkle og konkrete arbeidsmåter som var lette å ta i bruk i en travel lærerhverdag. Som lærere erfarte vi nemlig selv at hvordan vi underviste skapte ny inspirasjon - både hos elevene og hos læreren!