Blogglistenhits

onsdag 30. november 2016

Elevene lager en quiz - og kanskje et "kunnskapens juletre"?

Ikke bare må elevene lære seg hva et fagord betyr – det er også viktig å kunne bruke disse fagordene. For eksempel ved å lage sine egne setninger hvor fagordene inngår i en sammenheng. Dette kan til slutt bli til en quiz for hele klassen, og kanskje et "kunnskapens tre" med desember-preg til slutt.
For eksempel slik:
  • Elever deles inn i par. 
  • Læreren deler ut en lapp med to fagbegrep til hvert par. Hvis du har 15 par elever, så kan du ha totalt 20 fagbegrep på lappene – noen par vil få noen av de samme fagbegrepene. Elevparene må også få utdelt fire blanke lapper hver.
  • Parene får beskjed om å sette hvert av sine to fagbegrep inn i to eller tre ulike setninger. Dette er setninger som elevene selv lager, og de må være slik at dersom man fjerner fagbegrepet, så skal andre kunne gjette hvilket fagbegrep som blir beskrevet.  Feks. dersom to elever får fagbegrepet translasjon fra naturfag på Vg1:


    1. I proteinsyntesen foregår transkripsjon i cellekjernen, mens ________ foregår på ribosomet.
    2. I ____________ blir kodoner/tripletter lest av, og en t-RNA med riktig anti-kodon og en aminosyre hentes inn.

  • Elevparene skriver hver av setningene på en av lappene siden, og skriver i tillegg riktig fagbegrep på baksiden av lappene sine:



  • For å øve litt til quiz’en kan man la elevparene teste hverandre litt, for eksempel ved at to og to par går sammen eller ved at alle parene sirkulerer litt og tester andre par. Her vurderer læreren hva som vil fungere i den enkelte klassen, for det er viktig at slik deling fremdeles bevarer fokus på fag og ikke sklir ut.
  • Etter et visst antall minutter samler læreren inn alle setningene og bruker dem i en quiz for hele klassen. For eksempel velges 10 – 15 setninger ut, og de må gjerne være fra alle de ulike parenes lapper. Setningene leses høyt, og elevparene gjetter hvilket fagbegrep som skal brukes i setningene. 
  • Etterpå kan læreren høre med elevene om hvor vanskelig dette var, eller om det er noen ord eller begreper som er spesielt vanskelige.

Det kan også være fint å bruke setningene til noe mer, slik at elevene kan se på dem flere ganger. Kanskje i et "kunnskapens tre"? Se lenke her. En variant nå i desember kan være å lage et «kunnskapens juletre» med sirkelformede lapper som en slags «julekuler», se samme lenke. Da kan lappene til elevene ha ulike farger, som kan egne seg som pynt på treet etterpå.

Hvis det blir for mange lapper på treet, går det fint å plassere noen rundt treet også.

søndag 20. november 2016

Kreativ skriving: Naturfag-dikt

Å skrive et dikt basert på et tema i naturfag kan være en annen måte å lære seg fakta på. Ofte skapes det gode fellesskapsopplevelser i klasserommet. og andre elever enn de vanlige blir kanskje synlige. Samtidig får alle muligheten til å arbeide med, eller oppdage, nye sider ved seg selv.



Når?

Å skrive et dikt kan være en måte å oppsummere et tema på - gjerne på en humoristisk måte.


Hva er rammene?

Her finnes det flere muligheter:
  • Helt åpent tema, som for eksempel "Stråling"
  • Læreren har bestemt noen temaord som må være med, eventuelt at så mange som mulig av dem må inkluderes. Det kan ofte være lettere å være kreativ innen gitte grenser enn å ha et helt åpent tema.
  • Del opp temaet i flere undertema, og la elevene velge selv, så lenge det blir minst en gruppe på hvert tema. Da får man ikke 14 dikt som handler om det samme.

Hvor mye tid tar dette?

  • Å skrive dikt kan gjerne være hjemmearbeid, men bør startes opp på skolen. 
  • Tidspress er ofte positivt, og elevene kan fint få til noe på en halvime på skolen også. Deretter kan de presentere produktene sine resten av timen.

Fra virkeligheten: Et dikt om stråling

Her er et dikt om sola, som ble skrevet av to elever på Vg1:

SOLA
Snart er det sommer
Og solen er her.
Jeg koser meg på stranda
Med lite klær.
Sola den stråler
Og jeg blir glad.
Solbrun og mye bad.
Jeg kjenner D-vitaminene strømme på,
Velvære fra topp til tå

Så kom vinteren
Og så kom smertene.
Nå var det ikke like gøy.
Solbrunn og flott, men innvendig NOT.
UV-strålene tok knekken på meg.
Med rynker og kreft sitter jeg,
Sitter jeg og ser på sola
Som stråler i sine dager,
Men som også gir sine plager.

Jeg skulle brukt solkrem
Med faktor 30,
Slik at jeg kunne vært fin i en alder av 40

 


Må alle opptre med produktet sitt?

Noen av elevene bør presentere det endelige produktet sitt, og vår erfaring er at de aller fleste elevene gjerne gjør dette. For elevene ligger mye av læringen i tenkingen og skrivingen underveis, men med tanke på gode fellesopplevelser i klasserommet er det viktig at noen presenterer diktet sitt. Av og til skapes det ofte gode diskusjoner rundt det faglige temaet etterpå.

Det er ikke nødvendig å ha laget verdens dikt for å dele det med andre, og det er uansett moro å høre hvor mye forskjellig gruppene har fått til!

onsdag 16. november 2016

Naturfaglige tegneserier

Da læreren kom inn i klasserommet tidlig en fredag morgen, var veggene fulle av tegneserier om temaet radioaktivitet. Etter at Vg1-elevene siden forrige naturfagtime hadde gjort tegneseriene ferdige hjemme, hadde de åpenbart lyst til å vise fram resultatene!

Det er bestandig morsomt å se hvordan ulike elever løser kreative oppgaver.

Dette skjedde:


Etter å ha arbeidet med temaet radioaktivitet, var det tid for å oppsummere. 

1. Oppstart

Deler av temaet ble fordelt på to og to elever, som skulle lage hver sin tegneserie. Elevene fikk en halvtime av skoletimen til å begynne på arbeidet. Resten måtte de gjøre hjemme.

Eksempler på tema til hver gruppe:
  • Alfa-, beta- og gammastråling
  • Beskyttelse mot stråling
  • Halveringstid
  • Og så videre



2. Hjemmearbeid

Det var et par dager til neste naturfagtime. Mange elever fordelte arbeidet slik at en elev tok det med hjem en dag for å gjøre ferdig tegningene, mens elev nr 2 overtok den andre dagen for å fargelegge eller ordne med andre detaljer. Alt dette var elevenes valg og ansvar, læreren var ikke involvert.

3. Presentasjoner

På skolen fredag morgen hang altså alle tegneseriene rundt på veggene. Alle gruppene viste fram sin tegneserie, og fortalte litt om det de hadde prøvd å formidle, Læreren stilte faglige spørsmål og elevene snakket fag. Det var god stemning under presentasjonene, som er en viktig del av denne arbeidsmåten.


Som alltid i slike aktiviteter, velger noen elever være fagsentrert i tegneseriene, noen gjenforteller fra boka, noen inkluderer kanskje litt humor - og alltid viser det seg at noen har gode tegneferdigheter eller gode visuelle evner. Uansett får vi se et mangfold av resultater, og det er alltid moro for elevene å se hvordan de andre har løst oppgaven.

Arbeidsmåter som dette bidrar bestandig til god stemning kombinert med faglighet, og det er en kombinasjon vi liker!




søndag 13. november 2016

Pedagogiske grep utnytter elevenes naturlige tilbøyeligheter

Elever er ikke konstruert for en passiv elevrolle, hvor de for eksempel blir sittende stille ved pulten og presentert for naturfagtema i lange perioder sammenhengende. Det skjønner vi godt, for vi er heller ikke slik. Hvis vi blir sittende på et kurs e.l. og presentert for powerpoint-bilde etter powerpoint-bilde som leses opp av en passe engasjert foreleser i halvtime etter halvtime kjenner vi at vi reagerer med motstand, og mister motivasjon. Og forskning sier vel også at et tidsspenn på 20 minutter med å ta i mot nytt stoff er maks, før vi egentlig trenger et avbrudd eller en variasjon.

Hvis naturfaglæreren skal gjennomgå alt, kan elevrollen passiv og ensformig.
(Foto: Anette S. Guldager)


Som voksne trives vi best med litt varierte arbeidsdager - vi tar et par telefoner, skriver på en rapport, går i et møte, svarer på e-post. Er det grunn til å tro at elever er så veldig annerledes?

Når de skal lære, ser vi at mange elever trives med å: 

  • snakke med andre elever
  • kjenne på sin egen kreativitet, og lage noe
  • arbeide på litt forskjellige måter, dvs oppleve variasjon i skoledagen eller i faget
  • bevege seg av og til
  • undre seg litt
  • og så videre

Dette kan vi utnytte i arbeidet med naturfagtemaene, for innholdet som elevene skal snakke om eller lage noe av osv er selvfølgelig naturfag. På blogg og facebookside har vi vist mange eksempler på elevaktive arbeidsmåter - eller pedagogiske grep - hvor bruker disse naturlige tilbøyelighetene sine til å arbeide med naturfag. Det snakkes, tenkes, lages - og elevene lar seg av og til overraske over hvor fort timen gikk.

Slik blir det morsommere og mer engasjerende å arbeide med faget, og da er det mye som er gjort!


onsdag 2. november 2016

Pedagogiske grep - lære for livet

Elevaktive arbeidsmåter, som de pedagogiske grepene vi presenterer her på blogg og facebook-side, skaper en mer aktiv elevrolle i teoriundervisningen i naturfag. Det faglige innholdet er sentralt i ethvert fag - også i naturfag. Men det kan også være viktig å arbeide på måter som er relevante for livet utenfor skolen, og ikke minst for livet etter skolen.

I arbeidslivet blir man sjelden sittende ved en pult mens man mates med ferdig redigert innhold. Heller er det viktig at man

  • kan stille spørsmål, og finne ut av ting selv eller i sammen med andre
  • har trening i å bruke sine kreative evner
  • kan anvende kunnskap til å finne ut av noe, lage noe eller organisere noe
  • har mye trening i å snakke fag, i ulike uformelle settinger
  • og så videre
Her fra arbeidsmåten " Å lage plakater i en fei", hvor grupper av elever raskt skal oppsummere et tema
Foto: Eirik Halvorsen (www.eirikhalvorsen.com)

Ved å jevnlig bruke arbeidsmåter som inkluderer slike strategier i klasserommet, opplever mange elever en mestringsfølelse som de også kan ta med seg videre. Det skapes "læring for livet", og ikke bare for eksamen eller fordi læreren sier det.

Med tanke på læring oppleves det også som nyttig å arbeide på slike måter i naturfagundervisningen. At de fleste elevene i tillegg synes at dette er motiverende og moro, er heller ingen ulempe