I denne serien tenker vi litt høyt rundt ulike sider ved lærerforedrag. Selv tenker vi at lærerforedrag kan være en god arbeidsmåte, men mener at det bør være en avgrenset aktivitet, slik som vi skrev i det første innlegget i denne serien, se lenke her. Når vi snakker om "lærergjennomgang av fagstoff" er dette for oss noe annet og mer utflytende, som kan ta store deler av timen - eller kanskje også hele timen. Med nettet og digitale verktøy finnes det idag massevis av muligheter til å gjøre lærerforedrag bedre, tydeligere og mer visuelt spennende, men i denne serien er vi opptatt av strukturen lærerforedrag (altså uavhengig av måten innholdet presenteres på) og vi er som alltid opptatt av hvordan gjøre elevene til aktive deltagere.
Idag tar vi opp noe som noen lærere har spurt oss om: Hvis ikke jeg som lærer skal gjennomgå lærestoffet for elevene på en eller annen måte - hvor skal faginnholdet da komme fra?"
 |
| Noen lærere har spurt oss om dette: "Hvis læreren ikke gjennomgår lærestoffet på en eller annen måte - hvor skal innholdet da komme fra?" (Image by Gerd Altmann from Pixabay) |
Først: Hvilke arbeidsmåter vi velger å bruke er også avhengig av TEMA!
Det er ikke alltid et mål for oss å unngå for lange lærerforedrag, for dette vil også være temaavhengig. For enkelte tema i naturfag ser vi at lærerforedrag egner seg godt, og da kanskje gjerne tema som elevene opplever som spesielt vanskelige å forstå. Redoksreaksjoner er et slikt tema for mange elever. Da kan det passe godt å bruke mer tid på lærerforedrag, gjerne i kombinasjon med ulike småoppgaver eller -oppdrag, slik at det hele blir mer elevaktivt.
Når vi ikke nødvendigvis vil gjennomgå temaene med elevene - hvordan skal de presenteres for faginnholdet?
Dette er det flere som har spurt oss om. Vi tenker at det ikke lenger er snakk om at læreren skal "overlevere" et innhold til elevene før de kan svare på spørsmål eller gjøre noe med det, men at læreren jevnlig forsøker å skape settinger hvor elevene selv må finne eller forholde seg til et innhold - i en eller annen struktur. Her finnes det mange muligheter, og vi nevner noen her:
Skape en setting hvor elevene leter etter svar:
I denne casen om Anna tar elevene utgangspunkt i en skrevet historie med morens personlig perspektiv, og bruker denne til videre arbeid med temaet - diskusjon, innhenting av informasjon og presentasjon for klassen. Slik er elevene med på å skape sitt eget innhold, innenfor rammer satt av læreren. Historier med personlig perspektiv har en særlig kvalitet i at de kan hjelpe elevene til å se at temaet omfatter
mennesker og livene de lever, det er ikke bare noe faglig som står i en naturfagbok. Mange elever opplever dette som meningsfylt.
Skape en setting hvor du setter sammen informasjon fordi du skal lage noe:
- Kreative produkter (se lenker her og her)
Istedenfor å gå gjennom fordøyelsessystemet, DNA-molekylet eller innholdet i en celle, kan elevene selv lage en modell av dette. Her må de innhente informasjon om for eksempel cellens organeller og deres funksjon, de må oversette dette til noe visuelt, og de skal vise produktet fram for klassen til slutt og bruke modellen til å forklare hva en celle innholder og hvilken funksjon de ulike organellene har. Læreren setter rammene. Elevene får ofte et eierskap til temaet, og er stolte av det de har laget.
 |
| En gruppe elever har laget en cellemodell av tekno-lego! |
Finne informasjon og dele med hverandre i grupper:
- Puslespill (se lenke her)
Her skal elever i en gruppe ta for seg hver sin bit av en tekst - gjerne i læreboka eller på nettet -, og notere ned stikkord på eget tema, presentere sitt eget tema for resten av gruppa og notere ned stikkord på de andres tema. Slik blir elevene aktive deltagere i det å ta inn relativt ukomplisert innhold.
 |
| Ett Puslespill-ark til hver elev! |
Vurdere sammen i grupper:
- Ribbon game (se lenke her)
Noen tema kan være kompliserte i den forstand at det ikke finnes noen fasit eller "riktige svar". Ofte er det viktig å kunne se flere perpektiver, for eksempel innen bærekraftig utvikling eller bioteknologi. I Ribbon game henter elevene inn ulike synspunkter utenfor gruppa si, før de diskuterer temaet i gruppa si og til slutt deler konklusjonene sine med resten av klassen.
 |
En merkelig liten ting som farget tråd rundt fingeren, kan være med på å skape en "annerledes" setting
(Foto: Eirik Halvorsen - eirikhalvorsen.com) |
Elevene blir aktive deltagere og læreren blir veileder
Her har vi nevnt noen måter læreren kan skape strukturer på, slik at elevene blir aktive deltagere i det å sette seg inn i et tema - innenfor rammer satt av læreren. Elevene får vridd og vendt litt på ting, lett etter informasjon, snakket, lyttet, skrevet, brukt sine kreative evner, presentert for andre - og så videre. Læreren er mer frigjort til støtte og veiledning når det trengs og når elevene er mottagelige for læring. Idag vet vi at elevene lærer best når der er aktive deltagere i det som foregår. Da bør vi lete etter arbeidsmåter som legger til rette for nettopp dette, og samtidig begrense mengden av lærerforedrag.
Tidligere innlegg i denne serien:
1.
Hva vi mener om lærerforedrag
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar